I et notat levert i forbindelse med en åpen høring i Stortinget 11. januar, påpekte Advokatforeningen at det finnes en rekke innvendinger mot offentliggjøringen av skattelister i Norge.
Skattelistene er i dag tilgjengelige både på skattekontoret, samtidig som de publiseres på Skatteetaten.no i tre uker. I tilegg får pressen utlevert fullstendige skattelister elektronisk, noe som har medført at listene er tilgjengelige året rundt.
Avdekker ikke skattesvik
Advokatforeningen mener at det ikke lenger er behov for offentliggjøring.
Før selvangivelsens tid, hvor inntekten ble fastsatt av skjønnsmenn, forelå et slikt behov. I dag fremkommer grunnlaget for ligningen ved et tett samspill mellom skattebetalerne, skattekontorene og tredjemenn.
De omfattende virkemidlene for å få kartlagt inntekten, medfører at behovet for at naboen eller pressen skal kontrollere om ligningen er riktig, ikke lenger er tilstede.
Dagens sammensatte skattesystem med ulike inntektsbegrep og ulike fradragsposter, gjør at en lesing av selve skattelisten ikke vil avdekke eventuelt skattesvik.
Bidrar til kriminalitet
Advokatforeningen påpeker også at skattelistene er et nyttig verktøy for kriminelle, ettersom listene angir ”lønnsomme ofre” med fullt navn, poststed og alder. De elektroniske skattelistene, kobler leseren direkte til kart og gateadressen via opplysningen 1881.
I følge Politidirektoratet er det ”sannsynlig at skattelistene anvendes for målretting av ulike former for kriminalitet, som ran, trusler, tyverier og bedragerier.”
Er offentliggjøringen lovlig?
Advokatforeningen stiller også spørsmålet om offentliggjøringen er lovlig
For at et inngrep i vernet av privatlivet skal være lovlig må det være ”nødvendig i et demokratisk samfunn”.
Skattelistene ivaretar neppe de påberopte formål eller dekker et tungtveiende samfunnsbehov. Offentliggjøring fremstår ikke som proporsjonalt i forhold til det målet som søkes oppnådd, og kan således være i strid med EMK artikkel 8, og i strid med grunnleggende ulovfestede personvernprinsipper som proporsjonalitetsprinsippet, hensiktsmessighetsprinsippet og formålsbestemthetsprinsippet.
Advokatforeningen mener at debatten om fordeling av goder kan like gjerne gjøres med anonymiserte tall gjennom SSB.
>>Les hele notatet