10. oktober i fjor la Finansdepartementet frem forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering som skal erstatte gjeldende hvitvaskingslov, jf Ot.prp. nr. 3 (2008-2009). Formålet med lovforslaget er å gjennomføre forpliktelsene som følger av EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF) og gjøre det vanskeligere å utnytte det finansielle systemet til hvitvaskingsformål.
Advokatforeningen har presentert sine synspunkter i åpen høring i Stortingets finanskomite.
Innhugg i personvernet
Advokatforeningen mener at bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er viktig. Foreningen er likevel kritisk til forslaget som har blitt lagt frem, og mener at lovforslaget representerer innhugg i personvernet og i taushetsplikten. Videre påpeker foreningen at det skjer et stort antall innrapporteringer, mens kun få saker følges opp, og stiller spørsmål ved om dette er nødvendig.
Savner prinsipiell debatt
Advokatforeningen mener at prinsipielle spørsmål i liten grad er drøftet i forarbeidene. De mener at Stortinget i større grad bør være opptatt av hvordan opplysningene skal behandles, og at kontrollutvalget, som er regulert i forslagets § 31, her bør spille en sentral rolle.
Advokatforeningen påpeker at advokater er omfattet av lovbestemt straffesanksjonert taushetsplikt, og at denne skal legge til rette for at klientene skal kunne ha et fortrolig forhold til advokaten. Bare hvor et fortrolighetsforhold foreligger, vil advokaten få den informasjon og dermed den handlekraft som trengs for å ivareta klientens interesser på beste måte. Advokaters taushetsplikt er derfor anerkjent som en forutsetning for et velfungerende rettssamfunn (se eksempelvis Europarådets rekommandasjon Rec(2000)21).
Foreningen påpeker også at advokaters taushetsplikt er sterk, til forskjell fra f.eks. forvaltningens taushetsplikt. Det kan ikke tas beslag i dokumenter som er omfattet av taushetsplikten, og det er ikke tillatt for advokater å vitne om taushetsbelagte forhold (strpl. §§ 204 og 119). Gjennom hvitvaskingsregelverket, får Økokrim tilgang til opplysninger de ikke kunne fått gjennom beslag og advokatens vitneprov i en rettssak.
Advokatforeningen mener derfor at loven i større grad må representere en balanse mellom hensynet til effektiv bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering og hensynet til personvern og rettssikkerhet. Det tredje hvitvaskingsdirektivet er et resultat av at slike viktige hensyn er vurdert i forhold til hverandre.
Strengere enn direktivet
Advokatforeningen mener at loven derfor ikke bør gå lengre enn det som er nødvendig etter direktivet, og påpeker at dagens lovforslag på flere punkter er strengere enn det som kreves av direktivet. Blant disse er:
- Forslagets ordlyd i § 4 annet ledd nr. 3 vil etter en naturlig forståelse gi loven et svært vidt anvendelsesområde for advokater. Direktivets ordlyd (art. 2, 1, 3 b) er mindre omfattende og bør benyttes. Denne løsningen har Danmark valgt.
- Advokatforeningen mener at skyldkravet for straff i forslagets § 28 fortsatt bør være forsett, og ikke utvides til også å ramme grovt uaktsomme overtredelser.
- Beløpsgrensen på kr 40.000,- i forslaget § 4 annet ledd nr. 3, synes å være hentet fra reglene som gjelder forhandlere av gjenstander ved kontantsalg. Beløpsgrensen i § 4 annet ledd nr. 3, gjelder imidlertid også hvor det ikke handles med kontanter. En grense på 15.000 euro i kontant betaling harmonerer bedre med direktivet (art. 2, 3 e).
- Ordlyden i forslagets § 10 annet ledd (unntak fra plikten til å ikke etablere kundeforhold eller utføre transaksjonen) og § 18 annet ledd (unntak fra rapporteringsplikten), synes å medføre et snevrere unntak enn det direktivet åpner for. Direktivets ordlyd (h.h.v. art. 9 nr. 5 annet ledd og 23 nr. 2) bør velges. Dette har man gjort i Danmark.
- Advokatforeningen mener at direktivet hjemler forenklet kundekontroll også ifm. løpende oppfølgning (forslagets §§ 13 og 14). Dette bør inntas i den norske loven.
- Etter forslagets § 18, inntrer rapporteringsplikten hvis undersøkelsene ikke avkrefter mistankene. Dette er uklart. Hvilken grad av mistanke må foreligge? I forhold til direktivets art. 22, 1 a, passer det bedre å oversette med at rapporteringsplikten inntrer hvor det er ”rimelig grunn til å anta” at transaksjonen har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.