Praktiserende advokat har plikt til å orientere klientene om mulighetene for å søke fri rettshjelp hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand jf. rettshjelpslovens § 2. 2 ledd og advokatforskriftens kap. 12 pkt. 3.4.
Advokaten må selv undersøke om klienten har krav på fri rettshjelp og kan ikke overlate dette til klienten. Advokaten har videre plikt til å opplyse om klienters adgang til søke om etterbevilling jf rettshjelpslovens § 6, offentlig adgang til refusjon etter § 8 og offentlig adgang til å trekke bevilling tilbake jf. rettshjelpslovens § 8. Advokaten må opplyse om vilkårene og omfanget av rettshjelpsdekningen. Ved prosessoppdrag er det viktig å orientere klienten om hvilke kostnader som kan risikeres, herunder blant annet idømte sakskostnader til motparten. Advokatforeningen anbefaler at dette tas inn i oppdragsbekreftelsen.
Rettshjelpsordningen
Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning for dem. Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. lovens kapittel II, III og IV.
Rettshjelpsordningen er subsidiær i forhold til alle andre ordninger som dekker eller erstatter juridisk bistand jf rettshjelpslovens § 5. Utgifter ut over det som dekkes eller erstattes av andre ordninger kan i enkelte tilfelle søkes dekket under rettshjelpsordningen.
Rettshjelpsordningen er subsidiær
Advokaten må derfor undersøke om det finnes:
- Grunnlag for oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven.
- Private forsikringer som omfatter rettshjelp.
- Forvaltningslovens § 36 dekker saksomkostningene.
- Etablerte offentlige service-og rådgivningskontor.
- Offentlig opplysnings- og veiledningsplikt, jf blant annet forvaltningslovens § 11.
- Medlemskap i lag og foreninger gir rett til rettshjelpsdekning.
- Private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land.
Som hovedregel ytes hjelpen til fysiske personer. Når særlige grunner taler for det, kan fri rettshjelp gis til ideelle organisasjoner.
Fri sakførsel og fritt rettsråd
Fri rettshjelp kan gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Fritt rettsråd er i hovedsak bistand som gis utenfor rettergang, jf rettshjelpslovens § 10. Herunder behandling i forliksråd, skjønn som styres av lensmenn og voldgiftssaker. Fri sakførsel er i hovedsak bistand som gis fra og med stevning jf. rettshjelplovens § 15.
Grunnvilkår
Grunnvilkåret for fri rettshjelp er at den som har krav på bistand ikke må ha en bruttoinntekt over kr 246.000 (fra 1. januar 2009) jf. rettshjelpforskriften § 1-1. Med hva som forstås som bruttoinntekt vises til rundskriv G 12 / 2005 pkt 3.1. Det er inntekten på årsbasis som legges til grunn. Inntekter som det ikke betales skatt av, skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Det skal ikke tas hensyn til tilfeldig kortvarig endring av inntekten. Informasjon om søkers økonomi skal oppgis i egenerklæringsskjema og dokumenteres som vedlegg ved kopi av selvangivelse, lønnslipp eller trygdeutbetalinger.
Nettoformuen må ikke overstige kr. 100.000. Ved vurdering av større verdi, f eks bolig , fritidsbolig, bil og fritidsbåt er det ligningsverdi ved siste skatteligning som skal legges til grunn. Når en ektefelle har fått utlagt en kontantandel på skiftet og hele eller vesentlig deler av beløpet anvendes til bolig innen rimelig tid anses kontantbeløpet bundet i bolig. Det er dog en forutsetning at den bolig som anskaffes er av moderat standard og størrelse.
Det følger av rettshjelpsforskriftens § 1-2 at det skal foretas en økonomisk identifikasjon dersom søker er gift, samboer, registrert partner eller lever sammen med felles økonomi. For ektefeller eller andre som lever sammen med felles økonomi, er inntektsgrensen kr 369.000 (fra 1. januar 2009). Unntak gjelder i sak om separasjon og samlivsbrudd etter samboerforhold. Det er verdt å merke seg at unntaket ikke gjelder i barnefordelingssaker der den ene har fått ny samboer. Ved vurdering av arvingers krav i et sammensatt skifte skal formuen vurderes i forhold til forventet lodd i boet.
Innvilgelseskompetanse og dispensasjonsadgang
Innvilgelseskompetansen i samtlige saker i fritt rettsråd er lagt til fylkesmennene jf. § 13 og rettshjelpsforskriftens § 3-1.
I saker som faller inn under § 11.1 og 2 ledd ( prioriterte saker ) har advokaten kompetanse til å innvilge fritt rettsråd. Advokaten har ikke kompetanse til å innvilge fritt rettsråd ut over stykkprissatsen og de økonomiske vilkår må være oppfylt. Dersom det faktiske timeforbruk er eller vil bli dobbelt så stort som stykkprisforskriften og det foreligger særlige omstendigheter skal advokaten søke om utvidelse av rettsrådsbevillingen.
I alle prioriterte saker om fri sakførsel er innvilgelseskompetansen tillagt domstolen eller det forvaltningsorgan som har klagen til behandling.
I uprioriterte saker som faller inn under rettshjelpslovens § 16 3. ledd er det kun fylkesmannen som avgjør søknad om fri sakførsel.
Prioriterte saker / behovsprøving
I rettshjelpsordningen skilles det mellom behovsprøvd og ikke behovsprøvde saker.
Saker unntatt behovsprøving er nevnt i § 11.1 ledd pkt 1- 7 og er typisk slike saker som objektivt sett berører søker i særlig stor grad og gjelder barnevern, utlendingsrett, urettmessig straffeforfølgning, voldsoffer, militærnekting, mishandling og tvangsekteskap. I disse sakene kan bistand gis uten prøving av søkers inntekt og formuessituasjon.
Med behovsprøvde saker forstås de saker der rettshjelpen ytes innnefor et prioritert område og hvor søkeren må oppfylle de økonomiske vilkår for rettshjelpen i rettshjelspforskriften kap. 1 (både inntekt og formue er under grensen). En oversikt over prioriterte saker er gitt i § 11. 2 ledd pkt 1-7 og er typisk saker etter ekteskapsloven, skifteloven, hustandsfelleskapsloven, personskadeerstatning, tap av forsørger, husleie, arbeidsrett, trygd eller voldsoffer-erstatning.
Etter søknad kan det dispenseres i forhold til bestemmelsene.
Egenandelen skal betales i alle behovsprøvde saker.
Innkreving av egenandel
Fra 1. januar 2005 skal mottakere av behovsprøvd fri rettshjelp betale en egenandel av bistanden. Det betales ikke egenandel i saker der fri rettshjelp gis uten behovsprøving.
Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsats, som etter årsskiftet per 1 januar 2010 er kr 890,-. I saker med fritt rettsråd blir egenandelen én gang salærsatsen, mens den i fri sakførselsaker utgjør 25% av utgiftene, oppad begrenset til 5 x salærsatsen. Det betales ikke merverdiavgift av egenandelen. Det vil ikke være anledning til å søke om å få ettergitt eller redusert den fastsatte egenandelen.
Egenandelen kreves inn av advokaten, og i rettshjelpsforskriften er det lagt til rette for at egenandelen skal betales på forskudd. Fylkesmannen betaler den resterende del av advokatens salær, pluss merverdiavgift beregnet for hele salæret (inklusive den del av salæret som dekkes som egenandel).
Personer som har en årlig brutto inntekt under 100 000 kroner skal ikke betale egenandel.
Etter rettshjelpslovens § 3. 2 ledd kan advokaten for arbeid som betales av det offentlige, ikke kreve eller motta ytterligere vederlag av klienten. Overstiger det faktiske timetallet i stykkprisforskriften det dobbelte av normen, plikter advokaten å søke utvidet rettsråd etter forskriften § 3-5 5. ledd.
(Sist oppdatert: 23.12.2008)