På lederplass i går spør Aftenposten om hvorfor vi må få en Fathia Omar-sak før Advokatforeningen går ut med protester mot tidsnød og stramme frister i asylsaker. ”Har asyladvokater akseptert arbeidsbetingelser som de plutselig nå finner det opportunt å protestere mot?” spør lederskribenten.
Selvfølgelig er det ikke slik. Kanskje måtte det en reportasje av et slikt format til før avisen selv fant temaet interessant nok å dvele ved. Fra Advokatforeningens side har imidlertid stykkprissatsene i asylsaker og de generelle arbeidsbetingelsene for asyladvokater vært tema lenge. Vi har tatt dette spørsmålet opp med myndighetene, både generelt i forbindelse med innstramninger i stykkprisforskriften og i forbindelse med asylsaker 
spesielt.
Advokatforeningen blir i samme lederartikkel tilskrevet det standpunkt at vi ”tilbakeviser påstander fra direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda om at asyladvokatenes arbeid ikke sjelden er for dårlig.”
I Advokatforeningen har vi tatt inn over oss at det dessverre for ofte leveres dårlig advokatarbeid i asylsaker. Det vi imidlertid har forsøkt å bidra med i debatten, er en alternativ årsak til den overforenklede forklaringen som enkelte andre ender opp med. Vårt poeng er at det nødvendigvis ofte må bli dårlig advokatarbeid når systemet forutsetter at advokaten skal løse kompliserte saker innenfor to timer.
Bør ikke flere enn Advokatforeningen være opptatt av at vi i dag har et system som konsekvent gir de svakeste i samfunnet en så dårlig rettssikkerhet? Er ikke systemsvakheter vel så interessante å påpeke og følge opp politisk, som påstander om enkeltpersoners svikt i enkeltsaker?
Vi kjenner som forening ikke den enkeltsaken Aftenposten har beskrevet, og vet ikke mer om hva som har skjedd i denne saken enn det andre avislesere vet. Det vi og våre medlemmer vet mer om enn de fleste, er imidlertid hvilken virkelighet mange asylsøkere og deres advokater møter hver eneste dag og hvilke rammer de har å forholde seg til i møte med norske utlendingsmyndigheter.
Ut fra vår erfaring er vi opptatt av at systemet må endres.
Det må også være lov å påpeke at et system som tvinger advokater til å levere innenfor så stramme rammer, heller ikke bidrar til å gjøre arbeidsfeltet attraktivt. Over tid svekker et slikt system rekrutteringen, og dette igjen vil kunne bidra til å forsterke problemene. Myndighetene kan ikke over år satse på at flinke, engasjerte advokater skal komme strømmende til et arbeidsfelt der de tvinges til enten å bistå sine klienter med kun to timer rettshjelp – eller gjøre resten av jobben gratis.
>>Les debattinnlegget i Aftenposten