Advokater er etterspurte til styreverv. Det er ingen krav til juridiske kvalifikasjoner for slike verv, men det er grunn til å regne med at selskaper som ønsker en advokat i sitt styre, som regel også ønsker å dra nytte av vedkommendes fagkunnskaper.
Regler for god advokatskikk stiller høye etiske krav til en advokats virke og opptreden. Advokaten er åpenbart ikke bundet av disse når han eller hun opptrer som privatperson. Imidlertid kan det stilles spørsmål om hvorvidt advokaten er bundet av regelsettet når vedkommende utfører profesjonelt pregede oppdrag som ikke tilhører dennes ordinære advokatpraksis, som nettopp styrearbeid. Dette vil forutsetningsvis være avgjørende for disiplinærmyndighetenes adgang til å vurdere advokatens opptreden i forhold til de samme regler.
Regler for god advokatskikk gjelder for utøvelse av advokatvirksomhet, men regelsettet inneholder ingen definisjon av hva som omfattes av begrepet. Grensene for hva som kan anses som advokatvirksomhet er heller ikke klargjort i domstolloven eller advokatforskriften.
Styrearbeid er ikke en naturlig del av advokatens virksomhet
Disiplinærmyndighetene har imidlertid gjentatte ganger lagt til grunn at styrearbeid ikke kan anses å være advokatvirksomhet. Til grunn for dette standpunktet, ble det av Disiplinærnemnden i ADA-1996-47 lagt vekt på den alminnelige oppfatning av hva som er en naturlig del av en advokats virksomhet, og at et styreverv ikke dekkes av den obligatoriske sikkerhetsstillelse for advokater etter domstolloven § 222. Dette fastholdes blant annet i ADA-2004-D96, hvor Disiplinærnemnden uttaler at "(..) en advokats opptreden utelukkende som tillitsmann i et aksjeselskap ikke faller inn under kompetansen til de advokatetiske disiplinærmyndigheter, da slik virksomhet ikke dreier seg om utøvelse av advokatvirksomhet". Dette medfører eksempelvis at beslutninger som treffes under utøvelse av styreverv, ikke kan vurderes etter Regler for god advokatskikk.
Dette synspunktet er ikke i strid med hovedstyrets uttalelse om at styrearbeid er en anturlig del av advokaters arbeidsområde.
Helhetsvurdering ved tvilstilfeller
Sondringen mellom rollene som advokat og tillitsvalgt kan imidlertid i noen tilfeller bli uklar, og det ovennevnte gjelder kun i den utstrekning advokatens handlinger ikke skjer som ledd i utøvelse av advokatvirksomhet for de samme selskaper som styrearbeidet utføres for. Handlinger vil kunne anses som advokatvirksomhet selv om det ikke er inngått en klar oppdragsavtale mellom selskapet og advokaten som også er tillitsmann. Disiplinærnemnden uttalte i ADA-2004-D96 at "[i] tvilstilfelle vil avgjørelsen måtte tas ut i fra en helhetlig vurdering av de foreliggende fakta."
I sistnevnte sak ble deler av advokatens handlinger funnet å måtte anses som advokatvirksomhet. Det ble vektlagt at i korrespondanse med offentlige myndigheter hadde han brukt advokatfirmaets brevpapir, og som hovedregel formulert seg ved "representerer" og benevnelsen "advokat". Han fremsto dermed utad som en partsrepresentant snarere enn en styreleder. I ADA-1996-47 ble det for den delen av arbeidet som ble funnet å være advokatvirksomhet, blant annet lagt vekt på at det dreide seg om typiske advokatoppdrag, som utforming av avtale.
Disiplinærnemndens avgjørelse i ADA-2003-D92 nyanserer bildet ytterligere. Her uttaler nemnden at "[d]et forhold at innklagede er advokat av yrke og i egenskap av dette gir juridisk rådgivning i sitt verv som styreleder, innebærer etter Disiplinærnemndens syn ikke at han dermed anses å ha utøvet advokatvirksomhet. Det kan heller ikke være avgjørende for vurderingen av om det her er utøvet advokatvirksomhet, at innklagede ved enkeltstående tilfeller har benyttet brevark fra det advokatfirma hvor han arbeider, siden det for øvrig må ha fremstått som klart at innklagede opptrådte som styreleder". I dette tilfelle ble den angitte virksomheten ikke definert som advokatvirksomhet.
Det kan imidlertid påpekes at de foran nevnte beslutninger gjelder forhold forut for pålegget om oppdragsbekreftelse fra Advokatforeningen.
Oppdragsbekreftelse for advokatoppdrag
Det er utvilsomt rom for å kunne foreta juridiske vurderinger som innehaver av et styreverv uten at man anses å være i advokatrollen. Sondringen mellom slike juridiske råd og vurderinger og de oppdrag som må anses som advokatvirksomhet, er imidlertid avgjørende i forhold til virkeområdet for de etiske advokatregler og rekkevidden av disiplinærmyndighetenes kompetanse.
Etter at Advokatforeningens pålegg om oppdragsbekreftelse trådte i kraft fra 1.8.2005 bør advokater som sitter i styrer og dessuten utfører advokatoppdrag for selskapet, foreta en prinsipiell grensedragning mellom rådgivning i de to rollene, som nedfelles i en avtale eller skriftlig på annen måte. For den rådgivning som klassifiseres som advokatoppdrag, må det så utferdiges oppdragsbekreftelser. Dersom det likevel er tvil om klassifiseringen, må det foretas en konkret vurdering. Av disiplinærmyndighetenes ovennevnte uttalelser fremgår det at relevante momenter for denne vurderingen kan være hvordan den tillitsvalgte som er advokat identifiseres utad, og hva slags type oppgaver vedkommende har utført.