Retningslinjene er vedtatt av Advokatforeningens representantskap 24. november 2000. De er sist endret av Advokatforeningens hovedstyre den 14.12.2007, og vedtatt av representantskapet i mai 2008.
- Definisjoner
- Reglenes virkeområde
- Valg av mekler
- Forholdet til rettergang og voldgift
- Meklingens gjennomføring
- Frivillighet og konfidensialitet
- Representasjon og bisittere
- Meklers nøytralitet - upartiskhet og uavhengighet
- Avslutning av meklingen
- Meklers godtgjørelse
- Kvalifikasjonskrav til meklere
- Note
Med en meklingsavtale menes i disse regler en avtale der partene har avtalt at en rettslig tvist skal søkes løst gjennom mekling. Med mindre partene og mekler skriftlig og uttrykkelig avtaler noe annet, skal mekling etter disse regler skje i samsvar med Tvistelovens regler om utenrettslig mekling, og ved tolkningstvil skal Tvistelovens regler om utenrettslig mekling gå foran.
En avtale om mekling kan gjøres ved å innta en klausul om mekling i en annen avtale mellom partene eller i en egen selvstendig avtale. Avtalen må gjøres skriftlig for å være i samsvar med Tvistelovens regler.
Med part menes partene i meklingen.
Med mekler menes en advokat som er utpekt til å mekle i en tvist mellom partene.
Disse regler får anvendelse når en inngått meklingsavtale foreskriver at meklingen skal gjennomføres i overensstemmelse med Den Norske Advokatforenings regler for mekling. Disse regler anses da som en del av avtalen om mekling. Den advokat som opptrer som mekler, er forpliktet til å iaktta disse regler.
Ved mekling skal regler for god advokatskikk følges så langt de passer.
En avtale som er inngått om mekling før en tvist er oppstått, er ikke bindende for forbruker.
Utgangspunktet for meklingsoppdraget er at partene kommer til enighet om hvilken advokat som skal opptre som mekler.
Advokatforeningen publiserer i en søkbar database på Internett hvilke advokater som til enhver tid er godkjent som meklere. Godkjennelse skjer etter disse reglers pkt. 11. På begjæring fra partene kan sekretariatet oversende informasjon om hvilken bakgrunn en advokat har, for å ha oppnådd godkjennelse som advokatmekler.
Partene kan i stedet for selv å finne frem til en mekler, anmode retten om å oppnevne en mekler fra rettens utvalg av rettsmeklere som også er godkjent mekler etter Advokatforeningens regler. Anmodningen skal være skriftlig og
undertegnet av begge parter. Den skal opplyse om hva tvisten gjelder. Avslår retten begjæringen om å oppnevne en mekler, kan partene i fellesskap anke beslutningen.
Partene kan også anmode retten om å utnevne en medhjelper for mekleren, for eksempel en fagkyndig / sakkyndig person. Medhjelper behøver ikke være med i rettens utvalg av rettsmeklere eller være godkjent mekler etter Advokatforeningens regler.
Mekling etter disse bestemmelser forutsettes normalt å være gjennomført før et tvistespørsmål bringes inn for domstolene eller til voldgift. Det er likevel ikke noe til hinder for at en sak som står for domstolene, eller en voldgiftsrett, kan forsøkes meklet eller fortsatt meklet etter disse regler. Meklingen skal i så fall ikke ha noen innvirkning på den videre saksbehandling for domstolene eller voldgiftsretten. Meklingen skjer uavhengig av behandlingen i domstolsorganene.
En gjennomført mekling etter disse regler, hvor det ikke er gjort unntak i forhold til Tvistelovens regler om utenrettslig mekling, medfører at en sak om formuesverdier kan tas til behandling av tingretten uten at forliksrådet har behandlet saken.
Meklingen avbryter uansett ikke foreldelsesfrister eller andre lovbestemte frister.
Mekleren skal følge partenes avtale om fremgangsmåten for meklingen så langt det gir en forsvarlig behandling. I mangel av avtale om fremgangsmåten bestemmer mekleren denne løpende i samråd med partene.
Mekler skal som forhandlingsmedhjelper, tilrettelegge og bidra til best mulig dialog mellom partene. Mekler skal hjelpe partene til selv å finne frem til løsninger av tvisten som de kan akseptere, og som samsvarer i størst mulig grad med deres interesser og behov. Mekleren opptrer ikke som dommer ved meklingen og har ikke rett til å gi bindende pålegg til noen av partene.
Dersom ikke annet er avtalt, har mekleren rett til å føre separate, konfidensielle diskusjoner med hver av partene, samt motta materiale av partene under forutsetning av at motparten ikke får kunnskap om materialet.
Mekleren kan med partenes samtykke, og dersom mekler oppfatter seg som kompetent, orientere partene om det sannsynlige utfallet av et rettsspørsmål. Mekler kan også med partenes samtykke, dersom mekler oppfatter at kunnskapen om partenes situasjon, interesser og behov er tilstrekkelig, fremme et forliksforslag for partene. Om slike utspill som her er nevnt skal
skje fra mekler, må sammen med partene veies opp mot muligheten for at de kan kompromittere partenes tillit til mekler og deres oppfattelse av meklers nøytralitet i etterkant.
Mekleren kan med partenes samtykke anvende hjelper – for eksempel en sakkyndig / fagkyndig person, foreta nødvendige utredninger, eller forhøre seg med sakkyndige eller andre personer. Anvendes en hjelper, skal det stilles samme krav etter reglene her til dennes nøytralitet, taushetsplikt, habilitet og utførelse av oppdraget, som for mekleren.
Mekler skal føre protokoll fra meklingen som viser hvem som deltar og hvem som eventuelt avgir forklaring. En part som setter frem forliksforslag har adgang til å kreve dette protokollert.
Meklingen er på et hvert tidspunkt frivillig. Partene har adgang til å når som helst kreve meklingen avsluttet uten å måtte angi grunn for dette.
Partene plikter å holde meklingens innhold konfidensielt. Partene kan derfor ikke utenfor meklingen uten uttrykkelig og skriftlig avtale henvise til:
- noe forslag som motparten har fremsatt med henblikk på å finne en løsning,
- den annen parts innrømmelser,
- informasjon lagt frem av parten under meklingen, eller
- vurderinger eller informasjon fra meklers eller andres side fremlagt som del av meklingen.
Mekleren er bundet av advokaters taushetsplikt. Mekleren plikter å holde for seg selv alle opplysninger om partene og deres forhold som han har fått kunnskap om gjennom meklingen. Dersom meklingen har foranlediget avhør av en utenforstående, skal mekleren sørge for at erklæring om konfidensialitet fra vedkommende innhentes ved behov.
Partene kan ikke påberope seg mekleren som vitne i saker med tilknytning til tvistespørsmålet.
Mekler har etter avsluttet mekling rett til å makulere alle dokumenter mottatt fra partene eller andre i saken, samt egne notater.
Tvistelovens regler om bevisforbud og taushetsplikt etter rettsmekling gjelder ellers tilsvarende for mekling etter disse regler.
Partene skal delta i meklingen selv. (Se note 1.) Myndigheter, selskaper eller organisasjoner skal være representert ved en person som har fullmakt til å inngå avtale om minnelig løsning.
Partene har anledning til å ta med juridiske rådgivere eller andre bisittere under meklingen. Det forutsettes normalt at bisittere har en tilbaketrukket og kun rådgivende rolle for partene under meklingen.
Mekleren skal ved utførelsen av sitt oppdrag opptre nøytralt, det vil si upartisk og uavhengig. Før mekleren påtar seg et oppdrag skal han underrette partene om omstendigheter som er egnet til å skape begrunnet mistanke om mangler ved hans upartiskhet eller uavhengighet. Mekleren skal gi partene slik underretning også mens meklingen pågår, dersom partene ikke tidligere har fått disse opplysningene.
For meklere gjelder samme krav til habilitet som for dommere jf domstollovens § 106 flg.
Meklingen avsluttes på én av følgende måter:
(a) ved et skriftlig forlik mellom partene,
(b) ved at mekleren meddeler partene at han ikke finner det hensiktsmessig å fortsette meklingen, eller
(c) ved at en eller begge parter meddeler mekleren at vedkommende ikke ønsker å fortsette meklingen.
Det skal angis i protokollen at meklingen er avsluttet.
Når mekling innledes skal mekleren informere partene om grunnlaget for sin beregning av godtgjørelse. Dersom ikke annet er avtalt skal hver av partene dekke sine egne meklingskostnader og halvparten av meklerens kostnader og godtgjørelse. Mekleren har rett til å kreve at partene betaler et tilstrekkelig forskudd eller at de stiller tilstrekkelig sikkerhet.
For meklere oppnevnt av retten kan det kreves at godtgjøring fastsettes av retten.
For å være godkjent som mekler etter disse regler, må en advokat ha følgende bakgrunn:
(a) fullført "Mediation Workshop" i regi av Juristenes Utdanningssenter (JUS),
(b) fullført grunnkurs i mekling i regi av Juristenes Utdanningssenter,
(c) fullført annen likeverdig kursing eller opplæring, eller
(d) dokumentert annen relevant erfaring.
Godkjennelse som meklere i henhold til a - d foran foretas av Advokatforeningens meklingsutvalg som også gis fullmakt til å utforme nærmere krav til godkjenningen. Godkjente meklere registreres i Advokatforeningens sekretariat.
*******
Note 1
Advokatforeningen anbefaler at private parter møter personlig til mekling, men gjør oppmerksom på at Tvisteloven åpner for at også private parter kan være representert ved en person med fullmakt til å inngå avtale om minnelig løsning.
*******