Med mediedekningen av ”Orderudsaken” som faktagrunnlag, setter denne rapporten fra 2000 fokus på medienes kilder og metoder i dekningen av straffesaker på etterforskningsstadiet.
Rapporten ble levert av Woldsdal & partnere i desember 2000, på oppdrag fra et utvalg nedsatt av Riksadvokaten og Advokatforeningen. Målet for rapporten ble formulert slik:
- En beskrivelse og generell vurdering av mediedekningen av Orderudsaken i etterforskningsfasen.
- Om mulig, en vurdering av om publikums tillit til politiet eller forsvarerne har blitt påvirket av mediedekningen.
- Så langt mulig en beskrivelse og vurdering av hvor mediene ser ut til å ha hentet sine opplysninger fra basert på gjennomgangen av mediedekningen. (Hensikten er ikke å finne fram til evt ”lekkasjer” eller mulige brudd på taushetsplikt.)
- Er det mulig å identifisere noen aktører som er mer aktive enn andre? Varierer dette i ulike faser av etterforskningen, for eksempel før og etter pågripelse? Er det mulig å se noe mønster i aktivitetsnivå, for eksempel slik at forsvarerne reagerer på opplysninger fra politiet og vise versa?
- En vurdering av om mediedekningen av Orderudsaken representerer en ny praksis i forhold til dekning av tidligere straffesaker i Norge. Hvem har i tilfelle endret praksis; politiet, forsvarerne, mediene eller andre? På hvilken måte har praksis i tilfelle blitt endret?
- Peke på eventuelle uttalelser eller andre utspill som vurderes som uheldige i et medieperspektiv. (Læreperspektivet er også her det sentrale. Det skal ikke vurderes om det er begått regelbrudd el.)
- Forslag til endringer i politiets og forsvarernes opptreden overfor mediene i etterforskningsfasen av straffesaker. Om mulig formulere forslag til noen generelle retningslinjer som kan tjene til veiledning for aktørene.
Fra denne siden kan du laste ned rapporten.