Mekling er en anerkjent og positiv metode for løsning av konflikter. Det finnes nå over 450 advokater som har meklingskompetanse godkjent av Advokatforeningen.
På denne siden finner du det du trenger å vite om advokatmekling. Blant annet finner du eksempler på hvordan mekling kan forhåndsavtales i kontrakter og andre juridiske dokumenter.
1. Hva er mekling?
Mekling er bistand til forhandlinger mellom to eller flere parter som er i konflikt, og egner seg like godt både i forretningskonflikter og private konflikter.
Målet er å komme frem til en frivillig forliksavtale som avslutter konflikten og som er fremtidsrettet på den måten at partene kan fungere videre sammen.
Mekleren er nøytral mellommann som har kompetanse til å hjelpe forhandlingsprosessen videre. Prosessen er frivillig. Partene selv er aktive i prosessen og tar de viktige avgjørelser. Mekleren er ikke dommer, og kan ikke treffe avgjørelser som er bindende for partene. Det er normalt heller ikke meklerens oppgave å gi partene juridisk eller annen rådgivning. Behandlingen er konfidensiell.
Mekleren fokuserer på partenes forhold seg i mellom, deres historie og deres interesser, heller enn jussen. Dette gir langt større spillerom for forhandlingsløsninger.
Meklingen foregår dels ved at partene sitter sammen med mekleren i felles møter, dels at mekleren har separate møter med parten og pendler mellom disse. Normalt er det en fordel at partene har med sine advokater som rådgivere.
Grunnprinsippene er de samme i meklingen enten det dreier seg om en familiekonflikt, en nabotvist, et konflikt mellom forbruker og forhandler, en stor forretningskonflikt eller konflikter mellom folkegrupper.
2. Fordeler ved mekling
Hvilke fordeler kan det ha å benytte mekling ved advokat fremfor andre metoder for å finne ut av konflikter?
Hurtig
Sammenlignet med andre måter å finne veien ut av en konflikt på, er forlik oppnådd via mekling en metode man kommer svært raskt i mål med. Normalt vil det ikke gå mer enn fra fjorten dager til tre måneder fra man har bestemt seg for mekling og til meklingen er avsluttet.
Til sammenlikning vil en behandling ved de alminnelige domstoler minst ta et halv til et helt år avhengig av ventetiden ved den enkelte domstol. Da snakker vi om behandling i første instans. Normalt kan en avgjørelse ankes, noe som betyr enda større tidsbruk.
I forhold til voldgift er mekling også tidsbesparende, om enn ikke fullt så mye.
Billig og lite ressurskrevende
Mekling vil i de aller fleste konflikter bestå av noen timers forberedelse for mekler, og deretter alt fra en halv dag til to dager i selve meklingen.
En meklingsprosess i de aller fleste konflikter koster en brøkdel både av tidsbruk og penger i forhold til en domstols- eller voldgiftsbehandling.
Helt konkret: Mekleren vil vanligvis ta et honorar som tilsvarer vanlig advokathonorar. Dette honoraret deles mellom partene - du betaler altså halvparten. Timeprisene vil vanligvis variere en del ut fra meklerens bakgrunn og kompetanse. Men en vanlig endags mekling kan f.eks. tenkes å koste hver part 5. - 10.000 kroner eks. mva. I tillegg kommer honorar til egen advokat. Det avhenger av sakens art om parten bør ha med egen advokat. Svært ofte vil dette være en fordel. Forberedelsestiden forut for en mekling er uansett langt kortere for advokaten sett i forhold til å gå i retten med konflikten.
En behandling av en sak for domstolene vil være langt mer kostbar. Dersom saken tapes, kan man også bli idømt motpartens saksomkostninger.
Det kan hende kostnadene både ved mekling og ved domstolsbehandling kan dekkes helt eller delvis under rettshjelpsforsikring (varierer fra selskap til selskap). Advokatforening arbeider for øvrig med å få mekling inn under ordningene med fri rettshjelp. Konferer med din advokat eller den mekler dere har valgt.
Bevisforbud og taushetsplikt
Der meklingen ikke lykkes og partene må møtes i en etterfølgende rettssak reguleres deres adgang til hva som kan opplyses om meklingen i rettsaken av tvisteloven.
Partene kan ikke gi parts eller vitneforklaring i en rettssak om det som fremkom i meklingen.De kan likevel opplyse om konkrete bevis, som ikke er kommet frem på annen måte, eller forslag til minnelig løsning som er protokollert. Advokater og rettsmeklere har taushetsplikt om det som foregikk under meklingen, men kan forklare seg om en avtale er i samsvar med det partene var enige om under meklingen.
Til sammenligning så er hovedforhandlingen for de ordinære domstoler offentlig. Voldgiftsbehandling er derimot normalt konfidensiell.
Mekler med juridisk bakgrunn og forhandlingserfaring
En advokat som er godkjent mekler har godkjent meklingskompetanse. Men i tillegg har han eller hun sin juridiske kompetanse og erfaring fra forhandlinger som er en vesentlig del av advokatens hverdag. Forhandlingserfaringer er direkte relevant for meklingen. Juridisk kunnskap er dessuten viktig i mekling, selv om også andre forhold tillegges stor vekt. Bl.a. vil den juridiske bakgrunn gjøre mekleren bedre egnet til å komme med kreative løsningsforslag. Mekler med spesiell innsikt på det saksområdet konflikten gjelder.
Mekler kan velges ut fra sin kjennskap til den type sak det dreier seg om. Alle meklere godkjent av Advokatforeningen har angitt hvilke sakstyper de har særlig god kjennskap til. Fordelen ved å velge advokat som mekler er at man da kan finne en mekler som både har meklingskompetanse og god innsikt på de områder saken gjelder. I en rekke konflikter vil slik innsikt være nødvendig for å vær en aktiv og kreativ mekler og forstå partenes løsningsforslag. Partene har større herredømme over prosessen og resultatet.
Ved mekling er det partene selv som er i førersetet, med mekleren som medhjelper og tilrettelegger, og der partenes advokater deltar som rådgivere. Dette gir større spillerom for praktiske og kreative løsningsforslag bygget på partenes interesser og situasjon, enn i en domstolsbehandling. Løsningen man kommer frem til er partenes egen og det er langt større mulighet for `skreddersøm`. `Kaken som skal deles` kan gjøres større ved at partene kan bringe inn forhold og gi tilbud som ikke er mulig ved domstolsbehandling.
Følelsesmessige sider bedre ivaretatt
I mange konflikter – også i rent forretningsmessige forhold – vil det være personlige, følelsesmessige sider som kan gjøre en løsning av konflikten vanskeligere. Under en mekling er det langt større rom for enn ved domstolsbehandling å la en part få `lette på trykket` og få gitt uttrykk for disse sidene av konflikten. Dermed vil man lettere kunne komme videre. Slik `utlufting` kan skje i separate møter med mekler eller i fellesmøter med motparten, avhengig av hva som gavner prosessen best. Det er uansett en stor fordel at mekleren kjenner disse sidene ved konflikten og kan forholde seg til dem.
Vennlig og lite konfliktskjerpende – gir løsninger å leve videre med
En mekling legger opp til å få partene til å samarbeide mot en løsning som partene ser på som et egnet kompromiss. Dette er særlig viktig hvor partene skal samarbeide i fremtiden.
Til sammenlikning: En ordinær domstols- eller voldgiftsbehandling er en konfronterende og normalt konfliktskjerpende prosess. Begge parter har som mål å vinne, og man bruker mye tid og ressurser på dette. I mange konflikter ser man at dette gjør det ganske vanskelig å fortsette en relasjon etter at en avgjørelse er kommet.
Store fordeler også der meklingen ikke ender med avtale
Det hender meklingen ikke fører til forlik, eller at noen deler av konflikten gjenstår. Den prosess med kontakt, faktaavklaring og samarbeide som en meklingsprosess er, kan likevel være til stor fordel ved senere domstols- eller voldgiftsbehandling. Prosessen har modnet på en god måte. Kontakten partene imellom gjør at man ofte kan redusere konflikten til noen få sentrale temaer og derved spare ressurser og tid for domstolene. Klimaet erofte bedre enn det ville vært uten mekling. Konflikten skjerpes dermed ikke unødig i den videre behandling. Ikke minst vil det i den videre behandling være en rekke punkter der det er mulig å gjenoppta forliksforhandlinger. Da vil en opprinnelig mekling være god å bygge på.
3. Krav til mekler (Godkjennelse Fra Advokatforeningen)
Mekling er en virksomhet som stiller egne krav til utøveren. For å bli godkjent som mekler av Advokatforeningen, stilles to grunnleggende krav.
3.1. Advokatrollen som bakgrunn
Meklerne skal for det første være godkjente advokater. En advokaterfaring gir normalt en solid basis for å kunne mekle:
Advokaten har erfaring fra forhandlinger og konflikthåndtering
En advokats hverdag består svært ofte av forhandlinger og konfliktløsning i en eller annen form. Situasjonen er godt kjent. Hvordan to parter tenker i en konflikt, hvilke strategier som kan velges, og hva det er som kan bidra best til et vellykket resultat - alt dette ligger i blodet hos en erfaren advokat. · Advokaten kjenner saksfeltet det dreier seg om
Advokater godkjent som meklere har i det register der de kan søkes frem, angitt nettopp hvilke saksfelter de har erfaring fra. På den måten kan du være trygg på at advokaten vet hva du snakker om når du i meklingssituasjonen legger frem din sak. Dette er en stor fordel fremfor meking ved domstolene, der du ikke kan velge hvem som mekler. Norske dommere har sjelden en spisset kompetanse på særskilte saksfelt.
Advokaten har oversikt over rettsreglene som ligger i bakgrunnen
I en mekling er det ikke partenes advokater som er de sentrale aktører. Det er partene selv som hjelpes til å finne gode kompromisser som partene kan leve med videre. Det er mer enn jussen som teller. Likevel er det på flere måter en betryggelse at mekleren kjenner rettsreglene.
Advokaten har med andre ord ut fra sin juridiske utdanning og advokaterfaring en god basis for å kunne mekle.
3.2. Opplæring i eller praksis fra mekling
Meklerrollen skiller seg fra den tradisjonelle advokatrolle. På minst to måter skal en advokat i en meklingssituasjon arbeide annerledes enn hun eller han gjør i sitt virke ellers
Mekleren ivaretar begge parter
Tradisjonelt er advokaten partsrepresentant, med øye for å trekke frem alt som kan føre til at parten vinner frem med sitt syn. En mekler ivaretar begge parter. Mekleren er nøytral mellommann, der det viktigste er å se muligheter for å få begge parter til å bidra med forslag til forlik.
Det er mer enn jussen som teller
Under mekling er det partenes egen oppfatning av hva de kan leve videre med og oppfatter som rimelig, som står i sentrum. Forhandlingene begrenser seg ikke til hva som gjelder rent juridisk. Dialogen vil kunne utvides til å omfatte forhold som ikke kunne vært trukket inn for domstolene, for eksempel ved at en part tilbyr seg å bidra med en ytelse eller kompensasjon som egentlig ligger utenfor konflikten. Det handler om å `gjøre kaken større`.
Kompetansekrav
Den spesielle tilnærming som skal til for å lykkes som mekler, må læres. For at en advokat skal bli godkjent som mekler, skal derfor ett av to krav være oppfylt: Gjennomført opplæring eller særskilt godkjent praksis. ·
Reglene: De formelle regler for godkjennelse som mekler finnes som del av det samlede regelsett for mekling.
4. Meklingsprosessen
En beskrivelse av hvordan meklingprosessen foregår og grunnprinsippene(hentet fra en artikkel av advokat og mekler Anne-Blanca Dahl i Tidsskrift for Forretningtsjus nr. 4/2000).
4.1. Mekling er forhandlinger administrert av mekleren som nøytral mellommann.
Mekleren skal hjelpe partene å komme til enighet ved forhandlinger. Mekleren er ansvarlig for forhandlingsprosessen, og partene er ansvarlige for resultatet. Mekleren avgjør ikke tvisten, og gir heller ikke juridisk rådgivning. Dersom meklingen fører frem, inngår partene en avtale. Ved rettsmekling for domstolene inngås rettsforlik. Mekling baseres på visse grunnleggende prinsipper, selv om den enkelte meklers metode kan variere. Det er også flere retninger innen mekling. I USA skilles det bl.a. mellom facilitative mediation, tilrettelegging for kommunikasjon, og evaluative mediation, mer aktiv og evaluerende mekling.
Etter mitt syn er det mest hensiktsmessig med aktiv evaluerende mekling i rettstvister. Partene er som regel representert ved advokat som har vurdert sakenes juridiske sider. Ved mekling blir det kunstig å se bort i fra all jus og bare tilrettelegge for kommunikasjonen. All jus er jo ikke tvilsom, og dersom partene ikke kommer til enighet, vil saken bli avgjort ved dom eller voldgift.
En god mekler vil kunne konfrontere partene med deres syn på faktum og jus uten selv å gi råd og miste sin nøytralitet. Dette gjøres ved å følge et av meklingens grunnprinsipper: Stille spørsmål heller enn å gi uttrykk for egne vurderinger. På den måten vil partene selv måtte reflektere over sakens svake sider.
Ved domstolsbehandling og voldgift skal dommeren foreta riktig rettsanvendelse på det faktum som legges til grunn etter bevisførsel. I mekling settes hovedfokus på partenes behov og interesser mer enn på deres rettslige posisjoner. En dom vil måtte bli en enten/eller løsning, dersom ikke rettsreglene gir mulighet for skjønnsmessige mellomløsninger. Ved mekling kan partene fritt komme frem til andre løsninger. Ved mekling kan også andre forhold, som ikke ville vært relevante ved domstolsbehandling, bringes inn for å få til forlik.
Meklingen vil vektlegge partenes fordel ved å oppnå en løsning raskt fremfor ulempene ved fortsatt konflikt og omkostningene og tidsaspektet ved domstolsbehandling. Ved enighet unngås også at personlige eller forretningsmessige relasjoner brytes.
4.1.2 Hva kan mekleren tilføre forhandlingene?
På grunn av meklerens rolle som nøytral mellommann kan hun bedre kommunikasjonen mellom partene, slik at den blir mer konstruktiv, og det på en annen måte enn advokatene som bistår partene i forhandlinger
Etter en kort redegjørelse fra advokatene om hva saken gjelder og partenes syn, vil mekleren hovedsaklig forholde seg direkte til partene, som imidlertid hele tiden har sin advokat til stede. Advokaten deltar der det er hensiktsmessig og naturlig. Ved åpne spørsmål får mekleren partene selv til å fortelle hvordan de opplever tvisten og hva som er viktig for dem. Ved å lytte aktivt og stille spørsmål får mekleren partene til å klarlegge sine underliggende behov og interesser.
Et enkelt, men illustrerende eksempel; to søstere slåss om en appelsin. Faren deler den i to og gir en halv appelsin til hver. Den ene kaster skallet og beholder innmaten. Den andre kaster innmaten og beholder skallet, som hun skal ha i en kake. Dersom deres underliggende interesser hadde kommet frem, ville begge kunne fått ”en hel appelsin”
Partene bør også få komme frem med følelser og frustrasjoner selv om dette ikke er juridisk relevant. Partenes emosjonalitet vil ellers i større grad enn nødvendig vanskeliggjøre konstruktive forhandlinger.
Mekleren vil ved sin spørsmålsstilling virke som katalysator for partenes egne tanker og vurderinger. Konflikten blir uttrykt med partenes egne ord fremfor å bli presset inn i juridiske problemstillinger. Partene oppfordres til selv å komme med sine synspunkter og forslag. Dermed blir de selv mer sentrale i prosessen og mer ansvarlige for fremgangen i meklingen. Erfaring viser at det er lettere å få til løsninger som partene selv er med på å utvikle, enn forslag som kommer fra andre.
Det er vanlig at mekleren - i tillegg til fellesmøter - har møter med partene hver for seg. Mekleren har taushetsplikt overfor den annen part for opplysninger som fremkommer i slike separate møter, dersom parten ønsker det. Partene vil da kunne snakke friere og ta opp forhold de ikke ønsker å dele med den annen part av strategiske hensyn. Særlig gjelder det på tidlig stadium under meklingen. Partene vil også ofte føle seg bedre ivaretatt ved separate møter. Separate møter gjør det lettere for mekleren å få tak i hva konflikten egentlig gjelder, og hva som er partenes underliggende interesser. Ofte kan underliggende interesser og følelser være mer styrende for konflikten enn det tvisten gjelder juridisk sett. Dette gjelder også forretningsjuridiske tvister.
Når mekleren vet hva partene tenker, kan hun benytte opplysningene til konstruktiv mekling ved spørsmål til den annen part uten å røpe det som er konfidensielt.
I separate møter er det også lettere for mekleren å stille konfronterende spørsmål uten at parten mister ansikt overfor den annen part.
Mekleren bør ha en aktiv og kreativ rolle og systematisere tvistepunktene: Hvor er partene enige? Hvor er de uenige? Hva er tvistesummen i kroner? Mekleren kan dele opp tvisten i underpunkter og forhandle disse mot hverandre der det er hensiktsmessig. Det bør også klargjøres hva som er alternativene til enighet, ulempene med fortsatt konflikt og domstolsbehandling. Mekleren vil også normalt bistå med utforming av avtalen.
4.1.3 Meklers taushetsplikt
Som nevnt ovenfor har mekleren taushetsplikt om opplysninger i separate møter dersom parten ønsker det.
Både mekleren, partene og advokatene har taushetsplikt om hva som foregår under meklingen. Partsuttalelser under meklingen kan ikke påberopes som bevis under senere rettssak. Mekleren kan ikke føres som vitne.
4.2 Gangen i meklingsprosessen
Før meklingen vil hver av partene ved sine advokater gi mekleren en skriftlig redegjørelse for saken og partens standpunkt. Hvor omfattende slike redegjørelser skal være må vurderes konkret.
4.2.1 Introduksjon
Meklerens introduksjon i første fellesmøte med parteneog deres advokater har til hensikt å forklare prosessen, sette tonen og ikke minst oppnå tillit og få partene til å føle seg trygge. Avgjørende for å lykkes er at mekleren under hele prosessen har tillit hos begge parter som nøytral mellommann. Dette selv om mekleren senere i prosessen vil måtte stille konfronterende spørsmål.
Mekleren vil presentere seg, opplyse hva hun vet om saken, hvilken kontakt hun har hatt med partene eller deres advokater og forklare meklerens rolle. Mekleren vil presisere at hun ikke har myndighet til å avgjøre tvisten eller vil gi sin vurdering av den., men at hun skal hjelpe partene til selv å komme til enighet.
Mekleren vil også forklare gangen i prosessen: Man starter med et fellesmøte og går videre med separate møter med hver av partene med advokat. Det orienteres om taushetsplikt for opplysninger i separate møter. Mekleren bør også vektlegge partenes mulighet til selv å legge frem sitt syn på saken og fortelle hva som er viktig for dem. Mekleren redegjør så for advokatenes rolle, som er mer tilbaketrukket enn ved domstolsbehandling.
4.2.2 Informasjonsinnhenting
Neste fase i meklingen er at mekleren skaffer seg informasjon om faktum og hvordan partene ser på situasjonen. Dette gjøres i det første fellesmøtet og fortsetter i separate møter.
Detaljer om faktum, klarlegging av partenes underliggende interesser og prioriteringer skjer mest hensiktsmessig i separate møter. Som nevnt vil det ofte være lettere for parten å være åpen og ærlig om sine prioriteringer i møte alene med mekleren. Partene vil også i separate møter lettere gi uttrykk for sine følelser, frustrasjoner m.v.
Meklers metode for å få frem relevant informasjon er å lytte aktivt og stille åpne spørsmål. La partene selv utrede svarene. For å oppnå en løsning er det viktig at forslagene kommer fra parten selv, ikke som råd eller forslag fra mekler. Mekleren må bygge tillit ved å vise empati og forståelse for partens synspunkter, men må likevel - gjennom spørsmål - kunne konfrontere parten med svake sider og forhold som parten klart ikke vil nå frem med ved domstolsbehandling.
Mekleren bør med egne ord oppsummere hvordan hun forstår parten for å være sikker på at mekleren har forstått vedkommende riktig og for å hjelpe parten til å klargjøre egne tanker, interesser og prioriteringer.Ved en slik oppsummering av status gis det også rom for å lokke frem feedback og ytterligere verdifull informasjon fra parten. I de separate møtene er det som nevnt også viktig å avklare om noen av opplysningen ikke skal bringes videre til den annnen part.
4.2.3 Utvikling av løsningsalternativer
Som regel vil meklingen fortsette med separate møter med partene. Nye fellesmøter eller veksling mellom fellesmøter og separate møter kan også være aktuelt. Etter noen separate møter er det ofte hensiktsmessig med fellesmøte for med begge parter til stede å oppsummere hvor man står og hva som gjenstår for enighet.
Tidlig i meklingen er det meklerens oppgave å bringe mange løsningsmuligheter på banen før de evalueres. Det gjøres ved å stille hypotetiske spørsmål som: ”Har du tenkt på …?” ”Ville det være av interesse om .....?” Ved dette får mekleren nærmere innblikk i hvordan partene tenker, og vurdere om det kan være andre løsningsmuligheter enn de partene selv har tenkt på. Etterhvert konsentrerer mekleren seg om de løsningsalternativene som synes mest realistiske
Mot slutten av meklingen vil mekleren få partene til å vurdere alternativene til enighet og ulempene ved fortsatt konflikt og domstolsbehandling. Mekleren bør realitetskonfrontere partene og forsøke å få dem til selv å vurdere sin egen situasjon og prosessrisiko. Partens egen formulering av worst case kan være motiverende for å strekke seg ytterligere for en løsning.
4.2.4 Avslutning av meklingen
Dersom partene kommer til enighet, avsluttes meklingen ved at avtale inngås. Det er vanlig at mekleren bistår med utformingen av avtalen. Partene kan selvfølgelig også avtale at de og advokatene utarbeider avtalen, eventuelt med senere bistand fra mekleren hvis nødvendig.
Meklingen kan også resultere i enighet på enkelte punkter, og at man blir enig om fortsatte forhandlinger, voldgift eller domstolsbehandling av gjenstående punkter.
Meklingen avsluttes selvfølgelig også dersom en eller begge parter ikke ønsker å fortsette, eller dersom mekleren finner at det ikke er hensiktsmessig å fortsette på grunn av manglende fremdrift.
Partene kan også mot slutten av meklingen be om meklerens vurdering eller forslag vedrørende de tvistepunkter de ikke har kommet til enighet om. Noen vil hevde at dette ikke er forenlig med meklerens nøytralitet. Det avgjørende må være at dette skjer på partenes initiativ, og at de er enige om det. Det bør ikke være avtalt på forhånd at mekleren skal gi sin vurdering dersom partene ikke kommer til enighet. Det vil i så fall binde partenes åpenhet, trygghet og tillit til mekleren under prosessen. Når meklingen har strandet, må partene stå fritt i å vurdere om de vil be om forslag fra mekleren. Det er uansett opp til mekleren om hun vil komme med forslag. Det vil bero på en konkretvurdering. Både Oslo Handelskammers og Advokatforeningens regler gir mekleren anledning til å komme med forslag til løsning, dersom partene ber om det.
Dersom partene ber mekleren avgjøre de gjenværende tvistepunkter med bindende virkning, er dette i realiteten ikke mekling, men en tvisteløsning som man i USA ville definere som med-arb (mediation-arbitration, dvs både mekling og voldgift.)
5. Retningslinjer for mekling ved advokat
En vellykket mekling krever at man følger prinsipper som er opparbeidet gjennom lang erfaring og som dessuten tar vare på meklernes integritet. Det er viktig at partene kjenner prinsippene. Meklere godkjent av Advokatforeningen er pålagt å følge prinsippene. Partene har imidlertid, dersom de er enige og forstår konsekvensene, anledning til å fravike disse.
Last ned retningslinjer for mekling ved advokat
6. Kompetanseutvikling
JUS kan tilby kurs som gir meklingskompetanse og påbygningskurs. Se når neste kurs i mekling avholdes: www.juskurs.no.
Det finnes også andre relevante kurs:
Tverrfaglig videreutdanning i konflikthåndtering
7. Klausuler
Nedenfor følger en del eksempler på hvordan mekling kan forhåndsavtales i kontrakter og andre juridiske dokumenter.
Standard klausulforslag
Dette er Den Norske Advokatforenings anbefalte klausul til generell bruk
"Tvister i tilknytning til denne avtale skal forsøkes løst gjennom mekling. Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat skal da få anvendelse".
Videre klausulvariant
Klausul med noe videre definisjon av hvem som kan benyttes som mekler. Kravet til å bruke godkjent mekler er bibeholdt.
"Dersom forhandlinger ikke fører frem [innen rimelig tid], skal tvisten søkes løst ved mekling. Mekler godkjent av Den Norske Advokaforening skal i så fall benyttes, eller annen godkjent mekler".
Arbeidsrett
Forslag til meklingsklausuler i ansettelsesavtaler og i oppsigelsesbrev
Ansettelsesavtalen - under punkt om oppsigelse
"Etter arbeidsmiljølovens § 61nr.2 kan arbeidstaker ved oppsigelse kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Det avtales herved at arbeidstakeren (kan kreve forhandlingene gjennomført som mekling) alt.(dersom forhandlingene ikke fører frem etter ett forhandlingsmøte kan kreve at forhandlingene fortsetter som mekling) etter Advokatforeningens regler om mekling. Dersom partene ikke blir enige om mekler skal mekler oppnevnes av generalsekretæren i Advokatforeningen. Salær til mekler (fordeles med x % på arbeidsgiver og x % på arbeidstaker)alt. (betales av arbeidsgiver).
Arbeidsmiljølovens § 61.2-4 gjelder tilsvarende om forhandlingene gjennomføres som mekling".
Oppsigelsesbrev
Meklingsklausul kan medtas selv om den ikke er inntatt i ansettelsesavtale
"Dersom De vil gjøre gjeldende at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, har De rett til å kreve forhandling og reise søksmål etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 61.
Krav om forhandlinger må fremsettes skriftlig innen to uker etter at denne oppsigelse er mottatt. De kan fortsette i stillingen så lenge tvisten er gjenstand for forhandlinger i medhold av Aml. § 61 nr. 2. Arbeidstakeren kan (dersom forhandlingene ikke fører frem etter ett forhandlingsmøte kreve at forhandlingene fortsetter som mekling) alt. ( kreve forhandlingene gjennomført som mekling) etter Advokatforeningens regler om mekling. Dersom partene ikke blir enige om mekler skal mekler oppnevnes av generalsekretæren i Advokatforeningen. Salær til mekler (fordeles med x % på arbeidsgiver og x % på arbeidstaker)alt. (betales av arbeidsgiver)".
Familierett
Forslag til meklingsklausuler i testament, ektepakt og samboeravtale
Testament
"Tvist om fordeling av arv etter meg skal forsøkes løst ved mekling og fortrinnsvis etter Den Norske Advokatforenings regler om mekling ved advokat. Dette gjelder også dersom det åpnes offentlig skifte."
Ektepakt
Under feltet "skal ikke tinglyses"
"Tvist om oppgjør/deling etter denne ektepakt eller ved skifte forøvrig etter separasjon/død skal forsøkes løst ved mekling og fortrinnsvis etter Den Norske Advokatforenings regler om mekling ved advokat."
Samboeravtale
"Tvist om oppgjør etter denne samboeravtale skal forsøkes løst ved mekling. Den Norske Advokatforenings regler om mekling ved advokat skal da få anvendelse."
8. Tvisteloven
Tvisteloven legger stor vekt på utenrettslig mekling
Den nye loven om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) legger stor vekt på utenrettslig mekling. Mekling etter Advokatforeningens regler er utenrettslig mekling. - Bruk av mekling ved advokat er nå blitt et alternativ til Forliksrådsbehandling.
I tvistelovens § 5-4 formuleres det som en plikt for partene å søke tvisten løst i minnelighet før sak reises, og utenrettslig mekling nevnes her som et alternativ til slik løsning. Manglende forsøk på minnelig løsning før saksanlegg kan også vektlegges ved avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet etter lovens § 20-2.
Utenrettslig mekling er også nevnt som et alternativ til forliksrådsbehandling etter § 6-2, 2. ledd b.
I følge § 8-4 kan rettsmekler hentes utenfor domstolen og det skal i hver domstol opprettes et utvalg av rettsmeklere med nødvendig kompetanse som meklere. Advokater har oversendt liste til Domstoladministrasjonen over godkjente meklere etter Advokatforeningens meklingsordning.
9. Sammenhenger hvor mekling brukes i dag
I hvilke sammenhenger brukes mekling i Norge i dag?
Dette er en kort oversikt.
1. Mekling ved advokat, som beskrevet på dette nettstedet – er anvendelig i de aller fleste konflikter der private, organisasjoner, bedrifter eller det offentlige er part. Det kan dreie seg om alt fra arvefordelings-, familie- eller nabotvister til de helt store forretningskonflikter.
2. Rettsmekling ved en del domstoler. Dommeren kan mekle i saken etter at den er bragt inn for retten. Dommeren kan også med partenes samtykke sette meklingen til en utenforstående mekler. Selve meklingen for domstolene skjer ellers etter de samme prinsipper som Advokatforeningens meklingsordning.
3. Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ tvisteløsning har mekling som tvisteløsningstilbud.
4. Forsikringsklagekontoret har tilbud om meklingsordning i tvist mellom forsikringstaker og forsikringsselskap, f. eks om erstatningsoppgjør etter personskade.
5. Mekling i forliksrådet – se eget spørsmål om dette.
6. Mekling i konfliktråd – se eget spørsmål om dette.
7. Skolemekling.
8. Foreldre med barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak etter barneloven. Ektefeller med barn under 16 år må møte til mekling før begjering om separasjon fremsettes.
9. Noen forbrukerklagenemder har innført mekling som del av saksbehandlingen.
10. Eksempler på hvordan mekling løser konflikter
Kan dere gi et par eksempler på hvordan mekling løser konflikter?
A. NABOKONFLIKTEN
To naboer, Pedersen og Nilsen, krangler om plasseringen av et grensegjerde og plasseringen av et epletre i grensen. Ett alternativ er å gå til domstolene. En domstol vil behandle dette etter loven om naboforhold og finne en juridisk riktig løsning på plasseringen av gjerdet og lovligheten av treet. Partene vil bruke lang tid, mye ressurser og mye penger på dette. Det vil gå sterkt ut over det tidligere gode naboforholdet.
De bestemmer seg for å prøve mekling. Mekleren legger jussen til side. Han kartlegger først de personlige forholdene og historien bakover. Ligger det andre og tidligere konflikter eller episoder bak og ulmer? Partene får luftet dette og gitt uttrykk for hva de føler. Det letter litt på trykket. Det kommer frem at dette med treet og gjerdet er detaljer som er blitt store pga. dårlig stemning bygget opp over tid. Det kommer frem at egentlig ville Pedersen gjerne hatt Nilsen til å holde litt bedre orden i hagen så det så penere ut over gjerdet på sommerstid, dessuten at han ønsket at Nilsen skulle bli med på å lage en felles innkjørsel til begge eiendommer, noe begge kunne tjene på. Det har ikke vært klima til å diskutere disse temaene.
Nilsen er på sin side ute etter at Pedersen skal sørge for å holde hunden sin i bånd utendørs, ettersom den ofte kom over gjerdet og gjorde fra seg på andre siden, dessuten at Pedersen satte opp et stakitt foran verandaen så det ikke ble fullt så mye innsyn hos ham selv. Heller ikke dette har det vært klima til å snakke om. Det kommer frem at Pedersen egentlig er likeglad med plassering av epletreet, men han har tatt et motsatt standpunkt av Nilsen på grunn av stemningen dem i mellom. For Nilsen gjelder det motsatte med hensyn til gjerdet.
Mekleren prøver å sortere ut de forskjellige behovene, og greier etter i løpet av få timers forhandling å få begge naboer med på en avtale der de stort sett får dekket de behovene de selv synes er viktigst. Og praten over gjerdet går heretter lettere.
B. FORRETNINGSKONFLIKTEN
Hageimport AS og Din Fritid AS er i konflikt knyttet til en forhandleravtale der Hageimport selger teakmøbler av god kvalitet via Din Fritids butikker, som alle ligger i Østlandsområdet. Begge parter mener den andre har brutt avtalen dem i mellom. Hageimport mener blant annet at Din Fritid har gjort for dårlig salgsjobb. Din Fritid mener blant annet at Hageimport har gitt bedre betingelser og større geografisk område til konkurrenter av Din Fritid enn det som var avtalt. Din Fritid har holdt igjen betaling til Hageimport p.g.a. dette, noe som har merkbar virkning på likviditeten hos Hageimport. Hageimport på sin side har varslet stans i levering av møbler rett før salgssesongen starter, noe som ville gå drastisk ut over Din Fritids omsetning fordi det er mangel l på disse teakmøblene i markedet. Konflikten er fastlåst.
Begge parter vurderer hvordan de skal løse konflikten. Å gå til retten ville innebære at konflikten ikke ble løst før lenge etter at salgssesongen var over, kan hende ikke før neste års sesong heller var forbi. Det ville koste mye tidsbruk og bruk av godt betalte rådgivere. Samtidig er partene omtrent ikke på talefot lenger, annet enn via advokat.
Partene blir overtalt til å prøve mekling. Mekleren har arbeidet mye med denne type forhandlerforhold som advokat og kjenner hvordan slike forretninger drives. Han starter med å høre partene ut, også de mer personlige, følelsesmessige komponentene i konflikten som har ligget mellom Hageimports markedsdirektør på den ene siden og daglig leder i Din Fritid på den andre. Deretter starter mekleren med separate møter. Han prøver å finne ut hvor det er skoen trykker mest for begge parter, og hvor villige de er til å strekke seg for å finne et kompromiss.
Det viser seg at det er elementer som partene i liten grad har snakket om, som er verdifulle å ta frem. Hageimport har egentlig hatt tanker om å medvirke til at det ble opprettet en egen forhandler i Trøndelag for å få fart på salget der, og tenkte opprinnelig på å spørre Din Fritid, men konflikten har stanset dette. Din Fritid har på sin side før konflikten startet vurdert å utvide sitt varesortiment til en annen varegruppe som bare Hageimport har, og som man antar kunne bli en stor slager, nemlig en ny type hagebelysning.
At begge parter på denne måten har et potensiale til å øke samhandelen og styrke den annen, blir brukt aktivt av mekleren. Det sitter mye følelsesmessige rester igjen fra konfliktperioden, men etter hvert får mekleren partene på gli. De går over i en fase der de forsøker å meisle ut en ny samarbeidsavtale, der felles og utvidet satsning på det norske markedet til nytte for begge parter står på agendaen. Partenes advokater sitter med i prosessen og tenker høyt rundt alternativer og hvilke økonomiske og juridiske konsekvenser de kan ha. Man finner til slutt en løsning på den opprinnelige konflikten ved at begge strekker seg en del.
Etter halvannen dags forhandling skriver partene under på en avtale som gir forhåpninger for begge om fremtidige gode tall på bunnlinjen. Partene forlater samtidig prosessen med en intensjon om å bygge de personlige relasjonene opp igjen, nå når de gamle knutene på tråden er ryddet av veien.
Hva innebærer det å bruke advokat som mekler?
Hva innebærer det å bruke advokat som mekler?
Den Norske Advokatforening har innført en egen autorisasjonsordning og et eget regelsett når advokater mekler etter foreningens meklingsordning. Klikk på knappene 'Godkjennelse' og 'Regler' for å lese mer. Dette gir en trygghet for at mekleren har en nødvendig kompetanse og følger anerkjente prinsipper og etiske regler for meklingsvirksomheten.
Hvilken kompetanse har mekleren?
Hvilken kompetanse har mekleren?
En mekler godkjent av Den Norske Advokatforening har følgende bakgrunn:
1. Juridisk utdannelse
2. Advokatbevilling, m.a.o. utdannelse og erfaring som advokat, noe som normalt omfatter solid erfaring med forhandlinger
3. Eventuelt spesiell fagkunnskap innen saksområder som konflikter kan berøre
4. Godkjent meklingsopplæring og/eller erfaring med mekling
Klikk på knappen 'Godkjennelse' til venstre for mer informasjon.
Hva er meklerens oppgaver?
Hva er meklerens oppgaver?
Overordnet er meklerens oppgaver disse:
1. Lede meklingsprosessen – forberedelser og selve meklingsforhandlingene
2. Være nøytral mellommann og medhjelper
3. Finne frem til partenes bakgrunn for, holdninger til og standpunkter i saken for å kunne bidra
4. I fellesmøter mellom partene og i separate møter med partene søke å få til en dialog mellom partene rettet mot å finne kompromisser de kan leve med
5. Oppfordre partene til å bidra med konkrete løsningsforslag og selv bidra med løsningsforslag
6. Bistå partene i å å utforme en forliksavtale
Er det forskjellig varianter av mekling ved advokat?
Er det forskjellig varianter av mekling ved advokat?
Hovedprinsippene for mekling etter Den Norske Advokatforenings regler vil være de samme, som beskrevet flere steder på dette nettstedet.
Det kan være nyanseforskjeller i forhold til hvor aktiv og konfronterende en mekler er overfor partene. Dette vil kunne variere fra sak til sak. Det kan dessuten i enkelte saker være slik at partene sammen ber mekleren midlertidig tre ut av meklerrollen og komme med et synspunkt på et konkret spørsmål i saken, dersom mekleren har særlig kunnskap som partene ønsker å trekke på.
Er det saker der mekling ikke egner seg?
Er det saker der mekling ikke egner seg?
Visse saker er ikke egnet, for eksempel:
1. Saker der partene ikke har fri rådighet over saken, for eksempel der det er et offentlig pålegg saken dreier seg om.
2. Saker der det over hodet ikke finnes andre løsninger enn en enten/eller-løsning, og hvor partene ikke har noe å tilby i en mulig kompromissløsning. Men det er viktig å være klar over at en sak kan se slik ut forut for et meklingsforsøk, og så avdekker meklingsprosessen likevel at det finnes muligheter.
3. Saker der partene er enige om at man ønsker en juridisk avklaring av et prinsippspørsmål og derfor vil gå til domstolen.
Hvordan finner jeg egnet mekler?
Enkelt nok: Trykk 'Finn en mekler'-knappen til venstre.
Hva koster det å gå i mekling?
Hva koster det å gå i mekling?
Mekling vil i de aller fleste konflikter bestå av noen timers forberedelse for mekler, og deretter alt fra en halv dag til to dager i selve meklingen.
En meklingsprosess i de aller fleste konflikter koster en brøkdel både av tidsbruk og penger i forhold til en domstols- eller voldgiftsbehandling.
Helt konkret: Mekleren vil vanligvis ta et honorar som tilsvarer vanlig advokathonorar. Dette honoraret deles mellom partene - du betaler altså halvparten. Timeprisene vil vanligvis variere en del ut fra meklerens bakgrunn og kompetanse. Men en vanlig en dags mekling kan f.eks. tenkes å koste hver part 5. - 10.000 kroner eks. mva.
I tillegg kommer honorar til egen advokat. Det avhenger av sakens art om parten bør ha med egen advokat. Svært ofte vil dette være en fordel. Forberedelsestiden forut for en mekling er uansett langt kortere for advokaten sett i forhold til å gå i retten med konflikten. En behandling av en sak for domstolene vil være langt mer kostbar. Dersom saken tapes, kan man også bli idømt motpartens saksomkostninger.
Det kan hende kostnadene både ved mekling og ved domstolsbehandling kan dekkes helt eller delvis under rettshjelpsforsikring (varierer fra selskap til selskap). Advokatforening arbeider for øvrig med å få mekling inn under ordningene med fri rettshjelp. Konferer med din advokat eller den mekler dere har valgt.
Hvor lang tid tar en mekling?
Hvor lang tid tar en mekling?
Å oppnevne en mekler vi normalt ikke kreve noe tid, dersom partene kan bli enige om hvem man vil spørre.
Normalt vil en mekling kunne berammes fra fjorten dager til tre måneder etter at en mekler er kontaktet.
Selve mekling vil i de aller fleste konflikter vare fra en halv dag til to dager, før man kommer frem til et resultat.
Hvordan forbereder jeg meg til meklingen?
Hvordan forbereder jeg meg til meklingen?
Dersom du har engasjert advokat som skal bistå deg, vil det viktigste være å gjennomgå saken med ham eller henne. Uansett vil en god forberedelse kunne bestå av disse elementene og spørsmålene, avhengig av sakens innhold og størrelse:
1. Sett av tid til egen forberedelse, til evt. møte med advokat, og til selve meklingen. Selv om man regner med at meklingen bare tar få timer – sett likevel av dagen for sikkerhets skyld.
2. Tenk gjennom hele forholdet og historien du har med motparten, ikke bare den aktuelle konflikten
3. Hvilke følelser sitter du eventuelt med i saken?
4. Hva er det ved motpartens opptreden i saken og eventuelt forut for saken som du har reagert sterkest på, og hvorfor?
5. Hvilke sider ved motpartens opptreden i saken og eventuelt forut for saken har vært akseptabel eller god?
6. Hvor stor verdi har det for deg at du kan fortsette en samarbeidsrelasjon til motparten?
7. Hvor stor verdi har det for deg å bli ferdig med konflikten nå i stedet for å bruke tid og ressurser til en domstolsbehandling eller voldgift?
8. Et forlik innebærer alltid at begge parter strekker seg noe. På hvilke punkter i konflikten kan du for din egen del være villig til å strekke deg for å få til en kompromissløsning? Hvilke punkter betyr det lite for deg å gi deg på, og hvor ville det være tungt? Har du noe positivt å kunne tilby motparten - knyttet til selve konflikten eller på siden av denne - for å komme i mål?
9. Hva er det viktigst for deg at motparten gir seg på, og hva er mindre viktig? Har motparten noe positivt å tilby deg - knyttet til selve konflikten eller på siden av denne - som kan gjøre det lettere for deg å strekke deg?
10. Hva regner du med er viktigst og mindre viktig for motparten i konflikten?
11. Er det andre forhold til motparten du gjerne skulle ha løst? Er dette forhold som er egnet til å ta opp under forhandlingene?
12. Hvem skal møte fra din side – bare deg selv eller også andre? (Viktig at de som møter har fullmakt til å forhandle og inngå avtale, og at de kjenner saken godt.)
13. Hvis du bruker advokat: Ønsker du selv å føre ordet i forhandlingene, med advokaten som bisitter og rådgiver? Eller vil du foretrekke at advokaten fører ordet for deg?
14. Hvis du bruker advokat: Hvilke spørsmål har du til din advokat i forkant av meklingen?
15. Hvis du ikke bruker advokat: Du vil bli bedt av mekleren om å skrive en kort redegjørelse for saken, evt. å oversende korrespondansen i saken dersom det er mer hensiktsmessig.
Trenger jeg å ha med meg advokat?
Trenger jeg å ha med meg advokat?
I mange saker vil det være en fordel. Det kan ligge en betryggelse i å ha en rådgiver med seg som ser saken utenfra, som ikke er følelsesmessig involvert og som kan vurdere sakens juridiske sider. Advokaten kan bidra med egne løsningsforslag, hjelpe deg i utarbeidelsen av dine forslag, og vurdere konsekvensene av andres forslag, både juridisk og økonomisk.
Omkostningene med bruk av advokat i forhold til hva konflikten gjelder vil gjøre at noen velger å møte uten advokat. Partene bør bli enige om advokater skal møte på begge sider eller ikke. Dette utelukker imidlertid ikke at en part møter med advokat og den annen uten.
Et rimeligere alternativ kan dessuten være at partene ikke har advokatene med seg i selve forhandlingene, men at disse sitter stand-by, tilgjengelig for å bli kontaktet telefonisk for råd underveis.
Hvordan foregår selve meklingen?
Hvordan foregår selve meklingen?
I grove trekk består en vanlig mekling av følgende trinn:
1) Forberedelser forut for meklingsmøtet.
a) Avtale om meklingsprosessen bør inngås, bl.a. med bestemmelser om taushetsplikt. Advokatforeningens regler om mekling inkluderer forslag til enkel standardavtale. Se under knappen Regler til venstre og se nederst i teksten som kommer frem.
b) Meklingsmøtet berammes.
c) Partene forbereder seg, evt. i samarbeid med sin advokat. Se eget spørsmål om dette.
d) Mekleren får tilsendt en kort saksbeskrivelse fra begge parter, eller tidligere korrespondanse mellom partene dersom det er mer hensiktsmessig.
2) Meklingsmøtet består normalt av følgende trinn:
a) Innledning: Mekleren presenterer seg og orienterer om selve meklingsprosessen og praktiske forhold avklares.
b) Informasjonsinnhenting i fellesmøte: Begge parter gir en innledning om saken. Har partene med advokat holder advokaten ofte først en kort innledning. Deretter får partene selv uttale seg. De velger selv hvor mye de vil fortelle i fellesmøte med motparten.
c) Separate møter: Partene går hver for seg og mekleren har separate møter med hver part, for å avklare best mulig hver parts posisjoner og interesser. Mekleren veksler med å snakke med hver part, overbringer synspunkter og forslag mellom partene, og forsøker å skape et godt forhandlingsklima. Dersom en part ønsker det, kan mekleren gis konfidensielle opplysninger som mekleren ikke bringer videre til den annen part.
d) Forslagfase: Mekleren, og partene selv, forsøker å bli mer konkrete i sine løsningsforslag.
3) Avslutning: Vellykket mekling avsluttes med at partene kommer til enighet om en bindende avtale. Dersom partene helt eller delvis ikke skulle kommer til enighet, avgjør partene selv hvordan de vil forholde seg videre. I visse tilfeller vil man bli enige om å ta en pause i meklingen, for deretter å møtes til nytt møte senere.
Hva kreves av den advokat jeg evt. har med meg for å kunne få til en vellykket mekling?
Hva kreves av den advokat jeg evt. har med meg for å kunne få til en vellykket mekling?
Advokaten skal innta en annen rolle enn normalt i forhandlinger og i retten. Etter en kort innledning vil advokatens rolle være mer tilbaketrukket, men hele tiden fungere som rådgiver for deg i den utstrekning du måtte ønske.
Advokaten bør hjelpe deg i å utarbeide egne løsningsforslag og å vurdere de løsningsforslag som kommer fra motpart eller mekler.
Det er du og din motpart som vil være de sentrale i prosessen, hjulpet av mekleren. Det er dessuten ikke først og fremst de juridiske sidene av saken som står i sentrum, men det å finne rimelige og praktiske kompromissløsninger. Dette må også advokaten være innstilt på.
Hva kreves av meg som part for å kunne få til en vellykket mekling?
Hva kreves av meg som part for å kunne få til en vellykket mekling?
God forberedelse er viktig - se eget spørsmål om dette. Dernest er det viktig at du har den innstilling at forliksforhandlinger er å gi og ta. Du må være villig til å inngå kompromisser for å få ut de gevinster meklingen gir. Vær forberedt på at meklingen ikke fokuserer mye på hva som er gått galt tidligere. Tiden brukes til å finne løsninger for fremtiden.
Hva innebærer et vellykket meklingsresultat?
Hva innebærer et vellykket meklingsresultat?
Et vellykket meklingsresultat innebærer følgende:
1. Partene kommer til enighet og inngår en bindende avtale, og konflikten blir på denne måte avsluttet.
2. Av og til kommer partene til enighet bare om hovedspørsmålene. Disse nedtegnes skriftlig, og man overlater til partenes advokater å utarbeide fullstendig, detaljert avtale i etterkant. I så fall kan meklingen fortsette dersom endelig avtale ikke skulle oppnås.
3. Partene har taushetsplikt om alt som er sagt og har foregått under forhandlingene. Dette kan ikke påberopes under eventuell senere rettssak eller voldgift. Mekleren kan heller ikke påberopes som vitne.
Hva om meklingen ikke lykkes?
Hva om meklingen ikke lykkes?
Dersom meklingen ikke lykkes, foreligger ikke noen avtale. Partenes rettslige stilling er som om meklingen ikke hadde foregått. Men partene er forpliktet til hemmelighold knyttet til alt som er sagt eller har foregått under forhandlingene. Dette kan ikke bringes frem eller brukes på noen måte under eventuell voldgift eller domstolsbehandling senere.
Meklingsprosessen vil ofte ha bidratt på mange måter som et trinn på veien frem mot løsning, selv om den ikke avsluttes med en avtale. Den prosess med kontakt, faktaavklaring og samarbeide som en meklingsprosess innebærer, kan ha gode effekter på en senere domstols- eller voldgiftsbehandling. Prosessen har modnet på en god måte. Kontakten partene imellom gjør at man i mange tilfeller har kunnet redusere konflikten til noen få sentrale temaer. Og ikke minst vil det i en videre behandling være en rekke punkter der det er åpning for å gjenoppta forliksforhandlinger. Da vil en opprinnelig mekling være god å bygge på.
Ettersom mekling er så lite tids- og ressurskrevende, er det dermed som oftest god grunn til å forsøke.
Hva skiller mekling fra å gå i forliksrådet med konflikten?
Hva skiller mekling fra å gå i forliksrådet med konflikten?
Hver kommune i Norge har et forliksråd. Forliksrådene er bemannet med betrodde personer i kommunen. I konflikter der partene ikke bistås av advokat, skal forliksrådet behandle saken før den kan bringes inn for vanlige domstoler. Typisk gjelder dette mindre saker om betaling av penger, der partene er uenige om eller hvor mye som skal betales. Det aller meste av saker som havner i forliksrådene er slike rene gjeldssaker. Familiesaker og saker der det offentlige er part, kan ikke behandles.
Forliksrådet vil, som navnet tilsier, først og fremst forsøke å få partene til å komme frem til en løsning, et forlik. Dersom man ikke får dette til, kan Forliksrådet i oversiktlige saker avsi dom. Ellers avsluttes saken med at partene får en frist til å bringe den inn for retten dersom de vil forfølge den videre.
Forliksrådene driver altså også med mekling. Det koster mindre å få saken behandlet der enn å engasjere en mekler. Medlemmene av forliksrådene har til gjengjeld normalt ikke juridisk bakgrunn eller egen mekleropplæring. Tiden avsatt til hver sak er normalt langt kortere enn det som brukes i en vanlig mekling. Grunnprinsippene for mekling som bl.a. er beskrevet her på Meklingsforum følges bare delvis.
Hva skiller mekling fra å gå i retten med konflikten?
Hva skiller mekling fra å gå i retten med konflikten?
Å gå i retten er på alle måter en helt annen prosess. De viktigste trekkene som skiller domstolsbehandling fra mekling er:
- Ventetiden før saken kan behandles og avsluttes er som oftest betydelig lengre.
- Det medgår normalt langt større ressurser i tid og penger ved domstolsbehandling.
- Ved domstolsbehandling skal dommeren begrense seg til å avsi en dom. Dette innebærer anvendelsen av jus på de faktiske forhold som dommeren finner bevist, og kun dette. Dommeren kan ikke ta rimlighetshensyn hvis ikke den aktuelle rettsregel gir anledning til det. Det er det derimot full adgang til ved mekling.
- Også ved domstolsbehandling kan det foregå forliksforhandlinger, men ikke på samme omfattende og systematiske måte som ved mekling.
- Dommeren må ofte komme til en enten- eller-avgjørelse hvis ikke den aktuelle rettsregelen gir rom for skjønnsmessige løsninger. I mekling finner man frem til praktiske kompromisser.
- Ved domstolsbehandling kan partene ikke bringe inn andre forhold mellom partene enn den aktuelle sak. Slike andre forhold kan ofte bidra til løsning ved mekling.
- Det er advokatene som fremlegger og prosederer partenes sak. Partene avgir bare en partsforklaring. I mekling er parten selv hovedpersonen.
- Normalt vil behandling for en domstol skjerpe konflikten. Det motsatte er siktemål med mekling.
- Hovedforhandlingen er offentlig, familiesaker unntatt, – hvem som helst vil normalt kunne følge med på alt som blir sagt eller lese dommen etterpå. Mekling er konfidensiell.
- En dom kan ankes til lagmannsrett og i noen tilfeller til Høyesterett slik at det kan ta år før saken er endelig avgjort. Forliksavtalen inngått i mekling er normalt endelig.
Kan mekling forsøkes etter at en konflikt er kommet for retten?
Kan mekling forsøkes etter at en konflikt er kommet for retten?
Ja, det er mulig:
- Mekling kan foretas av dommeren ved noen domstoler som er med på en prøveordning for såkalt rettsmekling. Den foregår stort sett etter samme prinsipper som mekling ved advokat. Se eget spørsmål om norske meklingsordninger.
- Dersom rettsmekling i domstolens regi ikke lykkes, vil saken som regel måtte omberammes, bl.a. fordi en ny dommer må ta saken videre. Det betyr i praksis ny og lang ventetid.
- Kort før hovedforhandling i retten er kanskje saken moden for mekling. Det kan hende partene ønsker å forsøke mekling uten at hovedforhandlingen omberammes dersom meklingen ikke skulle lykkes. Da vil mekling arrangert av partene selv med ekstern mekler være løsningen. Samme dommer kan da også ta saken videre dersom meklingen ikke gir resultat.
- Også av andre grunner kan det være aktuelt å bruke ekstern mekler selv om saken står for retten. Det kan være at domstolen ikke er med i ordningen for rettsmekling. Det kan dessuten være at partene ønsker en mekler med spesiell kompetanse på det saksområde konflikten dreier seg om.
Hva skiller mekling fra å behandle konflikten ved voldgift?
Hva skiller mekling fra å behandle konflikten ved voldgift?
Voldgiftsbehandling ligner på mange måter på det å gå i retten med en konflikt. Se eget spørsmål om dette. Forskjellene i forhold til mekling er derfor langt på vei de samme. Men det er likevel noen særtrekk:
- Normalt vil man komme i gang hurtigere med en voldgiftsbehandling enn behandling ved ordinære domstoler, tidsforskjellen er derfor mindre ift. mekling. Men der mekling kan være avsluttet i løpet av fjorten dager til tre måneder, så vil gjerne hele prosessen knyttet til voldgiftsbehandling ta fem-seks måneder eller mer.
- Voldgiftsdommen er normalt endelig og man er derfor som ved mekling ikke utsatt for at saken kan dra i langdrag ved at en av partene anker dommen til høyere instans.
- Voldgiftsdommeren er som en alminnelig dommeren pliktig til å anvende riktig jus på det faktum som regnes som bevist. Dommeren kan heller ikke ta rimelighetshensyn dersom den aktuelle rettsregel ikke gir rom for det. Rimelige mellomløsninger er det ofte bare partene som kan komme fremt til etter forhandlinger / mekling
- Gjennomføringen og dommen er normalt konfidensiell, på samme måte som mekling og i motsetning til behandling ved ordinære domstoler.
- Partene betaler dommerens honorar. Parter og advokater forbereder seg gjerne grundigere enn ellers fordi man bare har ett forsøk (saken kan ikke ankes). Forskjellen til mekling i ressursbruk og kostnader er derfor ennå større enn ved en vanlig domstolsbehandling der avgjørelsen ikke påankes.
- Dommeren vil vanligvis i liten grad oppfordre partene til mekling. Det er opp til partene eventuelt å beslutte seg for å prøve mekling under voldgiftsbehandlingen. Det kan som under en vanlig rettssak være mye å vinne på å forsøke en slik avslutning av konflikten.
Hva skiller mekling fra å gå til konfliktrådet med konflikten?
Hva skiller mekling fra å gå til konfliktrådet med konflikten?
Hver kommune i Norge har opprettet et konfliktråd som kan behandle konflikter mellom privatpersoner og enkelte saker der straffbare handlinger er begått. I praksis blir konfliktrådene særlig mye brukt til å hjelpe ungdommer som har vært involvert i mindre straffbare handlinger til å forlike saken med ofrene. Et godt eksempel er en tenåring som har begått hærverk. En vellykket konfliktrådsbehandling avslutter saken mellom ham og offeret, og ham vil slippe å få anmerkning på rullebladet. Konfliktrådene har derfor en funksjon som kriminalitetsforebyggende tiltak. Sivile saker kan også behandles, for eksempel nabotvister, forbrukersaker, familiesaker og lignende, men dette brukes i praksis lite.
Behandlingen er gratis, og konfliktrådet har taushetsplikt. Det stilles ikke krav til formell utdannelse for meklerne, men derimot personlig egnethet. Egen meklingsopplæring gis. Meklerne oppnevnes for fire år av gangen og gjør arbeidet i tillegg til normalt yrke eller studium.
Nærmere informasjon om konfliktrådene finne du på internettadressen www.konflikt.com.
Ordliste
Liste over begreper knyttet til mekling og annen konfliktløsning.
Mekling / Megling
Det generelle ordet for konfliktløsning der en nøytral tredjeperson trer inn som felles medhjelper i frivillige forhandlinger mellom partene. På norsk har betegnelsen to former med hhv. `k` og `g`. I Advokatforeningen og på dette nettstedet benyttes mekling med `k`.
Ordet brukes ellers i betydningen `formidling` som i skipsmegling, eiendomsmegling, aksjemegling.
Mekling ved advokat
Betegnelsen for den meklingsordning som Den Norske Advokatforening står bak og som er beskrevet i detalj på dette nettstedet.
Rettsmekling
Rettsmekling er et tilbud som blir fremlagt av domstolen i sivile saker hvor partene avgjør om de ønsker å benytte seg av tilbudet.Etter at en sak er reist for domstolen, kan dommeren foreslå at hun eller han mekler mellom partene. Dommeren skifter i så fall rolle. Alternativt kan ekstern mekler benyttes. Meklingen foregår stort sett etter de samme prinsipper som er beskrevet for mekling ved advokat. Meklingen kan enten lykkes ved at partene forlikes, eller den fører ikke frem. Dersom den ikke fører frem, vil en dommer som har meklet, trekke seg fra saken og ny dommer fortsetter domstolsbehandlingen. Har ekstern mekler vært benyttet, kan samme dommer ta saken videre.
Mediation / Mediator / Mægling / Medling
Mediation og Mediator er ord som bl.a. på engelsk, dansk og svensk brukes om mekling / mekler. På dansk brukes også `mægling` og på svensk `medling` om mekling.
Alternativ tvisteløsning / Alternative Dispute Resolution (ADR)
Felles begrep for løsning av rettslige konflikter på andre måter enn ved de ordinære domstoler. Mekling og voldgift er eksempler på slike metoder.
Forliksråd
Rettstvister hvor partene ikke har advokat starter normalt i Forliksrådet. Oftest handler det om enklere betalings- og gjeldssaker. Hver kommune har et forliksråd, som er bemannet med ikke-jurister. Forliksrådet har som primær oppgave å prøve å forlike partene. I oversiktlige saker kan forliksrådet også avsi en dom på samme måte som en ordinær domstol. Familiesaker eller saker der det offentlige er part kan ikke behandles i Forliksrådet. Forliksrådsrepresentantene har normalt ikke opplæring i mekling.
Konfliktråd
Hver kommune har også et konfliktråd. De er opprettet først og fremst for å prøve å forlike motsetninger i mindre straffesaker og erstatningssaker der privatpersoner er involvert. Et eksempel kan være der en ungdom har begått hærværk, noe han eller hun både kan straffes for og blir erstatningsansvarlig for. Kommer man til avtale der den skyldige gjør opp for seg, får den ansvarlige ikke anmerkning på sitt rulleblad. De fleste saker i konfliktrådene har tilknytning til straffbare forhold. Se www.konfliktraadet.no