Det er innført endringer i regnskapsførerforskriften som får konsekvenser for advokater som tar forretningsføreroppdrag. Advokatforeningen har engasjert seg sterkt for å få overgangsordninger og dispensasjoner.
Nedenfor følger en oversikt over regelendringene og Advokatforeningens kommentarer til disse.
Kort oversikt
Kravet om autorisasjon som regnskapsfører
Krav til daglig leder
Enkeltpersonforetak
Direkte avtale
Hva kreves for å få autorisasjon
Utdanningskravet
Praksiskravet
Etterutdanningskravet
Hva innebærer det ”å føre regnskap for andre”
- Advokater som fører regnskap for andre, må være autorisert som regnskapsfører.
- Advokater som nærmer seg pensjonsalder kan få forlenget dispensasjon
- Advokatselskaper som har ansatt med regnskapsførerautorisasjon kan føre regnskap for andre på nærmere vilkår
- Autorisasjon kreves ikke for å føre advokatvirksomhetens egne regnskaper selv om ”advokatvirksomheten” består av selvstendige juridiske enheter.
- Bostyrere og styremedlemmer kan i visse tilfeller føre regnskap for den virksomhet de er bostyrere for eller styremedlemmer i.
- Det er omfattende krav til utdanning og etterutdanning for den som vil bli autorisert regnskapsfører
Frem til 2007 hadde blant andre advokater en generell dispensasjon fra kravet til autorisasjon som regnskapsfører for å føre regnskap for andre. Dette fulgte av regnskapsførerforskriftens § 6-4 hvor det het at ”Næringsdrivende som utfører regnskapsføring for andre som naturlig del av sin næring og som ledd i annet oppdrag, og er underlagt tilsyn fra offentlig tilsynsorgan, kan utføre slik virksomhet uten å være autorisert".
I 2005 foreslo Kredittilsynet (senere endret til Finanstilsynet) å oppheve denne bestemmelsen med virkning fra 1.1.2008.
Advokatforeningen har etter diverse kontakter med Finanstilsynet oppnådd at advokater som driver regnskapsføring som krever autorisasjon, og som ikke blir autorisert, har fått frist til å avvikle regnskapsføringen innen 31. desember 2009.
Det er også presisert at Finanstilsynet i særlige tilfeller etter søknad kan forlenge fristen for en advokat for å avvikle regnskapsføringen. Dette tar særlig sikte på advokater som har kort tid igjen til pensjonsalder.
En annen av bestemmelsene i regnskapsførerregelverket som skaper problemer for advokater, er bestemmelsen i regnskapsførerlovens § 6 som fastsetter at daglig leder i selskaper som fører regnskaper for andre, må være autorisert regnskapsfører. Denne bestemmelsen skulle også gjelde for advokatselskaper. Det ville innebære at en ansatt med regnskapsførerautorisasjon måtte være daglig leder i advokatfirmaet, enten alene eller sammen med en advokat eller annen som skulle fungere som daglig leder.
Dette ble tatt opp av Advokatforeningen overfor Finanstilsynet. Henvendelsen medførte – etter en høringsrunde i november-desember 2007 – at det ble innført en bestemmelse i regnskapsførerforskriftens § 1-3 tredje ledd som innebærer en dispensasjon fra kravet om at daglig leder må være autorisert regnskapsfører for advokatselskaper som fører regnskap for andre.
Forutsetningen for unntaket er at advokatselskapet har en faglig leder for regnskapsførervirksomheten som er ansatt i selskapet og er autorisert regnskapsfører, og at det foreligger skriftlige retningslinjer for faglig leders oppgaver og rapportering til daglig leder.
I høringsrunden i desember påpekte Advokatforeningen også behovet for at tilsvarende regler om å kunne føre regnskap for andre ved å ha en ansatt autorisert regnskapsfører, kunne gjelde for advokatvirksomhet som drives som enkeltpersonforetak. Finanstilsynet gir uttrykk for at dette ønsket ikke er imøtekommet uten at vi kan se at dette uttrykkelig fremkommer av forskriften slik den nå lyder. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at Finanstilsynet oppfatter forskriften slik.
For advokater i enkeltpersonforetak som har ansatt med regnskapsførerautorisasjon, kan dette løses ved at virksomheten omdannes til aksjeselskap. Merk at etter domstollovens regler må også varamedlem til et advokataksjeselskaps styre være ansatt i advokatselskapet.
Finanstilsynet tolker regnskapsførerregelverket slik at dersom man skal utkontraktere regnskapsførselen til en autorisert regnskapsfører, må dette skje ved at det inngås direkte avtale mellom klienten og den autoriserte regnskapsfører. Det kan altså ikke skje ved at den autoriserte regnskapsfører er underleverandør til advokaten.
I sin høringsuttalelse i desember 2007 påpekte Advokatforeningen også at advokatfirmaer burde kunne utkontraktere regnskapsførselen til en autorisert regnskapsfører, dersom det avtalemessig ble fastsatt samme kontroll med dette som om man hadde en ansatt regnskapsfører. Dette ble imidlertid heller ikke fulgt opp av Finanstilsynet.
Få å bli autorisert regnskapsfører er det både krav til utdannelse og praksis. I tillegg kreves det løpende etterutdanning.
Utdanningskravet fremgår av forskriftens § 1-1. Det er utdanningskravene iht. forskriften slik den lød per 21.2.2001 som gjelder for søknader som sendes inn innen 31.12.2012, jfr. forskriftens § 6-1.
Etter opplysninger fra Finanstilsynet må det avlegges tilleggseksamen innen finansregnskap (12 studiepoeng), bedriftsøkonomi (18 studiepoeng) og skatt/avgift (12 studiepoeng). Eksamenene må avlegges på høyskole eller universitet. Det er imidlertid ikke noe krav om at søker har deltatt på forelesninger, forutsatt at utdanningsinstitusjonen tillater å avlegge eksamen uten å ha fulgt undervisning.
Det kreves to års regnskapspraksis. Ett års praksis regnes som 1600 timer. Det skal dokumenteres praksis fra de siste fem år. Finanstilsynet kan godkjenne praksis de siste 10 år dersom denne praksisen er særlig relevant.
Finanstilsynet har opplyst at det anses som relevant praksis når det som ledd i forretningsførsel er bokført etter bokføringsloven og utført årsavslutninger etter regnskapsloven eller ligningsloven. Det stilles ikke krav om at søker selv har utført selve bokføringen, all den tid vedkommende har hatt faktisk kontroll med arbeidet. Det kan nevnes at også føring av advokatfirmaets egne regnskaper regnes med.
Praksisen kan dokumenteres ved advokatens egenerklæring som angir praksisens innhold, dvs. hvilke oppgaver som er utført, og omfang. Timeantallet kan fastslås anslagsmessig og man kan regne brutto timer uavhengig av hvor mange timer som er fakturerte for arbeidet. Erklæringen må underbygges med kopi av næringsoppgaver og/eller oppdragsavtaler.
Det er krav om at en autorisert regnskapsfører til enhver tid har minst 77 timers etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår, jfr. forskriftens § 4-1. Personer som søker autorisasjon etter overgangsregelen i forskriftens § 6-1 vil første gang måtte dokumentere at etterutdanningskravet er oppfylt det fjerde året etter at autorisasjon er gitt.
Inntil 21 timer av de 77 timene vil kunne omfatte fagområdet rettslære. I tillegg må man ha minst 21 timer skatterett. Finanstilsynet antar at disse 42 timene vil kunne oppfylles av etterutdanning som også oppfyller Advokatforeningens krav til obligatorisk etterutdanning.
Advokatforskriftens § 3a-6 omhandler advokatens særregnskap. Selv om disse regnskap er omhandlet i advokatforskriften, innebærer ikke det at å føre slike regnskap per definisjon er å regne som å føre egne regnskap. Hvorvidt det kreves autorisasjon for å føre disse regnskapene, vil være avhengig av hva slags rolle advokaten har i forhold til den virksomhet som regnskapet gjelder.
Et advokatfirma kan selvfølgelig føre sine egne regnskap uten autorisasjon. Det følger av forskriftens § 5-1, som gir regler om føring av regnskap i konsern og samarbeidende foretak, at det i et advokatfellesskap kan føres regnskap for alle advokatene i fellesskapet ett sted, uansett hvordan dette fellesskapet er organisert. Det kan for eksempel være at noen av eller alle advokatene har egne aksjeselskaper som er knyttet til den felles advokatvirksomheten, eller at alle eller noen av advokatene er i kontorfellesskap.
Finanstilsynet har ellers i høringsnotatet fra november 2007 uttalt at regnskapsføring som forestås av advokater som bostyrer for konkursbo eller dødsbo under offentlig skifte, ikke anses som regnskapsføring for andre i regnskapsføringslovens forstand. Advokaten identifiseres her med boet. Finanstilsynet legger også til grunn at styremedlemmer i stiftelser som ikke har daglig leder, kan føre stiftelsens regnskap uten å være autorisert regnskapsfører.
På spørsmål har Finanstilsynet redegjort for sitt syn på hvorvidt advokater som styremedlemmer kan påta seg å føre virksomhetens regnskap uten autorisasjon. I svaret heter det at dersom regnskapsføringen naturlig er lagt til selskapets styre, vil det være kurant at et styremedlem, for eksempel advokaten, ordner dette. Regnskapsføring med påkrevet autorisasjon må også avgrenses mot regnskapsføring som mer hobbypreget aktivitet, samt lønnstakerforhold. Det er regnskapsføring i næring som er søkt rammet av autorisasjonsplikten. Les mer om Finanstilsynets synspunkt her.
Kravet om autorisasjon kan oppfylles på flere måter:
- Ved at man som advokat selv lar seg autorisere som regnskapsfører.
- Ved at advokatfirmaet ansetter en autorisert regnskapsfører som da må være "faglig leder" for regnskapsførervirksomheten, jf forskriftens § 1-3.
- Ved at flere advokatfirmaer ansetter samme regnskapsfører på deltid og dermed deler på kostnaden dette medfører.
- En fjerde mulighet for å tilpasse seg regelverket kan være å inngå samarbeidsavtale med en ekstern autorisert regnskapsfører, slik at advokatfirmaet fremdeles kan tilby forvaltningstjenester inkludert regnskapsføring til kunder. Finanstilsynet har presisert at det i så fall må foreligge en skriftlig oppdragsavtale mellom regnskapsføreren og advokatfirmaets klient, jf regnskapsførerloven § 3.
Det er kun profesjonell regnskapsføring for andre som omfattes av autorisasjonskravet. Regnskapsføring man utfører i egenskap av å være daglig leder, bobestyrer, bostyrer eller tilsvarende faller normalt utenfor lovens anvendelsesområde.
Mulig å søke om utsettelse
Det er også mulig å søke om utsettelse av fristen for avvikling i "særlige tilfeller", jf forskriftens § 6-1 if. Finanstilsynet bemerker i et brev til Advokatforeningen at det må foretas en konkret vurdering i hver sak om det kan antas å foreligge særlige omstendigheter.
"Etter sin ordlyd er bestemmelsen en snever unntaksbestemmelse. At avvikling av overgangsordningen medfører inntektsbortfall og behov for restrukturering av virksomheten, er en naturlig del av at overgangsordningen utløper og vil ikke kunne medføre unntak. Kriterier som kan komme til anvendelse kan være at advokaten har kort tid igjen til pensjonsalder og at regnskapsførervirksomheten utgjør den vesentligste del av advokatens inntektsgrunnlag", sier Finanstilsynet i brev til Advokatforeningen.
Etter den kjennskap vi har til vedtak om utsettelse kan det synes som om Finanstilsynet ikke vil gi forlengelse utover alminnelig pensjonsalder. Det kan også synes fornuftig å operere med subsidiære begjæringer dersom den prinsipale søknaden om utsettelse ikke skulle føre fram, da det viser seg at Finanstilsynet ikke alltid av eget tiltak vurderer kortere perioder for utsettelse enn det man har søkt om.