Medlemskap i Advokatforeningen
I henhold til Advokatforeningens vedtekter § 2-1, 4, kan norske advokater som driver virksomhet i utlandet også opptas som medlem i Advokatforeningen. Betingelsen er at man har norsk advokatbevilling som ikke er aktiv. det vil si at advokaten ikke stiller sikkerhet.
Fri bevegelighet for advokater og advokattjenester
Innholdet og omfanget av den rett advokater fra én EØS-stat har til å praktisere som advokat i en annen EØS-stat enn den hvor vedkommende oppnådde sin utøvelsesrett er temaet for avhandlingen som kan lastes ned på høyre side.
Kravene for å kunne praktisere som advokat i Europa er ikke harmonisert på fellesskapsnivå. Reglene for utdanning og ytterligere vilkår for å bli advokat er derfor forskjellige i de ulike landene. Etter norsk rett kreves det eksempelvis at man har avlagt juridisk embetseksamen og at man har vært i virksomhet i minst to år etter uteksamineringen, jf. domstolloven § 220. I tillegg stilles det krav til blant annet vandel og alder. De norske kravene utgjør ingen europeisk standard; man trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se forskjeller. Selv om vilkårene varierer i de europeiske landene, er det uansett én fellesnevner: ingen stater krever at man skal ha kunnskap om andre staters nasjonale rett.
Dette skaper problemer når advokater ønsker praktisere i en annen stat enn den hvor de oppnådde sin advokattittel. Hvordan kan man praktisere i en stat når man ikke er utdannet landets rettssystem og ikke har kunnskap om nasjonal lovgivning? Formålet med avhandlingen er å avklare hvilke tiltak som er innført for å utjevne disse forskjellene, slik at advokater kan benytte seg av sin frie bevegelighet.