Fakta om rettshjelpsmeldingen

Det bør vurderes hvorvidt ordningen skal utvides til å omfatte gjeldssaker som faller utenfor gjeldsordningsloven, jf meldingens pkt. 9.3.3.1, side 67.
Det anbefales at helse- og sosialrettssaker på klagestadiet tas inn i ordningen, se nærmere meldingens pkt. 9.3.3.2, side 67.
Det anbefales at ordningen utvides til å omfatte vurdering av klage i trygdesaker.
Det bør vurderes hvorvidt ordningen skal omfatte flere sakstyper innenfor arbeidsretten, jf. pkt. 9.3.3.4, side 68.
Departementet vil vurdere om ordningen skal utvides til å dekke saker hvor motparten bringer saker fra Forbrukertvistutvalget inn for domstolen for å unngå at vedtaket blir bindende, jf pkt. 9.3.3.5, side 68.
Det legges opp til en utvidelse av ordningen til å gjelde hjelp i barnebortføringssaker, jf pkt. 9.3.3.7, side 69.
Utvidelse av dekningsområdet for gruppesøksmål prioriteres ikke, jf pkt. 9.3.3.6, side 68.
Saker som er anbefalt av Likestillings- og diskrimineringsombudet bør dekkes.

Dekning av utgifter til saker om felleseieskifte og økonomisk oppgjør mellom samboere, foreslås redusert til å gjelde kun hvor tvisten gjelder retten til felles bolig der partene har felles barn under 18 år. Dette behandles i meldingens pkt. 9.3.4, side 70. I meldingens pkt. 13.6, side 84, henvises det til at tvisten må gjelde ”bruksrett” til felles bolig.

Inntektsgrensene foreslås øket fra kr 246.000 til kr 325.000 for enslige, og fra kr 369.000 til kr 600.000 for par, jf meldingens pkt. 8.2.5.1, side 56.
Det foreslås innført en gradert egenandel på opptil 90 % for de med høyest inntekt innenfor grensene, se meldingens pkt. 8.4.4 og 8.4.5 på side 61 og 62.

Det foreslås opprettet en førstelinjestjeneste som skal være tilgjengelig uten behovsprøving, og som vil omfatte alle typer saker med unntak for straffesaker og saker om næringsvirksomhet. Bistanden kan vare opp til én time. Se meldingens kapittel 5 og særlig pkt. 5.6 for nærmere informasjon.
Det vurderes om det skal være obligatorisk med konsultasjon hos førstelinjetjenesten innledningsvis i en sak. Det vil i så fall gjelde unntak fra dette.
Førstelinjetjenesten vil betjenes av uavhengige advokater og rettshjelpere. Det bør legges til rette for at arbeidet kan kombineres med privat advokatpraksis

Departementet fremholder at kvalitetssikring av advokater og andre rettshjelpere bør utgjøre et sentralt element i en ny ordning.
Departementet mener det bør vurderes hvorvidt de som ønsker å tilby rettshjelp under ordningen, må søke godkjenning eller oppnevnes som ”fast rettshjelpstilbyder”. Den faste forsvarerordningen trekkes frem som illustrasjon. Se pkt. 6.3, side 46.
Prinsippet om fritt advokatvalg tilsier at det bør være mulig for publikum å velge advokater som ikke er godkjente.

Det foreslås innføring av en generell adgang til å avslå fri rettshjelp med henvisning til en vurdering av hva som er rimelig og nødvendig. Se nærmere meldingens kapittel 10, side 71. Vurderingen skal ligge på den som har innvilgningskompetansen.

Barnefordelingssakene står i dag for en stor del av utgiftene under ordningen med fri rettshjelp. Av denne grunn ønsker regejeringen å treffe tiltak for å få løst sakene så tidlig som mulig, at sakene kommer raskt til domstolene, og å begrense antall gjentatte saksanlegg. Se meldingens kapittel 11, side 74 for nærmere redegjørelse.

Det foreslås å legge om systemet omkring innvilgelseskompetansen
Hva gjelder rettsrådsaker, fremholdes det i pkt. 7.5.3, side 51, at det bør bygges videre på gjeldende modell for egeninnvilgning for advokater. I tillegg bør det kunne innvilges i førstelinjen.
På sakførselsstadiet, foreslås det at innvilgningskompetansen flyttes fra domstolene til fylkesmennene. Se nærmere i meldingens pkt. 7.5.4, side 51.