Advokatfullmektigers arbeidstid

1. Innledning

Advokathverdagen innebærer for mange en uforutsigbar arbeidsrytme. Dette gjelder også for advokatfullmektiger. Enkelte dager og perioder kan kreve intensiv jobbing, mens andre perioder er roligere. I alle tilfeller skal arbeidsmiljølovens regler overholdes.  Arbeidsmiljøloven fastsetter i utgangspunktet faste, forutsigbare og begrensede arbeidstider. Innenfor gjeldende rett er det imidlertid et visst rom for fleksible løsninger.

2. Lovens alminnelige arbeidstid

Lovens utgangspunkt er at den alminnelige arbeidstiden begrenser seg til maksimalt ni timer om dagen og 40 timer i uka, jf. arbeidsmiljøloven (aml) § 10-4 (1). Arbeid utover dette er overtid, og skal kompenseres med minst 40 % lønnstillegg, jf. aml. § 10-6 (11). Partene kan avtale at overtidstimer kan avspaseres, men tillegget skal uansett betales.

Merk at arbeid utover avtalt arbeidstid ikke nødvendigvis er overtid med krav på overtidskompensasjon. Eksempelvis vil arbeid mellom avtalte 37,5 timer i uka og 40 timer ikke være overtid. Slikt arbeid gir ikke grunnlag for krav om ekstra ytelser.

For alt arbeid utover avtalt arbeidstid er det krav om at det foreligger et ”særlig og tidsavgrenset behov”, jf. aml. § 10-6(1).

Utgangspunktet er ellers at overtidsarbeid ikke kan overstige 10 timer per uke, 25 timer per fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. , jf. aml. § 10-6 (4).

3. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

For de advokatfirmaer og ansatte som ønsker det, vil det være mulig å få større fleksibilitet ved å avtale gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Innenfor visse perioder vil det da kunne være aktuelt å arbeide mer enn normalt, hvis man deretter arbeider tilsvarende mindre i andre perioder. Poenget er at den samlede arbeidstiden på sikt ikke må overstige lovens alminnelige arbeidstid, altså ni timer om dagen eller 40 i uka. Formålet er å legge til rette for større fleksibilitet i arbeidslivet, uten å øke den totale arbeidsbelastningen.

Det er flere ”trinn” for slike avtaler, hvor adgangen til å avtale unntak øker for hvert trinn. Også rammene for tillatt overtid økes. Det knytter seg flere vilkår og forutsetninger til de enkelte ”avtaletrinnene” enn de som fremgår her, men her er en oversikt over mulighetene:

Trinn én: Arbeidsgiver og den individuelle arbeidstaker

aml. § 10-5 (1): Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale gjennomsnittsberegning med 48-timers uker.

aml. § 10-6 (12): Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at overtidstimer skal avspaseres.

Trinn to: Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale

aml. § 10-8 (3): Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale kan avtale at det kan arbeides noe i den perioden som normalt er arbeidsfri, for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.

Trinn tre: For avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale gjelder følgende rammer:

• § 10-5 (2): Gjennomsnittsberegning slik at alminnelig arbeidstid blir inntil 10 timer per dag og 48 timer per uke. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittberegnes over 8 uker, men slik at alminnelig arbeidstid ikke kan overstige 54 timer per uke  
• § 10-6 (5): Taket for overtidstimer økes til 15 timer i uka og 300 timer i året.
• § 10-6 (9): Kan avtale at samlet arbeidstid (alminnelig arbeidstid + overtid) kan være inntil 16 timer per døgn   
• § 10-8 (3): Kan avtale unntak fra kravene til daglig og ukentlig arbeidsfri – dog min. åtte timer pr. døgn eller 28 timer pr. uke.
• 10-10 (4): Avtale om arbeid på søn- og helgedag dersom det foreligger særlig og tidsavgrenset behov.
• § 10-11 (4): Kan avtale nattarbeid ved særlig og tidsavgrenset behov

I henhold til lov om arbeidstvister av 1927 § 1 er en tariffavtale en ”avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold”. En fagforening defineres i samme bestemmelse som ”enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere”. Det er for øvrig uttrykkelig presisert i forarbeidene[1] at ”arbeidstakernes tillitsvalgte” kan være representanter for ad hoc-sammenslutninger av to eller flere av de berørte arbeidstakerneEn etablert organisasjon  må derfor ikke være part i disse avtalene. Dersom bedriften blir bundet av tariffavtale, gjelder det videre rammer for å inngå avtaler med ”arbeidstakernes tillitsvalgte”.

En mulighet kan således være å inngå ”lokale tariffavtaler” på hvert arbeidssted, mellom arbeidsgiver og sammenslutninger av firmaets advokatfullmektiger. Fullmektigene må da danne en ”fagforening” i arbeidstvistlovens forstand.

Dersom arbeidsgiver først er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte lokalt inngå avtale om avvikende arbeidstidsordninger som nevnt ovenfor. Dersom et flertall av advokatfullmektigene er bundet av tariffavtalen, kan den gjøres gjeldende for samtlige fullmektiger, jf § 10-12 (5).

Trinn fire: Avtale mellom arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven.

§ 10-12 (4): Dersom fagforeningen som virksomheten har tariffavtale med har ”innstillingsrett”, foreligger vide rammer for avtalefrihet. Man kan avtale omfattende unntak fra arbeidstidskapitlet, bortsett fra de helt grunnleggende bestemmelsene. Blant annet kan det ikke avtales unntak fra vilkåret om at arbeidstidsordningen må være helsemessig forsvarlig, samt at overtid krever at det foreligger et ”særlig og tidsavgrenset behov”. Norges Juristforbund (NJ) har slik innstillingsrett.

Som kompensasjon for større fleksibilitet kreves det ved flere av unntakene som er nevnt ovenfor ”tilsvarende kompenserende hvileperioder (…) eller annet passende vern”, jf. for eksempel §§ 10-6 (9) og 10-8 (3). 

4.   Dispensasjon fra Arbeidstilsynet

Det er også mulig å søke om dispensasjon fra Arbeidstilsynet fra arbeidsmiljølovens alminnelige regler om arbeidstid innenfor følgende rammer:

• Aml. § 10-5 (3): Arbeidstilsynet kan samtykke i gjennomsnittsberegning med 13-timersdager, 48-timersuker, innenfor et 26-ukers tidsrom.
    
• Aml. § 10-6 (6): Arbeidstilsynet kan etter søknad i ”særlige tilfeller” tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. 

Vilkåret om ”særlige tilfeller” tolkes strengt i praksis. Man må drøfte nødvendigheten av slikt overtidsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte, og referat må vedlegges søknaden.

Revisor- og regnskapsførervirksomheter har i flere år fått innvilget slik dispensasjon, av hensyn til de særlige forhold som gjør seg gjeldende i perioder med årsoppgjør. Advokatforeningen har imidlertid fått signaler fra Arbeidstilsynet om at det heretter kun vil være aktuelt å godta søknader som er begrunnet konkret i det enkelte advokatfirmas forhold. Eksempelvis vil det kunne være aktuelt å søke om dispensasjon dersom man står ovenfor en omfattende rettssak og man ser at man er nødt til å strekke seg utover den ellers lovlige arbeidstiden. Arbeidstilsynet hevder å kunne behandle slike søknader i løpet av få dager og i alle fall innen et par uker.

***

Advokatfullmektiger så vel som arbeidsgivere er velkomne til å ta kontakt for nærmere veiledning i forhold til disse spørsmålene.