Dersom virksomheten mangler egen administrasjon, eller det ellers er naturlig at styret har ansvaret for regnskapsføringen, vil advokat som er medlem i styret kunne føre virksomhetens regnskap uten autorisasjon.
Se for øvrig Finanstilsynets redegjørelse av 18.11.2010 her:
”Utgangspunktet er at alle som fører regnskap for andre i næring skal ha autorisasjon fra Finanstilsynet, jf. lov om autorisasjon av regnskapsførere 18. juni 1993 nr. 109 (regnskapsførerloven) § 1.
Krav til at regnskapsføringen skjer for andre
Det er en forutsetning for autorisasjonsplikt at regnskapsføringen utøves "for andre", jf. lovens ordlyd. Regnskapsførerlovens hensikt er å ivareta interessene til regnskapspliktige som ønsker å benytte profesjonell regnskapsfører. Autorisasjonsordningen skal sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå, ved å stille krav til den profesjonelle regnskapsførers kompetanse og yrkesutøvelse.
Selskapets styre kan føre regnskap for selskapet uten at autorisasjonsplikten utløses, dersom det er naturlig at regnskapsføringen er tillagt styret. Finanstilsynet antar at dette for eksempel vil kunne være tilfellet der selskapet ikke har noen administrasjon. Det er selvfølgelig en forutsetning at en slik organisering av selskapets virksomheten, det vil si at regnskapet føres av styret, ligger innenfor den aktuelle selskapslovgivningen. I tilfeller der regnskapsføringen gjøres på styrenivå, må regnskapsføringsoppgaven være tillagt til styret som organ. Hvordan styret velger å organisere denne oppgaven, herunder ved å la ett av styremedlemmene føre regnskapet, er uten betydning.
Et annet spørsmål er om det vil bli ansett som en omgåelse av autorisasjonskravet dersom en person sitter i en rekke styrer, og regnskapsføringen er lagt til styret i alle disse virksomhetene, og det er denne personen som tillegges regnskapsføringsoppgaven i alle disse styrene. I vurderingen av om autorisasjonskravet skal gjelde i et slikt tilfelle, vil det blant annet bli vurdert hvor naturlig det er at regnskapsføringen skjer på styrenivå i selskapene, eller om oppgavefordelingen mellom administrasjonen og styret fremstår som i hovedsak å være begrunnet i at denne personen skal føre regnskapene. Tilsvarende kan det bli ansett som en omgåelse av autorisasjonskravet dersom en person lar seg engasjere som daglig leder i en rekke selskaper, og særlig hvis oppgaven som daglig leder i praksis er begrenset til føring av regnskap.
Krav til næring
Et annet vilkår for autorisasjonsplikt, er at regnskapsføringen utøves i næring. I følge forarbeidene til loven innebærer kravet til næring at regnskapsføringen må ha karakter av ervervsvirksomhet og ha et økonomisk siktemål, jf NOU 1983:20 side 63. Begrepet næring må allikevel avgrenses mot andre former for aktivitet. I den sammenheng er det to problemstillinger. For det første om det utøves næring, eller om det foreligger et lønnstakerforhold. Og for det andre om det foreligger næring eller hobbyvirksomhet. Hva gjelder forholdet mellom næringsvirksomhet og lønnstakerforhold er den største forskjellen mellom en selvstendig næringsdrivende og en lønnstaker, at en selvstendig næringsdrivende påtar seg å utføre bestemte oppdrag for egen regning og risiko, mens en arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren. Hvordan partene selv karakteriserer forholdet, vil ikke være bindende. Det er det virkelige forholdet mellom partene som er avgjørende. Det må foretas en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Hva gjelder forholdet til hobbyvirksomhet vil det være avgjørende hva som er omfanget av regnskapsføringen, varigheten av regnskapsføringen og hvorvidt driften er egnet til å gi overskudd.
I vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet legger Finanstilsynet Skattemyndighetenes virksomhetsdefinisjon til grunn.”