Dette beror på et konkret skjønn. Det kan ikke uten videre settes likhetstegn mellom hva som i vilkårenes forstand menes med én tvist, og hva som i prosesslovgivningen utgjør én sak. Flere momenter er i nemndens praksis ilagt vekt, herunder bl.a. om det er tale om tvist mellom de samme parter, hvorvidt det ville vært adgang til kumulasjon, de ulike spørsmålenes art, nærheten og sammenhengen mellom kravene og det rettslige grunnlag for kravene. Se eksempelvis FSN-5468 og henvisningene der.