(Seier 1): Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Saken gjaldt avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag. Søkeren måtte fjerne en nyre etter en bilulykke, og hadde fått avslag på søknad om dialysebehandling i sitt hjemland. Det ble fremlagt erklæringer fra sykehus om at kvaliteten på dialysebehandlingen var av stor betydning for muligheter for overlevelse, og at det var behov for nyretransplantasjon. Vedtaket var i strid med praksisnotat fra Justisdepartementet i forhold til sykdommer. Vedtaket ble omgjort av UNE straks etter at det ble offentlig kjent i media at Advokatforeningen ville forfølge saken.
Siden vedtaket ble omgjort før Advokatforeningen sendte prosessvarsel regnes den ikke med som seier.
Seier 1: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Mor og sønn fra en tidligere sovjetisk republikk søkte asyl i 2003. Det ble anført forfølgelse på grunn av deres etniske opprinnelse og religion. De hadde blitt utsatt for trakassering og drap av nære familiemedlemmer og slet med omfattende psykiske helseproblemer. De anførte å ha mistet statsborgerskapet i hjemlandet, og kunne derfor ikke returneres. Endelig avslag og tre omgjøringsbegjæringer førte ikke frem hos UNE. Da prosedyregruppens advokat Knut Rognlien sendte stevning, besluttet UNE å se på saken på nytt. De mente denne gang at det nå var større tvil om hva som vil skje ved en retur enn det som tidligere var lagt til grunn. Det er et repressivt regime i hjemlandet, og sammenholdt med sønnens helsetilstand ble det derfor innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i vedtak i september 2008.
Seier 2: Vedtak kjent ugyldig av lagmannsretten - rettskraftig
Etiopisk journalist ble arrestert og torturert for skriverier i en regimekritisk avis. Han flyktet til Norge, hvor han fortsatte medievirksomheten via nettradio, drift av blad for eksil-etiopiere, etc. Søknad og fire omgjøringsbegjæringer ble avslått av UNE. Prinsipell sak om "sur place" – etterfølgende politisk aktivitet i asyllandet. Advokat Thomas Horn i advokatfirmaet Schjødt tok saken og vant i tingretten. UNEs vedtak ble kjent ugyldig i tingretten18. juni 2008, og dommen ble stadfestet i lagmannsretten 8. juni 2009. Retten fant at journalisten var vernet mot retur i henhold til utlendingsloven § 15 1.1.
Seier 3: Vedtak kjent ugyldig av tingretten - rettskraftig
Iransk kurder søkte asyl i 2004. Han hadde vært aktiv i opposisjonspartiet KDPI i Nord-Irak. UNE mente bl.a. at hans aktivitet som kokk, sjåfør, med mer, ikke tilsa at iranske myndigheter ville være interessert i å forfølge ham ved en retur. Advokatene Arild Humlen og Jonas Myhre førte saken for ham, og vant fram med at det foreligger reell forfølgelsesrisiko ved retur. UNEs vedtak ble dermed kjent ugyldig. Staten anket, men anken ble trukket før lagmannsrettens behandling, hvorpå saken ble hevet.
Seier 4: Vedtak kjent ugyldig av lagmannsretten - rettskraftig
Etiopisk kvinne søkte asyl i 2003. Hun har vært politisk aktiv i et opposisjonsparti etter ankomst til Norge. Hun er en av svært få kvinner som er profilert i forbindelse med utenlandsk opposisjonsvirksomhet. Også denne saken reiser prinsipielle spørsmål i forhold til "sur placé" – etterfølgende politisk aktivitet i asyllandet. Advokat Terje Granvang ved advokatfirmaet Artntzen de Besche representerte henne i tingretten og fikk vedtaket kjent ugyldig ved dom 03.10.2008. Staten anket saken, men også lagmannsretten fant grunnlag for kjenne vedtaket ugyldig. Dommen er av 18. mai 2009.
Seier 5: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Etiopisk mor, med barn, søkte asyl i 2002. Hun fryktet at de ville bli utsatt for forfølgelse på bakgrunn av farens støtte til Eritrea i konflikten med Etiopia. Familien ble overvåket og arrestert, og hun ble utsatt for voldtekter. Barnets far er derfor ukjent. Etter at advokat Geir Hovland sendte inn stevning, ble det innkalt til nemndsmøte med personlig fremmøte. Utlendingsnemnda fant i sin vurdering at tidligere vedtak ikke i tilstrekkelig grad hadde hensyntatt barnets beste, og valgte derfor å innvilge oppholdstillatelse til mor og barn 28. november 2008.
Seier 6: Vedtak kjent ugyldig av lagmannsretten - rettskraftig
Iransk ektepar søkte asyl i 2003. Mannen anførte å ha arbeidet for et ulovlig kurdisk parti, samt deltatt i flere studentdemonstrasjoner. Myndighetene skal ha identifisert ham og forsøkt å oppspore ham, men han klarte å flykte. Advokat Øyvind Andersen ved advokatfirmaet Wikborg Rein prosederte saken for tingretten. Retten fant ikke grunn til å underkjenne UNEs vurdering av søkernes troverdighet i denne saken. Staten ble derfor frifunnet. Saksøkerne anket saken og i dom av 18. mars 2009 ble vedtakene kjent ugyldige i det lagmannsretten fant at UNE hadde anvendt uriktige bevisterskler ved vurdering av risikosituasjonen ved retur. Dommen er rettskraftig.
Seier 7: Vedtak kjent ugyldig av lagmannsretten - rettskraftig
En 13 år gammel irakisk gutt søkte asyl i 2003, og fikk oppholdstillatelse da han var vernet mot utsendelse. Han ble i 2008 dømt til fengsel i 90 dager for trusler, ran, oppbevaring av våpen og bruk og oppbevaring av narkotika. Han ble deretter utvist for 5 år. Advokat Arild Humlen ved advokatfullmektig Erik Osvik tok saken til retten. Retten fant at hans unge alder ved ankomst, hans opparbeidede tilknytning til Norge og lave tilknytning til hjemlandet tilsa at vedtaket var uforholdsmessig og at vedtaket dermed var ugyldig. Staten anket dommen, men Borgarting lagmannsrett kom i desember 2010 til at utvisningen var uforholdsmessig, spesielt tatt i betraktning utlendingens svært begrensede tilknytning til hjemlandet.
Seier 8: Vedtak omgjort av Utlendingsnemnda - rettskraftig
Bangladesisk gutt ankom Norge som 15-åring via familiegjenforening med sin mor i 1997. Ble fengslet for ran mv i 11 mnd. Etter løslatelsen har han hatt en positiv utvikling, fått barn med sin samboer og fått fast arbeid. Etter stevning fra advokat Anders Ryssdal i Wiersholm, ved adv.flm Cornelius Sogn Næss, ble det fra UNEs side bedt om nytt nemndmøte med personlig fremmøte. Adv.flm. Audun Egge representerte utlendingen under møtet, hvorpå UNE omgjorde utvisningsvedtaket.
Seier 9: Vedtak kjent ugyldig av tingretten - rettskraftig
Iransk kvinne med mann og 6 år gammelt barn ankom Norge i januar 2004. Fryktet for eget og datterens liv på grunn av utroskap og konvertering. Spørsmål om hvilken vekt barnets betydelige oppholdstid i Norge måtte tillegges på tidspunktet for vedtaket i desember 2007. I henhold til den praksis utlendingsmyndighetene har ført, skal det vektige grunner til for å nekte opphold ved så lang botid. Advokatfullmektig Maria Bergram Aas i advokatfirmaet Stabell prosederte saken. Tingretten fant vedtaket ugyldig. Staten anket til lagmannsretten, men like før saken skulle opp til behandling, fant UNE å kunne omgjøre vedtaket i utlendingens favør.
Seier 10: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Etiopisk mann ble fengslet i Addis Abeba for sin tilhørighet til Ethiopian Democratic Party (EDP) og medvirkning til demonstrasjoner og aksjoner i den forbindelse. Han opptrådte ofte som musiker med politisk ladet budskap. Videre var han valgobservatør ved valget i 2000. Også som asylsøker i Norge opptrådte han politisk på festivaler og arrangementer i det etiopiske eksil-miljøet og også sammen med norske artister som Ravi. Flere omgjøringsbegjæringer førte ikke frem, men etter stevning fra advokat Ola Haugen ved advokatfullmektig Ane Løchen Jonstad i Wikborg Rein ble det innkalt til nytt nemndmøte hvor han fikk forklare seg på nytt. Vedtaket ble deretter omgjort til fordel for musikeren. Saken ble trukket fra rettsvesenet.
Seier 11: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Iransk kvinne søkte asyl i 2003. Hun hadde blitt mishandlet av sin ektemann gjennom en årrekke, ble holdt innesperret i huset og utsatt for vold. Hun valgte til slutt å flykte fremfor å forbli i en håpløs tilværelse. Advokat Sigurd Knudtzon i advokatfirmaet Simonsen, ved advokatfullmektig Knut-Erik Jakhelln, prosederte saken for tingretten. Retten fant at hun ikke kunne påberope seg iranske myndigheters beskyttelse mot overgrepene, at hun som kvinne var medlem av en "spesiell sosial gruppe", og at hun dermed var å anse som flyktning i henhold til flyktningekonvensjonen. Lagmannsretten kom til et motsatt resultat i dom av september 2009. Dommen ble anket til Høyesterett, men anken ble avvist av ankeutvalget. Imidlertid viste Høyesterett til at det nye faktum at hun nå var gravid ville kunne være gjenstand for fornyet vurdering hos UNE. Etter omgjøringsbegjæring og nytt avslag fra UNE, gikk advokat Sigurd Knudtzon i Simonsen igjen til rettssak. Kvinnen fikk da medhold hos Oslo byfogdembete i at det siste vedtaket sannsynligvis var ugyldig og at hun derfor måtte få midlertidig forføyning til saken var realitetsavgjort. UNE ba deretter om nytt nemndmøte i saken og innvilget oppholdstillatelse i juni 2010.
Seier/uavklart 12: Tapte i Høyesterett - vedtak likevel omgjort av UNE - rettskraftig
Iransk kvinne søkte asyl i 2004 og fikk innvilget asyl på bakgrunn av fare for forfølgelse på grunn av legning. Kvinnen hadde vært i lesbiske forhold, og under trussel om drap forlatt landet. I Norge giftet hun seg, og fikk barn med en mann, hvorpå asyltillatelsen ble tilbakekalt. I tillegg ble hun omvendt til kristen tro. Advokatfullmektig Kjersti Cecilie Jensen ved advokatfirmaet Hjort, senere Lund & Co, prosederte saken. Retten fant at UNE hadde ikke i tilstrekkelig grad vurdert den faren som fremdeles forelå ved en retur, dessuten fantes det så vidt sterke rimelighetsgrunner til at hun burde få bli, at vedtaket ble ansett delvis åpenbart urimelig. Dommen, som er fra 14. januar 2009, ble anket fra statens side. I Borgarting lagmannsretts dom 1. desember 2009 ble kvinnen gitt fullt medhold. I følge retten har UNE lagt til grunn en uriktig forståelse av flyktningekonvensjonen når de tilbakekaller hennes asyltillatelse uten at det har skjedd endringer i forfølgelsessituasjonen i hjemlandet. En begrenset del av saken ble anket inn for Høyesterett, som i juni 2010 gav staten medhold i sin forståelse av flyktningekonvensjonens tilbakekallsbestemmelse. Saken skulle i utgangspunktet tilbake til lagmannsretten men på bakgrunn av rapporter om forverrede forhold for kristne konvertitter i Iran våren 2011, valgte UNE å gi henne beskyttelse som flyktning i juni 2011 etter nemndmøte.
Seier 13: Vedtak kjent ugyldig av tingretten - rettskraftig
Mor og sønn fra Tsjetsjenia søkte asyl i Norge etter at flere nære familiemedlemmer hadde deltatt i den separatistiske geriljaen og blitt drept, noen av dem under omstendigheter som lignet utenomrettslige henrettelser. Senere hadde gutten, som på det tidspunktet var 16 år, blitt anholdt av myndighetene, fraktet til et ulovlig fengsel og torturert. Søkerne var ikke funnet troverdige av UNE. Helsingforskomiteen engasjerte seg i saken, foretok grundige undersøkelser og kunne verifisere flere av de opplysningene de hadde kommet med. Advokat Espen Skjerven i advokatfirmaet Schjødt prosederte saken og vant fram med at UNE her uriktig hadde underslått deres asylgrunnlag. Retten fant det plausibelt at morens noe vage og usammenhengende forklaring kunne forklares med hennes diagnose PTSD. Saken er ikke anket.
Seier 14: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Familie med to barn fra Syria søkte asyl i 1999. Etter at mannen døde i Norge i 2003, ble mor og barn returnert til hjemlandet i 2004. Der ble de arrestert og holdt i forvaring i to måneder av etteretningstjenesten. Ett år etter kom mor og sønn (f. 1992) tilbake til Norge for å søke asyl på nytt og har oppholdt seg her siden. Mor slet med psykiske problemer og sønnen er vanlig integrert i norsk skole og miljø etter i praksis 10 år i landet. Spørsmål om UNE har tillagt hensynet til barnets tilknytning til riket tilstrekkelig vekt i vurderingen av sterke menneskelige hensyn. Advokat Frode Elgesem og advokatfullmektig Ingrid W. Skjæret i Thommessen sendte stevning, hvorpå UNE innkalte til nytt nemndmøte og omgjorde saken.
Seier 15: Vedtak kjent ugyldig av tingretten - ikke rettskraftig
Tsjetsjensk mann søkte asyl i Norge etter å ha vært politisk aktiv og bistått motstandsbevegelsen mot det gjeldende regimet under president Khadyrov. Han fryktet forfølgelse på grunn av sin praktiske bistand til opposisjonen samt at hans bror hadde vært nær rådgiver for tidligere president Maskhadov. Advokat i Thommessen, Borgar Høgetveit Berg ved advokatfullmektig Knut Martinsen, tok saken til retten på vegne av prosedyregruppen. Blant annet på bakgrunn av vitneforklaring fra forsker Julie Wilhelmsen fra NUPI, valgte retten å sette til side UNEs vurdering av risikosituasjonen ved retur for denne mannen. Det ble vist til at det foregår en klappjakt på opprørere og at til og med slektninger av motstandsfolk tas av dage. Saken er anket.
Seier 16: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Familie fra Iran søkte asyl i 2004. Kvinnens familie er politisk aktiv med tilknytning til KDPI og familien frykter forfølgelse pga sin bistand til den ulovlige opposisjonen. Retur har ikke blitt effektuert etter avslag på asylsøknad og familien har oppholdt seg i landet siden. Advokat Ola Mæland i advokatfirmaet Hjort tok saken på bakgrunn av sønnens etterhvert lange tilknytning til Norge. Mens Stortinget ved regelendring i 2007 gav uttrykk for at også ulovlig oppholdstid etter avslag på søknad skulle tas i betraktning når barnets tilknytning vurderes, fant UNE at det ulovlige oppholdet ikke kunne premieres med lovlig opphold. Etter stevning fant UNE likevel grunn til å vurdere saken på ny, og kunne da innvilge oppholdstillatelse under henvisning til barnets lange opphold (ca 6,5 år).
Seier 17: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
En iraker søkte asyl i Norge i 2008 med skuddskader i hodet fra hjemlandet. Irakeren hadde først vært innom Hellas, og UNEs stornemnd fattet under dissens vedtak om retur til Hellas iht Dublin-forordningen. Tanken var at han der ville få behandlet sin asylsøknad. Prosedyregruppen mente imidlertid at flyktningekonvensjonens og EMKs minstestandard for behandling av asylsøkere og -søknader ble brutt i Hellas, og reiste sak ved advokat Terje Granvang i Arntzen de Besche. Det ble blant annet anført at prosedyrene for behandling av asylsaker var mangelfulle, blant annet fikk om lag 99,94% av søkerne avslag, de fleste uten mulighet til overprøving av beslutningen. Retten satte saken i bero i påvente av avgjørelse i en tilsvarende sak for EMD. Da EMD kom til at retur av en asylsøker til Hellas innebar brudd mot bestemmelsen om nedverdigende og umenneskelig behandling, fant UNE å kunne omgjøre sitt vedtak i mars 2011. Asylsøkeren får dermed behandlet sin sak i Norge. Asylsøkeren fikk sommeren 2011 innvilget asyl i Norge.
Seier 18: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Irakisk kurder ankom Norge i 2002, hvorpå han fikk avslag på sin asylsøknad. Imidlertid ble han etterhvert samboer med en norsk kvinne. De fikk et felles barn i 2007. Irakeren ble senere utvist i fem år for ulovlig opphold og arbeid i tiden etter asylavslaget. Prosedyregruppen vurderte saken og mente at fem års utvisning ville være uforholdsmessig lenge, av hensyn til familien. Advokat Arild Humlen og advokatfullmektig Erik Osvik sendte stevningsvarsel hvor vedtaket ble angrepet. UNE tok en ny vurdering av saken og fant at to år ville være tilstrekkelig, dette i samsvar med prosedyregruppens anførsler. Irakeren vil dermed kunne returnere til sin familie i Norge etter kun to års utlendighet.
Seier 19: Vedtak kjent ugyldig av tingretten - rettskraftig
Etniske kabardinere fra Russland/Tsjetsjenia kom i 2003 med sin seks måneder gamle datter. De fryktet forfølgelse på grunn av mannens deltakelse i krigen i Tsjetsjenia i 2000 - 2003. De fikk sitt andre barn i 2005 og også endelig avslag på asyl samme år. Imidlertid ble sakene stilt i bero i 2006, i påvente av regelendringer for asylsøkerbarn. De fikk igjen dermed et opphold i landet på lovlig grunnlag, frem til høsten 2007, hvor utreiseplikten igjen trådte i kraft. Prosedyregruppen og advokat Thorvald Nyquist og advokatfullmektig Synne Spissøy reiste sak for Oslo tingrett. UNE valgte å behandle saken på nytt, hvor barnas tilknytning til riket ble spesielt vurdert, men opprettholdt avslaget. Det gjorde imidlertid ikke tingretten, som kom til at vedtaket var ugyldig da risikosituasjonen i hjemlandet ikke var tilfredsstillende vurdert. Saken er ikke anket.
Seier 20: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Iraner, etnisk kurder, ankom Norge 2002 og søkte asyl pga. politisk aktivitet for Komala og fordi han var fra en politisk aktiv familie. Vedtak og i alt 8 omgjøringsbegjæringer, den siste i mars 2010, ble forkastet. I februar 2011 sendte advokat Ian Kenworthy og advokatfullmektig Tore Jetmundsen stevning. Det ble bl.a. anført at det var en uriktig forutsetning UNE la til grunn at utdeling av løpesedler i årene før 2004 ikke var en kjent politisk aktivitet i kurdiske områder og at klageren hadde vært politisk aktiv og eksponert i Norge. UNE, ved nemndleder alene, behandlet dette som en omgjøringsbegjæring og fant at klageren var å anse som flyktning.
Seier 21: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
Tsjetsjenske asylsøkere ankom Norge i 2008 og fryktet retur til hjemlandet på grunn av reaksjoner for mannens bistand til opprørsgrupper i Tsjetsjenia. Mannen bisto gruppene med mat og transport og utstyr. Han ble tatt og mishandlet av russisktalende personer. UNE mente han at dette var enkeltstående episode og ikke innebar risiko for forfølgelse. Han kunne dessuten returnere til andre steder i Russland. Advokat Asbjørn Berg og advokatfullmektig Martin Bogstrand Sørensen fra Selmer tok ut stevning. UNE innkalte deretter til nytt nemndmøte for å se på saken på nytt. Etter en ny gjennomgang av søkernes historier, fant de å vurdere risikonivået annerledes enn tidligere - dette sammenholdt med oppdatert landinformasjon. Søkerne fikk opphold som flyktninger.
Seier 22: Vedtak omgjort av UNE - rettskraftig
En etiopiske kvinne ankom Norge i 2002 og søkte asyl men fikk avslag på dette i 2004. Hun fikk barn i 2007 og 2009 med en mann, som på grunn av sin anerkjente flyktningestatus ikke har anledning til å reise tilbake til hjemlandet. Hun ble i 2008 utvist for to år for ulovlig opphold, en utvisning som i praksis trolig ville innebære livsvarig familieatskillelse. Med støtte i en fersk Høyesterettsdom, fant UNE å kunne omgjøre vedtaket til gunst for utlendingen, av hensyn til barna. Det ville være uforholdsmessig å risikere familiesplittelse på grunnlag av hennes overtredelser. Sam Harris i BA-HR, ved advokatfulllmektig Ingrid Bakstad var først inne i saken, som underveis ble overført til Arild Humlen ved advokatfullmektig Erik Osvik.
Tap 1: rettskraftig
Iransk familie søkte asyl i 2002/2005. Mannen anførte å ha vært politisk aktiv i et opposisjonsparti i Iran, med påfølgende forfølgelsestrusler mot seg. Skal ha blitt arrestert og mishandlet flere ganger. Advokatfullmektig Ingeborg Gjølstad i advokatfirmaet Thommesen prosederte saken. Retten fant ikke grunn til å underkjenne UNEs vurdering av søkernes troverdighet i denne saken. Staten ble dermed frifunnet. Saken er ikke anket.
Tap 2: rettskraftig
En kongolesisk kvinne søkte asyl i 2001. Hun hadde deltatt i en studentdemonstrasjon ved universitetet i Kinshasa, hvorpå hun ble arrestert, slått og voldtatt av forskjellige politimenn. Advokatfullmektig Ann Bergebakken i Ernst & Young førte saken for domstolen. Retten fant ikke å legge til grunn søkerens anførsler, og staten ble frifunnet i dom av 10.11.2008. Saken er ikke anket.
Tap 3: rettskraftig
En etiopisk kvinne var aktiv i OLF-bevegelsen både i hjemlandet og som asylsøker i Norge. Hun hadde blitt holdt fengslet uten dom i to år, og blant annet blitt voldtatt flere ganger. Advokatfirmaet Wiersholm tok saken, ved advokat Anders Ryssdal og advokatfullmektig Kristen Vegge. Retten trodde ikke på at hennes aktiviteter for motstandsbevegelsen var av så omfattende karakter at myndighetene ville forfølge henne ved en retur. Dommen ble anket, men anken ble trukket.
Tap 4: rettskraftig
Irakisk mann ankom Norge i 2006. Hans familie hadde tilknytning til Saddam Husseins Baath-parti. Etter invasjonen ble han mishandlet og utsatt for forsøk på tvangsrekruttering til terroristgrupper med tilknytning til Baath-partiet. Det var spørsmål om han var medlem i en "sosial gruppe" og fryktet forfølgelse av den grunn. Videre var det spørsmål om sikkerhetssituasjonen i den kurdiske delen av Irak han kom fra, samt søkerens troverdighet mm. Det var advokat Anders Ryssdal i advokatfirmaet Wiersholm, ved advokatfullmektig Georg Abusdal Engebretsen som førte saken. Tingretten fant ikke at UNE hadde gjort feil som hadde betydning for vedtaket, og frifant dermed staten i dom av 16.03.2009. Lagmannsretten behandlet saken i begynnelsen av desember 2009 men kom til at vedtaket kunne opprettholdes. Saken er ikke anket fra lagmannsretten.
Tap 5: rettskraftig
En afghansk mann ble utvist for to år for trusler og vold mot en adoptivdatter. Hans tre barn i alderen 8 -16 var ikke blitt særskilt hørt i utvisningsprosessen. I tillegg mente referansegruppen at vedtaket kunne være uforholdsmessig forholdets alvor og mannens familietilknytning tatt i betraktning. Advokatfullmektig Tine Larsen i advokatfirmaet Lund & co prosederte saken for Oslo tingrett, som kom til at vedtaket var gyldig. Mannen ble likevel fritatt for å betale statens saksomkostninger. Saken er ikke anket.
Tap 6: rettskraftig
Iransk offiser som sitter på forsvarssensitive opplysninger deserterte fra revolusjonsgarden da han ble beordret til å banke opp sivile. Advokat Ola Haugen i Wikborg Rein, ved adv.flm. Ole Henrik Wille prosederte på at offiseren var troverdig og hadde beskyttelsesbehov, men retten fant ikke å kunne legge det til grunn. Saken er ikke anket.
Tap 7: rettskraftig
Statsløs palestiner ankom Norge i januar 2004 etter å ha studert medisin i Lithauen. Hadde oppholdstillatelse i De Forente Arabiske Emirater, men denne hadde utløpt. Har forsøkt å få bistand fra IOM for en retur til Emiratene, uten å lykkes. Advokat Harald Kvarme i Eckhoff, Fosmark & Co tok saken, men vant ikke frem i retten. Saken kom i januar 2011 opp for Borgarting lagmannsrett, som kom til at mannen sannsynligvis ville få oppholdstillatelse i Emiratene. Saken ble ikke anket da mannen fikk opphold på familiegjenforeningsgrunnlag og dermed ikke lenger hadde interesse av å forfølge saken.
Tap 8: rettskraftig
Etiopisk kvinne fryktet forfølgelse på grunn av arbeid for opposisjonspartiet ONLF. Ble arrestert og mishandlet i fengsel, men klarte å rømme. UNE la ikke til grunn hennes historie som troverdig. Anders Ryssdal i Wiersholm ved advokatfullmektig Heidi Willumsen prosederte saken i tingretten, men nådde ikke frem hos tingretten. Dommen, fra medio november 2010, er rettskraftig.
Tap 9: anket
Gutt født 1997 ankom Norge i 2006, og får opphold som enslig mindreårig. Familien hans kom året etter og søkte asyl. Faren har vært en fremstående LTTE-sympatisør og blant annet spilt i 400 teaterforestillinger med tilknytning til LTTE. Forklaringen blir lagt til grunn som troverdig, men familien blir henvist til internflukt til Colombo. Dette i strid med UNHCRs anbefalinger. Mens familien dermed må reise ut, får sønnen valget mellom å bli i Norge og å bli med familien hjem. Advokat Sigurd Knudtzon og advokatfullmektig Reidar Lunde i Simonsen advokatfirma tok saken, men vant ikke frem i tingretten. Dommen er fra februar 2011, og ble anket til lagmannsretten. De kom til samme slutning som tingretten, men saken er anket til Høyesterett.
Tap 10: anket
Et kroatisk samboerpar ankom Norge i 2003 og søkte asyl. De fikk samme år et barn. Etter avslag på asyl, hadde de til tider lovlig opphold og til tider utreiseplikt på bakgrunn av vekslende generelle suspensjoner og innvilgelse av utsatt iverksettelse etter omgjøringsbegjæringer. Prosedyregruppen tok saken i 2010 og advokat Anders Brosveet i advokatfirmaet Elden, ved fullmektigene Gøran Christiansson og Håkon Bodahl-Johansen tok ut søksmål. Det ble anført at barnet, etter syv års opphold, hadde en slik tilknytning til nærmiljø, skole og venner, at en retur til hjemlandet ville være i strid med barnekonvensjonen mv. Det vil være urimelig å returnere barnet, som ikke kan klandres for foreldrenes oversittelse av utreisefrister. Oslo tingrett gav saksøkerne ikke medhold, men saken er anket.
Tap 11: anket
Iransk mann ankom Norge i 2008 og søkte asyl pga frykt for forfølgelse fra iranske myndigheter grunnet hans homofile legning. Han anførte blant annet å ha blitt tatt på fersk gjerning av iransk politi under seksuell omgang med kjæresten på en fest. Imidlertid rømte han fra arrestasjonen. Advokat Helge Hjort fra advokatfirmaet Hestenes og Dramer og advokatfullmektig Hege Langgård fra PriceWaterhouseCoopers tok saken til tingretten. Retten la til grunn at søkeren var homofil, men at han trolig ikke ville bli fanget opp på radaren av Irans myndigheter. Selv om retten på enkelte punkter kritiserte UNEs troverdighetsvurdering, ble søkeren ikke fullt ut funnet troverdig. Staten ble dermed frifunnet. Saken vil bli anket.
Tap 12: Ankes
En irakisk lege ankom Norge i 2008 og anførte forfølgelsesfrykt som følge av tilknytning til det forbudte Baath-partiet og regimekritisk aktivitet i ettertid. Blant annet var det utstedt en straffedom mot ham og han var forsøkt arrestert. Fremlagte dokumenter var ikke forsøkt verifisert. Advokat Torbjørn Nyquist og advokatfullmektig Kristine Egeland fra advokatfirmaet Deloitte tok saken til retten da legen hadde fått avslag i UNE. På bakgrunn av sakkyndiges uttalelser fant retten ikke å kunne legge til grunn ektheten av de fremlagte dokumenter som viste at han skulle være straffedømt. Staten ble dermed frifunnet. Klienten ønsket ikke å anke saken.
Tap 13: Ankes
En iransk mann ankom Norge i 2006 og anførte forfølgelsesfrykt på grunn av homofil legning. Han har hatt flere tidligere kjæresteforhold med andre gutter og ble mobbet og plaget på asylmottaket for sin åpne homofile legning, noe flere vitner kunne bekrefte. UNE eller retten la likevel ikke til grunn at han var homofil. Saken vil bli anket av advokat Anders Ryssdal og advokatfullmektig Siri Falch-Olsen fra advokatfirmaet Wiersholm.
(Oppdatert: 5.1.2012)