Huskelisten for bistandsadvokater i asylsaker er revidert av advokat Carl K. Rieber-Mohn. Ajour per april 2007.
Etter reglene som gjelder fra 1.1.2005 gis det som hovedregel ikke rettshjelp til asylsøker i 1. instans. Unntak gjelder i hovedsak for mindreårige enslige asylsøkere.
Videre gjelder det for søkere som anses å ha en åpenbart grunnløs søknad og de som alt er registrert i annet land som er med i Dublin II konvensjonen ( EU og EØS-landene). De sistnevnte saker blir underkastet hurtigbehandling og gjerne effektuert før klage er behandlet. I saker som vurderes som åpenbart grunnløse vil advokat i vaktordning tilkalles før vedtak foreligger for umiddelbart å sende klage, om det ønskes av klienten.
Det er i ordinære saker ikke noe i veien for at klienten likevel lar seg bistå av advokat for egen regning. Her beskrives bistand i ordinære saker. I de tilfeller der advokaten kommer inn i klagesak vil man kunne ta lettvindt på pkt. 1.1. og 1.2. og evt. droppe pkt. 1.3. - 1.9 og pkt. 2.
- Første samtale med klienten
- Etterfølgende møte eller telefonkonferanse hos advokat, eventuelt med tolk tilstede.
- Etter at vedtak i asylsaken er fattet
- Generelt
- Ved avslag på klage
1. Første samtale med klienten
1.1 Presentasjon av advokaten, hans oppgaver i saken avgrenset mot andres roller.
- advokaten skal være rådgiver og støttespiller. Han er på parti med
asylsøkeren.
- advokaten er en mellommann mellom asylsøkeren og myndighetene i
den videre saksgang. Alle vedtak sendes til advokaten som må vite hvor asylsøkeren er for å kunne gjøre ham kjent med disse.
- avgrense advokatens oppgaver mot hjelpeapparatets.
- orientere om rettshjelpsordningen og orientere om at den i hovedsak
kun gjelder selve asylsaken/ klagebehandlingen. Dersom klienten har andre problemer, f.eks. knyttet til familiegjenforening, må det avtales separat betaling for dette.
- orientere om advokatforeningens pro-bono ordning, kvalitetsvurdert mulighet for gratis bistand til rettslig prøvelse av negativt klagevedtak i Utlendingsnemda (UNE).
1.2. Orientere om politiet, UDI (Utlendingsdirektoratet), UNE og deres
( videre) oppgaver i saken.
- orientere om den demokratiske kontroll med politiet.
- poengtere politiets ulike oppgaver, særlig med mulige deltagelse i effektuering av negative vedtak.
- advare mot forsøk på å bestikke politiet.
- fjerne frykten for mulige inhumane avhørsmetoder. Politiet og UDI vil
behandle asylsøkeren med vennlighet og vil være opptatt av å få frem
asylsøkerens egen forklaring. (Ved 1. instans saker: Få fram forskjellene på hva politi og UDI skal avhøre om, hvor avhør skal finne sted og når UDI avhøret kan forventes å finne sted.)
- orientere om de ulike behandlingsformer I UNE - og om hvem som velger behandlingsformen.
1.3. Fremheve alle involvertes taushetsplikt i saken.
- denne gjelder så vel politi, advokater, tolker, saksbehandlere i UDI og i UNE og ansatte hos disse.
- taushetsplikten gjelder særlig overfor myndigheter i hjemland og i
andre land, så sant ikke asylsøkeren undertegner på samtykkeerklæring
som UDI vil forelegge asylsøkeren. Gi opplysning om at asylsøkeren ikke plikter å gi samtykke verken til at opplysninger spres, at det tas lydopptak av avhøret eller at lydopptak brukes som språktest - og opplyse om mulige konsekvenser av ikke å gi samtykke.
1.4. Orientere om saksgangen og om de resultater som er mulige
- normal saksbehandlingstid, herunder om mulige vedtak etter Dublin II konvensjonen
- asyl, vilkårene etter utlendingslovens kapittel 3, jfr. flyktningekonvensjonen art 1 a.
- oppholdstillatelse av asyllignende grunner.
- oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
- avslag på søknaden.
- kort orientering om mulige klagemuligheter.
1.5. Orientere om hovedtrekkene i asylavhøret.
- bakgrunnsinformasjon, biografiske data, historikk
- politisk/opposisjonell virksomhet
- selve flukten og dens organisering
1.6. Poengtere ønskeligheten av en mest mulig detaljert og sannferdig
forklaring og konsekvenser av at det gis uriktige opplysninger.
- vise til troverdighetsproblematikken der opplysninger endres i ettertid
eller er holdt tilbake.
- avhøret vil etter at det er nedskrevet bli gjennomgått med tolken med
muligheter for asylsøkeren til å foreta rettelser og tilføyelser.
1.7. Oppfordre asylsøkeren til å fremskaffe dokumentasjon på forhold han forklarer seg om.
- fremheve viktigheten av at dokumenter, hvis mulig, må fremlegges i
original.
- advare mot bruk av falsk eller tvilsomme dokumenter.
1.8. Orientere kort om dagliglivet i venteperioden.
• om opphold i asylmottak.
• muligheten for midlertidig arbeidstillatelse, familiegjenforening, utenlandsreiser m.v.
1.9. Gi klienten anledning til å stille spørsmål!
• det kan ikke forventes at asylsøkeren får med seg alt i en redegjørelse.
Det bør derfor presiseres at det senere er anledning til å be om informasjon fra advokaten i møter eller over telefon.
2.1. Dokumentene blir oversendt fra UDI kort tid etter avhøret.
2.2. Gjennomgå asylavhøret med sikte på å avdekke mulig feil, uklarheter eller for å skaffe tilveie relevant tilleggsinformasjon av betydning for saken.
- vurdere behovet for tilleggsavhør hos UDI.
2.3. Gjenta hovedpunkter i redegjørelsen gitt før avhør.
- anmode asylsøker om å ta kontakt etter utløp av "normal" saksbehandlingstid for personer fra samme land/region.
Det er nå normalt her advokaten kommer inn i bildet. Dersom søker ikke tidligere har valgt advokat vil advokat fra en av UDIs to vaktlister bli varslet. Den ene advokatvaktliste gjelder advokater i Oslo og omegn og advokatene behandler de åpenbart grunnløse saker og Dublin II sakene. I Dublin II sakene vil advokaten få dokumenter på faks med beskjed om klagefrist ( 3 uker ) og frist for å begjære utsatt iverksettelse ( normalt 48 timer ) ( som normalt ikke blir gitt ). Her må det reageres med en gang! For de åpenbart grunnløse, se over.
I de øvrige saker har UDI regionale advokatvaktlister der advokaten får oversendt kopi av hele saken. Også her gjelder forvaltningslovens ordinære klagefrister. Utsatt iverksettelse er her hovedregelen.
3.1. Advokaten har plikt til selv å underrette asylsøkeren umiddelbart om vedtaket, herunder om klagemuligheter og fristene for dette.
3.2. Dersom klienten ønsker å klage, eller dersom det er uklart om han ønsker det må advokaten innen de frister som er satt fremme klage og
be om utsatt iverksettes. Det er bedre å klage først og evt. rekke denne fra behandling enn å risikere å oversitte en frist.
3.3. Klienten må innkalles til møte eller til telefonkonferanse med tolk klage sendes eller så snart som mulig etter, slik at klagen kan opplyses så godt som mulig før det blir tatt stilling til den.
Advokaten bør ideelt sett holde seg orientert om de land han har asylklienter fra f. eks. via Amnesty International, UNHCR, Dansk flyktingehjelp e.l. som alle har gode nettsider. ( I praksis er betalingen til advokat i disse saker så begrenset at dette ikke i praksis lar seg forsvare. )
4.1. I visse tilfeller bør Amnesty International kontaktes med forespørsel om det forefinnes opplysninger om asylsøkeren selv eller om episoder han har referert til.
4.2. I noen tilfeller forsvinner klienten under behandling av saken. Den kan da bli stilt i bero i påvente av at han dukker opp igjen. Det er da (om ikke før) på tide å sende regning.
4.3. Betaling skjer normalt etter stykkprissystemet, se skjema: Arbeidsoppgave og salærfastsetting.
5.1. Klienten orienteres snarest om vedtaket og om plikten til å forlate landet. I Dublin II sakene vil politiet ordne med organiseringen av retur til ansvarlig land. Ellers vil frivillig hjemreise være å foretrekke, evt etter kontakt med International Organization for Migration ( IOM ). Sammen med vedtaket kommer oftest et orienteringsskriv på engelsk fra denne organisasjon som da sendes til klienten.
5.2. Han kan orienteres om muligheten for omgjøringsbegjæring, sivilt søksmål og de kostnader som er forbundet med dette. Fri rettshjelp kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse i slike tilfeller. Husk likevel forvaltningsloven § 36
5.3. Han kan videre orienteres om Den Europeiske menneskeretts-
konvensjon og mulighetene for å bringe saken inn for internasjonale
organer.
5.4. Han kan orienteres om advokatforeningens ordning, jfr over.
Carl K. Rieber-Mohn, april 2007