Hvert fjerde år er Norge forpliktet til å rapportere til FNs barnerettskomitè om etterlevelsen av barnekonvensjonen i norsk rett. Barnerettskomitèen skal behandle Norges fjerde rapport neste høst. I denne forbindelse deltar Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg i arbeidet med en skyggerapport, i samarbeid med blant annet Amnesty og Redd Barna.
Menneskerettighetsutvalget står for den delen av rapporten som omhandler barn som sitter i fengsel. Denne gruppen barn er nesten ikke nevnt i den statlige rapporten.
I følge Justisdepartementets oversikter var til sammen 46 barn frihetsberøvet i norske fengsler i løpet av 2006. I 2007 var tallet 41. Pr. 19. juni 2008 satt 10 barn fengslet.
Strider med barnekonvensjonen
Barnekonvensjonens klare utgangspunkt er at barn ikke bør holdes i varetekt, og at dersom barn skal sone, skal de ikke sitte i fengsel sammen med voksne. Unntak kan gjøres ut fra en individuell vurdering av hva som er barnets beste. I mangel på alternativer til voksenfengsler, er unntaket gjort til regelen, uten unntak, i Norge. Dermed bryter Norge med barnekonvensjonens utgangspunkt.
Intervju med barn i fengsel
For å belyse situasjonen til barn som sitter i varetekt eller soner fengselsstraff i Norge, har Menneskerettighetsutvalget igangsatt en intervjuundersøkelse. Så langt er det gjennomført dybdesamtaler med syv barn i norske fengsler. Siktemålet er å gjennomføre et titalls intervjuer før rapporten føres i pennen i 2009. Undersøkelsene til nå gir imidlertid grunnlag for å peke på en del tendenser, blant annet:
- Barn sitter alltid i fengsel sammen med voksne. I noen tilfeller deler barn celle med voksen medinnsatt.
- Barn ned til 16 år soner sammen med erfarne kriminelle voksne i alle aldere, herunder voksne med svært alvorlige dommer som barna jevnlig har fellesskap med.
- Barn har gjennomgående fortalt om negativ påvirkning i form av at de blir forsøkt innlemmet i voksne kriminelle nettverk og at de tilbys narkotika. Mange har knyttet kriminelle kontakter.
- Barna opplever fullt ut å bli behandlet som voksne, både faktisk og rettslig. Det skjer gjennomgående ingen planmessig oppfølging eller tilrettelegging i forhold til barnet.
- Flere av barna oppgir å ha lite eller ingen kontakt med advokat, barnevern og barne- og ungdomspsykatrien.
- De fleste barna har opplevd isolasjon i lange tidsrom. Det er ikke uvanlig at barn sitter isolert på cella inntil 22 timer pr dag (i tillegg til en time fellesskap og en time lufting). Flere av barna er plassert langt unna egen familie. I det verste eksempelet var avstanden til mor/verge over 200 mil.
Flere av disse funnene er etter Menneskerettighetsutvalgets oppfatning svært problematiske i forhold til barnekonvensjonen og det særlige vern som artiklene 37 og 40 gir barn som kommer i kontakt med straffeapparatet. Menneskerettighetsutvalget kan foreløpig konkludere med at Norge begår menneskerettsbrudd på flere områder, samtidig som staten i svært liten utstrekning er kjent med, eller fokuserer på denne gruppen barn.
I Aftenposten fredag 27. juni 2008 ber Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg om at myndighetene iverksetter strakstiltak for å bedre forholdene for mindreårige innsatte.