Banksikringsloven angir innskuddsgarantiens dekningsområde. I lovens § 2-5 annet ledd angis hva som er garantert innskudd: ”Med garantert innskudd menes samlet innskudd inntil 2 millioner kroner fra en innskyter i en medlemsinstitusjon [bank som er medlem av sikringsfondet].”
En bankkonto som benyttes til midler for flere klienter, er gjennom bankenes sikringsfond kun dekket innenfor innskuddsgarantiens vanlige dekningsområde, d.v.s. med inntil kr 2 millioner. Advokaten regnes som innskyter av midlene. Dette betyr at det for advokatens og klientenes midler erstattes maksimalt kroner 2 millioner til sammen. Det har altså ingen betydning å benytte separate regnskapskonti i advokatens eget regnskap.
Ved banklovkommisjonens vurdering av hvorvidt det skulle gjelde høyere grenser for klientkonti, uttalte kommisjonen i NOU 1995: 25:
Kommisjonen har vurdert om det bør gjelde en ubegrenset garanti for enkelte typer av innskudd, f.eks. advokaters og eiendomsmegleres klientkonto, umyndiges midler, private pensjonsinnskudd m.v. Flertallet i kommisjonen har ikke funnet grunnlag for å gi en slik ubegrenset lovgaranti. Det er særlig lagt vekt på at det garanterte minimumsbeløpet allerede er satt svært høyt. Dersom det gjelder beløp som overstiger NOK 2 millioner, mener flertallet at det kan benyttes forskjellige metoder for å redusere risikoen, f.eks. spre risikoen på ulike banker eller opprette en klientkonto pr. klient. Det vises til mindretallets lovforslag § 2-6 femte ledd med motiver.
I en rapport om innskuddsgarantiens dekningsområde utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet i 2005, oppsummerer arbeidsgruppen tilstanden slik:
3.2.2 Klientkonti
Advokater, meglere, inkassatorer og andre som driver mellommannsvirksomhet skal etter lovgivningen holde klientenes og egne midler atskilt. Dette gjøres ved at det opprettes en klientkonto.
Kredittilsynet foreslo i 1997 å fastsette en forskrift for å kunne definere innskyterbegrepet i § 2-10 i banksikringsloven nærmere, for eksempel slik at klientkonti og Overformynderiets innskudd kunne dekkes med mer enn 2 mill. kroner. Finansdepartementet fant ikke behov for en slik forskrift. Regelen er derfor slik at dersom en eiendomsmegler (advokat eller liknende) oppretter en klienkonto i eget navn, er det eiendomsmegleren som vil være å anse som innskyter i forhold til sikringsordningen. Dersom det i stedet opprettes én klientkonto per klient, og det er tydelig for banken hvem kontoen gjelder for, vil det være klienten som er å anse som innskyter. Det samme vil gjelde for Overformynderiets innskudd.
Advokatforeningen anmodet Finansdepartementet i 2003 om å endre ordningen slik at beløpsgrensen skulle gjelde den enkelte klient med midler på den felles klientkontoen. Finansdepartementet fant ikke grunn til dette.
Hvor advokaten for å redusere risikoen oppretter flere klientkonti, jf advokatforskriften § 3-2 annet ledd, tiltenkt den enkelte klient, kan det tenkes at det ikke er ”tydelig for banken hvem kontiene gjelder for”, jf rapporten over. Årsaken er at slike konti skal opprettes i advokatens navn/organisasjonsnummer.
Les brev fra Kredittilsynet (senere Finanstilsynet)
Vi gjør oppmerksom på at utenlandske banker og filialer av disse i Norge, i utgangspunktet ikke er omfattet av den norske garantiordningen. Her vil i stedet garantiordningen som gjelder i bankenes hjemland få anvendelse. Alle banker hjemmehørende i land i EU/EØS har ordninger som sikrer innskuddene med minst 20.000 euro. Utenlandske banker med filial i Norge kan imidlertid bli filialmedlem av sikringsfondet dersom de ønsker det. For oversikt over hvilke banker som er medlemmer av fondet, viser vi til www.bankenessikringsfond.no.
Vi benytter anledningen til å minne om bestemmelsen i § 3-2 om klientkonti, hvor det fremgår at banken må forplikte seg skriftlig til å ikke å gjøre motregning gjeldende i klientkontoen for de krav banken måtte ha mot advokaten.
Garantiordningen i forhold til klientmidler kan etter ovennevnte punktvis oppsummeres slik:
- Felles klientkonto:
- Maksimal garantisum: 2 millioner kroner.
- Midlene anses som advokatens, og ses i sammenheng med advokatens eventuelle øvrige midler i samme bank (eksempelvis driftsmidler). Dette betyr at det for advokatens og klientenes midler utbetales maksimalt 2 millioner kroner til sammen.
- Individuelle klientkonti:
- Banklovkommisjonen forutsatte i NOU 1995: 25 at det skal være mulig å opprette individuelle klientkonti for hver klient, slik at det skal gjelde en maksimal garantisum på 2 millioner kroner per klient per bank.
- Dette forutsetter at
- klientene er tilstrekkelig identifisert overfor banken. Det skal være ”tydelig for banken hvem kontoen gjelder for”, jf rapporten ”Innskuddsgarantiens dekningsområde”. Det følger for øvrig av advokatforskriften § 3-2 annet ledd annet punktum, at særskilte klientkonti i tillegg til advokatens navn, skal lyde på klientens navn.
- klienten ikke har øvrige midler i den samme banken. Garantisummen gjelder for det totale beløpet klienten har i den aktuelle banken, enten midlene er plassert på klientkonto hos advokat, eller på klientens private konti.
Hva bør man gjøre?
Banksikringsfondets begrensede garanti for klientmidler byr på to praktiske problemstillinger: Den første dreier seg om spørsmålet om hvordan man begrenser muligheten for at klienten skal tape penger. Den andre gjelder spørsmålet om hvordan advokaten reduserer risikoen for at han skal kunne pådra seg et eventuelt ansvar for tap av klientmidler. Problemstillingene henger selvfølgelig sammen.
Noen alternativer:
- Opprette egen bankkonto for hver klient. Kontoen registreres som en klientkonto i advokatens navn, men merkes av banken med klientens navn og gjerne også klient/saksnummer i advokatfirmaet. Klienten bør i slike tilfeller gjøres oppmerksom på at denne kontoen, mht garantien fra bankenes sikringsfond, sees i sammenheng med eventuelt andre konti som klienten har i samme bank.
- Spre midlene på separate klientkonti i ulike banker
- Plassere midlene i en ”sikker” bank
- Klient overtar ansvaret uttrykkelig
- Klient oppretter konto selv
- Unngå/avslutte klientkonti i den utstrekning det lar seg gjøre og det finnes andre løsninger
Hva gjelder advokatens eventuelle ansvar, antar vi at dette i stor utstrekning vil kunne fraskrives. Dette vil kunne gjøres i oppdragsbekreftelsen for nye oppdrag. Det vil antakeligvis også kunne gjøres som et tillegg til eksisterende oppdragsbekreftelser for allerede eksisterende oppdrag, men da selvfølgelig bare med virkning fra det tidspunkt klienten har mottatt endringen og har fått mulighet til selv å velge annen plassering.
Ved å unngå å ha klientkonto, eksempelvis ved at klienten selv oppretter konto i eget navn i en bank som klienten selv velger, kan ikke advokaten holdes ansvarlig av klienten for et eventuelt tap av midlene. Hvorvidt en slik løsning er praktisk, vil imidlertid i en viss utstrekning bero på hva slags type klientmidler det er snakk om. En grovoppdeling av typetilfellene kan gjøres i fire kategorier, dog kan disse gli over i hverandre:
- Midler til/fra klient. Eksempelvis et erstatningsoppgjør. Disse midlene kan tenkes å bli stående på klientkonto en periode i påvente av klientens instruks omkring hvordan midlene skal disponeres mv.
- Midler til forvaltning over lengre tid.
- Midler som advokaten skal ha. Det siktes her til eksempelvis forskudd på salær og midler som skal dekke advokatens utlegg.
- Midler som står på konto som er gitt en sikkerhetsfunksjon (escrow og lignende). Det siktes her eksempelvis til midler tilknyttet et oppgjør i.f.m. en transaksjon mv. I denne kategorien gjelder gjerne at flere parter må være enige om hvordan midlene skal disponeres.
Tradisjonelle klientkontoforhold kan unngås i flere tilfeller, for eksempel hvor det er tale om midler i kategori 1 og 2.
Men det vil ofte være i advokatens egen interesse at eksempelvis midler advokaten på et gitt tidspunkt skal ha, står på klientkonto (kategori nr. 3). En alternativ løsning kan være at pengene står på en konto som eies av klienten, men hvor disposisjon av midlene er avhengig av instruks fra advokaten. Det er her nærliggende å undersøke hvilke løsninger banken tilbyr. Det bør i tilfelle påses at disposisjon av midlene ikke blir betinget av klientens samtykke.
Hva gjelder kategori nr. 4, bør det vurderes om sikkerhetsfunksjonen kan ivaretas av andre. Dette kan være en bank eller for eksempel Norsk Tillitsmann.
Justisdepartementet har i et brev til fylkesmennene, anbefalt at midler som forvaltes av overformynderiet, plasseres i ulike banker dersom beløpet overstiger 2 millioner kroner, uavhengig av bankenes økonomiske situasjon. Departementet unnlot i brevet å vurdere ansvarsgrunnlaget.
(Sist oppdatert: 14.12.2009)