Å søke om dekning av salær under klientens rettshjelpsforsikring, er en viktig del av et advokatoppdrag. Unnlatelse av å følge opp – både mot klient og forsikringsselskap – kan utgjøre et brudd på Regler for god advokatskikk.
I underliggende tekst gis det en del henvisninger til disiplinærpraksis. Avgjørelsene er tilgjengelig i Lovdata og krever innlogging. Søkeeksempel for nemndens beslutning av 22. september 1999: Velg base ADA (Disiplinæravgjørelser for advokater), legg inn dato i datofeltet (1999-09-22), og trykk søk.
Utgangspunktet er klart: En advokat plikter å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpsforsikring, jf Regler for god advokatskikk (RGA) pkt. 3.4. Bak dette ligger den forutsetning at advokaten må sørge for at informasjonen gis tidsnok i forhold til de meldefrister som gjelder under forsikringen. Imidlertid er ikke advokatenes plikt begrenset til kun å opplyse om mulighetene for å få dekket salæret under en forsikring. Advokaten kan ikke overlate til klienten å undersøke mulighetene for å få utgiftene dekket under en forsikring, han må selv bistå klienten med dette. Enn videre må han orientere klienten om de nærmere vilkår for dekningen, eksempelvis egenandelenes størrelse mv.
Advokatene har også en plikt til å aktivt følge opp saken mot selskapet. Denne plikten kan utledes av RGA pkt. 3.1.2 første setning, hvor det heter at ”en advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig”. Disiplinærnemnden har flere ganger vist til denne bestemmelsen i saker hvor advokaters forhold til rettshjelpsforsikring har vært tema.
I nemndens beslutning av 29. mars 2004, hvor advokaten ikke hadde søkt saksomkostningene dekket gjennom klientens rettshjelpsforsikring, la nemnden til grunn at forholdet representerte et brudd på RGA pkt. 3.1.2. Nemnden uttalte videre, på generelt grunnlag, at under gitte omstendigheter, vil konsekvensen av et slikt brudd kunne få betydning for advokatens krav på salær.
I tilfeller hvor advokaten har informert klienten om mulighetene til å få dekket salæret under forsikringen, og oppfølgningen ligger hos klienten; han skal eksempelvis fremskaffe polisenummer og forsikringsvilkår, bør advokaten være aktiv og purre klienten hvis tilbakemeldingen lar vente på seg. Nemnden har i sin praksis lagt til grunn at advokatens passivitet og manglende oppfølgning kan medføre brudd på god advokatskikk, se eksempelvis nemndens beslutning av 22. september 1999.
Hvis forsikringsselskapet gir avslag på kravet om dekning, må advokaten straks melde fra til klienten om dette. Årsaken til dette er at klienten skal gis anledning til å tidsnok klage på selskapets avgjørelse, samt å vurdere sin egen økonomiske stilling.
Det er viktig å klargjøre med klienten hva som skal skje ved avslag på dekning. Dette skyldes at man bør gardere seg mot at klient og advokat har ulike oppfatninger av hva som skal skje ved et slikt avslag. Skal oppdraget likevel utføres, eller skal det avsluttes?
I Disiplinærnemndens avgjørelse av 27. februar 2006, ble det lagt til grunn at unnlatelse av å kreve dekningsmessig salær fra forsikringsselskapet før man krever klienten for hele salæret (også selskapets andel), utgjorde et brudd på RGA pkt. 1.3. Fra uttalelsen hitsettes: ”Saken som innklagede bistod klager i, var en sak som var dekningsberettiget under rettshjelpsforsikringen. Disiplinærnemnden er derfor ikke enig med innklagede i at han kan avstå fra å søke dekket salæret via rettshjelpsforsikringen før han innkrever hele salæret fra sin klient. Ved at innklagede unnlot dette, spesielt etter Disiplinærnemndens beslutning av 29. mars 2004 forelå, men kun forholdt seg til klager og forsøkte å inndrive hele kravet overfor ham, har innklagede ved sin handlemåte opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3.”
Det nærmere dekningsomfanget under forsikringene er angitt i de ulike forsikringsselskaps forsikringsvilkår og i forsikringsbevis. Dekningsomfanget vil derfor variere. Nedenfor vil det derfor kun bli gitt en helt generell gjennomgang av utvalgte punkter det kan være verd å huske på i forbindelse med håndteringen av en sak om rettshjelpsforsikring.
Det foreligger en utførlig praksis fra Forsikringsskadenemnden (FSN) som er egnet til å kaste lys over de fleste problemstillinger tilknyttet rettshjelpsforsikringer. Avgjørelsene er søkbare i Lovdata.
Hvor finnes det rettshjelpsforsikringer?
Rettshjelpsforsikringer tilbys som regel ikke som et selvstendig produkt. Imidlertid er det som oftest inkludert rettshjelpsdekninger i eksempelvis innboforsikringer, villaforsikringer, hytteforsikringer, bil- og båtforsikringer, forsikringer for boligsammenslutninger (borettslag og eierseksjonssameier) og landbruksforsikringer. Visse reiseforsikringer kan også inneholde slike dekninger. Forsikringsbeviset vil som regel inneholde en liste over hvilke dekninger produktet inneholder. Hvilken forsikring som skal benyttes for den enkelte sak, beror blant annet delvis på i hvilken egenskap klienten er part i tvisten, og delvis hva tvisten gjelder.
Rettshjelpsdekninger tilbys nå også til næringsdrivende i tillegg til rettshjelpsdekning under landbruksforsikring. Noen selskaper har innført rettshjelpsforsikring for næringslivet som eget produkt. Hvem som kan tegne slik forsikring og hvor stor dekning som kan oppnå, varierer fra selskap til selskap. Dekning varierer fra kr. 100.000 - 250.000. Rettshjelpsforsikring må altså tegnes særskilt.
Når og hvordan skal saken meldes til forsikringsselskapet?
Sikrede mister retten til erstatning dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner det, jf forsikringsavtaleloven § 8-5. Dette medfører at den absolutte meldefrist er ett år etter at advokat ble engasjert hvis det på tidspunktet for engasjementet forelå en tvist, eller ett år etter at tvist oppstod, hvis det på tidspunktet for tvistens start allerede var engasjert advokat.
Begrepet ”tvist” er normalt forstått slik at et krav skal være fremsatt og bestridt. En tvist kan i henhold til praksis fra Forsikringsskadenemnda i visse tilfeller være oppstått på grunnlag av passivitet fra den ene part. Hvorvidt et krav ellers anses som bestridt, beror tilsynelatende på en konkret vurdering, se eksempelvis avgjørelsen i FSN-5993.
Utgifter til advokat som er pådratt før tvist er oppstått, er ikke dekningsmessige. Noen selskaper innrømmer likevel dekning for utgifter som er pådratt i forbindelse med bestridelse av krav.
Som regel er det bestemt at meldingen skal skje skriftlig. I det forsikringen dekker utgifter i forbindelse med tvister, må det dokumenteres at det foreligger en tvist. Imidlertid vil selskapet også være interessert i tidspunktet for når tvisten oppstod. Dette er avgjørende for om den påberopte forsikringen skal dekke utgiftene. Det lønner seg derfor å redegjøre kort for når tvisten oppstod i brevet, slik at man slipper å måtte ettersende slikt senere. Selskapene har som regel lang nok saksbehandlingstid allerede i utgangspunktet. Videre må det dokumenteres hva tvisten dreier seg om.
Gangen i forsikringssaken
Etter at selskapet har mottatt meldingen, vil selskapet ta stilling til om hvorvidt saken er dekningsmessig. Finner selskapet å kunne dekke utgiftene, utferdiges gjerne et dekningstilsagn. I tilsagnet vil det som regel være redegjort for hvilke faktureringsrutiner selskapet legger opp til.
En del selskaper aksepterer inntil to avregninger i året. Noen stiller krav om at det dokumenteres at klienten har betalt eller er blitt fakturert sin egenandel før utbetaling kan finne sted. Ofte vil selskapet underveis be om ytterligere dokumentasjon omkring tvisten for å avgjøre om utgiftene står i stil til aktiviteten og progresjonen i saken. Selskapet vil som regel forlange salæret spesifisert ved oversendelse av timelister, samt kopi av oppdragsbekreftelsen.
Egenandel og forsikringssum
Størrelsen på egenandelen og forsikringssummen varierer fra selskap til selskap. Egenandelen er som regel todelt, slik at det trekkes et fast beløp i bunn (for eksempel kr 4.000), og et variabelt beløp av det overskytende utover det faste beløpet (eksempelvis 20 %). Forsikringssummen varierer fra selskap til selskap, og fra produkt til produkt. Vanlige forsikringssummer ved ordinære private forsikringer er gjerne kr 80.000,- og kr 100.000,-, mens det i forbindelse med rettshjelpsforsikringer for boligsammenslutninger ofte opereres med kr 250.000,-. Den angitte forsikringssum er den sum som maksimalt kan komme til utbetaling fra selskapet. Imidlertid setter sakens økonomiske interesse tak for utbetalingen, hvis denne er mindre enn forsikringssummen.
Forsikringssummene og egenandelene gjelder påløpte utgifter inkludert merverdiavgift. Det er med andre ord ikke anledning til å kreve merverdiavgift utover forsikringssummen. Hvor klienten har fradrag for merverdiavgiften knyttet til bistanden, dekkes ikke merverdiavgiften av forsikringen. Det må med andre ord undersøkes om den angjeldende merverdiavgiften er fradragsberettiget.
Eksempel ved samlet salærkrav på kr 104.000:
| Totalt salær i sak |
104.000,- |
| Fast EA |
4.000,- |
| 20 % EA av overskytende (100.000) |
20.000,- |
| Selskapet skal dekke |
80.000,- |
| Klient skal dekke |
24.000,- |
Disiplinærnemnden uttaler i sin beslutning av 28. juni 2002 at det er en forutsetning bak rettshjelpsforsikringen at advokatene oppfører seg lojalt overfor forsikringsselskapet og gir fyldige opplysninger om grunnlaget for salærberegningen og fordelingen av salæret mellom klient og forsikringsselskap. I samme sak fant nemnden at frafall av klientens egenandel representerte et brudd på Regler for god advokatskikk. Skal egenandelen frafalles, må selskapet gi sitt samtykke.
Noen særlige problemstillinger
Vær oppmerksom på at summene for egenandel og maksimal dekning gjelder per tvist. Dette gjelder også for meldefristen. Ofte er det uklart hvorvidt det foreligger én eller to tvister. Dersom det er flere parter på samme side, regnes det fortsatt som én tvist med én egenandel og én forsikringsdekning begrenset til for eksempel kr 250.000. Flere avgjørelser i Forsikringsskadenemnda berører temaet og illustrerer at forsikringsselskap og advokat ikke nødvendigvis deler syn på spørsmålet. Er man i tvil, bør man derfor forhøre seg med selskapet om hvorvidt en (ny) del av sakskomplekset er å anse som en ny tvist, og dermed må meldes særskilt.
Forsikringen dekker sikredes (klientens) nødvendige utgifter. Hvor selskapet har innsigelser mot advokatens salærkrav, er det av Disiplinærnemnden lagt til grunn at selskapet er klageberettiget uavhengig av hva sikrede som klient har godtatt med hensyn til salæret, se nemndens beslutning av 25. november 2004.
(Sist oppdatert: 04.01.2010)