3. Forholdet til klienten

3.1 Aksept og avslutning av oppdrag

3.1.1 1)
En advokat må ikke påta seg oppdrag 2) uten etter anmodning direkte fra klienten 3), fra en annen advokat på en klients vegne eller fra et kompetent organ.
Påtar en advokat seg et oppdrag i tilknytning til en økonomisk transaksjon, skal advokaten undersøke identiteten 4) til klienten eller mellommann som advokaten påtar seg oppdrag for.

1) Bestemmelsen kom inn i de etiske regler ved revisjonen i 1991 etter mønster av tilsvarende bestemmelse i pkt. 3.1.1 i CCBE Code of Conduct. Tilsvarende regler er inntatt i pkt. 1.1 og 1.2 i Retningslinjer for forsvarere. Bestemmelsen bygger på prinsippet om det frie advokatvalg. Foruten å ivareta klientens rett til å velge advokat, gir bestemmelsen også sikkerhet for at det er klientens ønsker og instrukser som advokaten mottar. Dette er også kommet til uttrykk i «Explanatory Memorandum and Commentary on the CCBE Common Code of Conduct for Lawyers in the EC» (inntatt i Ringdal s. 58 flg.), hvor det er uttalt at bestemmelsen er «designed to ensure that a relationship is maintained between Lawyer and Client and that the Lawyer in fact receives instructions from the Client, even though these may be transmitted through a duly authorized intermediary».

Bestemmelsen har også et praktisk formål. Den skal bidra til å holde klare linjer med hensyn til hvem som er advokatens klient og hva oppdraget går ut på. Dette er både i publikums og advokatens interesse. Det skaper problemer for alle involverte hvis advokaten opptrer på vegne av noen som ikke har ønsket å la seg representere av advokaten. For advokaten er det viktig at det er klart hva oppdraget går ut på og at det er en klient som er pliktig til å betale det salær og de omkostninger som advokatens arbeid medfører. Det er advokaten som bærer risikoen hvis det foreligger tvil om det er gitt noe oppdrag eller hva det eventuelt går ut på.

2) Advokaten må også sørge for at det er klart hva oppdraget går ut på. Det er advokaten som har risikoen for eventuell uklarhet med hensyn til hva som avtales om oppdragets omfang og gjennomføring, noe som bl.a. kan få konsekvenser for den betaling advokaten kan kreve for det arbeid som utføres, jfr. kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

Advokatforeningen har i lengre tid anbefalt overfor sine medlemmer at det ved et oppdrag av noe omfang avklares med klienten når advokaten påtar seg oppdraget, hvilket omfang dette skal ha og de vilkår som skal gjelde med hensyn til betaling og gjennomføring av oppdraget og at denne avklaringen skjer i form av et brev eller en skriftlig avtale. I november 2004 vedtok Advokatforeningens representantskap at foreningens medlemmer skal pålegges å gi skriftlig oppdragsbekreftelse til sine klienter. Oppdragsbekreftelsen skal inneholde angivelse av oppdraget og dets antatte omfang, opplysninger om hvordan salæret vil bli beregnet og fakturert, samt informasjon om klageadgang. Pålegget trådte i kraft 1. august 2005.

3) Sett fra en praktisk synsvinkel kan bestemmelsen ut fra sin ordlyd virke noe formalistisk. Det er ingen uvanlig situasjon at advokaten får en henvendelse fra noen som opptrer på vegne av andre. Det kan eksempelvis dreie seg om en telefonhenvendelse fra barn på vegne av gamle foreldre eller fra en arving som også opptrer på vegne av medarvingene. Omstendighetene omkring etableringen av oppdraget kan således variere. Dette er det rom for, slik regelen er å forstå. Men advokaten må sørge for at oppdraget snarest mulig bekreftes av den egentlige oppdragsgiver på en tydelig måte. Det er advokaten som bærer risikoen hvis det foreligger tvil om hvem som er oppdragsgiver.

4) Annet ledd ble tilføyd ved revisjonen i 2001. Foranledningen var en anbefaling fra CCBE om at en bestemmelse med dette innehold skulle inntas i alle medlemslandenes Regler for god advokatskikk som et ledd i bekjempelsen av hvitvasking av penger. En advokat som mottar et oppdrag av denne art, må være klar over hvem oppdraget utføres på vegne av.

Bestemmelsen har i dag mindre praktisk betydning som følge av de strenge regler man har fått i hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter. Bestemmelsen må ses i sammenheng med den regel som er inntatt i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.8.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1993) s. 636
At en av mange grunneiere ikke hadde reservert seg mot saksanlegg, kunne ikke gi advokaten rett til å anlegge sak på vegne av vedkommende. Disiplinærutvalget fant det åpenbart at det ikke forelå prosessfullmakt på grunnlag av passivitet som følge av at vedkommende grunneier hadde unnlatt å returnere en reservasjonserklæring. Advokaten ble meddelt irettesettelse.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 389
Advokaten hadde utført bistand som gjaldt klientens samboer. Dette var gjort etter drøftelser med en privat etterforsker som klienten hadde engasjert. Advokaten kunne ikke kreve noe salær for den bistand som var ytet da oppdraget ikke var gitt, verken av klienten eller samboeren.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-32 (Hordaland krets mfl.)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.4.1.

ADA-1998-57 (Oslo krets)
Advokaten hadde ikke rett til salær for arbeidet. Uttalt under henvisning til pkt. 3.1.1 at det må påligge advokaten en plikt til å avklare hvem som er hans oppdragsgiver. Det er ikke tilstrekkelig å basere seg på en «forståelse» som advokaten mener å ha fått. Det er advokatens risiko hvis han tar feil.

ADA-1999-D123 (Disiplinærnemnden)
En advokat hadde ikke fått oppdraget direkte fra klager, men fra et revisorkontor som klager hadde henvendt seg til. Revisor brakte oppdraget videre til advokaten. Advokaten innhentet ikke oppdragsgivers samtykke og hadde ikke krav på salær. Dissens.

ADA-1999-27 (Aust-Agder krets mfl.)
Advokaten var blitt kontaktet av en av flere arvinger som ba advokaten handle på vegne av samtlige. Det var i strid med god advokatskikk at advokaten i prosesskrift til skifteretten tilkjennega at han representerte alle arvingene. At advokaten tidligere hadde representert klageren i en annen sak, medførte ikke at advokaten kunne opptre på vegne av henne i en ny sak.

ADA-2002-D122 (Disiplinærnemnden)
Det var uklart hvem som egentlig var oppdragsgiver i saken og hvem som skulle være betalingsansvarlig for det arbeid advokaten utførte. Uttalt at berettiget tvil om hvem som er oppdragsgiver, i første rekke må gå ut over advokaten. Det er advokaten som sender ut fakturakrav og må dokumentere berettigelsen av dette. Klageren fikk medhold i at det mottatte fakturakrav måtte splittes, slik at klageren bare kunne belastes med halvdelen.

ADA-2002-D133 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2.

ADA-2007-D45 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde bistått klagers sønn i en sak, og kom ved et tilfelle i snakk med klager over telefon da han ikke lyktes med å komme i kontakt med hennes sønn. Klager benyttet anledningen til å spørre advokaten noen juridiske spørsmål som ble fulgt opp fra advokaten. Advokaten opplyste på slutten av den 30 minutter lange samtalen at hun ville bli fakturert for kr 612,50 inkl. mva. Disiplinærnemnden fant at advokaten ikke hadde rett til salær for denne samtalen. Begrunnelsen var blant annet at kontakten mellom klager og innklagede ble invitert av advokaten gjennom telefonhenvendelsen.

ADA-2007-D88 (Disiplinærnemnden)
Spørsmålet var om innklagde advokat hadde etablert et klientforhold i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.1.1. Disiplinærnemnden kunne ikke se det var galt av advokaten å la ansatte i fengsel eller politi ta initiativ på vegne av en innsatt.

3.1.2 1)
En advokat skal gi råd 2) til klienten og ivareta hans interesser raskt 3), samvittighetsfullt og påpasselig 4). Advokaten er personlig ansvarlig 5) for å utføre de oppgaver han påtar seg. Han skal 6) holde klienten underrettet 7) om sakens gang.

 
1) Bestemmelsen fikk sin nåværende utforming ved revisjonen i 1991. Den erstattet da den tidligere bestemmelse i reglenes § 8, som fastsatte at advokaten «skal behandle ethvert oppdrag med tilbørlig hurtighet og plikter å holde klienten orientert.»

Den nåværende bestemmelse er så godt som identisk med pkt. 3.1.2 i CCBE Code of Conduct.

2) Første punktum fastslår at advokaten skal «gi råd til klienten». At advokaten skal være klientens rådgiver, er også fastsatt i Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 fjerde ledd.

Skal advokaten fylle sin oppgave som rådgiver, må han i rimelig grad orientere klienten om de aktuelle rettsregler. Særlig viktig er det at klienten får nødvendig orientering om regler og praksis som har betydning for de beslutninger klienten selv må ta. Klienten må således bli gjort kjent med nødvendige frister som må overholdes for å unngå rettstap, f. eks. klagefrister og søksmåls- og ankefrister, alternative fremgangsmåter og omfanget av de omkostninger som må påregnes å påløpe. Advokaten må gi uttrykk for sin oppfatning av saken og gi råd om den fremgangsmåte som eventuelt bør velges.

3) Det følger videre av første punktum i bestemmelsen at advokaten skal ivareta klientens interesser «raskt, samvittighetsfullt og påpasselig». Kravet til raskhet syndes det ofte mot hvis man ser på disiplinærorganenes praksis. Et stort antall av klagesakene gjelder sommel og sendrektighet fra advokatens side. Hvilken hurtighet man skal kreve av advokatens saksbehandling, vil selvfølgelig variere med omstendighetene. Enkelte saker krever øyeblikkelig oppfølging, mens andre saker har mindre hast. Det er også av betydning hva advokaten har avtalt med klienten.
Har advokaten en stor arbeidsbyrde, som gjør at det vil ta tid før oppdraget vil kunne bli utført, må han ta dette opp med klienten og eventuelt få klientens samtykke til den tidsplan som advokaten foreslår. Ved enhver slik tidsplan bør advokaten ta hensyn til at det kan inntreffe uforutsette omstendigheter og at de fleste arbeidsoppgaver har en tendens til å ta lengre tid enn antatt. I Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.4 annet ledd er det fastsatt at en advokat ikke bør påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.
Kravet til rask behandling i rettergang er omtalt i Regler for god advokatskikk pkt 4.3 og 4.4.

En rekke klagesaker gjelder sommel som kan tilskrives at advokaten har mangel på tid som følge av høyt arbeidspress eller andre omstendigheter. Dette er ingen unnskyldning for å somle med å holde klienten underrettet om sakens gang, f. eks. meddele klienten et domsresultat og oversende dommer, korrespondanse eller andre dokumenter jfr. nedenunder.
Særlig viktig er det at advokaten ikke somler når det gjelder å foreta oppgjør av pengebeløp overfor klienten eller andre. Innbetalinger som advokaten mottar og som klienten har krav på, f. eks oppgjør fra et forsikringsselskap i en erstatningssak, skal ikke uten avtale med klienten bli stående på klientkonto utover det som eventuelt er nødvendig for å dekke salær og omkostninger, men raskt utbetales til klienten.

Disiplinærorganenes praksis er forankret i de konkrete omstendigheter. Det generelle inntrykk er at kravene over tid er blitt skjerpet i forhold til hva de var tidligere. Dette er ikke overraskende. Det er et generelt samfunnstrekk at kravet til hurtighet og effektivitet stadig øker – i takt med den tekniske utvikling. Advokatens hverdag er i dag med bruk av datateknologi, internett, e-post og mobiltelefon en helt annen enn den var for bare få år siden.

4) Samvittighetsfull og påpasselig ivaretakelse av klientens interesser innebærer at advokaten har et visst ansvar for å sørge for at saken blir opplyst. Særlig gjelder dette i sivile saker. I straffesaker er det først og fremst påtalemyndigheten som har dette ansvaret, men advokaten må selvfølgelig sørge for at de opplysninger som tjener klientens sak, kommer frem.
Advokaten kan ikke uten videre stole på at klienten har fremskaffet eller fremskaffer alle nødvendige opplysninger. En rekke undersøkelser er det både naturlig og nødvendig at advokaten selv foretar, se til illustrasjon avgjørelsen i ADA-2001-36 (Bergen krets mfl.) (referert under kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2), hvor advokaten ble ansett for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha undersøkt relevante dokumenter i Statsarkivet i en jordskiftesak. Advokaten kan heller ikke alltid stole på at de opplysninger han mottar fra klienten, er korrekte og må i rimelig grad foreta selvstendige undersøkelser.

Disiplinærorganene er tilbakeholdne når det gjelder å overprøve den faglige kvaliteten på det arbeid som advokaten har utført. Det er bare hvor det foreligger klare feil eller forsømmelser eller åpenbare mangler eller unnlatelser når det gjelder rådgivning eller oppfølging av saken at forhold vedrørende kvaliteten på arbeidet vil bli ansett som stridende mot god advokatskikk, jfr. nærmere om dette kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd. Derimot har disiplinærorganene ikke veket tilbake for å vurdere kvaliteten på arbeidet, hvor dette er mulig, i forhold til advokatens salær, jfr. kommentaren til pkt. 3.3.1.

5) Bestemmelsen slår fast det personlige ansvar for den advokaten som har påtatt seg oppdraget. Bestemmelsen er i samsvar med det generelle prinsipp om det personlige advokatansvar som er fastsatt i domstolloven § 232.

Oppdrag som advokaten overlater til en fullmektig, er advokaten personlig og selvstendig ansvarlig for utførelsen av. Klage til disiplinærorganene over gjennomføringen av oppdraget kan rettes mot både prinsipalen og fullmektigen. Gjøres erstatningsansvar gjeldende, er prinsipalen ansvarlig, og kravet må rettes mot prinsipalen eller direkte mot prinsipalens forsikringsselskap under henvisning til den lovbestemte sikkerhetsstillelse eller ansvarsforsikring som er tegnet.

Advokaten bestemmer selv i hvilken grad han vil overlate utførelsen av oppdraget til en fullmektig. En del saker er av en slik karakter at det må anses underforstått at advokaten selv skal utføre oppdraget eller det er klart at klienten forutsetter dette når advokaten får oppdraget. I slike tilfelle kan advokaten ikke overlate oppdraget til en fullmektig uten klientens samtykke. En annen sak er at advokaten alltid vil kunne la seg bistå av en fullmektig og også overlate utførelsen av avgrensede og mindre viktige deler av oppdraget til denne uten å måtte forelegge dette for klienten. Ofte vil dette også være nødvendig for en rask, effektiv og kostnadsbesparende ivaretakelse av klientens interesser.

For øvrig må hovedregelen være at advokaten kan overlate utførelsen av oppdraget til en fullmektig uten klientens samtykke, jfr. Regler for god advokatskikk pkt 5.7 hvor det er fastsatt at prinsipalen må føre tilsyn med fullmektigens virksomhet og sørge for forsvarlig veiledning. Klienten bør imidlertid underrettes om at oppdraget utføres av en fullmektig, slik at han kan få anledning til å ta dette opp med advokaten hvis han er uenig, eventuelt skifte til en annen advokat, jfr. avgjørelsen i U bind VI (Oslo krets 1991) s. 155.

Straffesaker står i en særstilling. I Retningslinjer for forsvarere er det i pkt 2.6 fastsatt at forsvareren kan «i den grad det er nødvendig for en forsvarlig utførelse av oppdraget la seg bistå av autorisert fullmektig eller annen advokat ved samme kontor». Er det ikke nødvendig for forsvarlig utførelse av oppdraget, kan en fullmektig likevel bistå hvis det «gjøres for å sikre nødvendig opplæring og utviklingsmuligheter», men forutsetningen er at klienten uttrykkelig samtykker og det påses at oppdraget blir forsvarlig utført.

6) Det er her fastsatt at advokaten har en plikt til å holde klienten orientert om fremdriften i saken. Løpende informasjon til klienten er viktig og vil langt på vei forebygge at klienten blir misfornøyd med behandlingen av saken.

7) Klienten må selvsagt umiddelbart orienteres om avgjørelser som advokaten mottar i saken, jfr. note 3. Kopi av brev og andre dokumenter som innkommer, bør uten forsinkelse oversendes klienten, som også bør få kopi av all utgående korrespondanse samtidig med at utsendelse finner sted. Tilsvarende må gjelde post som sendes elektronisk. Inntreffer det uforutsette omstendigheter, som medfører at oppdraget ikke kan behandles med den hurtighet som var forutsatt, f.eks. sykdom, må advokaten sørge for at klienten blir underrettet innen rimelig tid.

Forpliktelsen til å holde klienten underrettet om sakens gang, innebærer også en plikt for advokaten til å besvare spørsmål som klienten har om saksgangen. Advokaten må i rimelig grad være tilgjengelig for klienten og må innen rimelig tid svare på henvendelser fra klienten, enten det er pr. telefon eller på annen måte.

Klienten har også krav på å bli holdt informert om kostnadsutviklingen i saken. Dette kan skje ved at klienten mottar jevnlige avregninger fra advokaten, f.eks. hver måned. Finner det ikke sted en løpende avregning av salær og kostnader, må advokaten sørge for å holde klienten informert om kostnadsutviklingen på annen måte. Den endelige regning skal ikke komme som en stor overraskelse på klienten, jfr. avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 44. En bestemmelse om plikt til å varsle klienten på forhånd om kostnadene i saken er inntatt i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.5.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind IV (Disiplinærnemnden 1984) s. 7
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind V (Oslo krets 1990) s. 507
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1991) s. 107
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Oslo krets 1991) s. 155
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha latt advokatfullmektig behandle oppdraget. Uttalt at klienten bør gjøres kjent med hvem som er ansvarlig saksbehandler. På forespørsel har klienten krav på informasjon om advokatens forutsetninger, faglig, erfaringsmessig og kapasitetsmessig.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 183
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 345
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1992) s. 364
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.4.

U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1992) s. 366
Advokaten meddelt irettesettelse for å ha oversittet tilsvarfrist med det resultat at det ble avsagt uteblivelsesdom. Kritisert at advokaten ikke hadde foretatt seg noe for å rette opp feilen ved å søke oppreisning eller begjære oppfriskning. Han hadde heller ikke orientert klienten om disse mulighetene.

U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1992) s. 377
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å sørge for instruks til sitt kontor om at dom i arbeidsrettssak skulle sendes klienten under advokatens sykefravær.

U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1993) s. 540
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Oppland krets mfl. 1993) s. 548
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 576
Advokaten mottok brev fra Høyesteretts kjæremålsutvalg om at det var reist spørsmål om å nekte anken fremmet. Han tok ikke kontakt med sin klient. Klienten klaget over at han dermed var avskåret fra å fremlegge tilleggsmateriale, noe advokaten mente uansett ikke ville ha gitt foranledning til tilleggsargumenter. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk fordi det måtte være avgjørende at klienten uansett ikke var underrettet og derved fratatt muligheten til å påvirke mulig argumentasjon ved et nytt innlegg.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 587
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 604
Advokaten hadde overtrådt Regler for god advokatskikk ved ikke å gjøre sin klient kjent med dommen før 14 dager etter at den var forkynt.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 44
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved at han avventet avregning. Dessuten uttalt at advokaten har plikt til å orientere klienten om mellomværende både med hensyn til opparbeidet salær og påløpte omkostninger for øvrig. Klienten skal spares for overraskelser ved å motta en stor regning etter flere år.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 73
Advokaten fulgte ikke opp oppdrag pga. egen sykdom. Det påligger advokaten å sørge for at klienten får beskjed om at advokaten ikke er i stand til å utføre oppdraget. Forholdet ansett i strid med god advokatskikk.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 158
Advokaten hadde ikke sørget for at klienten underskrev et dokument. Det pådro klienten et rentetap, og forholdet ble ansett å være i strid med god advokatskikk.

U bind VII (Oslo krets 1994) s. 218
Advokaten var engasjert av en styringsgruppe for en rekke aksjonærer. Ikke i strid med god advokatskikk at én aksjonær ikke var blitt holdt løpende orientert om sakens gang og disponering av innsamlede midler da dette ikke kunne lastes advokaten. Styringsgruppen hadde påtatt seg en funksjon for alle aksjonærene, og advokaten forholdt seg til gruppen som sin klient og gikk ut fra at den ga den nødvendige orientering videre.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 282
Advokat meddelt irettesettelse fordi han ikke umiddelbart sendte en avgjørelse i barnevernssak til klienten og fordi han ikke gav klienten veiledning om hva hun videre burde foreta seg.

U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1995) s. 318
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å sørge for klientens samtykke før han godtok forsikringsselskapets forslag.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 356
Uttalt at en barnevernssak krever hurtig og aktivt engasjement fra advokatens side. Etter klage fra barnevernskontoret ble advokaten funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk til tross for at moren, som advokaten representerte, var fornøyd med advokatens arbeid i saken.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 493
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å fremlegge dokumentasjon for mellomregning og ved først å sende faktura 1½ år etter oppdragets avslutning.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 562
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk da han ikke hadde utført sitt oppdrag, som var å ta ut stevning, i løpet av 5 måneder.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1998-D73 (Disiplinærnemnden)
Advokat opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å besvare klientens henvendelser i løpet av et halvt år selv om han var syk. Det må kunne forventes at en advokat til tross for sykdom må kunne gi sine klienter en tilbakemelding.

ADA-1998-D79 (Disiplinærnemnden)
Advokat opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å avvikle et enkelt arvebo i løpet av 3 år. Dertil hadde advokaten ikke besvart sine klienters forespørsler om bobehandlingen og orientert dem om sakens utvikling.

ADA-1998-23 (Aust-Agder krets mfl. 1998)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1 og 4.1.

ADA-1998-D60 (Disiplinærnemnden)
Advokaten meddelt advarsel for ikke å ha oversendt dom til klienten og for manglende oversikt og orientering om økonomisk mellomværende.

ADA-1999-D45 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk at advokaten ikke hadde oversendt dom til klienten. Advokaten hadde vedtatt forkynnelse av dommen i november 1995. Klienten fikk først kjennskap til dommen sommeren 1996. Ankefristen var oversittet og klienten mistet muligheten til å få saken prøvet på ny, noe som hun ønsket. Salæret ble vesentlig nedsatt. Advokatens forsømmelse med den konsekvens at klienten ble avskåret fra å få prøvet sin sak for ankeinstansen, ble tillagt betydning for vurderingen av rimeligheten av salæret.

ADA-1998-28 (Østfold og Follo krets mfl.)
Advokat opptrådt i strid med god advokatskikk ved at han ikke kontaktet klientens lege om foreliggende sykemelding før han tok ut stevning i arbeidsrettssak.

ADA-1999-D106 (Disiplinærnemnden)
Det var i strid med god advokatskikk at advokaten ikke hadde fulgt opp overfor klienten at den dokumentasjon klienten hadde gitt, ikke var tilstrekkelig. Når advokaten ikke lyktes med å få kontakt med klienten pr. telefon, burde han forholdsvis raskt ha skrevet brev til klienten om forholdet og presisert hva som måtte fremkaffes av dokumentasjon.

ADA-2000-D92 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

ADA-2000-D81 (Disiplinærnemnden)
Advokaten meddelt advarsel som følge av sendrektig saksbehandling og mangelfull kontakt med klienten under saksgangen. Advokaten hadde i strid med advokatforskriftens kapitel 3 unnlatt å foreta avregning av utbetaling fra forsikringsselskap og heller ikke gitt noen orientering om dette til klienten.

ADA-2001-D72 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

ADA-2001-36 (Bergen krets mfl.)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

ADA-2001-D123 (Disiplinærnemnden)
Advokat opptrådt i strid med god advokatskikk ved at han som testamentfullbyrder gav mangelfull informasjon om løpende inntekter og utgifter i boet og ved at han ikke kunne dokumentere hvordan han hadde forholdt seg til likningsmyndighetene.

ADA-2002-D111 (Disiplinærnemnden)
Inkassoselskapet som advokaten var ansvarlig for, hadde ytet sin klient en tjeneste med klare mangler. For det første var det utvist kritikkverdig sendrektighet fra oppdraget ble mottatt til det ble avsluttet uten resultat 2 år senere. Oppdraget var videre utført mangelfullt ved bl.a. unnlatt kontroll av eksisterende heftelser i utleggsobjekter og eierforhold til objekter begjært for tvangssalg. Konsekvensen var pådratte utgifter uten resultat for klienten. Advokatens håndtering av oppdraget var så mangelfull at det forelå brudd på pkt. 3.1.2.

ADA-2002-D133 (Disiplinærnemnden)
Etter konferanse på advokatens kontor etterlot klageren seg diverse dokumenter som gjaldt hans sak. Klageren gikk ut fra at advokaten hadde påtatt seg oppdraget. Advokaten opptrådte i strid med pkt. 3.1.2, jfr. pkt. 3.1.6, ved ikke å følge opp oppdraget. Uttalt at når en advokat mottar dokumenter fra en part, må det være advokaten, som den profesjonelle part, som klart tilkjennegir at overlevering av dokumentene ikke er å betrakte som nytt oppdrag, men kun som bevis i en annen sak.

ADA-2002-52 (Møre og Romsdal krets mfl.)
Advokaten hadde overtrådt pkt. 1.3 og pkt. 3.1.2 ved ikke å ha fulgt opp saken og svart på henvendelser fra klienten. Advokaten besvarte heller ikke henvendelser fra Advokatforeningen eller fra disiplinærutvalget. Advokaten ble ilagt bot og meddelt advarsel.

ADA-2002-30 (Aust-Agder krets mfl.)
Advokaten hadde rettet søksmålet mot feil saksøkt. Utvalget uttalte at advokaten ikke i tilstrekkelig grad hadde hatt kjennskap til eller satt seg inn i lovgrunnlaget for søksmålet og som følge av dette pådratt innklagede omkostninger. Selv om innklagedes håndtering av saken kunne utløse krav på erstatning fra klientens side, kom utvalget under tvil til at advokatens handlemåte ikke var i strid med pkt. 3.1.2. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.2.)

ADA-2006-D30 (Disiplinærnemnden)
Advokaten godtgjorde ikke på en tilfredsstillende måte at han hadde informert klienten godt nok om prosessrisikoen, og ble derfor funnet å ha handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2. Når påstand står mot påstand, bærer advokaten som den profesjonelle part bevisbyrden. Advokaten burde ha bekreftet telefonsamtalen skriftlig ved å gjengi noen av de viktigste argumentene som fremkom.

ADA-2006-D38 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde inngått forlik uten å være sikker på at dette var klientens ønske. Advokaten hadde dessuten ikke tilbakeført forlikssummen, selv om han opplyste at dette ville han gjøre dersom klienten ikke ombestemte seg og godtok forliket. Advokaten brøt med dette Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2.

ADA-2006-D107 (Disiplinærnemnden)
Advokaten, som den profesjonelle part, måtte være aktiv, aktpågivende og informerende ettersom klienten ikke kunne språket perfekt, og man kunne risikere at klienten misforsto. Advokaten brøt Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2 ved ikke å være informativ nok om klientens ankemuligheter. Uten betydning at klienten ikke led rettstap.

ADA-2006-D202 (Disiplinærnemnden)
Disiplinærnemnden fant at Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2. var brutt da det ikke var tvilsomt at klager hadde krav på å få opplysninger om prosessrisiko. I begrunnelsen fra nemnden ble det blant annet vist til at saken ble fullstendig tapt, og at det i dommen ble vist til at saken ikke hadde vært tvilsom samt at løsningen har vært klar på flere grunnlag.

ADA-2007-D176 (Disiplinærnemnden)
Selv om Disiplinærnemnden hadde stor forståelse for at en kontorbrann på advokatens kontor innebar store problemer for rekonstruksjon og håndtering av løpende oppdrag, ble advokaten funnet å ha handlet i strid med Regler for god advokatskikk fordi han ikke på en tilfredsstillende måte hadde kommunisert og diskutert med sine klienter hvilken betydning brannen ville innebære, hvordan saker ville bli behandlet videre og innen hvilke tidsrammer.

ADA-2009-D129 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto klager i en arbeidstvist. Klager mente at det var en rekke mangler ved advokatens utførelse av oppdraget, samt at salæret var for høyt. Disiplinærnemnden var enig med utvalget om at advokaten ikke hadde fulgt opp klagers sak på en tilfredsstillende måte. Advokaten hadde dermed opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2 og ble for dette meddelt kritikk. Klagen over salæret ble avvist som for sent fremsatt.

ADA-2009-2 (Østfold og Follo, Romerike og Hedemark kretser)
Advokaten bisto klager i forbindelse med hennes tvist med sin eksmann. Advokaten leverte ikke tilsvar til stevning og orienterte heller ikke klager om at saken var brakt inn for retten. Resultatet ble fraværsdom i disfavør av klager. I ettertid fikk klager vite at advokaten hadde vært syk i den aktuelle perioden, og utviklet angst for saken. Disiplinærutvalget fant at advokaten ikke hadde ivaretatt klagers interesser og dermed overtrådt regler for god advokatskikk punkt 3.1.2. Utvalget mente at det ikke var etisk formildende at advokaten var alvorlig syk, og viste til at det i slike tilfeller er viktig å orientere klienten slik at vedkommende kan få mulighet til å kontakte en annen advokat og ikke risikere å lide rettstap. Det var heller ikke etisk formildende at advokaten hadde dekket klagers økonomiske tap.

3.1.3 1)
En advokat skal søke å oppnå 2) minnelige ordninger 3) i den utstrekning klientens interesser 4) tilsier det.

1) Bestemmelsen ble videreført ved revisjonen i 1991 og er identisk med § 9 i de tidligere regler. CCBE Code of Conduct har en tilsvarende bestemmelse i pkt 3.7.1.

Bestemmelsen er et utslag av den grunnleggende regel i Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd om advokatens plikt til å ivareta klientens interesser på best mulig måte, jfr. også pkt. 3.1.2. Bestemmelsen trenger ingen nærmere begrunnelse. Det bør være selvsagt for alle advokater at man skal forsøke å løse tvister gjennom minnelige ordninger i den grad klientens interesser er tjent med det.

I barneloven § 49 er det lovfestet en plikt for advokater som bistår i barnefordelingssaker, til å vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en minnelig løsning. Advokaten skal videre etter samme bestemmelse opplyse foreldrene om adgangen til mekling etter barneloven.

2) Minnelige ordninger kan oppnås på flere måter. Den mest vanlige er at partene forhandler direkte gjennom sine advokater om en løsning. Et alternativ til dette er å benytte en tredjepart som uavhengig mekler. Er saken brakt inn for domstolene, vil spørsmålet om deltakelse i rettsmekling oppstå. Er saken ikke brakt inn for domstolene, kan den nå etablerte ordning med mekling med advokat være et alternativ. Uansett er det advokatens oppgave å vurdere om mekling skal forsøkes og gi klienten råd om dette.

Det er klienten som må ta stilling til om forlik skal inngås. Advokaten kan bare rådgi. Hvis klienten ikke vil følge advokatens anbefaling om å inngå forlik, må advokaten innrette seg i forhold til det. At klienten ikke følger advokatens råd, vil avhengig av omstendighetene, kunne gi advokaten rett til å trekke seg fra oppdraget, jfr. kommentaren til pkt. 3.1.6 note 6.

3) Det kan være mange grunner til at en tvist bør søkes løst i minnelighet av hensyn til klienten. En rettssak vil kunne medføre en stor personlig belastning for klienten og kanskje også for klientens pårørende. Er klienten avhengig av å ha et forhold til motparten også i fremtiden, vil et forlik på mange måter være å foretrekke fremfor en dom. Men det kanskje viktigste moment i mange saker vil være omkostninger og ressursbruk i forbindelse med en rettssak sammenholdt med risikoen for å tape saken.

En hovedoppgave for advokaten er å være klientens rådgiver, jfr. pkt. 1.2 fjerde ledd og pkt. 3.1.2. Sentralt i advokatens rådgivning i tvistesaker vil være spørsmålet om saken bør søkes forlikt og hva et forlik eventuelt skal gå ut på. Skal advokaten kunne gi sin klient et råd, forutsetter det at prosessrisikoen vurderes nøye og likeledes hvilke kostnader og ressursbruk som saken vil medføre. Også øvrige momenter, som den personlige belastning for klienten, må klarlegges og ofte også forklares for klienten, særlig hvis denne ikke tidligere har erfaring med rettslige konflikter.
Det er naturlig at spørsmålet om minnelig ordning vurderes og drøftes mellom advokat og klient på et så tidlig trinn i saken som mulig. Et tidlig forlik vil forhindre at konflikten ytterligere utdypes og forsterkes samt at man da unngår ytterligere omkostninger. Men erfaring viser at det ikke alltid er så enkelt å få til et forlik på et tidlig stadium i saken. Dessuten vil spørsmålet om forlik kunne stille seg forskjellig alt ettersom hvordan saken utvikler seg. Advokatens plikt til å søke en minnelig ordning hvis dette er i klientens interesse, gjelder derfor på ethvert trinn i saken. Også under hovedforhandlingen gjelder pkt 3.1.3. Ofte vil det under hovedforhandlingen fremkomme opplysninger som medfører at saken kommer i et annet lys, og advokaten må da på grunnlag av de nye opplysningene vurdere om det er i klientens interesse å søke en minnelig ordning mens det ennå er tid. Pkt 3.1.3 har nær sammenheng med pkt. 3.1.5, hvor det er fastsatt at advokaten har plikt til å varsle klienten hvis omkostningene i saken viser seg å bli uforholdsmessig høye. Formålet med denne regelen er nettopp å bidra til at spørsmålet om forlik vurderes på bakgrunn av kostnadsutviklingen i saken.

4) Det er klientens interesser og intet annet som er avgjørende for om forlik bør inngås og eventuelt på hvilke vilkår. Advokaten må foreta sin vurdering og gi sitt råd uavhengig av andre hensyn og uavhengig av press fra motparten, dommeren eller andre, jfr. nærmere om den pressituasjon advokaten her kan komme i i Bernhardt s. 272, jfr. også Rt. 1994 s. 1430.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 178
Under hovedforhandling i en arbeidsrettssak utøvet advokaten stort press på sin klient for å få henne til å godta et forlik, som etter advokatens oppfatning var den beste i den foreliggende situasjon. Dette ble ikke ansett i strid med god advokatskikk.

3.1.4 1)
En advokat skal ikke påta seg et oppdrag når han vet eller bør vite at han mangler den nødvendige kompetanse. Dette gjelder likevel ikke hvis advokaten innen rimelig tid sørger for å skaffe seg den kunnskap 2) eller innhente den kompetanse som er nødvendig for en faglig forsvarlig utførelse av oppdraget 3).
En advokat bør ikke påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at saken ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet 4).

1) Denne bestemmelsen kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991 etter mønster av den tilsvarende bestemmelse i pkt. 3.1.3 i CCBE Code of Conduct. Ordlyden i første ledd ble noe endret ved revisjonen i 2001, jfr. nedenfor.

Bestemmelsen er et utslag av den grunnleggende regel i Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd om advokatens plikt til å ivareta sine klienters interesser etter beste evne og hovedregelen i pkt. 3.1.2 om at advokaten skal ivareta klientens interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Advokaten vil ikke opptre i samsvar med disse generelle reglene hvis han ikke etterlever bestemmelsen i pkt. 3.1.4.

2) Advokatens tidsbruk med å skaffe seg den nødvendige kunnskap innenfor det aktuelle rettsområde som oppdraget krever, kan ikke belastes klienten ved salærberegningen med mindre dette er avtalt eller det gjelder kunnskap på et så spesielt område at det ikke med rimelighet kan forventes at advokaten har slik kunnskap når han påtar seg oppdraget.

3) Før revisjonen i 2001 var det i første ledd fastsatt at en advokat «bør ikke påta seg et oppdrag når han vet eller bør vite at han mangler den nødvendige kompetanse dersom han ikke kan samrå seg med en kvalifisert kollega». Som begrunnelse for å foreslå bestemmelsen endret til slik den nå lyder, er det i Etikkutvalget, Innstilling (s. 29) anført følgende:

«I den tilsvarende bestemmelse i pkt.3.1.3 i CCBE-reglene står det at en advokat ikke skal påta seg et oppdrag under slike omstendigheter. Den norske ordlyden bør trolig endres slik at den i utgangspunktet blir lik CCBEs pkt.3.1.3. Når man påtar seg et oppdrag, er det imidlertid ikke alltid like enkelt å overskue hvilken kompetanse som kreves for å utføre det til klientens beste. Det er vel heller ikke så uvanlig at advokaten gjør klienten oppmerksom på at det aktuelle saksområdet driver man vanligvis ikke med. Hvis klienten likevel ønsker at advokaten skal påta seg oppdraget, må dette være i orden forutsatt at advokaten rimelig raskt sørger for å skaffe seg den nødvendige kunnskap eller innhente hjelp fra annet hold.

Begge regelsett har i dag et unntak som er begrenset til samarbeid med en annen advokat som er kompetent til å ivareta saken. En slik begrensing i unntaket synes det ikke å være grunn til å opprettholde. Det må være underordnet hvorfra advokaten skaffer seg den hjelp eller kunnskap som er nødvendig for en faglig tilfredsstillende utførelse av oppdraget. På mindre steder kan det være vanskelig i det hele tatt å finne en velkvalifisert kollega på det aktuelle rettsområdet.»

4) Bestemmelsen er en konsekvens av kravet til rask saksbehandling i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2. Som påpekt i kommentaren til denne bestemmelsen, vil det variere med omstendighetene hva som kreves med hensyn til hurtighet. Enkelte saker er av den art at de må følges opp umiddelbart. I noen tilfelle løper det frister som må overholdes. Men også i andre saker må klienten kunne forvente en rimelig rask saksbehandling fra advokatens side. Hvis advokaten ikke er i stand til dette, må han ta det opp med klienten før han påtar seg oppdraget, jfr. nærmere om dette under kommentaren til pkt. 3.1.2.

Det kan være andre årsaker enn arbeidspress som gjør at advokaten ikke vil være i stand til å behandle saken med rimelig hurtighet, f.eks. fravær fra kontoret pga. ferie eller andre årsaker. Regelen i annet ledd må gjelde tilsvarende i disse tilfellene hvis advokaten er kjent med de forhold som medfører at saken ikke vil kunne behandles med rimelig hurtighet, jfr. avgjørelsen i ADA-1997-26 (Møre og Romsdal krets mfl.). Den tilsvarende bestemmelse i pkt. 3.1.3 i CCBE-reglene har her en noe mer treffende formulering enn den norske.
Kravet til rask saksbehandling i rettergang følger av Regler for god advokatskikk pkt. 4.3 og 4.4.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VI (Østfold og Follo krets mfl. 1992) s. 392
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved sen avvikling av skifteoppdrag. Stort arbeidspress var ingen unnskyldning. Uttalt at advokater er forpliktet til selv å begrense sin arbeidsmengde gjennom ikke å påta seg nye oppdrag som fortrenger muligheten til å ivareta eksisterende oppdrag med tilfredsstillende hurtighet.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1995) s. 297
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha latt oppdrag ligge i 3 måneder uten å ha utført noe av betydning i saken. Advokaten kunne ikke høres med at saken var blitt liggende pga. andre presserende gjøremål og at det ikke løp frister i saken. Advokaten hadde heller ikke orientert klienten om den manglende fremdrift i saken.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1996-13 (Oslo krets)
Advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk. Han hadde mangelfull detaljkunnskap om reglene for lønnskravs stilling etter dekningsloven og iverksatte ikke i tide adekvate tiltak for å ivareta sin klients interesser. Han burde ha forstått at han manglet nødvendig kunnskap og burde ha konsultert en kvalifisert kollega.

ADA-1997-26 (Møre og Romsdal krets mfl. 1998)
Advokaten hadde bl.a. påtatt seg oppdrag med utkastelse i en husleiesak. Advokaten hadde sendt påkrav, men fulgte ikke umiddelbart opp med utkastelsesbegjæring etter at fristene var utløpt uten at leietakeren hadde flyttet. Utleieren ble som følge av dette påført et husleietap. Uttalt at advokaten ikke burde ha påtatt seg oppdraget med utkastelsen når han pga. ferieavvikling ikke hadde anledning til å fremme utkastelsesbegjæring etter at fristene i påkravet var utløpt. Advokaten hadde heller ikke sørget for at andre i hans feriefravær fulgte opp saken med å sende slik begjæring. Advokaten hadde da opptrådt i strid med god advokatskikk ved at han hadde påtatt seg et oppdrag som ikke kunne behandles med rimelig hurtighet under de rådende omstendigheter.

ADA-1999-7 (Møre og Romsdal krets mfl.)
Advokaten kjente ikke til at fristoversittelse i henhold til straffeprosessloven § 419 kunne ha preklusiv virkning. Advokatens manglende kunnskap om prosessreglene førte til at klienten ble avskåret fra å få prøvd sitt materielle krav. Advokaten hadde overtrådt reglene i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2 og 3.1.4. Når advokaten opptrådte på et område hvor han ikke hadde detaljkunnskap, hadde han oppfordring til å sette seg grundig inn i reglene eller samrå seg med en kvalifisert kollega.

3.1.5 1)
Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas 2) å bli uforholdsmessig høye 3) i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide 4) gjøre klienten oppmerksom på dette. Før en advokat engasjerer en annen advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør 5) klientens samtykke innhentes.

1) Bestemmelsen er en videreføring av § 10 i reglene som gjaldt før revisjonen av 1991. CCBE-reglene har intet direkte motstykke til bestemmelsen. Første punktum i bestemmelsen kan ses i sammenheng med pkt. 3.1.2 og 3.1.3. Etter pkt. 3.1.2 skal advokaten holde klienten underrettet om sakens gang. Dette innebærer at klienten også må få underretning om kostnadsutviklingen. Ofte skjer dette ved at det foretas løpende avregning overfor klienten etter hvert som arbeidet skrider frem.

2) I motsetning til pkt. 3.1.2 fastsetter pkt. 3.1.5 en plikt for advokaten til å orientere om omfanget av kostnadene før de påløper. Det er således ikke tilstrekkelig å holde klienten informert om kostnadsbildet ved å foreta løpende avregninger eller gi annen informasjon om påløpte kostnader, jfr. avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 460. Klienten skal ha oversikt over kostnadsutviklingen på forhånd og disse opplysningene skal han ha i tide, jfr. nedenfor. Som nevnt i kommentaren til pkt. 3.3.1 anbefales det at advokaten gir klienten et kostnadsoverslag eller en prisantydning ved oppdragets begynnelse. I de tilfellene som pkt. 3.1.5 første punktum omhandler, har advokaten en plikt til å gjøre dette, jfr. ordet «skal». Denne plikten til å forhåndsvarsle om kostnader vedvarer så lenge oppdraget består. Er kostnadsutviklingen i samsvar med kostnadsoverslaget som advokaten har gitt, er det ikke behov for ytterligere forhåndsvarsel. Ser derimot advokaten at kostnadsoverslaget sprekker, må klienten snarest og før ytterligere kostnader pådras varsles, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 460 og ADA-1999-D9 (Disiplinærnemnden).

3) Varslingsplikten etter punkt 3.1.5 første punktum gjelder i de tilfellene hvor kostnadene må «antas å bli uforholdsmessige høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder». Hva som anses å være «uforholdsmessig», beror på et skjønn hvor advokaten og klienten kan ha forskjellig syn. Kanskje mener klienten at gjennomføringen av oppdraget er verdt pengene uansett. Poenget er at advokaten på forhånd skal varsle klienten om omfanget av kostnadene og gi uttrykk for sitt syn på spørsmålet om forholdsmessigheten. Det er klienten som må ta den endelige avgjørelsen, og er advokaten i tvil om forholdsmessigheten, bør han likevel orientere klienten for å være på den sikre siden.

Ved prosessoppdrag er det viktig at advokaten gir sin vurdering av prosessrisikoen og risikoen for å bli idømt saksomkostninger til motparten og hvilke kostnader som da kan påregnes, jfr. avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 590.

4) Kostnadsorienteringen skal gis klienten «i tide». I dette ligger det at klienten må motta orienteringen i så god tid at han får anledning til å ta stilling til om kostnadene skal pådras. Det må også være tid for klienten til å drøfte dette spørsmålet med advokaten og vurdere alternative fremgangsmåter, som f.eks. inngåelse av forlik.

5) Annet punktum i pkt. 3.1.5 er en «bør»-bestemmelse. Bakgrunnen for regelen er at andre personer ikke bør involveres i saken uten at klienten har tatt stilling til dette, herunder om kostnadene i forbindelse med et slikt engasjement skal pådras. At regelen ikke gir noe absolutt påbud, innebærer at advokaten kun må unnlate å innhente klientens samtykke hvor engasjementet av andre har et bagatellmessig eller meget begrenset omfang eller hvor det ikke er tid eller mulig å innhente klientens samtykke. Men forutsetningen må alltid være at klientens interesser klart tilsier at slikt engasjement finner sted.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1991) s. 114
Salær for bistand med stevning og saksforberedelse i byggesak ble vesentlig redusert. Disiplinærnemnda viste i den forbindelse til advokatens plikt til å varsle klienten dersom omkostningene antas å bli uforholdsmessig høye.

U bind VII (Nord-Norge kretsene 1994) s. 214
Salæret ble redusert under henvisning til at regelen i pkt. 3.1.5 ikke var overholdt. Advokaten burde ha informert klienten om sitt honorarkrav før forlik ble inngått under behandlingen av saken i lagmannsretten.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 273
Omfanget av advokatens arbeid i en inkassosak sto ikke i forhold til det beløp som skulle inndrives. Orientering om kostnadsutviklingen burde ha skjedd skriftlig, og det burde ha funnet sted periodiske avregninger i den periode på 1½ år som oppdraget varte. Vesentlig reduksjon av salær.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 460
I strid med god advokatskikk at klienten ikke fikk informasjon om økte omkostninger i forhold til estimat. Advokaten hevdet at informasjon var gitt muntlig, noe klienten bestred. Tvilen gikk ut over advokaten da han ikke hadde gjentatt skriftlig det som måtte være sagt muntlig. Nemnda kunne heller ikke se at månedlig fakturering var tilstrekkelig informasjon, selv om det etter hvert ble klart at opprinnelige estimat var overskredet. Uttalt at klienten skal informeres på forhånd, særlig når det er tale om et estimat som sprekker. Salæret ble nedsatt.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 590
Advokaten hadde i forbindelse med stevning til retten i en sak som gjaldt et krav på kr 5.485,-, anslått at kostnadene ikke ville overstige kr 10.000,-. Advokatens salærkrav etter tapt sak var på kr 11.300,-, som ble ansett for å ligge innenfor vanlige normer. I tillegg ble klienten ilagt saksomkostninger til motparten med kr 18.000,-. Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 3.1.5 ved ikke å klargjøre for klienten risikoen for å bli idømt saksomkostninger til motparten før saksanlegget. Salæret ble vesentlig redusert fordi det gikk ut over hva som var rimelig i forhold til sakens karakter og tvistegjenstandens verdi.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D31 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å holde klienten orientert om kostnadsutviklingen på en rimelig måte. Selv om klienten hadde rettshjelpforsikring, hadde advokaten plikt til å holde klienten orientert om kostnadene.

ADA-1998-D60 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

ADA-1999-D9 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde anslått en kostnadsramme for saken, som ikke var bindende. Disiplinærutvalget uttalte at plikten til å varsle klienten etter pkt. 3.1.5 hvis omkostningene antas å bli uforholdsmessig høye, skjerpes når det er gitt et kostnadsoverslag fra advokatens side. Det må da kunne forventes at advokaten følger med på de kostnader som påløper, og i god tid varsler klienten hvis kostnadsrammen står i fare for å sprekke. Disiplinærnemnden erklærte seg enig med utvalget, og advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å varsle om at kostnadsrammen ble overskredet. Salæret ble imidlertid funnet i orden.

ADA-1999-82 (Oslo krets)
En advokat har rett til å ta seg betalt for ethvert oppdrag av faglig karakter. Dette gjelder også for innledende konsultasjoner når ikke annet er avtalt. Disiplinærutvalget uttalte at dette særlig måtte gjelde i foreliggende sak hvor advokatens råd nødvendiggjorde en gjennomgang av sakens dokumenter. Det ble lagt til grunn at pkt. 3.1.5 ikke kom til anvendelse på et tilfelle som det foreliggende hvor det kun var gitt en begrenset rådgivning vedrørende et objektivt sett viktig rettsspørsmål.

ADA-1999-40 (Oslo krets)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å underrette klienten om uforholdsmessig høye omkostninger. Klienten burde vært orientert på et langt tidligere tidspunkt.

ADA-2000-116 (Oslo krets)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.4.

3.1.6 1)
En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre 2) det hvis klienten ønsker dette 3), med mindre det viser seg 4):

at advokaten har fått feilaktig eller ufullstendige opplysninger 5)

at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken 6)

at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger 7)

at klienten ikke på anmodning betaler à konto regning for utført arbeid og/eller påløpte omkostninger 8)

at klienten foranlediger eller medvirker til offentliggjørelse i strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjørelse 9), eller

at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke rimeligvis 10) kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.

Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap 11).

1) Ved revisjonen i 1991 ble bestemmelsene i de tidligere reglers § 11 videreført med noen mindre justeringer. En ytterligere endring ble foretatt ved revisjonen i 2001 ved at det ble presisert at advokaten også skulle ha rett til å trekke seg ved manglende á konto-betaling for utført arbeid.

CCBE-reglene har ingen tilsvarende bestemmelse som pkt. 3.1.6, bortsett fra at pkt. 3.1.6 annet ledd har en korresponderende bestemmelse i CCBE-reglenes pkt. 3.1.4. Ved revisjonen i 2001 ble det vurdert om det burde foretas ytterligere endringer i bestemmelsen. Dette så man ingen grunn til da de eksisterende reglene ble ansett for å inneholde en hensiktsmessig regulering av situasjoner som i praksis kan være vanskelige, jfr. Etikkutvalget, Innstilling s. 31.

2) Det er fastsatt i Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 femte ledd at advokaten selv avgjør om han vil påta seg et oppdrag. Påtar han seg oppdraget, plikter han imidlertid å fullføre dette i samsvar med den avtale han måtte ha inngått med klienten. Dette er uttrykkelig fastslått i pkt. 3.1.6 første ledd. Det er bare i spesielle unntakstilfelle at advokaten har anledning til å trekke seg fra oppdrag, jfr. nedenfor. Retningslinjer for forsvarere har i pkt. 6.1 en tilsvarende regel om forsvarerens plikt til å fullføre oppdraget.

3) Advokaten har selvfølgelig ingen plikt til å fullføre oppdraget hvis klienten ikke ønsker det. Advokaten må finne seg i at klienten når som helst kan si opp engasjementet. I Retningslinjer for forsvarere er det i pkt. 6.2 uttrykkelig uttalt at advokaten plikter å fratre dersom klienten ønsker det, dog med forbehold for tilfelle hvor advokaten har fått oppdraget som fast forsvarer ved vedkommende domstol. I sistnevnte tilfelle har advokaten bare plikt til å trekke seg hvis det i tillegg til klientens ønske foreligger særlige forhold som tilsier at han skal gjøre dette.

4) De situasjoner hvor advokaten har rett til å trekke seg fra oppdraget, er nærmere regulert i pkt. 3.1.6 første ledd. Situasjonene er gruppert i seks alternative grupper av tilfeller, hvorav fem er spesifikt utformede typetilfeller og det sjette alternativ er en generell bestemmelse som fanger opp situasjoner som ikke kommer inn under de øvrige alternativene. Det er i disiplinærorganenes praksis presisert at det dreier seg om unntakstilfeller og at bestemmelsene må undergis en streng fortolkning.

5) Det første alternativ er situasjoner hvor advokaten har fått feilaktige eller ufullstendige opplysninger. Det fremgår ikke av bestemmelsen, men det må rimeligvis innfortolkes at det må dreie seg om opplysninger av ikke helt uvesentlig betydning i saken. Det kan være opplysninger advokaten har bygget på da han påtok seg oppdraget eller det kan være feilaktige eller mangelfulle opplysninger som han har fått senere og som har vært bestemmende for advokatens vurdering eller opplegg av saken. Er de feilaktige eller ufullstendige opplysningene gitt av en tredjemann, skal det nok mer til før advokaten kan trekke seg fra oppdraget enn om de hadde vært gitt av klienten selv.

Hvis advokaten ikke får de opplysninger eller den dokumentasjon han trenger fra klienten for å kunne utføre oppdraget på en forsvarlig måte, vil den manglende medvirkning fra klientens side gi advokaten rett til å frasi seg oppdraget. Dette forutsetter imidlertid at advokaten har gjort visse anstrengelser for å få opplysningene fra klienten og gjort det klart for klienten hvilke følger det får hvis han ikke etterkommer advokatens anmodning.

Har klienten bevisst gitt feilaktige eller ufullstendige opplysninger til advokaten, skal det mindre til før advokaten kan trekke seg fra oppdraget enn om opplysningene har vært gitt i god tro. Advokaten må kunne forutsette at klienten opptrer sannferdig overfor ham og må kunne vise til at det nødvendige tillitsforhold ikke foreligger hvis klienten bevisst forsøker å holde opplysninger skjult for advokaten.

I straffesaker stiller det seg selvfølgelig annerledes. Her vil det som oftest være normalsituasjonen at klienten ikke forteller den fulle sannhet for advokaten. At det senere under etterforskningen avdekkes at klienten ikke har fortalt sannheten, vil forsvareren som regel måtte leve med. Som påpekt av Langbach (s. 36) vil det bare være i de helt ekstreme tilfeller at en forsvarer vil kunne frasi seg oppdraget på dette grunnlaget.

6) Den andre unntaksbestemmelsen påberopes ofte i praksis. Det forekommer ikke sjelden at klienten ikke ønsker å følge advokatens råd i saken. Dette kan imidlertid ikke uten videre gi advokaten rett til å trekke seg fra oppdraget. Det må dreie seg om råd som har betydning for valg av fremgangsmåte eller opplegg i saken. For eksempel må advokaten ha anledning til å trekke seg hvis han etter en vurdering finner at saken ikke er prosedabel og klienten til tross for advokatens
råd insisterer på at saken skal bringes inn for retten, jfr. U bind V (Oslo krets 1988) s. 155.

Et særlig tilfelle er nevnt ovenfor under kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 note 2. Hvis klienten ikke vil følge advokatens råd om å medvirke til at saken opplyses, ved f. eks. å gi samtykke til fremleggelse av dokumenter av vesentlig betydning, må advokaten ha anledning til å frasi seg oppdraget. Annerledes blir det som nevnt i straffesaker, hvor det ikke gjelder noen edisjonsplikt. Her kan advokaten som regel ikke trekke seg, jfr. Etikkutvalget 2003 s. 25, med mindre det foreligger særlige omstendigheter, jfr. kommentaren nedenfor til den sjette unntaksbestemmelsen.

Mange disiplinæravgjørelser gjelder advokatens rett til å trekke seg fra oppdraget hvis klienten ikke vil følge advokatens råd om forlik. Nå er det som nevnt under kommentaren til pkt. 3.1.3 note 2 klienten som må ta stilling til om et forlikstilbud skal aksepteres. Det forhold at klienten ikke ønsker å følge advokatens råd om at forlikstilbudet bør godtas, vil ikke uten videre være tilstrekkelig grunn for advokaten til å trekke seg fra oppdraget. Det må kreves at uenigheten er uttrykk for en mer dyptgripende meningsforskjell som gjør det vanskelig for advokaten å fortsette oppdraget, jfr. den generelle formuleringen i den sjette unntaksbestemmelsen («at det ikke rimeligvis kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget»). Dreier det seg om et prosessoppdrag, må det forutsettes at advokaten vurderer sakens prosedabilitet før saksanlegget, og hvis det ikke kommer nye opplysninger etter at saken er brakt inn for retten, kan han ikke trekke seg bare fordi klienten ikke følger advokatens anbefaling om en forliksløsning. Illustrerende for de krav som stilles, er avgjørelsen i U Bind III (Disiplinærnemnden 1982) s. 171, hvor følgende er uttalt:

«Når det gjelder spørsmålet om å akseptere et forlikstilbud fremsatt av motparten, kan og bør en advokat selvsagt vurdere dette og gi råd til klienten, men det er klienten som må avgjøre om forlikstilbudet skal godtas eller ikke. Når advokaten på klientens vegne har nedlagt påstand om full frifinnelse for et krav, må han være innforstått med å prosedere på dette med mindre nye opplysninger skulle gjøre dette betenkelig. Advokaten er engasjert som profesjonelt «talerør» for klienten, og etter at advokaten har gitt klienten råd om hvordan saken bør legges an, må det være opp til klienten å ta stilling til forlikstilbud. Etter Disiplinærnemndens mening må det derfor være råd fra advokaten av mer prinsipiell art som klienten ikke vil følge, dersom dette skal kunne brukes som en grunn til ikke å fullføre et oppdrag».

7) Den tredje unntaksbestemmelsen gir advokaten rett til å trekke seg fra oppdraget hvis klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger. Det må være en forutsetning for å kunne trekke seg at kravet om forskudd er i samsvar med Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.4, jfr. avgjørelsen i ADA-2000-116 (Oslo krets). Hvis klienten nekter å betale forskuddet fordi han mener at kravet er i strid med pkt. 3.3.4, kan advokaten ikke uten videre trekke seg fra oppdraget. Han må da, hvis forskuddskravet fastholdes, kreve at klienten stiller sikkerhet for beløpet inntil spørsmålet er avgjort av disiplinærmyndighetene. Hvis klienten nekter å stille slik sikkerhet og det ikke er åpenbart at forskuddskravet er urimelig, må advokaten ha anledning til å frasi seg oppdraget, jfr. avgjørelsen i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 415.

8) I den fjerde unntaksbestemmelsen er det fastsatt at advokaten har rett til å trekke seg hvis klienten ikke betaler á konto-regning for utført arbeid eller påløpte omkostninger. Forutsetningen må her være at kravet om betaling er i samsvar med de generelle regler om salærberegning, jfr. pkt. 3.3.1 og kommentaren til denne bestemmelsen, og heller ikke i strid med avtale som advokaten måtte ha inngått med klienten om avregning og betaling av salær.

9) Den femte unntaksbestemmelsen gjelder offentliggjørelse i strid med advokatens uttalte ønske. Klienten lar seg for eksempel intervjue i media om saken eller oversender kopi av prosesskrifter eller dokumenter til pressen. Som det fremgår av bestemmelsen, er det en forutsetning for at advokaten skal kunne trekke seg fra oppdraget at han uttrykkelig har gjort det klart for klienten at han ikke ønsker slik offentliggjørelse.

10) Den sjette unntaksbestemmelsen er en såkalt sekkebestemmelse, som gir advokaten adgang til å frasi seg oppdraget i andre tilfeller enn dem som er omhandlet i de øvrige bestemmelser hvis det inntreffer slike omstendigheter at det ikke med rimelighet kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget. Bestemmelsen kan dekke flere forhold. Som oftest vil det dreie seg om omstendigheter som gjelder tillitsforholdet mellom advokaten og klienten. I disiplinærorganenes praksis er det mange eksempler på at advokaten har vært ansett berettiget til å trekke seg fra saken fordi han på grunn av inntrufne omstendigheter hadde grunn til å tro at han ikke lenger hadde klientens tillit. Slike omstendigheter kan være uttalelser fra klientens side, som f.eks. innebærer kritikk av advokatens håndtering av saken, eller forskjellig syn på saken som medfører et motsetningsforhold mellom advokaten og klienten, jfr. til illustrasjon avgjørelsene i U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 108, U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 174 og ADA-2006-D41 (Disiplinærnemnden).

I Retningslinjer for forsvarere er det i pkt. 6.1 annet ledd fastsatt at dersom klienten erkjenner skyld bare overfor forsvareren, kan denne frasi seg oppdraget hvis det kan skje uten å skade klientens interesser. I hvilken grad og under hvilke omstendigheter en forsvarer har anledning til og eventuelt bør trekke seg fra oppdraget når klienten tilstår overfor forsvareren, men samtidig ønsker at advokaten skal fortsette som forsvarer uten at tilståelsen gjøres kjent, er et omdiskutert spørsmål som det ikke kan gis noe enkelt svar på. Se nærmere om denne problemstillingen Langbach s. 37, Bernhardt s. 259, Wilhelmsen og Woxholth s. 72 og Hall s. 163.

Også andre omstendigheter kan inntreffe som ikke gjelder tillitsforhold eller samarbeidsforhold overfor klienten, men som likevel må gi advokaten rett til å frasi seg oppdraget. Det kan f.eks. være sykdom hos advokaten, som medfører at han ikke kan ivareta klientens interesser på en tilfredsstillende måte. I pkt. 6.1 i Retningslinjer for forsvarere er det uttalt at forsvareren har anledning til å fratre hvis det «oppstår en situasjon som gjør at forsvareren ikke finner å kunne
ivareta oppdraget på en forsvarlig måte». I slike tilfelle vil advokaten som regel ha en plikt til å fratre. Det samme gjelder hvis det oppstår en situasjon som medfører at advokaten ikke lenger har den frie og uavhengige stilling som han forutsettes å ha i henhold til Regler for god advokatskikk pkt. 2.1. Hvor advokaten bistår flere klienter i samme sak, følger det av Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.2 at advokaten må trekke seg hvis det oppstår motstridende interesser mellom klientene, jfr. pkt 7.2 nedenfor. En særbestemmelse om plikt for advokaten til å frasi seg oppdraget ved mistanke om hvitvasking av penger er inntatt i pkt. 3.1.8.

Siden det er en beslutning som bringer klientforholdet til opphør og det bare er i unntakstilfelle at advokaten kan frasi seg oppdraget, bør advokaten gi klienten en skriftlig og dekkende begrunnelse for sin beslutning. Kommer partene muntlig overens om at advokaten trekker seg fra oppdraget, bør enigheten bekreftes skriftlig.

11) Uansett om det foreligger forhold hvor advokaten har rett til å frasi seg oppdraget, har advokaten plikt til å gjøre det som er nødvendig for å hindre at klienten lider rettstap. Advokaten må sørge for at frister ikke oversittes som følge av at han trekker seg fra saken. Dette kan han gjøre ved selv å utføre det som er nødvendig for å avbryte fristen eller forsikre seg om at dette ivaretas av andre, jfr. avgjørelsen i U bind VII (Oslo krets 1995) s. 298. Det vil heller ikke være forenlig med pkt. 3.1.6 annet ledd å trekke seg fra oppdraget kort tid forut for hovedforhandlingen, jfr. til illustrasjon avgjørelsen i ADA-1997-D45 (Disiplinærnemnden). Unntak fra dette kan bare skje hvis det har oppstått et svært alvorlig motsetningsforhold mellom advokaten og klienten (jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 174) eller advokaten forsikrer seg om at hovedforhandlingen blir utsatt (jfr. U bind IV (Oslo krets 1987) s. 488) eller at klienten får tilfredsstillende bistand fra annen advokat jfr. ADA-2000-116 (Oslo krets).

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind I (Disiplinærnemnden 1975) s. 417
Advokaten frasa seg oppdraget med den begrunnelse at «situasjonen var håpløs og saken var dømt til å mislykkes». Uttalt at det forhold at en sak ligger dårlig an, ikke berettiger advokaten til å frasi seg oppdraget som han har påtatt seg. Det var særlig graverende at advokaten frasa seg oppdraget tre dager før hovedforhandlingen, som var blitt berammet over en måned tidligere.

U bind II (Disiplinærnemnden 1976) s. 101
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å frasi seg oppdrag i en erstatningssak på grunn av manglende opplysninger fra klientens side. Drøftet om advokaten da han frasa seg oppdraget burde ha gjort klienten uttrykkelig oppmerksom på muligheten for foreldelse og hva som måtte foretas for å avbryte denne. Tatt i betraktning at det gjensto mer enn 6 måneder av foreldelsesfristen og at advokaten i brev hadde rådet klienten til snarest å kontakte en annen advokat, kunne advokatens opptreden ikke betegnes som forsømmelig.

U bind III (Disiplinærnemnden 1982) s. 171
Advokaten trakk seg fra et prosessoppdrag i en ankesak fordi klienten ikke ville følge hans anbefaling om forlik. Dette ble etter omstendighetene ansett for å være i strid med god advokatskikk. Advokaten hadde prosedert saken for herredsretten og også uttatt anke for lagmannsretten uten å gi uttrykk for tvil om sakens prosedabilitet. Det var heller ikke fremkommet nye opplysninger i saken som skulle ha medført at den kom i en annen stilling, og Disiplinærnemnden la til grunn at advokaten hadde tatt stilling til spørsmålet om saken var prosedabel før herredsrettssaken ble anlagt og senere også før saken ble påanket til lagmannsretten. Klienten hadde gitt uttrykk for at han fortsatt hadde tillit til advokaten selv om de var uenige om forlikstilbudet skulle godtas. Nemnden uttalte at når advokaten har påtatt seg et oppdrag, må hovedregelen være at han plikter å fullføre det hvis klienten ønsker det. Advokaten kan ikke bruke enhver uenighet med klienten som påskudd for å trekke seg fra saken, og unntaksbestemmelsene om advokatens rett til å trekke seg fra oppdraget må tolkes strengt.

U bind IV (Oslo krets 1987) s. 435
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha trukket seg som prosessfullmektig i en inkassosak da det oppsto uoverensstemmelse mellom advokaten og klienten vedrørende reklamasjonsinnsigelser. Klienten hadde i brevs form kommet med alvorlige beskyldninger mot advokaten som følge av uoverensstemmelsen, og det kunne ikke rimeligvis forlanges at advokaten fortsatte oppdraget.

U bind IV (Oslo krets 1987) s. 488
Hovedforhandling var påbegynt i en arbeidsrettssak. Det ble ført forliksforhandlinger, og klienten ønsket ikke å følge advokatens råd om å akseptere et fremsatt forlikstilbud. Det oppsto i den forbindelse et sterkt motsetningsforhold mellom advokaten og klienten. Advokaten meddelte retten at han av denne grunn hadde funnet å måtte trekke seg som prosessfullmektig, noe retten ikke hadde bemerkninger til. Retten gikk imidlertid ikke med på å utsette behandlingen og beramme ny hovedforhandling. På denne bakgrunn var det i strid med god advokatskikk å trekke seg som prosessfullmektig da det forelå fare for rettstap for klienten. Advokaten burde ha forsøkt å bringe på det rene spørsmålet om utsettelse av hovedforhandlingen før han tok sin beslutning om å trekke seg.

U bind V (Oslo krets 1988) s. 155
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved i mai 1987 å ha frasagt seg et oppdrag han påtok seg i mars 1986. Nødvendig medvirkning fra klienten skjedde ikke, og klienten var ikke enig i advokatens forslag om å søke å oppnå en minnelig ordning. Uttalt at en advokat må ha anledning til å trekke seg fra oppdraget hvis han kommer til at en sak ikke er prosedabel, og klienten likevel fastholder at saken skal bringes inn for retten.

U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 108
Klienten ga i flere brev uttrykk for at han var misfornøyd med advokaten og dennes behandling av saken. Det var da ikke i strid med god advokatskikk at advokaten frasa seg oppdraget. Uttalt at en advokat må stå fritt til å si opp et oppdrag hvis han føler at han ikke lenger har den nødvendige tillit fra klientens side.

U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 293
Advokaten ble gitt medhold i at en disiplinærklage må anses som en erklæring om mangel på tillit som gjør fortsatt representasjon så vanskelig at advokaten må være berettiget til å frasi seg oppdraget uten at dette kan betegnes som utidig press fra advokatens side.

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 227
Som klientens prosessfullmektig anbefalte advokaten å akseptere et forlik på et bestemt beløp. Klienten karakteriserte forliksforslaget som skandaløst og kritiserte advokaten fordi han hadde brukt tid på å undersøke mulighetene for en forliksløsning. Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten som følge av at klienten ikke fulgte hans råd, trakk seg fra oppdraget.

U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 382
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å frasi seg oppdraget da klienten ikke ville følge hans råd om en minnelig løsning. Uttalt at det var klart ut fra sakens karakter at det var gjort det som var mulig fra begge parters side for å oppnå en utenrettslig løsning.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 415
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å trekke seg fra oppdraget. Det forhold at klienten ved mottakelsen av en salærregning hadde forespurt andre advokater om rimeligheten, ga ikke grunnlag for å konstatere at det forelå omstendigheter som gjorde at oppdraget ikke rimeligvis kunne fortsette. Advokaten hadde krevd forskudd, som klienten fant urimelig og nektet å betale. Heller ikke dette ga advokaten rett til å frasi seg oppdraget. Advokaten hadde ikke tatt opp med klienten spørsmålet om sikkerhetsstillelse for beløpet inntil disiplinærmyndighetens avgjørelse av rimeligheten forelå. Hadde klienten nektet å stille slik sikkerhet for salærkravet, ville advokaten vært berettiget til å frasi seg oppdraget.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 174
Uttalt at det i seg selv er ekstraordinært å frasi seg saken kort tid før hovedforhandlingen. Lagt til grunn at klienten opptrådte egenrådig, var lite villig til å følge advokatens råd og hadde gitt uttrykk for synspunkter på relevante spørsmål som advokaten var helt uenig i. På denne bakgrunn var det ikke i strid med god advokatskikk å frasi seg oppdraget. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.)

U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1994) s. 227
Det var i strid med god advokatskikk å frasi seg oppdraget fire dager før hovedforhandling. Advokaten hadde kort tid før hovedforhandlingen og med tre dagers frist bedt klienten om å innbetale et beløp på kr 32.000,- som forskudd. Klienten forsøkte å få kontakt med advokaten vedrørende dette, men lyktes ikke. Klienten, som mente det var inngått en bindende salæravtale, kontaktet deretter en annen advokat, som også forsøkte å få kontakt med advokaten uten å lykkes.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 298
Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten frasa seg oppdraget dagen før utløpet av en kjæremålsfrist fordi klienten ikke ville følge hans råd. Advokatens oppdrag var å forsøke å hindre stadfestelse av en tvangsakkord. Klienten, som var utenlandsk, ønsket at advokaten skulle fremføre innsigelser mot stadfestelsen som etter advokatens oppfatning i det vesentlige manglet rettslig forankring. Uttalt at advokaten plikter før han frasier seg sitt oppdrag å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap. Dette hadde advokaten gjort ved at han hadde medvirket til at klienten fikk oversatt kjæremålserklæringen til norsk basert på de innsigelser klienten ville gjøre gjeldende, slik at kjæremålserklæringen kunne innsendes av klienten innen fristen.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D45 (Disiplinærnemnden)
Advokaten fratrådte oppdraget ca. 3 uker før hovedforhandlingen på grunn av manglende betaling. Advokatens dårlige økonomi var vel kjent. Sakens kompleksitet og den korte tid til hovedforhandlingen var kjent. For advokaten måtte det fremstå som svært sannsynlig at klienten måtte møte alene under hovedforhandlingen. Under disse omstendigheter kunne advokaten ikke fritt frasi seg oppdraget uten å undersøke om klienten faktisk klarte å skaffe annen bistand.

ADA-1998-24 (Oppland krets mfl.)
Advokaten hadde krevd á konto-betaling av klienten på kr 12.325,- i en arbeidsrettssak. Betaling fant ikke sted. Advokaten innstilte sitt arbeid og meddelte i brev til klienten at ytterligere arbeid i saken ikke ville bli utført dersom regningen ikke ble betalt. Det var ikke i strid med god advokatskikk og i samsvar med pkt. 3.1.6 at advokaten stanset saksbehandlingen.

ADA-1999-D43 (Disiplinærnemnden)
Disiplinærnemnden var enig med disiplinærutvalget i at det er i strid med god advokatskikk å frasi seg oppdraget fordi klienten anmoder om reduksjon av salæret. Disiplinærutvalget uttalte at skulle det forhold at en klient tar opp spørsmålet om berettigelsen av en faktura, være tilstrekkelig til at en advokat frasa seg oppdraget, ville dette kunne misbrukes ved at klienten i realiteten vil bli avskåret fra å ta opp spørsmål om en fakturas berettigelse uten å bli «straffet» ved at advokaten frasier seg oppdraget.

ADA-2000-D92 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde sterkt anbefalt klienten å godta et forliksforslag, som advokaten hadde forhandlet frem. Klienten nektet dette, og advokaten var berettiget til å frasi seg oppdraget. Det var ca 3 måneder igjen til hovedforhandlingen, noe som burde være tilstrekkelig tid for klienten til å finne en annen advokat som kunne bistå.

ADA-2001-D94 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde anledning til å fratre oppdraget da klienten ikke besvarte spørsmål og anmodninger om dokumentasjon fra advokaten og heller ikke ville følge advokatens råd med hensyn til erstatningskravets størrelse. I tillegg til at klienten ikke ønsket å følge advokatens råd, hadde det oppstått et slikt motsetningsforhold mellom advokaten og klienten at det ikke rimeligvis kunne forlanges at advokaten fortsatte oppdraget.

ADA-2000-15A (Nord-Norge kretsene)
Ikke i strid med god advokatskikk at advokaten fratrådte da hans arbeid ble sterkt kritisert av klienten, bl.a. hevdet at testamentet som advokaten hadde opprettet, kunne være ugyldig. Det kunne da ikke rimeligvis forlanges at advokaten skulle fortsette oppdraget. Påpekt at det forhold som klienten kritiserte advokaten for, kunne medføre spørsmål om erstatningsansvar.

ADA-2002-D1 (Disiplinærnemnden)
Klienten ønsket å bruke tvangsmidler i saken i strid med advokatens råd. Dessuten prøvde klienten å diktere advokaten til å utføre oppdraget på den måten klienten selv ønsket. Under disse omstendigheter kunne advokaten frasi seg oppdraget under henvisning til både den andre og den sjette unntaksbestemmelsen i pkt. 3.1.6 første ledd.

ADA-2000-116 (Oslo krets)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å trekke seg fra saken. Advokaten hadde krevd betaling av et betydelig beløp som forskudd. Advokaten hadde i den forbindelse ikke opptrådt i samsvar med god advokatskikk (se referatet under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.4), og den manglende betaling av forskudd kunne da ikke påberopes som grunn til å trekke seg. Imidlertid hadde det etter utvalgets oppfatning inntruffet slike omstendigheter at det ikke rimeligvis kunne forlanges at advokaten skulle fortsette oppdraget. Advokaten hadde grunn til å betvile om klienten overhodet ville eller kunne dekke omkostningene til salær og utlegg. Det viktigste var likevel at diskusjoner om forhåndsbetaling og totalomkostninger etter hvert gjorde forholdet mellom advokaten og klienten anstrengt. Om det nødvendige tillitsforhold forelå, var tvilsomt, og advokaten kunne henvise klienten til en advokat fra et annet firma, som kunne overta oppdraget uten ekstra kostnader. På denne bakgrunn var det ikke urettmessig av advokaten å trekke seg, selv om det bare var en knapp måned frem til hovedforhandlingen. Det skal tilføyes at klienten ikke hadde hatt innvendinger mot den nye advokatens innsats eller dyktighet.

ADA-2002-58 (Oslo krets)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.7.

ADA-2003-D20 (Disiplinærnemnden)
Advokaten trakk seg fra oppdraget etter å ha blitt gjort kjent med de grove trusler som klageren hadde rettet mot motpartens prosessfullmektig. Selv om dette skjedde bare 12 dager før saken skulle til behandling i forliksrådet, opptrådte ikke advokaten i strid med god advokatskikk ved å trekke seg fra oppdraget. Det ble tillagt vekt at advokaten hadde sendt telefaks til klienten med klare anvisninger om hvordan klienten best selv skulle kunne ivareta sine interesser. Samtidig sendte advokaten et avsluttende prosesskrift til forliksrådet med supplerende informasjon og anførsler. Det var dessuten tilstrekkelig tid for klageren, som oppholdt seg i utlandet, til å sørge for å få oppnevnt ny fullmektig eller til selv å møte opp på forliksrådsmøtet.

ADA-2006-D39 (Disiplinærnemnden)
Advokaten trakk seg fra et oppdrag med følgende begrunnelse:

«Jeg har intet ønske om å føre en sak for Dem all den tid jeg er overbevist om at vi ikke vinner frem med. De er heller ikke tjent med å ha meg som Deres prosessfullmektig når jeg har den oppfatning jeg har til Deres sak. Jeg fratrer med dette som prosessfullmektig for Dem.»

Disiplinærnemndens flertall fant ut i fra en totalvurdering og med utgangspunkt i innklagedes nærmere beskrivelse av klientforholdet og sakens utvikling at det hadde inntruffet slike omstendigheter at det rimeligvis ikke kunne forlanges av ham å fortsette oppdraget.

ADA-2006-D41 (Disiplinærnemnden)
I e-post av 24.09.05 fra klager til innklagede reises kritikk mot innklagede for dårlig fremdrift i saken og det antydes at grunnen er at han ikke våger å gå hardere og mer effektivt ut mot en advokatkollega. Han kritiseres også for ikke å ha gitt skriftlig bekreftelse på mottagelsen av et viktig dokument i saken. På bakgrunn av den kritikk innklagede fikk fra sin klient i nevnte e-post fant han det uriktig å fortsette oppdraget. Advokaten hadde ikke brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2. Det kunne ikke rimeligvis forlanges at advokaten fortsatte oppdraget med bakgrunn i den meningsforskjell om videre fremgangsmåte som hadde oppstått mellom advokaten og klienten. Advokaten var dermed berettiget til å avslutte oppdraget.

ADA-2006-D173 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde sett gjennom klientens dokumenter, men ikke tatt på seg oppdraget før det eventuelt ble betalt et forskudd. Advokaten hadde ikke på en synlig nok måte gitt uttrykk for at dette var et vilkår og hadde dermed handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6.

3.1.7 1)
En advokat har rett til å nekte å utlevere dokumenter som han har fått i sin besittelse i forbindelse med et oppdrag så lenge klienten ikke har dekket advokatens tilgodehavende for utlegg og salær i vedkommende sak 2).
Det gjelder dog ikke når og så langt som tilbakeholdelsen vil medføre rettstap 3). Er tilgodehavendet omtvistet 4), kan Disiplinærnemndens formann eller den han oppnevner, bestemme hvor meget av tilgodehavendet som skal dekkes, og at resten kan deponeres eller sikres på de betingelser vedkommende fastsetter 5).

1) Bestemmelsen er en videreføring av § 15 i reglene som gjaldt før revisjonen av 1991. CCBE Code of Conduct har ingen tilsvarende bestemmelse.

I Etikkutvalget, Innstilling (s. 31) påpekes det at tilbakeholdsrett i saksdokumenter kan være et effektivt virkemiddel for å få dekket advokatens tilgodehavende og at regelen synes ubetenkelig all den stund det er gjort unntak for de tilfelle hvor utøvelse av tilbakeholdsretten kan medføre rettstap for klienten.

2) Første punktum slår fast at advokaten har rett til å holde tilbake saksdokumenter inntil han får dekket sitt krav på salær og utlegg i saken. Det fremgår klart av ordlyden at de dokumenter advokaten kan nekte å utlevere, må gjelde den sak som utlegget og salæret relaterer seg til, jfr. formuleringen «utlegg og salær i vedkommende sak». Dette er også slått fast i praksis, jfr. avgjørelsen i ADA-1999-D106 (Disiplinærnemnden).

Tilbakeholdsretten forutsetter gjensidighet. Den kan bare gjøres gjeldende overfor klienten i forbindelse med krav på salær og utlegg som advokaten har mot klienten, jfr. avgjørelsen i ADA-1998-D76 (Disiplinærnemnden).

3) Kravet til gjensidighet og konneksitet er i samsvar med generelle regler om kreditors tilbakeholdsrett. Men for advokater gjelder det et ytterligere vilkår. Det er i annet punktum i pkt. 3.1.7 fastsatt at tilbakeholdsretten ikke kan utøves hvis det vil føre til rettstap for klienten. Dette vil eksempelvis kunne være tilfelle hvis det er nødvendig for klienten å få utlevert dokumentene for å kunne gjøre det som er nødvendig for å avbryte en frist som løper, f.eks. innlevering av anke innen ankefristens utløp, eller klienten trenger dokumentene for å kunne gjennomføre en forestående hovedforhandling på forsvarlig måte.

4) Grunnen til at klienten ikke betaler salær og omkostninger, er ofte at kravet ikke aksepteres av klienten. Han kan f.eks. være av den oppfatning at han ikke er rett adressat for kravet, at advokaten ikke har krav på noen betaling ut over det forskudd som allerede er betalt eller at salærkravet er urimelig høyt.

5) I slike tilfeller hvor kravet er bestridt, er Disiplinærnemndens formann eller den han oppnevner, i pkt. 3.1.7 tredje punktum gitt myndighet til å bestemme hvor meget av kravet som skal dekkes og hvor meget som kan deponeres eller sikres på annen måte inntil spørsmålet er endelig avgjort.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1991) s. 3
Tilbakeholdsrett i dokumenter kunne ikke gjøres gjeldende overfor klienten personlig for tilgodehavende som advokaten hadde mot et selskap hvor klienten var daglig leder og styremedlem. Det var også fare for rettstap som følge av foreldelse.

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 227
Etter å ha trukket seg fra oppdraget som prosessfullmektig, holdt advokaten tilbake saksdokumenter da klienten ikke hadde betalt hans salær. Tilbakeholdelsen var ikke i strid med god advokatskikk da det ikke kunne ses å foreligge fare for rettstap. Det forelå ikke opplysninger om at hovedforhandling var berammet eller at tilbakeholdelsen hadde noen konsekvenser for forberedelser til rettsmøte. Det var heller ingen opplysninger om at en ny advokat hadde overtatt og hadde problemer med å sette seg inn i saken.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 409
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å utlevere saksdokumenter da det ikke forelå udekket tilgodehavende for salær eller utlegg. Klienten hadde avsluttet oppdraget og engasjert ny advokat. Uttalt at det var klart urimelig av advokaten å kreve skriftlig, og endog begrunnet, oppsigelse av oppdraget.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 504
Advokaten hadde anledning til å holde saksdokumentene tilbake som sikkerhet for salær. Det var ikke påvist at klienten led rettstap ved det. Konkret vurdering.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1998-D76 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å gjøre tilbakeholdsrett gjeldende i dokumenter hun hadde fått låne av advokaten til en annen arving i et bo. Uttalt at tilbakeholdsretten er basert på gjensidighet mellom advokat og klient og at det derfor har formodningen mot seg at den kan gjøres gjeldende i forhold til andre. I dette tilfellet hadde advokaten en selvstendig tilbakeleveringsplikt overfor boet.

ADA-1999-D106 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde holdt tilbake dokumenter som også gjaldt en skattesak som han ikke hadde påbegynt arbeidet med. Uttalt at advokaten ikke har tilbakeholdsrett for annet enn dokumenter i den sak som salæret relaterer seg til.

ADA-2001-D9 (Disiplinærnemnden)
Saken gjaldt omfanget av advokatens utleveringsplikt når tilbakeholdsrett etter pkt. 3.1.7 ikke ble gjort gjeldende. Uttalt at utleveringsplikten omfatter dokumenter advokaten har fått utlevert av klienten til bruk i oppdraget eller kopier advokaten har fått fra andre og som ikke er sendt klienten direkte. Drøftet hvordan utlevering av andre dokumenter bør tilrettelegges og kostnader i den forbindelse.

ADA-2002-58 (Oslo krets)
Advokaten krevde betaling av påløpt salær 3½ mnd. før hovedforhandling. Han frarådet klienten å gjennomføre hovedforhandlingen og gjorde det klart at betaling av påløpt salær var en betingelse for en eventuell fortsettelse av oppdraget. Ikke i strid med god advokatskikk at advokaten fratrådte og holdt tilbake saksdokumenter. At den tidligere klient først fikk dokumentene 14 dager før hovedforhandlingen, hadde han selv skyld i ved å ha nektet å betale påløpt salær og omkostninger i 3 måneder etter at dette ble krevd.

3.1.8 1)
En advokat skal frasi 2) seg et oppdrag hvis han får mistanke 3) om at det omfatter en transaksjon som medfører hvitvasking av penger og klienten ikke er villig til å avstå 4) fra å gjennomføre transaksjonen.

1) Denne bestemmelsen ble inntatt i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 2001. I likhet med bestemmelsen i pkt. 3.1.1 annet ledd var foranledningen en anbefaling fra CCBE om at en bestemmelse med dette innhold skulle inntas i medlemslandenes etiske regler som et ledd i bekjempelsen av hvitvasking av penger. Siden dette har man fått regler i hvitvaskingsloven som supplerer de etiske regler og langt på vei gjør disse overflødige. Det vises til lov 2009-03-06 nr. 11, særlig §§ 4, 2. ledd, 18, 2. ledd og 21.

2) I motsetning til det som gjelder etter pkt. 3.1.6, innebærer regelen en plikt for advokaten til å frasi seg oppdraget under de gitte omstendigheter.

3) Det må foreligge en mistanke om at det dreier seg om hvitvasking av penger før advokaten kan frasi seg oppdraget. Sikker viten kreves altså ikke. Men mistanken kan ikke være grunnløs. I den mønsterbestemmelse som CCBE utarbeidet og som ligger til grunn for den norske bestemmelsen, var det et krav at mistanken skulle være alvorlig («...seriously suspect that ...»), jfr. Etikkutvalget, Innstilling, s. 31. Dette må også være veiledende for tolkningen av den norske regelen. I Rt. 2011 s. 1 avsnitt 34 har Høyesterett vist til at en advokat som er klar over at han ved å utføre sitt oppdrag bidrar til å sikre det som sikkert eller overveiende sannsynlig er utbytte av en straffbar handling, vanskelig kan sies å opptre i samsvar med den alminnelige plikten til å fremme rett og hindre urett. I den forbindelse ble det også vist til Regler for god advokatskikk punkt 3.1.8.

4) I tillegg er det et vilkår at advokaten har tatt forholdet opp med klienten og at klienten til tross for dette vil gjennomføre transaksjonen.

 

3.2 Interessekonflikter

Advokatens forhold til saker med interessekonflikter er et vanskelig og tiltagende problem. Tiltagende fordi advokatvirksomhet i stadig større utstrekning drives av mange advokater i fellesskap og fordi man på klientsiden finner mer omfattende og uoversiktlige strukturer som skaper konfliktsituasjoner. Vanskelig fordi det kan være problematisk, uten inngående undersøkelser, å avdekke en interessekonflikt og dessuten fordi reglene om interessekonflikter representerer en innskrenkning i advokatens rett til å påta seg oppdrag, oppdrag som kanskje fremstår som svært attraktive.
Disiplinærorganenes praksis viser en relativt stor hyppighet av saker om interessekonflikter, saker som bekrefter at det kan være lett å overse en konfliktsituasjon og som viser hvilke vanskelige vurderinger advokaten ofte står overfor når han skal avgjøre om han kan påta seg et oppdrag eller ikke. Av noe eldre praksis ser man nok eksempler på at problemstillingen har vært oversett eller at samtykke fra klient uten videre har vært betraktet som problemløsende.
Med den senere tids fokusering på advokatetikk og regler for god advokatskikk, bør dette ikke skje. Ved hjelp av dagens tekniske hjelpemidler bør det i dag tilhøre rutiner og kvalitetssikring hos enhver advokat å undersøke og vurdere om interessekonflikt foreligger i forbindelse med ethvert nytt oppdrag. Ved den vurdering som skal foretas, bør det erindres at reglene representerer en avveining mellom på den ene side advokatens næringsinteresse og på den andre side klientens behov for - for ikke å si krav på – advokatens lojalitet, fortrolighet og uavhengighet. I en håndbok om det danske disiplinærsystem (Holm og Spang-Hanssen s. 117) er følgende uttalt i tilknytning til reglene om interessekonflikter:

«Reglerne om interessekonflikter må ses som et supplement til de grunnlæggende principper om tavshedspligt, uafhængighed, tillid og personlig integritet».

Bestemmelsene om interessekonflikter er inntatt i Regler for god advokatskikk under følgende punkter:

- pkt. 3.2.1 – Hovedregel
- pkt. 3.2.2 – Dobbeltrepresentasjon
- pkt. 3.2.3 – Klientkollisjon
- pkt. 3.2.4 – Oppdrag mot tidligere klient.
- pkt. 3.2.5 – Betydningen av klients samtykke
- pkt. 3.2.6 – Reglenes anvendelse på fellesskap

Retningslinjer for forsvarere har en bestemmelse i pkt. 1.7, hvor det i første ledd
er uttalt:

«En advokat må ikke påta seg forsvareroppdrag hvis det kan oppstå interessemotstrid i samme sak, eller forskjellige saker med advokatens andre klienter eller i forhold til fornærmede. Det samme gjelder nåværende klienter til annen advokat ved samme kontor. Samtykke fra klient skal ikke tillegges vekt i vurderingen av om advokaten kan påta seg forsvareroppdraget. Reglene i dette punkt  kommer til anvendelse uavhengig av domstolenes praksis i forsvareroppnevnelser etter straffeprosessloven.»

Bestemmelsen er i samsvar med de hovedprinsipper som Regler for god advokatskikk pkt. 3.2 bygger på og sammenfatter meget av det som følger av reglenes særbestemmelser. Tredje punktum i sitatet ovenfor (som ble tatt inn i Retningslinjer for forsvarere ved representantskapets vedtak av 29. mai 2009) innebærer imidlertid et avvik fra Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.5, slik at det lettere vil kunne oppstå en interessekonflikt i straffesaker enn i andre saker. Videre er det presisert at det forhold at en forsvarer er oppnevnt av domstolene etter straffeprosessloven, ikke utelukker at det foreligger en interessekonflikt som innebærer at forsvareren må frasi seg forsvareroppdraget."
Straffeprosesslovens § 95 har i siste ledd følgende bestemmelse:
 ”For flere siktede som har motstridende interesser, kan ikke samme person være forsvarer”.

Reglene om interessekonflikter ble endret i forbindelse med den grunnleggende revisjonen av de etiske regler i juni 1991. En endring ble foretatt i 1993, og ved revisjonen i 2001 fikk reglene den utforming de i dag har. Ved revisjonen i 1991 ble Regler for god advokatskikk harmonisert med CCBE Code of Conduct. Dette gjaldt imidlertid ikke interessekonfliktreglene, som, særlig etter revisjonen i 1993, atskilte seg på vesentlige punkter fra CCBE Code of Conduct. Ved revisjonen i 2001, som var foranlediget av at CCBE i 1998 hadde vedtatt en revidert versjon av Code of Conduct, ble spørsmålet om harmonisering med CCBE-reglene på nytt vurdert. Selv om det ikke er noen forpliktelse til å gjøre de nasjonale etiske regler identiske med Code of Conduct, var det et formål med den vurdering og de endringer som ble foretatt i 2001, å skape om mulig harmoni mellom de to regelsett. Etikkutvalget og representantskapet fant likevel ikke at det var grunnlag for full harmonisering, idet man mente at de norske regler om interessekonflikter, med de justeringer som ble gjennomført i 2001, på en bedre måte enn Code of Conduct imøtekom de hensyn som reglene skal ivareta. Ved gjennomlesing av våre bestemmelser om interessekonflikter og de tilsvarende regler i Code of Conduct er det tilsynelatende store forskjeller. De grunnleggende prinsipper og hensyn er imidlertid de samme, men slik at CCBE- reglene mangler bestemmelser om betydningen av klients samtykke, bestemmelser som nå er samlet i våre reglers pkt. 3.2.5.
Et utvalg nedsatt av Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977 avga 17. oktober 2008 rapporten ”Interessekonflikt i straffesaker som forsvareretisk problemstilling” se pkt. 7.2 nedenfor.

3.2.1 (Hovedregel)
En advokat skal 1) ikke påta seg oppdrag hvis det som følge av oppdraget oppstår risiko 2) for brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet 3) overfor klientene eller brudd på advokatens plikt til uavhengighet 4).

1) Denne hovedregel er en «føre var»-bestemmelse. Den hører sammen med og er en følge av reglenes pkt. 2.1, 2.2 og 2.3 om uavhengighet, tillitsforhold og fortrolighet. Det følger av bestemmelsen at advokaten på forhånd, i forbindelse med et nytt oppdrag, enten det er for en tidligere, bestående eller ny klient, plikter å vurdere om det foreligger eller kan oppstå risiko for brudd på advokatens plikt til lojalitet, fortrolighet eller uavhengighet.

2) Det er ikke bare i de tilfelle hvor en interessekonflikt er tilstede at advokaten må frasi seg oppdraget. Det er tilstrekkelig at det foreligger risiko for slik konflikt. Når foreliggende risiko er tilstrekkelig, er dette fordi en skade ofte vil være skjedd, ved bruk av fortrolig kunnskap, hvis interessekonflikt på et senere tidspunkt konstateres. Et skifte av advokat under oppdragets utførelse vil dessuten ofte være forbundet med betydelige ulemper og kostnader for klienten. Hovedregelen gir uttrykk for et varsomhetskrav og innebærer at advokaten må avstå fra et oppdrag i alle tilfelle hvor det foreligger risiko for overtredelse av reglene om uavhengighet, tillit og fortrolighet.
I de tilfelle hvor en advokat er i tvil ved vurderingen av de øvrige underpunkter i pkt. 3.2, bør hovedregelen i pkt. 3.2.1 erindres og anvendes. Den vil i mange tilfelle gi svar. Er advokaten i sterk tvil om det foreligger en interessekonflikt eller risiko for dette, bør tvilen løses i favør av klientens interesse ved at advokaten ikke påtar seg oppdraget.
Disiplinærorganene har gjentatte ganger uttalt at reglene om interessekonflikt i pkt. 3.2 må tolkes og praktiseres strengt og i den forbindelse vist til viktigheten av at tillitsforholdet mellom klient og advokat ikke svekkes. Som begrunnelse for en streng praktisering av reglene nevnes også publikums alminnelige tillit til advokatene, og at det ikke må skapes inntrykk av at advokatene tar interessekonfliktbestemmelsene mindre alvorlig. Se f. eks. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 585 (referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.6) og U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 622 (referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.2).
Gulating Lagmannsrett har i en dom LG-2007-91077 vist til bla. bestemmelsen i pkt. 3.2.1. der en oppdragsavtale ble ansett ugyldig med hjemmel i avtalelovens §33.

3) Ordet «diskresjon» ble ved revisjonen i 2001 avløst av «fortrolighet», jfr. kommentaren til pkt. 2.3. Bestemmelsen har for øvrig stått uendret siden 1991.

Selv om pkt. 3.2.1 viser til brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klientene, kan bestemmelsen ikke tolkes slik at advokaten står fritt til å påta seg ethvert oppdrag hvis det ikke foreligger noe tidligere klientforhold. Interessekonflikt, som medfører at advokaten må avstå fra å påta seg oppdraget, kan foreligge selv om denne ikke relaterer seg til et tidligere etablert advokat-klientforhold. Plikt til lojalitet og fortrolighet kan gjelde også i forhold til andre enn tidligere klienter, jfr. kommentaren til pkt. 2.3.2 note 4. Et praktisk eksempel er at advokaten mottar fortrolige opplysninger av en person som søker advokatens bistand, men hvor advokaten beslutter ikke å påta seg oppdraget, jfr. avgjørelsen i U bind VI (Oslo krets 1991) s. 148. Et eksempel på brudd på advokatens lojalitetsplikt er avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 24.

4) En type interessekonflikt som ikke direkte er omhandlet i noen av kapitlets spesialbestemmelser, og som heller ikke er viet mye oppmerksomhet i vårt land, er advokatens opptreden for konkurrerende foretak. Problemstillingen er omtalt i Etikkutvalget (s. 30) som fremholder den fare som i slike tilfelle foreligger for at advokaten ubevisst benytter informasjon fra en oppdragsgiver i behandlingen av oppdrag for en konkurrent av denne. Det påpekes at det i enkelte land anses uhørt at samme advokatfirma representerer konkurrerende foretak. Det er neppe grunn til å håndheve regelen i pkt. 3.2.1 så strengt. Bransjekunnskap og erfaringer fra opptreden for en bransje vil ofte være et møysommelig opparbeidet fortrinn for en advokat og deretter en fordel for oppdragsgivere i bransjen. Forutsatt tilstrekkelig aktpågivenhet, kan det ikke oppstilles noe forbud mot å ta oppdrag for flere aktører innen samme bransje selv om disse er konkurrenter forretningsmessig eller på annen måte. I Etikkutvalget 2003 (s. 31) er det slått til lyd for at en spesialbestemmelse for nærmere regulering av disse tilfelle bør overveies.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

Se også praksis referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.1.

U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 24
Advokaten representerte saksøker Y mot et sameie i en tvist som gjaldt hvem som skulle dekke utgiftene til installasjon av et fyringsanlegg. Partene inngikk forlik om å dele utgiftene, samt at partenes advokater skulle kreve full refusjon av den tidligere eier av eiendommen Z. Advokaten ble snart av den oppfatning at Z ikke kunne holdes ansvarlig for utgiftene og samtykket senere i å representere Z i en sak om det samme forhold som sameiet hadde anlagt mot Z. Advokaten ble ansett for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdraget for Z selv om det aldri hadde vært et vanlig advokat-klientforhold mellom ham og sameiet. Advokaten hadde ved sin medvirkning til rettsforliket påtatt seg en forpliktelse overfor sameiet til å medvirke til å fremme et krav fra sameiet mot Z. Advokaten kunne da ikke påta seg å representere Zs interesser overfor sameiet. Dissens (4-1)

U bind VI (Oslo krets 1991) s. 37
Advokat ikke funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha representert klageren i kontraktsforhandlinger med en motpart, og senere tatt oppdrag for motparten. Oppdraget for motparten hadde ikke noe med nevnte kontrakt å gjøre. Uttalt at en advokat ofte kommer i den situasjon at man blir kontaktet av en tidligere motpart, og dersom arbeidet for en klient mot en motpart er avsluttet, er det klart at en advokat ikke kan være hindret i å ta oppdrag fra motparten. Dog må det bak etableringen av klientforholdet til en tidligere motpart være et visst fornuftig og saklig skjønn.

U bind VI (Oslo krets 1991) s. 148
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdrag for Advokatenes erstatningsfond i tvist om erstatning, selv om motparten tidligere hadde kontaktet advokaten om sitt krav. Det var ikke etablert noe klientforhold. Uttalt som en generell bemerkning at en advokat bør være meget påpasselig med å komme i en situasjon, hvor han kan mistenkes for bruk av informasjon som han har mottatt fra en motpart i fortrolighet og i egenskap av advokat. I det foreliggende tilfellet hadde advokaten ikke mottatt informasjon fra motparten utover hva motparten selv hadde meddelt Erstatningsfondet.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D119 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.1.

ADA-1998-8 (Oslo krets)
Det ble ikke funnet i strid med god advokatskikk at en advokat som var medlem av kreditorutvalget i et konkursbo, samtidig representerte konkursdebitors motpart i et søksmål.

ADA-2006-D104 (Disiplinærnemnden)
Advokatens ektefelle i et annet firma hadde påtatt seg et annet advokatoppdrag for motparten. Flertallet i Disiplinærnemnden kom til at begge advokatene hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.1 om interessekonflikt. Det er tilstrekkelig at det foreligger risiko for brudd på regelen og det ble lagt vekt på at det utad lett vil oppfattes uheldig og derved kunne gi grobunn for konflikt mellom klient og advokat selv om noe konkret brudd ikke har funnet sted. Dissens.

ADA-2009-D49 (Disiplinærnemnden)
Klagerne fikk bistand av advokatens kontorfelle i en tvist. Da klagerne oppdaget at advokaten representerte deres motpart i den aktuelle tvisten, anmodet de ham om å trekke sitt oppdrag for motparten, uten at advokaten etterkom dette. Disiplinærnemnden kom til et annet resultat enn utvalget, og fant at det hadde foreligget en dobbeltrepresentasjon og at advokaten derfor hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.1 og 3.2.2, jfr. punkt 3.2.6. Disiplinærnemnden fant grunn til å meddele advokaten en irettesettelse da overtredelsen gjaldt et meget sentralt punkt i de etiske reglene, og siden advokaten hadde unnlatt å fratre som motpartens advokat til tross for at han var blitt gjort kjent med klagernes innsigelse.

3.2.2 (Dobbeltrepresentasjon) 1)
I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på vegne av to eller flere klienter hvis det foreligger eller oppstår motstridende interesser 2) mellom dem i saken eller det er en klar risiko 3) for dette 4).

1) Bestemmelsen ble ved revisjonen i 2001 justert slik at den også dekker situasjonen når motstridende interesser eller risiko for dette oppstår etter at advokaten har påtatt seg oppdraget. Det tidligere annet ledd om adgang for advokaten til å opptre for motstridende interesser under forliksforhandlinger, ble samtidig flyttet til pkt. 3.2.5 («samtykkebestemmelsen») som et nytt siste ledd.

2) Bestemmelsen fastslår det hovedprinsipp at en advokat ikke må rådgi eller opptre på vegne av flere klienter i samme sak hvis klientene har motstridende interesser eller det er en klar risiko for dette. Opptreden i samme sak for flere klienter, f.eks. i en skattesak eller ekspropriasjonssak, kan synes problemfritt. Men dette er ikke alltid tilfelle, selv om det ofte innledningsvis kan fortone seg som om klientenes interesser er sammenfallende eller at de i hvert fall ikke kolliderer. Advokaten bør nøye vurdere kollisjonsfaren før han påtar seg å bistå flere klienter i samme sak. Om vurderingen er vanskelig og konklusjonen beheftet med noen grad av usikkerhet, bør advokaten avstå fra dobbeltrepresentasjon.

3) Om interessemotsetning eller fare for dette viser seg på et senere tidspunkt, bør advokaten fratre oppdraget for begge (alle) oppdragsgivere, jfr. pkt. 3.2.5 fjerde ledd siste punktum. Det følger av teksten i bestemmelsen at den risiko som pliktes hensyntatt, skal være «klar». Sett på bakgrunn av hovedregelen i pkt. 3.2.1, er det ikke lett å se hvilken betydning ordet «klar» skal ha i denne sammenheng, utover det å utelukke den rent teoretiske mulighet for senere motstrid mellom klienters interesser.
Etikkutvalget har i en konkret sak drøftet spørsmålet om det ville være i samsvar med god advokatskikk om en mor og hennes sønn på 16 år med egne partsrettigheter er representert i en omsorgsovertakelsessak av advokater som arbeider i kontorfellesskap. I uttalelsen av 28. oktober 2003 er det lagt til grunn at det ikke forelå noen ”klar risiko” for at det kunne oppstå interessemotstrid. Representasjonen ville derfor ikke være i strid med god advokatskikk.

4) De åpenbare eksempler på oppdrag som rammes av bestemmelsen, er å finne i saker hvor advokaten opptrer på vegne av flere klienter med direkte motstridende eller konkurrerende interesser. Et godt eksempel er avgjørelsen i U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 393, hvor vedkommende advokat innledningsvis hadde bistått en klient med finansiering og tilbud om kjøp av en større aksjepost for deretter å ta oppdrag av samme karakter for en konkurrent til den samme aksjepost.
Avgjørelsen i LG-2007-91077 referert under pkt. 3.2.1 note 2 drøfter konsekvensene av at et advokatfirma ved inngåelse av en oppdragsavtale ikke opplyste om sitt klientforhold til forhandlingsmotparten. Det ble i den forbindelse lagt til grunn at klientforholdet til motparten ikke var avsluttet og deretter uttalt følgende: ”Etter lagmannsrettens syn var advokat x pga sin rolleblanding ikke i posisjon til å opptre uavhengig og lojalt, eller til å kunne gi de rette råd til y under forhandlingene om kjøp av eiendommen".

Mindre oversiktlig og mer uklart kan det være hvor interessemotsetningen er indirekte som f.eks. ved

– opptreden for flere kreditorer med krav mot debitor eller konkursbo hvor ikke
alle vil få full dekning,

– oppdrag for flere arvinger ved dødsboskifte hvor interessene kan utvikle seg
uensartet og motstridende,

– opptreden for flere parter i ekspropriasjons- eller refusjonssaker, hvor det kan
utvikle seg slik at «den enes død blir den annens brød».

Ved den vurdering advokaten plikter å foreta i forbindelse med ethvert oppdrag, også under dets utførelse, kan det være viktig å minne om hva tidligere generalsekretær i Sveriges Advokatsamfund, Holger Wiklund, anførte i boken «God advokatsed» (Wiklund s. 188):

«Söker man en motivering, torde det vara tillräkligt att henvisa til att varje klient, som överlämnat ett uppdrag till en advokat, har ett obetingat krav på trohet och lojalitet från advokatens sida. Klienten måste kunna lite på att advokaten inte har och inte åtager sig något uppdrag, vars fullgörande skulle innebära att advokaten skall främja ett interesse, som strider mot det interesse han åtagit sig att tillvarataga. Klienten måste också kunna lita på att de uppgifter han i förtroende lämnar advokaten, inte för någon annan klients räkning utnyttjas mot honom».

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 379
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha påtatt seg prosessoppdrag for en bank i en erstatningssak der han selv tidligere på vegne av erstatningssøker hadde varslet om at sak ville bli reist. Uttalt at forbudet i de etiske regler mot å representere motstridende interesser er en av de grunnleggende regler for advokatetikk. Det er ingen forutsetning at advokaten ved en eventuell overtredelse påfører klienten skade eller tap. Regelen er utformet for å påse at advokaten ikke skal kunne komme i en slik situasjon at de mulige følger av hans opptreden skal måtte vurderes.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 393
Advokatfirma hadde hatt oppdrag for en klient vedrørende kjøp av aksjer i et selskap og bekreftet sitt oppdrag. Da det så ut til at kjøp ikke ble noe av, bekreftet advokaten at han sto til tjeneste eventuelt senere. Kort tid deretter påtok han seg oppdrag for en annen klient om kjøp av aksjer i samme selskap. Nemnda mente at han måtte forstå at dette var i strid med interessene til den første klient. Det ble bemerket at i kampen om selskapet hadde advokaten selv valgt å opptre som uavhengig advokat i oppdrag for den første klient. Han skulle dermed være diskvalifisert fra å delta i andre forhandlinger, enten det gjaldt som advokat, styremedlem eller aksjonær.

U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 622
Advokatfirmaet hadde bistått klageren i flere saker og hadde også gitt råd vedrørende patenter i USA og den skattemessige behandling av inntekter fra patentene. I en tvist mot klageren vedrørende patentrettigheter i USA ga en av advokatfirmaets advokater bistand til motparten i USA og et annet selskap i samme konsern i Norge. Morselskapet i konsernet var et norsk selskap som var en betydelig klient for advokatfirmaet. Advokaten hadde ved sin bistand til datterselskapet overtrådt både pkt. 3.2.2 og pkt. 3.2.3. Uttalt at det er grunn til å undergi reglene om interessekonflikter en streng fortolkning. Tillitsforholdet mellom en klient og dennes advokat er av vesentlig betydning, og det må ikke festne seg noe inntrykk av at advokatene eller deres disiplinære myndigheter tar disse bestemmelsene mindre høytidelig.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D68 (Disiplinærnemnden)
Da en av flere parter på den ene side i en nabotvist døde, anmodet en av arvingene, som var eneste livsarving, motpartens advokat om å varsle avdødes advokat om at arvingene ikke ønsket å forfølge saken, hvilket advokaten gjorde. Ansett at arvingene, med sin nære tilknytning til boet, kunne ha motstridende interesse med dem som var motpartens advokats parter i nabotvisten. Denne advokat ble funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. Uttalt at selv om Regler for god advokatskikk kap. 3 primært skal verne klientens interesser, er ikke andre avskåret fra å klage, f.eks. en parts prosessfullmektig.

ADA-2001-88  (Oslo krets)
Det var i strid med pkt. 3.2.2, jfr. pkt. 3.2.6 og pkt. 1.6 i Retningslinjer for forsvarere å påta seg oppdrag som medforsvarer når en kontorfelle hadde forsvareroppdrag for en annen tiltalt i samme sak.

ADA-2003-D38  (Disiplinærnemnden)
Advokaten ved to fullmektiger opptrådte i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdrag for flere parter i sak om omsorgsovertakelse for Fylkesnemnda for sosiale saker. Det forelå en klar risiko for interessemotsetninger mellom de ulike parter. Uttalt at en slik risiko forelå allerede på det tidspunktet oppdraget ble akseptert og at brudd på punkt. 3.2.2 ikke repareres ved at advokaten hevdet at han løpende ville ha vurdert om det forelå interessemotsetninger og i så fall fratrådt som prosessfullmektig på et senere tidspunkt.

ADA-2009-D49 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk punkt 3.2.1.

3.2.3 (Klientkollisjon) 1)
En advokat kan bare ta oppdrag for en klient mot en av advokatens øvrige klienter 2) dersom det må anses klart ubetenkelig 3) som følge av oppdragenes forskjellige art 4) eller type klient 5). Advokaten skal underrette oppdragsgiveren om forholdet 6).

1) Mens pkt. 3.2.2 angår klientkollisjon i samme sak, gjelder denne bestemmelsen slik kollisjon utenfor samme sak. Det må understrekes at denne bestemmelsen får anvendelse på det å ta et oppdrag mot en som fortsatt er advokatens klient, mens pkt. 3.2.4 refererer seg til oppdrag mot tidligere klient. Å avgjøre hvorvidt det dreier seg om et bestående eller et tidligere klientforhold, kan være vanskelig. Om forholdet ligger i «gråsonen», bør advokaten basere sin avgjørelse på bestemmelsen i pkt. 3.2.3.

2) Bestemmelsen må praktiseres ut fra sitt formål. Det formelle klient- eller partsforhold er ikke avgjørende. Det vil således kunne være i strid med pkt. 3.2.3 å påta seg oppdrag mot et selskap som er eiet av advokatens klient eller hvis klienten er et selskap, mot et annet selskap i samme konsern, jfr. til illustrasjon avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 622. Det avgjørende vil være om det foreligger risiko for brudd på advokatens plikt til lojalitet, fortrolighet eller uavhengighet, jfr. pkt. 3.2.1. Forbudet mot, utenfor samme sak, å representere en klient mot en annen klient, er ikke like absolutt som forbudet i pkt. 3.2.2. Advokaten kan ta oppdrag for en klient mot en annen, dersom det må anses klart ubetenkelig som følge av oppdragenes forskjellige art eller type klient. Bestemmelsen angir således to kumulative momenter som må vurderes av advokaten, slik at resultatet av advokatens vurderinger for begge momenters vedkommende må falle ut i favør av at det vil være ubetenkelig å påta seg oppdraget.

3) Ved vurderingen av om det er «klart ubetenkelig» å påta seg oppdraget, må advokaten i tillegg til ovennevnte momenter ha for øyet viktigheten av at klientens tillit til advokaten ikke blir svekket. Er det fare for at denne tilliten kan svekkes, må advokaten avstå fra å påta seg oppdraget.

4) Det første momentet forutsetter at det nye oppdraget ikke har tilknytning til eller på noen måte kan få betydning for det oppdraget advokaten allerede har for den annen klient. Kravet til forskjellighet kan gjelde så vel faktiske som rettslige forhold tilknyttet de to oppdragene. Også andre forhold ved det nye oppdragets karakter kan være av betydning, eksempelvis dersom saken reiser spørsmål ved motpartens gode tro, aktsomhet, hederlighet eller integritet. I så fall må advokaten avstå fra det nye oppdraget fordi det ikke er «klart ubetenkelig» å påta seg dette.

5) Momentet «type klient» gjenspeiler at det for mange – gjerne mer upersonlige klienter som større selskaper og organisasjoner – vil være uproblematisk å møte egen advokat som motpart. Ofte vil det anses som en fordel å kjenne motpartens advokat, hvis faglige og menneskelige kvaliteter man selv på forhånd har vurdert og funnet tilfredsstillende. Eksempler på klienter som langt på vei må «finne seg i å møte egen advokat», er banker, forsikringsselskaper og kommuner, som ikke ved sporadisk bruk av advokater med særlig kompetanse innen spesielle rettsfelt kan legge disse «døde» for potensielle motparter. Har vedkommende advokat mer omfattende oppdrag eller generell juridisk rådgivning for institusjonen, kan forholdet stille seg annerledes.

6) Det følger av bestemmelsen at advokaten skal underrette den nye oppdragsgiveren om forholdet. I den forbindelse må imidlertid advokaten også overholde sin fortrolighets- og taushetsplikt i forhold til øvrige klienter.
Frem til endringen i 2001 pålå det advokaten å underrette begge parter om forholdet. Endringen er i Etikkutvalget, Innstilling (s. 40) begrunnet med at «den annen part (en eller flere av advokatens øvrige klienter) vil normalt bli underrettet allerede ved at advokaten påtar seg oppdraget, for eksempel prosess- eller forhandlingsoppdrag». For øvrig må advokaten selv vurdere om den annen klient skal underrettes når det må anses «klart ubetenkelig» å ta oppdraget. Er advokaten i tvil om det er «klart ubetenkelig» å påta seg oppdraget, må samtykke søkes, jfr. pkt. 3.2.5, eller han må avstå fra oppdraget.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

Se også praksis referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

U bind II (Disiplinærnemnden 1976) s. 87
Advokaten var fast juridisk rådgiver for en hovedorganisasjon samtidig som han også var blitt benyttet som juridisk rådgiver for organisasjonen tilknyttet hovedorganisasjonen. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha avgitt en betenkning for hovedorganisasjonen i en sak denne hadde mot en tilknyttet organisasjon som han også var rådgiver for. Det forhold at det var hovedorganisasjonen som hadde formidlet oppdragene til advokaten for de tilknyttede organisasjoner, kunne ikke føre til noe annet resultat.

U bind VI (Bergen krets mfl. 1991) s. 27
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha påtatt seg inkassooppdrag samtidig som han hadde oppdrag for debitor. For øvrig uttalt at det ikke er i strid med god advokatskikk å påta seg forskjellige inkassooppdrag mot samme debitor, men det må ikke medføre at noe oppdrag gis bedre «tidsprioritet» til skade for andre inkassooppdrag.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 199
Advokaten bisto to brødre i forbindelse med en mulig tomteavståelse til kommunen. På samme tid oppsto det to tvister mellom brødrene om andre forhold. Advokaten engasjerte seg i disse to tvistene for den ene av brødrene, mens han samtidig bisto dem begge i saken mot kommunen. Advokatens opptreden var ikke forenlig med god advokatskikk. Uttalt at en slik opptreden bidro til å svekke den tillitt en klient skal ha til sin advokat. Videre uttalt at advokaten, som var en venn av den ene av brødrene, kunne ha ordnet forholdet til den andre ved å ta opp spørsmålet om sin fortsatte representasjon i saken mot kommunen på bakgrunn at han ønsket å engasjere seg i tvistene mellom brødrene.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 328
Advokaten ble meddelt irettesettelse for å ha påtatt seg oppdrag for kjøperen i tvist etter et eiendomskjøp, til tross for at den advokat som tidligere hadde vært megler i salget, i mellomtiden var blitt advokatens kontorfelle. Uttalt at megleren representerer både kjøperen og selgeren under handelen og at det vil klart virke tillitssvekkende om megleren (eller en kontorfelle) i ettertid skulle kunne forlate denne lovpålagte nøytralitet og engasjere seg i en tvist mellom partene, som springer direkte ut av den handelen meglingsoppdraget gjaldt.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 15
Det ble uttalt prinsipielt i denne sak at advokater samtidig må kunne ha oppdrag både mot og på vegne av forsikringsselskaper og banker, under forutsetning av at oppdragene ikke har tilknytning til hverandre og at klienten orienteres og aksepterer forholdet.

U bind VII (Nord-Norge kretsene 1994) s. 197
Disiplinærutvalgets flertall fant det ikke stridende mot god advokatskikk at en advokat, mens han representerte klient i en erstatningssak mot en kommune, påtok seg oppdrag for kommunen i en barnevernssak. Mindretallet dissenterte under henvisning til at det var en liten kommune med få ansatte i kommuneadministrasjonen.

U bind VII ( Bergen krets mfl. 1994) s. 198
Advokat som hadde bistått med stiftelse av aksjeselskap, opptrådte ikke i strid med god advokatskikk ved å bistå to stiftere med regresskrav mot den tredje stifter. Det opprinnelige oppdrag var for selskapet, ikke for stifterne personlig.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 267
Det var i strid med god advokatskikk å påta seg oppdrag for et agenturfirma vedrørende utløsning av en kompanjong, som advokaten hadde oppdrag for i en trygdesak. Trygdesaken gjaldt sykdom som følge av en nakkeslengskade, noe som hadde betydning for den arbeidsinnsats som vedkommende kunne gjøre i firmaet.

U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 622
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.2.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-2003-D39 (Disiplinærnemnden)
Advokaten opptrådte i strid med pkt. 3.2.3 ved å påta seg oppdrag for administrerende direktør om hans ansettelsesforhold. Advokatfirmaet hadde hatt løpende oppdrag for bedriften og ytet rådgivning over et bredt spekter.

ADA-2006-D155 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

3.2.4 (Oppdrag mot tidligere klient) 1)
En advokat skal være varsom 2) med å ta oppdrag mot en tidligere klient 3).
Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap 4) til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.

1) Det ble ved revisjonen i 2001 ikke foretatt noen endring i denne bestemmelsen.

2) Det er i flere avgjørelser understreket av disiplinærmyndighetene at advokaten må vise særlig varsomhet med å påta seg nye oppdrag i saker som har tilknytning til tidligere klients mer personlige forhold, f.eks. i omsorgs- og samværssaker, jfr. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 343, U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1996) s. 649 og ADA-2000-11 (Østfold og Follo krets mfl.). Det samme gjelder ved bistand i tidligere straffesak, jfr. U bind VII (Oslo krets 1995) s. 438 og ADA-2001-48 (Oppland krets mfl.).

For øvrig vil det være av betydning om oppdragene er likeartet og om klientene har noe forhold til hverandre. Eksempelvis vil det kunne være mer betenkelig å ta oppdrag for en ny klient som er en forretningsforbindelse eller konkurrent til advokatens tidligere klient, enn om ingen slik forbindelse fantes. At advokaten har særlig kunnskap om en bransje eller et rettsfelt som er av betydning for både den tidligere og den nye oppdragsgiver, kan i seg selv ikke utelukke vedkommende fra å ta det nye oppdraget, jfr. dog problemstillingen om konkurrerende oppdragsgivere nevnt under kommentaren til pkt. 3.2.1.

Det har i forbindelse med utviklingen av stadig større enheter i advokatbransjen vært slått til lyd for en oppmykning av adgangen til å ta oppdrag mot tidligere klient. Det ble under behandlingen av utkastet til 1991-reglene fra et større advokatfirma fremmet forslag om følgende tilføyelse (jfr. Ringdal s. 29):

«Ved anvendelse av … [Interessekonflikt-bestemmelsene] … skal likeledes kunne gjøres unntak
ut fra en vurdering av de konkrete forhold, herunder advokatfirmastrukturens utvikling, stedlige forhold, varighet og omfang av klientforholdet, oppdragenes uavhengige/motstridende karakter, oppdragenes art og betydning, omfanget av klientens virksomhet og oppdragsmengde, tidsrommet fra avsluttet oppdrag, den alminnelige oppfatning innen advokatstanden til enhver tid, og andre relevante forhold».

Forslaget fikk ikke tilslutning.

3) Det kan tenkes tilfelle hvor advokaten har hatt sporadisk forbindelse med motparten som har strukket seg over lang tid, men slik at vedkommende på det aktuelle tidspunkt ikke har oppdrag hos advokaten og således faller inn under kategorien «tidligere klient». I slike tilfelle bør nok bestemmelsens varsomhetsklausul sette snevrere grenser enn i de tilfelle hvor motparten bare har benyttet advokaten i ett avsluttet oppdrag. Pkt. 3.2.4 er en varsomhetsregel som oppfordrer til en grundig vurdering av alle forhold omkring et nytt oppdrag for å påse at advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold ikke urettmessig kan benyttes til fordel for den nye klient eller til skade for den tidligere klient.

I ADA-2009-D104 kom Disiplinærnemnden til at det forhold at en advokat tidligere hadde bistått daglig leder i en organisasjon, ikke var til hinder for at advokaten senere bisto i en sak mot denne organisasjonen. Det var ikke noe som tydet på at advokaten gjennom sitt tidligere oppdrag for daglig leder hadde fått opplysninger eller kunnskap om forhold som kunne brukes mot organisasjonen i den etterfølgende saken.

4) Det vil særlig være plikten til fortrolighet som kan hindre advokaten i å ta oppdrag mot den tidligere klienten. Det anlegges her en streng vurderingsnorm. Er det noen som helst fare for bruk av fortrolige opplysninger eller omstendighetene er slik at den tidligere klienten kan ha mistanke om dette, kan advokaten ikke påta seg oppdraget. Sentralt i vurderingen vil da være om det tidligere oppdraget var av en slik art at advokaten kunne ha fått opplysninger som vil kunne benyttes eller være til nytte i forbindelse med det nye oppdraget. Ikke bare faktiske saksopplysninger vil her ha betydning. Også informasjon om den tidligere klienten, herunder hvordan vedkommende tenker og reagerer, må tas i betraktning ved vurderingen av om advokaten kan påta seg det nye oppdraget. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1992) s. 231, U bind VI (Oslo krets 1993) s. 507, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 345, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 359, U bind VII (Oslo krets 1995) s. 438, U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 542, U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 576, ADA-1998-D74 (Disiplinærnemnden) og ADA-2002-D99 (Disiplinærnemnden).

Men selv om det ikke skulle foreligge fare for brudd på fortrolighetsplikten, kan advokatens lojalitetsplikt føre til at advokaten ikke kan påta seg oppdraget. En rekke forhold vil her måtte tas i betraktning, til dels de samme som vil ha betydning for spørsmålet om det foreligger fare for bruk av fortrolige opplysninger. Sentrale momenter vil være den tid som har gått mellom oppdraget for den tidligere klienten og det nye oppdraget, oppdragenes omfang og varighet, oppdragenes art (rådgivning, forhandling eller prosessoppdrag) og om det er noen likhetstrekk eller innholdsmessig sammenheng mellom oppdragene. Andre momenter av betydning er type klienter (personlig eller næringsdrivende, omfanget av den tidligere klients næringsvirksomhet og om den tidligere klient har egen juridisk avdeling eller benytter forskjellige eksterne advokater) og om den tidligere klient i den aktuelle sak har engasjert en annen advokat. Eksempler på avgjørelser hvor forskjellige momenter inngår i en helhetsvurdering, er avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 340, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 359, U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 528, U bind VII (Oslo krets 1996) s. 653, ADA-1998-D74 (Disiplinærnemnden), ADA-2000-3 (Østfold og Follo krets mfl.) og ADA-2006-D156 (Disiplinærnemnden).

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

Se også praksis referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.3.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 193
Advokaten hadde tidligere opprettet ektepakt for partene. Det var da i strid med god advokatskikk å ta oppdrag for ektemannen mot hustruen i forbindelse med forhold som berørte ektepakten. Det var dessuten i strid med god advokatskikk å gjøre bruk av opplysninger mottatt fra hustruen om at ektepakten kun skulle gjelde i forhold til kreditorene.

U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1992) s. 231
Advokaten hadde bistått begge parter vedrørende et forpaktningsforhold i 1981-82. Senere hadde han hatt oppdrag for den ene part og påtok seg også oppdrag for denne vedrørende avvikling av forpaktningsforholdet i 1990-91. Advokaten hadde siden 1981- 82 ikke hatt noe oppdrag for den annen part. Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdraget for den ene av partene i 1990-91. Disiplinærutvalget la til grunn at advokaten gjennom sin kontakt med partene i 1981-82 ikke fikk kunnskap om forhold som det ville være uheldig at han kjente til eller uriktig av ham å bruke i den tvist som var oppstått i 1990-91.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 320
Advokat ble meddelt irettesettelse for å ha tatt ut arrestbegjæring og gjennomført arrest ved tvangsforretning mot bl.a. et selskap som hans advokatfirma hadde hatt diverse oppdrag for noen år tidligere.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 340
Advokatfirma hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha påtatt seg oppdrag i skiftesak for hustruen selv om en av advokatene tidligere hadde hatt oppdrag for mannen i straffesak og forhold vedrørende hans yrke. Disiplinærnemnda la bl.a. vekt på at hustruen hadde vært klient i advokatfirmaet før firmaet hadde oppdrag for mannen, at oppdragene for mannen var begrenset til straffesaken og spørsmål om legelisens, at de opplysninger som advokatfirmaet hadde fått i forbindelse med oppdragene for mannen ikke kunne ha noen relevans eller betydning for skiftesaken og at klagerens interesser ble tilfredsstillende ivaretatt av en annen jurist. Uttalt at det ikke forelå noen risiko for brudd på advokatens diskresjonsplikt eller at man skulle kunne utnytte tidligere kjennskap til klientens forhold til å oppnå fordeler for den nye klient.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 484
Advokaten påtok seg oppdrag for en part som han tidligere hadde bistått vedrørende det samme spørsmålet. Advokaten hadde siden den gang gått i kontorfellesskap med advokater som tidligere hadde representert motparten i samme sak. Det var da i strid med god advokatskikk å påta seg oppdraget.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 507
Det ble ikke ansett som stridende mot god advokatskikk at en advokat hadde påtatt seg prosessoppdrag mot en bank som han tidligere som konsulent hadde hatt oppdrag for vedrørende rutiner osv. Uttalt at man ved en totalvurdering av om varsomhetsplikten er overtrådt, må ta hensyn til den mistanke den tidligere klient har om at opplysninger kan ha blitt misbrukt. Dette må vurderes bl.a. i forhold til arten og omfanget av det tidligere klientforhold og karakteren av det nye oppdraget.

U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1993) s. 639
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdrag i herredsrettssak mot sin kontorfelles tidligere klient. Kontorfellen hadde bistått klienten i en jordskiftesak om de samme spørsmål. Uttalt at det var sannsynelig at kontorfellen hadde kjennskap til klientens vurderinger/vektlegning, og det kunne derfor foreligge risiko for diskresjonsbrudd.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 77
Advokat som i fullmektigtiden hadde bistått den ene part, påtok seg senere i kontorfellesskap med sin tidligere prinsipal, oppdrag for motparten mot sin tidligere klient. Begge oppdragene gjaldt spørsmål om eierforholdet til gamle våpen, og Disiplinærnemnda uttalte at det åpenbart forelå en klassisk situasjon med interessekonflikt som ble rammet av pkt. 3.2.4.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1994) s. 225
Funnet i strid med god advokatskikk å påta seg oppdrag som forsvarer i en voldssak der
fornærmede var klient/eventuelt tidligere klient. Advokaten måtte forstå at det ville bli
fremmet erstatningskrav fra fornærmede, og det ville være brudd på diskresjonsplikten
å ta til motmæle mot det.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 238
Advokat som tidligere hadde vært ansatt i et finansieringsselskap, var da han fikk forespørsel om oppdrag mot selskapet, klar over at hans tidligere engasjement kunne hindre at han påtok seg oppdraget. Da det viste seg at han tidligere hadde arbeidet med den konkrete saken, tok han kontakt med retten for å hindre fristoversittelse og frasa seg oppdraget. Dette forhold ble ikke funnet stridende med god advokatskikk.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 314
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.6.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 343
Det var i strid med god advokatskikk å påta seg oppdrag i en omsorgssak når advokaten tre år tidligere hadde hatt et kortvarig oppdrag i en innledende fase i en samværssak for motparten. Uttalt at sak om omsorgsrett er et så følsomt rettsområde at det bør utvises særskilt varsomhet med hensyn til å ta oppdrag mot tidligere klient, også når det tidligere oppdrag hadde vært kortvarig og gjaldt en innledende fase.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 345
Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten påtok seg oppdrag for sin svigermor mot tidligere klienter, som var søskenbarn av advokatens klient. Tvisten gjaldt en naustrett, og advokaten hadde aldri hatt oppdrag for motparten som gjaldt naustretten. Det kunne heller ikke ses at advokaten hadde fått opplysninger om sak eller personer som kunne ha betydning i den verserende tvist.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 359
Det var ikke i strid med god advokatskikk å ta oppdrag i en voldgiftssak mot tidligere klient som advokatfirmaet hadde hatt avgrensede oppdrag for. De tidligere oppdrag hadde innholdsmessig ikke noen tilknytningsmomenter til det nye oppdraget. Det var heller ikke i strid med god advokatskikk at en annen advokat i firmaet påtok seg oppdrag som bobestyrer i den tidligere klients konkursbo. Forholdet var belyst for skifteretten før oppnevnelsen, og stevning i voldgiftssaken ble først tatt ut etter at lagmannsretten hadde opphevet konkursåpningskjennelsen.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 438
Advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdrag for bror til tidligere straffesaksklient. Oppdraget i straffesaken gjaldt underslag og lå 15 år tilbake i tid. Advokaten hadde i en årrekke hatt løpende oppdrag for broren og dennes firma. Det nye oppdraget gjaldt oppnevnelse av hjelpeverge for mor som satt i uskiftet bo. Det fremgikk av korrespondansen at brorens formål med å begjære hjelpeverge oppnevnt var at han ønsket å unngå at den tidligere straffesaksklient fortsatt skulle ha innflytelse over morens midler. Det ble i den forbindelse vist til at den tidligere klient var uegnet til å ivareta morens interesser på grunn av sitt tidligere underslag. Uttalt at selv om oppdraget i straffesaken lå mange år tilbake i tid, burde advokaten ikke ha påtatt seg et oppdrag for en annen klient hvor kunnskap om en tidligere straffesak kunne være av betydning for argumentasjonen og utfallet av den nye saken. Generelt bemerket at særlig klienter som har hatt bistand av en advokat i en straffesak, bør unngå å komme i en situasjon hvor man føler usikkerhet med hensyn til advokatens taushetsplikt og lojalitet.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 483
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.5.

U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 528
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ta oppdrag for staten i en skattesak selv om han tidligere hadde hatt oppdrag for motparten. Oppdraget for motparten var avsluttet for ca 8 år siden, og det var innholdsmessig ingen sammenheng mellom den bistand som ble ytet den gang og det som var temaet i skattesaken.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 542
Det var i strid med god advokatskikk at advokaten hadde påtatt seg oppdrag som midlertidig bobestyrer i et aksjeselskap, som var eiet av en tidligere klient til en advokat i det samme firmaet. Denne advokat hadde bistått sin klient i spørsmål om mulige strafferettslige forhold i forbindelse med aksjeselskapet, samt bistått med samboerkontrakt, gjensidig testament og gavebrev. Uttalt at det ikke var avgjørende i forhold til de etiske regler at advokaten ikke var inhabil etter konkursloven § 12. Det forelå klart en risiko for at advokatfirmaet satt inne med informasjon som kunne benyttes i forbindelse med oppdraget som bobestyrer. Påpekt at i henhold til konkursloven § 120 skal bobestyreren uttale seg om skyldnerens formuesforhold i forbindelse med ekteskap eller samboerforhold, og bobestyreren skal dessuten uttale seg om det kan antas å foreligge
straffbare forhold.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 549
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.6.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 576
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å påta seg prosessoppdrag mot tidligere klient. Advokaten hadde ved tidligere oppdrag fått god kjennskap til den tidligere klients forhold, og det var fare for bruk av fortrolige opplysninger. Det hadde ingen betydning at klienten i det nye oppdraget var en fast klient hos advokaten fra lang tid tilbake.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 585
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.6.

U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1996) s. 649
Advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved å påta seg oppdrag for en av ektefellene i forbindelse med skifte og andre spørsmål. Advokaten hadde tidligere bistått familien i en barnevernssak og måtte antas å ha fått inngående kjennskap til familiens situasjon og til høyst personlige forhold hos partene.

U bind VII (Oslo krets 1996) s. 653
Det var ikke i strid med god advokatskikk at en advokat påtok seg prosessoppdrag mot Norges Dyrebeskyttelsesforbund vedrørende lovligheten av forskrifter om burhøns, selv om en annen advokat i samme firma fem år tidligere hadde hatt prosessoppdrag for organisasjonen om lovligheten av burhøns. Det forelå ikke risiko for brudd på lojalitets- og diskresjonsplikten, og det var gått lang tid siden det opprinnelige klientforholdet var avsluttet. Den tidligere klient hadde også søkt bistand fra annen advokat i den nye saken. Utvalget tilla det også vekt at advokatfirmaet på forhånd orienterte sin tidligere klient om saken og oppfordret denne til å fremkomme med eventuelle innvendinger, uten å motta noen reaksjon før på et langt senere tidspunkt hvor oppdraget var innledet. Uttalt at i tvilstilfelle vil slik underretning være av betydning for vurderingen av advokatens forhold.

U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 597
Advokaten hadde opprinnelig et oppdrag om å utrede odelsspørsmål for hele familien. Senere representerte han en av sønnene i et odelssøksmål. Advokaten opptrådte ikke i strid med god advokatskikk ved å representere sønnen også i en sak som en bror anla mot ham da det ikke forelå fare for lojalitets- eller diskresjonsbrudd.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1998-D74 (Disiplinærnemnden)
Advokatens oppdrag som medhjelper i tvangssalg overfor tidligere klient ble ikke funnet å være i strid med de etiske regler. Det ble lagt avgjørende vekt på at det tidligere oppdrag var et enkeltstående oppdrag av kort varighet og begrenset til å gjelde vurderingen av en arbeidsrettssak som sto for lagmannsretten. Ingen opplysninger i saken ga grunn til å tro at innklagede ved utførelsen av dette oppdraget fikk kjennskap til forhold som kunne brukes urettmessig til fordel for noen i senere sak eller føre til skade for klager.

ADA-1998-D87 (Disiplinærnemnden)
Det var i strid med god advokatskikk at en advokat som tidligere hadde hatt atskilte oppdrag for hver av partene i en tvist, påtok seg senere å representere den ene av dem i en tvist dem imellom for Høyesterett. Fastslått at det kunne være fare for diskresjonsbrudd.

ADA-1998-38 (Aust-Agder krets mfl.)
Advokat, som tok oppdrag i et lensmannsskjønn mot tidligere klienter, opptrådte i strid med god advokatskikk. Advokatens oppdrag for to år siden for de tidligere klienter gjaldt den samme veirett som var omfattet av lensmannsskjønnet.

ADA-2000-D85 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.6.

ADA-2000-3 (Østfold og Follo krets mfl.)
Det var ikke i strid med god advokatskikk å påta seg forsvareroppdrag for klient siktet for drap på en person advokaten hadde bistått to år tidligere under et fengslingsmøte. Oppdraget som innklagede hadde hatt for avdøde, var av svært begrenset karakter med bistand i forbindelse med varetektsfengsling og utarbeidelse av støtteskriv til lagmannsretten.

ADA-2000-11 (Østfold og Follo krets mfl.)
Advokaten hadde bistått klager i samme sak med et møte, et brev og formidling av motpartens telefonsvar. Det var i strid med god advokatskikk at advokaten noen måneder senere representerte motparten i samværssaken. Uttalt at det må legges betydelig vekt på den oppfatning klageren har om kunnskap som ble meddelt advokaten. Videre måtte det tillegges vekt at klageren hadde meddelt at hun syntes det var vanskelig å møte advokaten som motpartens prosessfullmektig.

ADA-2000-32 (Oppland krets mfl.)
En advokat hadde bistått med oppgjør i et arvebo. Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten senere representerte noen av arvingene i en tvist med en annen arving vedrørende eiendom overtatt fra boet. Det forelå ikke forhold ved booppgjøret som tilsa at advokaten i ettertid var avskåret fra å representere en eller flere av de andre arvingene.

ADA-2002-D11 (Disiplinærnemnden)
Advokat X opptrådte som prosessfullmektig for klager i sak mot en kommune, representert ved advokat Y. I stedet for X valgte klager en annen advokat for lagmannsretten, mens Y fortsatte å representere kommunen i dens saker mot klager. Dette fortsatte også etter at X og Y ble partnere som følge av en firmafusjon og helt frem til det ble fremmet klage til disiplinærutvalget. Etter fusjonen påtok X seg oppdrag for kommunen vedrørende prinsipielle problemstillinger, som var likeartede med grunnlaget for tvisten med klager, men uten tilknytning til denne. Nemnden fant ikke grunnlag for kritikk av X og viste til at hans oppdrag var av generell karakter. Presisert at advokatetiske regler ikke er til hinder for å påta seg oppdrag for tidligere motparter. Også uttalt at X ikke kunne pålegges medvirkningsansvar for Ys fortsatte opptreden i saken mot klager og at det må være den enkelte advokats ansvar å vurdere sitt forhold til de advokatetiske regler. Nemnden konkluderte med kritikk av Y og presiserte at bestemmelsen i pkt. 3.2.4 ikke bare gir pålegg om å avstå fra «å påta seg oppdrag», men også å avstå fra «å fortsette med allerede igangværende oppdrag». Påpekt nødvendigheten av at man ved rekruttering, sammenslutninger m.v. gjennomgår klientmassen for å avdekke mulige konfliktforhold.

ADA-2002-D99 (Disiplinærnemnden)
Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten påtok seg oppdrag for et mindretall
kommandittister mot kommandittselskapet selv om advokatfirmaet hadde bistått selskapet i 1991. Det var ikke «samme sak», og det var ikke gitt informasjon som kunne benyttes i den nye sak. Det ble også tillagt vekt at det tidligere oppdraget lå ca. 10 år tilbake i tid.

ADA-2001-48 (Oppland krets mfl.)
Det var i strid med pkt. 3.2.4 å påta seg oppdrag som bistandsadvokat i straffesak når advokaten og kontorfellen tidligere hadde bistått tiltalte i flere straffesaker.

ADA-2002-21 (Hordaland krets mfl.)
Advokaten opptrådte i strid med pkt. 3.2.4 ved å påta seg oppdrag for en kontorfelle i et advokatfellesskap mot to andre kontorfeller i tvist om oppløsning av kontorfellesskapet. Advokaten hadde tre år tidligere representert de tre kontorfellene i en tvist mot en fjerde kontorfelle. Uttalt at en advokat må være særlig varsom med å påta seg oppdrag mot tidligere klienter hvis den nye sak har likhetstrekk med det som var tvistetema i den tidligere sak.

ADA-2005-D48 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde representert begge parter i samme tvist. Dette innebar brudd på Regler for god advokatskikk pkt 3.2.1 og pkt 3.2.4 om interessekonflikt. Dette selv om advokaten da han påtok seg det siste oppdraget ikke var kjent med at motparten var en tidligere klient. Advokaten fikk for dette en irettesettelse. Advokaten burde sagt fra seg oppdraget da denne ble kjent med de reelle forhold i saken. Reglenes formål er å forhindre at det kan oppstå situasjoner som er egnet til å reise tvil og man må derfor utvise aktsomhet på dette området.

ADA-2006-D156 (Disiplinærnemnden)
To advokater ved samme advokatfellesskap representerte klienter med motstridende interesser i samme sak. Reglene om interessekonflikt tolkes og praktiseres strengt ut i fra viktigheten av at tillitsforholdet mellom advokat og klient ikke skal svekkes. Det skal legges vekt på om klienten opplever at det kan oppstå brudd på diskresjonsplikten. Å få oversikt over alle klientene kan være en utfordring i store advokatfirmaer og det er derfor viktig med gode rutiner og systemer og også hvem som registreres som klient. Å konstituere et objektivt ansvar vil likevel være å gå for langt. Det er advokatens opptreden som skal vurderes i forhold til Regler for god advokatskikk og som er grunnlag for eventuell kritikk, herunder advokatens etterfølgende opptreden. I dette tilfellet hadde likevel advokaten foranledning til å undersøke saken nærmere, uten at dette ble gjort. Advokaten hadde med dette handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

ADA-2009-D58 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde tidligere bistått klager. Klager innklaget advokaten da han påtok seg oppdrag mot klager. Disiplinærnemnden mente at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.4.ved å påta seg oppdrag mot en tidligere klient. Ettersom reglene om interessekonflikter er bestemmelser av sentral betydning for tilliten til advokater og advokatstanden, samt at advokaten unnlot å besvare klagen, fant nemnden det riktig å reagere med en advarsel overfor advokaten.

ADA-2009-D98 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde tidligere bistått klager og hans forretningspartner. Klager hevdet at advokaten senere ved flere anledninger bisto hans tidligere forretningspartner i sak mot ham. Disiplinærutvalget frifant advokaten, mens nemnden mente at advokaten ved to anledninger hadde overtrådt Regler for god advokatskikk, punkt 3.2.4. Advokaten ble for disse overtredelsene meddelt kritikk.

ADA-2009-D104 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto klagers motpart i en arbeidstvist. Klager viste til at advokaten tidligere hadde representert daglig leder ved klagers arbeidsplass. Klager mente at advokaten dermed hadde tatt oppdrag mot en tidligere klient. Klager mente at advokaten også hadde forhåndsprosedert saken i media, og at han først gjennom media hadde blitt orientert om at advokaten hadde begjært ham konkurs. Disiplinærnemnden fant å avvise klagen som åpenbart grunnløs. Nemnden mente at daglig leder ikke kunne identifiseres med klager, og at advokaten derfor ikke hadde tatt oppdrag mot en tidligere klient. Nemnden kunne ikke finne noe som tydet på at advokaten gjennom sitt tidligere oppdrag for daglig leder hadde fått meddelt opplysninger eller tilegnet seg kunnskap om forhold som kunne brukes mot klageren i den aktuelle tvisten. Videre kunne ikke Nemnden ut fra de fremlagte utskrifter av presseoppslag eller øvrige fremlagte opplysninger finne det sannsynliggjort at advokaten skulle ha forhåndsprosedert saken i media, eller meddelt media om at det var fremsatt en konkursbegjæring mot klager.

3.2.5 (Betydningen av klients samtykke) 1)
Dersom en advokat ellers er avskåret 2) fra å foreta handlinger eller aktiviteter for en eller flere klienter i henhold til dette punkt 3.2, skal dette bare gjelde i den ustrekning 3) klienten eller klientene ikke har samtykket 4) i at handlingen eller aktiviteten kan foretas.
Selv om klientene gir samtykke, er advokaten likevel avskåret fra å handle dersom hans plikt til lojalitet eller fortrolighet overfor en klient eller advokatens plikt til uavhengighet derved blir brutt 5) .
Et samtykke fra klienten er bare gyldig dersom det er gitt på grunnlag av en henvendelse fra advokaten som gir klienten fullstendig og oppriktig opplysing 6) om hva interessekonfliktproblemet består i.
En advokat som med klientenes uttrykkelige 7) samtykke opptrer som megler eller voldgiftsdommer mellom to eller flere klienter med motstridende interesser, skal ikke anses for å overtre reglene i dette punkt 3.2. Dersom meglingen ikke fører til en løsning av tvisten, kan advokaten ved tvistens videre behandling 8) ikke representere noen av partene.

1) Denne bestemmelsen, som generelt behandler samtykkets betydning ved regulering av interessekonflikter, er helt ny i forhold til de regler som gjaldt før revisjonen i 2001.

CCBE reglene inneholder som påpekt ovenfor ingen slike bestemmelser, noe som i særlig grad har medvirket til våre reglers avvik fra Code of Conduct.

En omfattende gjennomgang og vurdering av denne bestemmelsen finnes i Marte Dahl "Klientsamtykke i interessekonflikttilfelle", masteroppgave innlevert til Universitetet i Oslo høsten 2010.

2) Bestemmelsen fastslår innledningsvis som et utgangspunkt at et samtykke fra klienten gir advokaten rett til en opptreden som ellers ville være i strid med reglene om interessekonflikter. Når dette på denne måte nå er nedfelt i regelverket, representerer det en endring i forhold til et tidligere mer absolutt forbud og en kodifisering av en, i den senere tid, oppmykende praksis vedrørende interessekonfliktreglene.

3) Det er ved vurderingen av et samtykkes betydning viktig i forkant å hensynta hovedregelen i pkt. 3.2.1 og den omstendighet at forholdet til de etiske regler også skal «holde vann» ved en etterfølgende bedømmelse når den eller de samtykkende klienter kanskje ikke er like vennlig innstilt overfor advokaten som ved oppdragets innledning.

4) Samtykket må ha kommet klart til uttrykk. Advokaten kan ikke anse det som et samtykke at klienten forholder seg passiv til advokatens forespørsel om samtykke. Men i tvilstilfelle, hvor det er usikkert om advokatens opptreden er i strid med reglene i pkt. 3.2, kan det forhold at klienten har unnlatt å besvare advokatens henvendelse, bli tillagt vekt som et moment i den vurderingen som foretas, jfr. avgjørelsen i U bind VII (Oslo krets 1996) s. 653 (referert under Regler for god advokatskikk pkt.3.2.4).

Hvis de faktiske omstendigheter som samtykket bygger på endrer seg, kan advokaten ikke uten videre bygge på det samtykket som er gitt. Dette gjelder selv om samtykket er meddelt uten at det er tatt noe forbehold fra avgiverens side, se til illustrasjon avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 483.
Spørsmålet om samtykkets betydning i straffesaker er nærmere omtalt nedenfor i pkt.7.2.

Som påpekt i de generelle kommentarene til pkt. 3.2 ovenfor, er det i Retningslinjer for forsvarere pkt. 1.7 tatt inn en bestemmelse som innebærer at samtykke fra klient ikke skal tillegges vekt i vurderingen av om advokaten kan påta seg et forsvareroppdrag.

5) Et samtykke er ikke ubegrenset befriende for advokaten, da det følger av bestemmelsens annet ledd at advokaten, uavhengig av samtykket, er avskåret fra å påta seg et oppdrag hvorved hans opptreden er eller kan komme i konflikt med hans plikt til lojalitet og fortrolighet eller plikten til å være uavhengig.

I ADA-2009-186 og ADA-2009-187 hadde to advokater som var ektefeller og deltakere i samme advokatfirma, bistått hver sin ektefelle i en tvist som reelt sett dreiet seg om omsorgen for klientenes felles barn. Forholdet ble påklaget til disiplinærutvalget av den tingretten som hadde hatt tvisten til behandling. Selv om det forelå samtykke fra klientene, mente utvalget at dette samtykket ikke kunne reparere advokatenes plikt til uavhengighet i det aktuelle tilfellet. Dermed forelå det brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.2.2.

6) Av bestemmelsens tredje ledd følger det selvsagte at advokaten plikter å informere klienten fullstendig og oppriktig, slik at klienten får full innsikt i hva interessekonfliktproblemet består i. Dette må imidlertid gjøres uten at advokaten bryter sin fortrolighets- og taushetsplikt, og balansegangen kan bli meget vanskelig.
Dommen i LG-2007-91077 illustrerer dette. Lagmannsretten har der beskrevet hva den fant bevist mht. hvilke opplysninger advokatfirmaet ga om klientforholdet til motparten (selger) og uttaler ”Han(adv x)har videre vært klar over at en stor del av den informasjon som han hadde om tidligere klient ikke kunne videreformidles til y eller nyttiggjøres av y under kontraktsforhandlingene.”

7) Siste ledd i bestemmelsen erstatter, med en viss omforming og presisering, det tidligere annet ledd i pkt. 3.2.2. Det følger av Etikkutvalget, Innstilling (s. 42) at kravet til «uttrykkelig samtykke» normalt vil forutsette at samtykket er skriftlig.

8) Siste setning i den nåværende bestemmelsen foreligger i mer avdempet form, som gir mulighet for advokaten til fortsatt å opptre for den ene part i et omfattende sakskompleks selv om meklingen i en tvist om et avgrenset tema ikke førte til noen løsning. Det er kun det videre oppdrag i en slik tvist som i tilfelle vil være avskåret. Den tidligere formulering avskar advokatens fremtidige opptreden i hele «saken».

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 483
Advokaten bisto klageren i forbindelse med kjøp av en jordbrukseiendom. Kjøpet ble ikke gjennomført, og advokatens oppdrag ble avsluttet. Noe senere samme år påtok advokaten seg et oppdrag for to odelsberettigede som ønsket bistand til å få kjøpt eiendommen. Advokaten tok da kontakt med klageren og spurte om det var innvendinger mot at han bisto i forbindelse med odelsløsningen. Klageren samtykket og begrunnet dette med at han ikke kunne se å ha noen mulighet til å få kjøpt eiendommen selv om han fortsatt var interessert i det. Klageren lyktes imidlertid noen måneder senere å få kjøpt eiendommen. Klageren ga da uttrykk for at advokaten måtte frasi seg oppdraget for de odelsberettigede. Disiplinærnemnda kom til at advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved å bistå i den etterfølgende odelsløsningssak mot klageren. Advokaten kunne ikke påberope seg at klageren ikke hadde hatt innsigelser da advokaten påtok seg oppdraget for odelsløserne. Klageren var på dette tidspunkt ingen aktuell kjøper av eiendommen og når dette senere endret seg, kunne advokaten ikke fortsette oppdraget for odelsløserne uten å komme i konflikt med de etiske regler.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-2009-D49 (Disiplinærnemnden)
Klagerne fikk bistand av advokatens kontorfelle i en tvist. Da klagerne oppdaget at advokaten representerte deres motpart i den aktuelle tvisten, anmodet de ham om å trekke sitt oppdrag for motparten, uten at advokaten etterkom dette. Disiplinærnemnden kom til et annet resultat enn utvalget, og fant at det hadde foreligget en dobbeltrepresentasjon og at advokaten derfor hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.1 og 3.2.2, jfr. punkt 3.2.6. Disiplinærnemnden fant grunn til å meddele advokaten en irettesettelse da overtredelsen gjaldt et meget sentralt punkt i de etiske reglene, og siden advokaten hadde unnlatt å fratre som motpartens advokat til tross for at han var blitt gjort kjent med klagernes innsigelse.

ADA-2009-186 (Oslo krets)
Advokaten bisto en part i en sivil sak, samtidig som advokatens ektefelle og deltaker i samme firma, representerte motparten. Disiplinærutvalget fant at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.2 om forbud mot dobbeltrepresentasjon. Utvalget mente at klientenes samtykke til dobbeltrepresentasjonen ikke kunne reparere advokatens plikt til uavhengighet i det aktuelle tilfellet, jfr. Regler for god advokatskikk punkt 3.2.5. Utvalget fant det på sin plass å reagere med en advarsel overfor advokaten, tatt i betraktning nærheten mellom advokatene, klientens sårbare stilling, og til at advokaten ikke viste vilje til å innse at det kunne foreligge motstridende interesser, eller klar risiko for dette.

ADA-2009-187 (Oslo krets)
Advokaten bisto en part i en sivil sak, samtidig som advokatens ektefelle og deltaker i samme firma, representerte motparten. Disiplinærutvalget fant at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.2 om forbud mot dobbeltrepresentasjon. Utvalget mente at klientenes samtykke til dobbeltrepresentasjonen ikke kunne reparere advokatens plikt til uavhengighet i det aktuelle tilfellet, jfr. Regler for god advokatskikk punkt 3.2.5. Utvalget fant det på sin plass å reagere med en advarsel overfor advokaten, tatt i betraktning nærheten mellom advokatene, den andre klientens sårbare stilling, og til at advokaten ikke viste vilje til å innse at det kunne foreligge motstridende interesser, eller klar risiko for dette.

3.2.6 (Reglenes anvendelse på fellesskap) 1)
Driver en advokat virksomhet i selskap, kontorfellesskap eller lignende fellesskap 2), gjelder reglene i 3.2.1-3.2.5 om interessekonflikter for fellesskapet 3) og alle dets deltagere 4).

1) Det ble ved revisjonen i 2001 foretatt noen redaksjonelle endringer i forhold til den tidligere bestemmelsen i pkt. 3.2.5.

Bestemmelsen gjelder også i straffesaker, jfr. pkt. 1.7 første ledd annet punktum i Retningslinjer for forsvarere. Det vil således som regel være i strid med pkt. 3.2.2, jfr. pkt. 3.2.6 å påta seg oppdrag som forsvarer når en kontorfelle allerede har et forsvareroppdrag for en annen siktet eller tiltalt i samme sak, jfr. ADA-2001-88 (Oslo krets). Dette gjelder selv om forsvareroppnevnelsen ikke er i strid med straffeprosessloven § 102, jfr. nedenfor i pkt. 7 om domstolenes forhold til Regler for god advokatskikk, særlig pkt. 7.2.3.

2) Tilføyelsen av «eller lignende felleskap» skal dekke mulige nye former for samarbeid mellom advokater. Det er imidlertid viktig å presisere at forutsetningen for å bli rammet av bestemmelsen er at det drives advokatvirksomhet i fellesskap. Ytterpunktene for hva som faller inn under bestemmelsen og hva som faller utenfor, er det ikke vanskelig å beskrive. Det er grensetilfellene som er vanskelige. Er man i tvil, bør det legges til grunn at reglene om interessekonflikter får anvendelse.

3) Advokatforeningens Etikkutvalg avga 22. oktober 1999 en uttalelse om anvendelsen av reglene om interessekonflikter i relasjon til organisert samarbeid mellom selvstendige advokatfirmaer i forskjellige land og i Norge. Etikkutvalget fant det klart at et internasjonalt samarbeid mellom selvstendige advokatfirmaer ikke ble rammet av reglene om
interessekonflikter i Regler for god advokatskikk pkt. 3.2 og uttalte videre:

«Det ville føre for langt å la reglene få anvendelse overfor slike former for samarbeid og dette er heller ikke forutsatt i gjeldende regler, jfr. punkt 3.2.5. Noen reelle grunner til å la reglene få anvendelse kan heller ikke sees å foreligge for så vidt som det innen en slik gruppe av samarbeidende advokatfirmaer normalt ikke vil foreligge noen risiko for brudd på advokatens diskresjonsplikt eller svekkelse av hans uavhengighet om advokaten påtar seg et oppdrag hvor motparten representeres av et samarbeidende advokatfirma, jfr. nedenfor. Tvert imot ville anvendelse av reglene om interessekonflikter overfor slike samarbeidsformer forutsette at de samarbeidende firmaer ga opplysninger til hverandre om klientforhold, noe som vil kunne representere brudd på reglene om taushetsplikt/diskresjonsplikt i punkt 2.3. Det ovenstående må også gjelde for samarbeid mellom norske advokatfirmaer i form av advokatringer eller andre nettverk. Det forhold at det på brevpapiret skulle være angitt at man deltar i et slikt samarbeid, kan heller ikke medføre at interessekonfliktreglene får anvendelse. Det er ovenfor forutsatt at samarbeidet ikke blir så tett og nært at det ville kunne foreligge risiko for brudd på advokatens lojalitets- og diskresjonsplikt eller uavhengighet hvis advokaten påtok seg oppdraget, jfr. punkt 3.2.1 i reglene for god advokatskikk. Slik risiko vil være tilstede hvis to eller flere advokatfirmaer beslutter å samordne sine aktiviteter i større grad. Dette vil for eksempel være tilfelle hvis et norsk og et svensk advokatfirma integrerer sin virksomhet slik at de faktisk opererer og utad fremstår som en enhet, selv om de som følge av lovgivningen i det enkelte land er organisert som to uavhengige selskaper.»

Bestemmelsen om fellesskap kommer også til anvendelse når advokatvirksomheter slår seg sammen ved fusjon eller på andre måter. Etikkutvalget 2003 (s. 31) peker på de problemer som da kan oppstå og muligheten for at interessemotsetninger kan innebære at ikke alle de tidligere advokatfirmaers klienter kan la seg bistå av det nye fellesskap.

Det vil under enhver omstendighet være opp til klienten å velge om han fortsatt ser seg tjent med å følge med inn i det nye advokatfirma. Advokatene plikter imidlertid selv å foreta en vurdering av mulige interessekonflikter, som i tilfelle hvor det nye firmaet representerer begge parter i en konflikt, må føre til at firmaet må frasi seg begge oppdrag. Denne vurderingen må også foretas i forhold til motparter som tidligere har vært klient hos et av firmaene, jfr. U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 549, ADA-2000-D85 (Disiplinærnemnden) og ADA-2002-D11 (Disiplinærnemnden).
Etikkutvalgets uttalelse av 28. oktober 2003, referert i pkt. 3.2.2 note 3 gjelder representasjon av mor og 16-årig sønn av advokater som arbeider i kontorfellesskap.

4) Bestemmelsen får også anvendelse i tilfelle hvor enkeltstående advokater, herunder advokatfullmektiger, trer ut av eller flytter fra et firma til et annet. Det kan ved dette medbringes og oppstå interessekonfliktproblemer. Det vises til Disiplinærnemndens avgjørelse i ADA-2008-D198.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind IV (Oslo krets 1984) s. 19
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å påta seg å representere selgeren av et hus i en tvist som oppsto i forbindelse med gjennomføringen av salget og hvor advokatens kontorfelle hadde vært megler. Tvisten skyldtes ikke megleren. Uttalt at advokater som driver eiendomsmegling ikke skal representere noen av partene i et kjøp dersom det oppstår tvist mellom dem. Det samme må gjelde advokatens kolleger i et kontorfellesskap eller kompaniskap.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 328
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.3.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 484
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

U bind VI (Aust Agder krets mfl. 1993) s. 639
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 314
Det var i strid med god advokatskikk å representere arbeidsgiver i en oppsigelsessak når advokatens kontorfelle hadde representert arbeidstakeren i saker vedrørende utbygging av hans eiendom, hvorav den ene sak ikke var avsluttet. Uttalt at det var liten risiko for overtredelse av lojalitets- og diskresjonsplikten. Det ble imidlertid funnet tilstrekkelig at klienten kunne ha mistanke om diskresjons- eller lojalitetssvikt. Fremhevet at dette gjelder spesielt i klientforhold av særlig personlig karakter.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 238
Innklaget advokat overlot sitt oppdrag til kontorfelle, noe som medførte at begge advokater ble ansett å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.)

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 542
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 549
Uttalt at advokaten bør si fra seg oppdraget når motpartens tidligere advokat kommer inn i samme advokatfellesskap. Forholdet ble vurdert i forhold til pkt. 3.2.4. Det var ingen grunn til å tro at den tidligere advokat ikke ville overholde sin taushetsplikt. Dette var imidlertid ikke avgjørende da det er hensynet til klienten og hvorledes klienten opplever situasjonen som er avgjørende i forhold til de etiske regler. Påpekt at det var tale om den samme sak som motpartens tidligere advokat hadde vært engasjert i. Det dreide seg om en sak mellom tidligere ektefeller, hvor sterke personlige motsetningsforhold gjorde seg gjeldende.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 585
Advokatens kontorfelle hadde tidligere bistått et aksjeselskap og dets eiere. Innklaget advokat bisto med salg av aksjene i selskapet på vegne av eierne og herunder avtale som sikret eierne fortsatt ansettelse i selskapet. Advokaten fortsatte som selskapets advokat. Det var i strid med god advokatskikk at advokaten bisto selskapet i en senere avskjedssak mot de tidligere eiere, som da var ansatt i selskapet. Uttalt at bestemmelsene i de etiske regler om interessekonflikt må praktiseres strengt og at dette er viktig av hensyn til både klientene og den alminnelige tillit til advokatene.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-2000-D85 (Disiplinærnemnden)
Nemnden fastslo at når det kommer nye advokater inn i et advokatfellesskap, er det i strid med god advokatskikk å fortsette et oppdrag mot tidligere klient av de inntrådte advokater. Selv om pkt. 3.2.4 etter sin ordlyd bare rammer det «å påta seg oppdrag», var det etter nemndens oppfatning liten tvil om at en advokat heller ikke kan fortsette et klientforhold dersom han etter å ha påtatt seg oppdraget, blir klar over at kjennskap til tidligere klients forhold kan brukes til urettsmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for tidligere klient. At de inntredende advokater har taushetsplikt, kunne ikke være av avgjørende betydning. For klienten kan det likevel være vanskelig å føle seg trygg på at det ikke skjer noen kommunikasjon som kan ha betydning for saken.

ADA-2001-88 (Oslo krets)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.2.

ADA-2001-D120 (Disiplinærnemnden)
Når en advokat er faglig leder (bevillingshaver) i et eiendomsmeglerforetak, blir alle meglerforetakets kunder klienter av advokaten. Det vil da være i strid med pkt. 3.2.3 om andre advokater i advokatfirmaet tar oppdrag mot eiendomsmeglingsforetakets klienter. At meglervirksomheten eller advokatvirksomheten er organisert i egne aksjeselskaper, har ikke betydning da realiteten blir den samme.

ADA-2002-D11 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

ADA-2006-D156 (Disiplinærnemnden)
To advokater ved samme advokatfellesskap representerte klienter med motstridende interesser i samme sak. Reglene om interessekonflikt tolkes og praktiseres strengt ut i fra viktigheten av at tillitsforholdet mellom advokat og klient ikke skal svekkes. Det skal legges vekt på om klienten opplever at det kan oppstå brudd på diskresjonsplikten. Å få oversikt over alle klientene kan være en utfordring i store advokatfirmaer og det er derfor viktig med gode rutiner og systemer og også hvem som registreres som klient. Å konstituere et objektivt ansvar vil likevel være å gå for langt. Det er advokatens opptreden som skal vurderes i forhold til Regler for god advokatskikk og som er grunnlag for eventuell kritikk, herunder advokatens etterfølgende opptreden. I dette tilfellet hadde likevel advokaten foranledning til å undersøke saken nærmere, uten at dette ble gjort. Advokaten hadde med dette handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.

ADA-2008-D198 (Disiplinærnemnden)
Advokatens kontorfelle hadde tidligere bistått klager og hans motpart i forbindelse med en avtaleinngåelse. Klager mente at advokaten derfor ikke kunne opptre på vegne av hans motpart. Disiplinærnemnden kom til samme resultat som disiplinærutvalget, og mente at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.2.4, jfr. punkt 3.2.6.

ADA-2009-D49 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk punkt 3.2.5.

 

3.3 Salærberegning

3.3.1 1)
Klienten har krav 2) på å få opplyst 3) hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Salæret 4) skal stå i rimelig forhold 5) til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten.

1) Bestemmelsen fikk sin utforming ved revisjonen 1991. Første punktum går lenger enn det som er fastsatt i CCBE Code of Conduct. Punkt 3.4.1 i CCBE-reglene fastsetter bare at advokatens honorar skal oppgis til klienten. Når det gjelder regelen om salærberegning i annet punktum i den norske bestemmelsen, er den tilsvarende regel i pkt. 3.4.1 i CCBE-reglene at honoraret skal være forsvarlig.

2) Første punktum i bestemmelsen representerer en nyskapning i forhold til tidligere regler. Før 1991 var det ingen regel som medførte plikt for advokaten til å orientere klienten om hvordan han hadde beregnet sitt salær. Hvis advokaten ikke var villig til å gi en slik orientering, var klienten tvunget til å klage salærfastsettelsen inn for disiplinærmyndighetene hvis han ønsket å få nærmere klarhet i hvorledes salæret var beregnet.

3) I henhold til første punktum har klienten krav på å få vite hvorledes advokaten har beregnet sitt salær. Det forutsetter at advokaten redegjør for hvilket arbeid som er utført og omfanget av dette. I praksis skjer dette vanligvis ved en spesifikasjon av arbeidet med angivelse av medgått tid. Ofte oppgis antall timer og timesats. I mer omfattende eller sammensatte oppdrag bør oppgave over timeantallet i rimelig grad spesifiseres med henvisning til de enkelte deler av det utførte arbeid. I den grad andre momenter er tillagt vekt, jfr. nedenfor, må det også redegjøres for dette. Formålet med bestemmelsen i første punktum er å gjøre regningen kontrollerbar for klienten.

I saker hvor det er gitt fritt rettsråd, fri sakførsel og i straffesaker baseres avregningen som hovedregel på medgått antall timer og den offentlige fastsatte timesats. I noen sakstyper opereres det med stykkpris.

Bestemmelsen gir ikke hjemmel for innhenting av opplysninger fra motparts advokat. Dette er av nemnden ikke ansett å være et advokatetisk spørsmål, men et spørsmål som avgjøres av retten etter tvl. § 20-5, jfr. ADA-2010-D168 (Disiplinærnemnden).

En praktisk viktig konsekvens av regelen i første punktum er at advokatene er blitt mer omhyggelige med å sørge for dokumentasjon av omfanget av arbeidet. Det er således blitt vanlig praksis at tidsforbruket registreres gjennom føring av timelister. Hvis advokaten ikke er i stand til eller unnlater å spesifisere og dokumentere arbeidet og omfanget av dette, vil eventuell tvil om rimeligheten av salæret i en klagesak gå utover advokaten med den følge at salæret blir redusert, jfr. til illustrasjon avgjørelsene i ADA-1998-D60 (Disiplinærnemnden), ADA-1999-D106 (Disiplinærnemnden), ADA-2002-D80 (Disiplinærnemnden) og ADA-2002-D101 (Disiplinærnemnden).
Etikkutvalget har 9. mars 2008 avgitt en uttalelse om salær i erstatningsutmålingssaker. Saken knytter seg til problemstillingen der skadelidtes advokat stiller krav om dekning av sitt salær som vilkår for aksept av forlikstilbudet og på en måte som kan være i strid med klientens interesser.

4) Forskrift om prisopplysning for tjenester av 28.11.1997 nr. 1382 (prisopplysningsforskriften) gjelder også for advokater. Forskriftens virkeområde er begrenset til å gjelde salg av tjenester til forbruker. I henhold til § 3 i forskriften skal den ervervsdrivende, så langt det er praktisk mulig, opplyse om prisene for de tjenester som utføres. Prisinformasjonen skal gis ved oppslag eller ved at prisliste er utlagt, slik at informasjonen er lett synlig for kunden. Hvis det ikke er praktisk mulig å oppgi prisen på en tjeneste, skal den ervervsdrivende i stedet informere om hvordan prisen for den enkelte tjeneste blir beregnet. Herunder skal tjenesteyteren oppgi prisen for den måleenheten som brukes som beregningsgrunnlag.

Konkurransetilsynet har i samarbeid med Advokatforeningen fastsatt at foreningens medlemmer skal oppfylle forskriften ved at det er tilgjengelig for klientene et skriv som gir informasjon om de timepriser som følges, samt priser på en del enkle oppdrag, som f. eks. utferdigelse av ektepakt, testament og kortvarig konsultasjon o.l., hvor det er mulig å operere med en fast sats.

For næringslivsklienter og andre klienter som ikke kan sies å være forbrukere, gjelder ikke prisopplysningsforskriften. Her har advokaten ingen plikt til på forhånd å redegjøre for timepris og hvorledes salæret vil bli beregnet. I praksis vil likevel dette som oftest skje fordi advokaten anser det som fornuftig eller klienten ber om det.

Som nevnt i kommentaren til pkt. 3.1.1 note 2, har Advokatforeningen i lengre tid oppfordret sine medlemmer til å sende en oppdragsbekreftelse til sine klienter hvor det gjøres rede for oppdragets omfang, hvorledes det forventes gjennomført og hvorledes salæret vil bli beregnet, og det er i den forbindelse anbefalt at advokaten oppgir hvilken timesats som vil benyttes og hvilke prinsipper som vil bli fulgt ved den endelige salærberegningen. I november 2004 vedtok Advokatforeningens representantskap at foreningens medlemmer skal pålegges å gi skriftlig oppdragsbekreftelse til sine klienter med angivelse av hvordan salæret vil bli beregnet og fakturert. Foreningen har gitt en orientering om oppdragsbekreftelse  og utarbeidet maler for slike bekreftelser. Pålegget trådte i kraft 1. august 2005.

Oppstår det senere tvil om oppdragets omfang eller om hva som var blitt avtalt med hensyn til beregningen av salæret, har disiplinærmyndighetene i klagesaker lagt til grunn at risikoen for dette må bæres av advokaten, slik at eventuell tvil går utover advokaten og fører til reduksjon i salæret, se til illustrasjon avgjørelsene i ADA-2000-D39 (Disiplinærnemnden), ADA-2001-D98 (Disiplinærnemnden) og ADA-2001-51 (Oppland krets mfl.). At slike situasjoner oppstår, kan advokaten forhindre ved å sørge for at det ved oppdragets begynnelse klart kommer til uttrykk skriftlig i form av en oppdragsbekreftelse eller på annen måte hva som er avtalt.

Advokatforeningen anbefaler også sine medlemmer, så snart man har grunnlag for det, å anslå en totalpris på oppdraget med forbehold om revurdering dersom arbeidet blir mer omfattende enn forutsatt. Dersom det oppstår en situasjon som gir grunn til å revurdere anslaget, må advokaten snarest informere klienten om dette, jfr. også den orienteringsplikt som advokaten har etter Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.5. Det er mange eksempler på at disiplinærorganene har nedsatt salæret under henvisning til at advokaten ikke har forhåndsvarslet klienten om at prisanslaget vil sprekke, se til illustrasjon avgjørelsene i U bind VII (Oslo krets 1995) s. 400, ADA-1998-19 (Østfold og Follo krets mfl.), ADA-1998-51 (Oslo krets), ADA-2003-D8 (Disiplinærnemnden) og ADA-2007-12 (Oppland krets mfl.).

Det er intet i veien for at advokaten inngår avtale om en fast pris for å utføre oppdraget. Utgangspunktet er at det mellom partene gjelder avtalefrihet. For en del enkle og oversiktlige oppdrag kan dette være naturlig, jfr. ovenfor vedrørende prisopplysningsforskriften. For andre oppdrag, hvor arbeidsomfanget er vanskelig å beregne på forhånd, vil avtaler om fast pris være mindre egnet. Etikkutvalget har i en uttalelse av 30. juni 2006 drøftet denne typen avtaler, og særlig situasjonen der forutsetningene for oppdraget endres.
 Se nærmere om slike avtaler Sogn s. 191.

Med mindre annet er avtalt, må advokatens normale kontorutgifter, herunder utgifter til telefon, porto og fotokopiering, anses inkludert i advokatens salær. Det er bare ekstraordinære kontorutgifter som advokaten kan kreve dekket i tillegg til salæret, f.eks. hvis saken krever omfattende kopiering av saksdokumenter eller telefonsamtaler i et omfang som gir svært høye telefonkostnader, jfr. U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 514, ADA-2002-D48 (Disiplinærnemnden), ADA-2003-D44 (Disiplinærnemnden) og ADA-2003-D96 (Disiplinærnemnden).

Prisopplysningsforskriften § 3 tredje ledd fastsetter at de priser som oppgis, skal inkludere offentlige avgifter som kunden må betale. Den timepris eller pris for oppdraget som advokaten oppgir overfor forbrukere, forutsettes således å inkludere merverdiavgift. Oppstår det tvil om dette, må tvilen gå ut over advokaten som den profesjonelle part. Det samme må gjelde når advokaten gir et prisestimat. Eventuell uklarhet om prisestimatet omfatter merverdiavgift eller ikke, må gå ut over advokaten, jfr. ADA-2003-D28 (Disiplinærnemnden). Overfor næringslivsklienter vil vurderingen kunne bli en annen. I forretningslivet er det vanlig at priser oppgis eksklusive merverdiavgift, og det kan her ikke opereres med en presumsjon for at merverdiavgift er inkludert.

I tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 er bestemmelsene om sakskostnader inntatt i kap. 20.
Bestemmelsen om utmåling av erstatningen for sakskostnader er inntatt i tvisteloven § 20-5. Bestemmelsen angir at erstatningen ”skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta”.
I bestemmelsen er de skjønnsmessige kriterier nærmere angitt. Det er dessuten inntatt bestemmelser om spesifikasjon av oppgaven og konsekvensene av at det ikke inngis pliktig kostnadsoppgave. Parten kan også kreve dekning for eget arbeid.
I tvisteloven § 6-13 er det inntatt bestemmelser for sakskostnader i Forliksrådet og i tvisteloven § 10-5 i Småkravsprosess.
Det er i tvisteloven § 3-8 inntatt en bestemmelse om parten og prosessfullmektigens adgang til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring.

Advokaten kan ikke kreve et høyere beløp i salær av klienten enn det som fremgår av omkostningsoppgaven, med mindre dette skjer etter avtale med klienten eller advokaten har tatt klart forbehold om dette, jfr. U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 179, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 278, ADA-2000-108 (Oslo krets) og ADA-2002-D15 (Disiplinærnemnden).

Det har vært omdiskutert i hvilken grad disiplinærmyndighetene er bundet av rettens skjønn hvis det oppgitte salær i omkostningsoppgaven er blitt redusert fordi retten ikke har ansett det fulle beløp som nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. Wilhelmsen og Woxholth, s. 90. I en avgjørelse fra 1999 inntatt i ADA-1999-D83 la Disiplinærnemnden til grunn at domstolens reduksjon av salæret i forhold til omkostningsoppgaven ikke var bindende i forholdet mellom advokaten og klienten og at nemnden følgelig på eget grunnlag kunne vurdere om salæret slik det fremgikk av omkostningsoppgaven, stod i rimelig forhold til oppdraget og det utførte arbeid, jfr. også U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 278, U bind VII (Oslo krets 1996) s. 664 og ADA-1998-45 (Oslo krets).

5) I annet punktum i bestemmelsen er det fastsatt at salæret skal stå i rimelig forhold både til oppdraget og arbeidet som er utført. Det medfører at det ikke bare er omfanget og arten av arbeidet som er avgjørende (tidsforbruk, vanskelighetsgrad, servicenivå etc.), men salæret må også være rimelig i forhold til oppdraget. Det vil si at salæret må vurderes i forhold til faktorer som oppdragets art, hvilke verdier saken gjelder, betydningen for klienten, klientens betalingsevne og resultatet av oppdraget. Hva som er rimelig i forhold til oppdraget og det utførte arbeidet, beror således på en skjønnsmessig vurdering hvor en rekke forhold må tas i betraktning.
Det har etter hvert utviklet seg en salærpraksis som er preget av sammfunnsutviklingen ved at det blir lagt betydelig vekt på medgått tid og timepris sammenholdt med de momenter som er omtalt ovenfor. Denne utviklingen fremgår av disiplinærorganenes avgjørelser. Men det er også etter hvert blitt en betydelig domstolspraksis på dette området. I kapittel 7.4 har vi prøvet å gi en oversikt over visse deler av denne domstolspraksis for å utfylle bildet av utviklingen.

På grunnlag av de prinsipper for salærberegning som har utviklet seg i praksis, bl.a. gjennom disiplinærorganenes virksomhet, har Advokatforeningen utarbeidet retningslinjer for salærberegning i en egen salærveiledning. I denne er det uttalt at for de typer oppdrag hvor det ikke opereres med en fast pris, vil den tid som brukes på oppdraget være et viktig element i salærfastsettelsen, men at også andre momenter må tillegges vekt, som oppdragets art og vanskelighetsgrad, de verdier saken gjelder og advokatens kompetanse.

For enkelte oppdrag, som f.eks. omfattende saker som føres for retten, bistand under langvarige og kompliserte forhandlinger eller hvor særlig spesialkompetanse er nødvendig, uttales det i veiledningen at det vil være «naturlig for advokaten bl.a. å se hen til både klientens betalingsevne, eller mangel på sådan og resultatet av oppdraget.» Det uttales videre at det må kunne foretas en totalvurdering av oppdraget, hvor det også tas hensyn til hvilke utgifter oppdraget kan belastes med og at en slik vurdering av salæret «må advokaten kunne foreta etter at oppdraget er avsluttet og resultatet foreligger».

I Advokatkonkurranseutvalgets utredning er det anført at disse retningslinjene i Advokatforeningens salærveiledning er «nå så innarbeidet at de anses som retningsgivende bransjesedvaner», jfr. NOU 2002:18, s. 62. Det er mange eksempler på at advokatens salær etter en samlet vurdering av ovennevnte faktorer er blitt nedsatt av disiplinærorganene. Ofte vises det til sakens økonomiske betydning og vanskelighetsgrad, se f.eks. avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 335, U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 425, ADA-2000-D18 (Disiplinærnemnden), ADA-2001-D125 (Disiplinærnemnden), ADA-2002-D115 (Disiplinærnemnden), ADA-2003-D44 (Disiplinærnemnden), ADA-2005-D23 (Disiplinærnemnden) og ADA-2005-D33 (Disiplinærnemnden).

Da salæret skal stå i rimelig forhold til det arbeid som er utført, vil kvaliteten på arbeidet være et moment av betydning. Det er mange eksempler i disiplinærorganenes praksis på at salæret er blitt nedsatt som følge av at kvaliteten på det utførte arbeid har vært så dårlig at forholdet har vært ansett å være i strid med god advokatskikk, f.eks. manglende ivaretakelse av klientens interesser i strid med pkt. 1.2 annet ledd og sendrektighet og manglende oppfølging i strid med pkt. 3.1.2, jfr. til illustrasjon avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 345, U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 42, ADA-1998-23 (Aust-Agder krets mfl.), ADA-2006-75 (Oslo krets) og ADA-2007-19 (Nord-Norge kretsene). Men heller ikke i tilfelle hvor det ikke foreligger grunnlag for å anse advokatens opptreden i strid med god advokatskikk, har disiplinærmyndighetene veket tilbake for å vurdere kvaliteten på arbeidet i forhold til salæret, der hvor dette er mulig, jfr. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 32 og U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 600.

Hvor det inngås avtale med klienten om at salær bare vil bli krevd hvis saken får et positivt resultat for klienten (såkalte «no cure no pay»-avtaler), må det salær advokaten kan kreve i disse tilfellene, være rimelig ut fra alminnelige prinsipper for salærberegning, jfr. ovenfor. Advokaten kan ikke kreve noe tillegg for den risiko han løper ved å inngå en «no cure no pay»-avtale utover det som ligger innenfor gjeldende salærberegningsprinsipper. En «no cure no pay»-avtale kan heller ikke kombineres med en avtale om prosent- eller andelsbasert salær, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.2, note 2.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

Hovedtyngden av klagene på advokater dreier seg om salær. Praksis er meget omfattende, og det er nedenfor bare gjengitt et utvalg av saker. Nedsettelse av salæret skyldes i de fleste tilfellene

- at salærkravet ikke står i forhold til hva saken dreier seg om og sakens vanskelighetsgrad,

- at advokatens honorar avviker fra det som var forespeilet på forhånd og klienten
ikke er blitt varslet om avvik,

- at det ikke er gitt tilstrekkelig spesifikasjon og dokumentasjon for medgått tid
og utført arbeid og

- at salæret er urimelig ut fra kvalitetsmessige vurderinger.

Avgjørelser som gjelder salærreduksjon som følge av manglende orientering i henhold til Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.5, er referert under kommentaren til denne bestemmelsen. Praksis vedrørende ordningen med rettshjelpforsikring og øvrige rettshjelpordninger er referert under kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 3.4.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 179
Advokaten leverte omkostningsoppgave til retten basert på forutsetning om at fri sakførsel ville bli innvilget. Han hadde ikke tatt uttrykkelig forbehold overfor klienten om høyere salær dersom fri sakførsel ikke ble innvilget og ble ansett bundet av omkostningsoppgaven.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 313
Salær på kr 345.000,- for prosessoppdrag ble funnet å ligge innenfor vanlige normer for advokaters salærberegning. Advokaten hadde orientert om timeforbruk underveis og hadde forhåndsvarslet salærets størrelse. Advokaten hadde også gitt realistiske vurderinger av sakens muligheter underveis. Nedsettelse på grunn av dårlig domsresultat kunne ikke kreves.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 335
Salær redusert. Uttalt at salæret ikke kan regnes som en funksjon av timetall og pris. I en rekke saker må advokaten akseptere et visst «mas» fra klientens side uten at det er rimelig å belaste det med fullt salær. Salæret må avpasses etter sakens økonomiske betydning og vanskelighetsgrad.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 345
Som følge av feilaktig råd om skatteplikt i forbindelse med oppgjør fra arbeidsgiver i en oppsigelsessak ble salæret redusert fra kr 23.000,- til kr 15.000,-. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.)

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 379
Salær på kr 120.000,- ble redusert til kr 80.000,- da advokaten hadde foretatt en rekke prosesshandlinger som ikke kunne anses nødvendige og brukt urimelig mye tid på saken. Uttalt at det påligger prosessfullmektigen å sørge for at tidsforbruk og omkostninger holdes på et rimelig nivå selv om klienten ønsker en rettslig behandling av saken.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 423
Saken ble tapt da klientens krav var foreldet. Uttalt at advokaten burde ha viet spørsmålet om foreldelse større oppmerksomhet og frarådet søksmål. Som følge av advokatens håndtering av saken ble salæret redusert.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 425
Salæret ble redusert fra kr 67.000,- til kr 40.000,- for bistand i en erstatningssak. Det ble tatt hensyn til sakens økonomiske omfang. Det dreiet seg om erstatning på mellom kr 50.000,- og kr 75.000,-. Retten fastsatte erstatningen til kr 50.000,-.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 1
Vesentlig reduksjon av salær og advarsel. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å redegjøre for salærberegningen til tross for at klienten anmodet om det. Han underbygget heller ikke sin påstand om mye arbeid med saken, som gjaldt begrenset bistand ved felleseieskifte.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 32
Reduksjon av salær. Uttalt at en vurdering av kvaliteten på utført arbeid normalt ligger utenfor det disiplinærorganene befatter seg med. Selv om disiplinærorganene er svært forsiktige med å gå inn på en kvalitetsvurdering av advokatens arbeid i relasjon til Regler for god advokatskikk, skal slike forhold tillegges vekt når det gjelder vurderingen av det salær advokaten har beregnet seg. Når det gjelder salærets størrelse, har disiplinærorganene full prøvelsesrett.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 42
Redusert salær og opptreden i strid med god advokatskikk som følge av manglende kvalitet. Advokaten hadde tatt ut stevning og nedlagt arbeid i søksmål om angivelige forfalskninger av et skjøte uten å ha gjennomført skriftgranskning på forhånd.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 46
I strid med god advokatskikk ikke å ha gitt fyllestgjørende avregninger og svar på hvordan salæret var beregnet. Salæret lå innenfor vanlige normer.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 167
Advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved ikke å gi tilstrekkelig spesifikasjon av regningen.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 278
Advokaten hadde satt salærkravet i omkostningsoppgaven til retten lavt av taktiske grunner fordi man ønsket å protestere mot motpartens omkostningsoppgave. Disiplinærnemnda anså det både uetisk og lovstridig å levere en fiktiv (for lav) omkostningsoppgave til retten for å bruke den som grunnlag for angrep på motpartens omkostningsoppgave. Nemnda fant ikke holdepunkt for å konstatere at det forelå noen avtale med klienten om at han skulle betale høyere salær enn hva omkostningsoppgaven omfattet. Salæret ble derfor fastsatt til det beløp som var angitt i omkostningsoppgaven.

U bind VII (Bergen krets mfl. 1995) s. 305
Salær på kr 50.000,- for bistand med erstatningsspørsmål overfor forsikringsselskap ble redusert til kr 40.000,-. Uttalt at advokaten ikke kan ta seg betalt for gjennomgåelse av litteratur, dommer, tabeller etc. som er alminnelig kjent for den som arbeider med denne del av jussen.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 363
Advokaten hadde ikke rett til å kreve tilleggssalær utover tilkjente saksomkostninger i en skjønnssak, jfr. skjønnsprosessloven § 54. Dette gjaldt også dekning av utgifter til kjæremål over omkostningsavgjørelsen. Uttalt at partene må gjøres uttrykkelig oppmerksom på at en del av det arbeid som utføres, vil kunne medføre salær ut over det som dekkes av eksproprianten. Det var ikke tilstrekkelig at dette var meddelt grunneierens tillitsmann da denne normalt ikke vil ha fullmakt til å binde sine medsaksøkte til å betale utgifter som advokaten ikke får dekket ved skjønnet.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 400
Salær på kr 38.500,- ble redusert til kr 24.000,-. Advokaten hadde på forhånd oppgitt ca.-pris på kr 20.000,-. Advokaten hadde ikke tidligere underrettet om at salæret ville bli høyere enn antatt. Uttalt at prisanslag binder hvis endrede forutsetninger ikke opplyses så snart advokaten blir klar over det.

U bind VII (Oslo krets 1996) s. 664
Uttalt at det ikke strider mot god advokatskikk å kreve differansen mellom omkostningsoppgaven og rettens omkostningsavgjørelse forutsatt at salærkravet er rimelig. I dette tilfelle var disiplinærutvalget enig med retten, og salæret ble redusert til det beløp som var fastsatt som tilkjente saksomkostninger av retten. Uttalt at det må være advokatens oppgave å begrense arbeidet til det som synes nødvendig ut fra sakens omfang og kompleksitet.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 514
Salær for ukomplisert bobehandling som testamentsfullbyrder ble nedsatt fra kr 36.000,- til kr 25.000,-. Uttalt at ordinære kontorutgifter som utgifter til telefon og porto skal dekkes under advokatens salær. Kun ved ekstraordinære utlegg kan dette kreves dekket særskilt.

U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 594
Advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved å motta kontantbetalinger uten å ha gitt kvitteringer. Salær for bistand i lagmannsrettssaken nedsatt. Påstand fra klienten om forhåndsavtalt salær ikke tatt til følge da påstanden var uten bevismessig dekning.

U bind VII (Disiplinærnemnden 1997) s. 600
Advokaten hadde ved sin bistand i et prosessoppdrag håndtert saken på en uhelding måte, men forholdet var ikke så alvorlig at det var i strid med god advokatskikk. Forholdet fikk betydning for salæret, som ble redusert fra kr 222.400,- til kr 142.400,-.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D12 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde anledning til å avkreve klienten den del av salæret som forsikringsselskapet ikke dekket i en trafikkskadesak. Klienten hadde i dette tilfelle ingen forventning om at selskapet skulle dekke salæret. Klienten er i utgangspunktet selv ansvarlig for advokatens salær.

ADA-1997-D33 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk at klienten ikke fikk underretning om advokatens salærkrav overfor Pasientskadeerstatningen.

ADA-1998-D97 (Disiplinærnemnden)
Salær for tre dagers hovedforhandling i skiftetvist ble redusert fra kr 133.000,- til kr 100.000,-. Salæret var beregnet etter timer uten ytterligere redegjørelse. Som følge av den manglende redegjørelse må tvil om rimeligheten av salærets størrelse gå ut over advokaten.

ADA-1998-19 (Østfold og Follo krets mfl.)
Selv om salærkravet ikke var urimelig i forhold til tidsbruk og nedlagt arbeid, ble salæret redusert fordi advokaten ikke hadde underrettet klienten om at salæret ville komme til å overstige den ca.-pris som var gitt ved oppdragets begynnelse.

ADA-1998-21 (Oslo krets)
I strid med god advokatskikk ikke å gi forståelig avregning for salær og utgifter og å føre for lang distanse på kjøreregning. Ved redegjørelsen for salæret antas det ikke å være tilstrekkelig å angi medgått tid. Det bør også redegjøres i hovedtrekk for hva tiden har vært benyttet til.

ADA-1998-23 (Aust-Agder krets mfl.)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved sen saksbehandling og ved ikke å ha oppfylt rettens pålegg om å etterkomme provokasjon. Som følge av dette skiftet klienten advokat. Uttalt at en klient i en situasjon som den foreliggende må ha anledning til å bytte advokat uten å bli rammet av meromkostninger og at det var rimelig at meromkostningene fikk betydning for den første advokats salærkrav, som ble redusert. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 4.1.)

ADA-1998-45 (Oslo krets)
Uttalt at det ikke er noen regel at advokaten i forhold til klienten er bundet av rettens omkostningsavgjørelse. Imidlertid var det i dette tilfellet inngått avtale om at motparten skulle dekke utgiftene til juridisk bistand. Retten fastsatte saksomkostningene med det for øyet, og advokaten kunne ikke kreve differansen mellom det fastsatte beløp og hans krav etter omkostningsoppgaven.

ADA-1998-19A (Nord-Norge kretsene)
Advokaten hadde gitt prisantydning for å ordne med dokumenter og låneutbetaling i forbindelse med eiendomssalg. Arbeidet ble mer omfattende enn forutsatt, og oppdragsgiver var klar over det. Kritisert at advokaten ikke hadde varslet om at prisanslaget ikke holdt, men forholdet ikke funnet i strid med god advokatskikk tatt i betraktning den nytte oppdragsgiveren hadde av arbeidet. Salæret som var hevet fra NOK 3.000,- til NOK 7.000,- ble godkjent.

ADA-1998-D60 (Disiplinærnemnden)
Advokatens salærkrav var kr 300.000,-. Som forklaring på kravet hadde advokaten fremlagt en oversikt over hvilke saker eller oppdrag han hadde hatt for klienten. Oversikten inneholdt ingen timeliste eller beskrivelse for øvrig om fordelingen av det anførte timeforbruk på i alt 250 timer. Advokaten opplyste at det hadde vært et utall av avgjørelser og prosesskriv som gjorde det vanskelig å holde oversikten. Disiplinærnemnden uttalte at en så unøyaktig oversikt over advokatens arbeid gjorde det umulig for klienten å vurdere salærets berettigelse og representerte et brudd på pkt. 3.3.1. Advokaten hadde ikke dokumentert en arbeidsinnsats som kunne forsvare salærkravet. Uttalt at manglende eller ufullstendig redegjørelse for utført arbeid og nødvendigheten av dette måtte gå utover advokaten. Tilsvarende måtte gjelde for påståtte utlegg og omkostninger som advokaten ikke kunne dokumentere. Advokatens salær inklusive utlegg ble satt til kr 120.000,-. Innklagede hadde også opptrådt i strid med pkt. 3.1.5 ved ikke å orientere klienten om salærets utvikling.

ADA-1999-D16 (Disiplinærnemnden)
Uttalt at brudd på forskrift om prisopplysning for tjenester av 28.11.1997 var i strid med god advokatskikk. Etter forskriften plikter advokaten på forhånd å opplyse om hvordan honoraret skal beregnes. Dersom ikke fast pris er avtalt, skal pris pr. måleenhet opplyses. Advokaten hadde ikke fulgt forskriften.

ADA-1999-D45 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2.

ADA-1999-D83 (Disiplinærnemnden)
Domstolen hadde redusert salæret oppgitt i omkostningsoppgaven fra kr 24.000,- til kr 19.000,-. Disiplinærutvalget anså seg bundet av dette selv om det i sin vurdering kom til at det ikke kunne ses at det hadde medgått mer tid enn nødvendig. Disiplinærnemnden kom til et annet resultat og uttalte: «Disiplinærnemnden er av den oppfatning at en advokat overfor sin klient ikke er bundet av domstolenes reduksjon i forhold til den innleverte omkostningsoppgave. Disiplinærnemnden må derfor på eget grunnlag vurdere om det salær som innklagede har beregnet seg i henhold til omkostningsoppgaven til herredsretten, står i rimelig forhold til oppdraget og utført arbeid». Etter vurdering kom Disiplinærnemnden til at salæret på kr 24.000,- var rimelig og nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av oppdraget.

ADA-1998-51 (Oslo krets)
Salæret var på forhånd anslått til kr 30.-35.000,-. Klienten var klar over at det ville bli noe mer, men det var ikke blitt gitt informasjon som skulle tilsi et salær på kr 70.000,-. Salæret ble redusert til kr 52.500,-.

ADA-1999-D106 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke begrunnet sitt salær, verken overfor klienten eller overfor Disiplinærnemnden. Uttalt at manglende opplysninger om grunnlaget for beregningen av salæret må gå ut over advokaten. Salæret ble nedsatt.

ADA-2000-D18 (Disiplinærnemnden)
Salær inkl. kostnader nedsatt fra kr 152.629,- til kr 100.000.-. Disiplinærnemnden uttalte at anvendte ressurser i saken ikke sto i rimelig forhold til oppdraget. Avgjørelsen bygget på en vurdering av sakens relativt beskjedne omfang og dens begrensede vanskelighetsgrad i forhold til den faktiske ressursbruk.

ADA-2000-D39 (Disiplinærnemnden)
Det ble ansett å foreligge en bindende avtale om at de endelige omkostninger i saken ikke skulle gå ut over kr 40.000,-. Disiplinærnemnden uttalte at uklare avtaleforhold mellom advokat og klient, spesielt om økonomiske mellomværender, må løses i disfavør av advokaten som anses nærmest til å bære risikoen for misforståelser av denne art.

ADA-2000-10 (Østfold og Follo krets mfl.)
Uttalt at sedvanemessig fast angivelse av tid for telefonsamtaler kan medføre fare for overfakturering hvis det er mange samtaler. Det gjelder når minstetiden er 15 minutter og enda mer når minstetiden er det dobbelte. Timepris på kr 1.200,- funnet i overkant for arbeid utført av fullmektig tatt i betraktning sakens art og bæreevne. Salæret ble redusert.

ADA-2000-108 (Oslo krets)
Advokatens salærkrav overfor klienten var på kr 195.474,-. I omkostningsoppgaven til retten var salæret som ble krevd dekket av motparten, kr 68.316,-, samtidig som det ble opplyst at dette bare var en del av totalkostnaden, som ble anslått å være på ca. kr 95.000,-. Utvalget reduserte advokatens salær til kr 95.000,-. Uttalt at skal advokaten kunne kreve et høyere salær av klienten enn det som fremgår av omkostningsoppgaven, må dette være drøftet med klienten på forhånd. I dette tilfelle dreide det seg om en så vesentlig reduksjon i omkostningsoppgaven i forhold til salærkravet at det var i strid med god advokatskikk ikke å diskutere dette på forhånd med klienten.

ADA-2001-D125 (Disiplinærnemnden)
Salær i erstatningssak redusert fra kr 80.000,- til kr 65.000,- etter en samlet skjønnsmessig vurdering av arbeidets omfang, oppdragets art, resultat og omstendighetene for øvrig.

ADA-2001-D124 (Disiplinærnemnden)
Salærreduksjon og advarsel. I strid med god advokatskikk at advokaten foretok utbetalinger for dødsbo uten å føre regnskap. I strid med god advokatskikk at advokaten hevet honorar uten å varsle arvingene.

ADA-2001-D98 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å gi redegjørelse om fremdrift og tidsforbruk. Disiplinærnemnden påpekte at advokaten ikke hadde innhentet bekreftelse fra klienten vedrørende oppdragenes form og utstrekning, og uttalte følgende: «Selv om en oppdragsavtale vil skape klarhet for hva som er avtalt mellom partene, er det intet krav om at dette skal gjøres. Ved tvist mellom klient og advokat om oppdragets utstrekning og form, vil imidlertid advokaten i mangel av slik avtale måtte bære risikoen for arbeid som faller utenfor en gitt ramme.» Salæret ble redusert fra kr 40.500,- til kr 30.000,-.

ADA-2001-D123 (Disiplinærnemnden)
Salær redusert. Bo betegnet som ukomplisert og oversiktlig og arbeidet med boet nødvendiggjorde ikke den tidsbruk advokaten hadde oppgitt. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2.)

ADA-2002-D48 (Disiplinærnemnden)
Salær på kr 65.000,- for bistand under rettssak godkjent etter en helhetsvurdering. Uttalt at en timepris på kr 1.100 for fullmektigens arbeid ligger høyere enn det som synes normalt. Anførte kontorkostnader på kr 1.000,- kunne ikke kreves dekket. Alminnelige kontorutgifter må med mindre annet er særskilt avtalt, anses å være dekket av salæret.

ADA-2002-D80 (Disiplinærnemnden)
Salær for høyt i forhold til klientens økonomi og verdien av sakens gjenstand. Det var ikke fremlagt timelister og heller ikke dokumentert eller spesifisert hvilket arbeid som var utført og når enkelte arbeidsoperasjoner fant sted. Uttalt at det ved en rekke tidligere avgjørelser av Disiplinærnemnden var fastslått at mangelfulle opplysninger med hensyn til hvordan advokaten hadde beregnet sitt salær måtte gå utover advokaten selv. Det er advokaten som bærer risikoen for at det kan redegjøres for hvordan salæret er beregnet på en slik måte at andre har mulighet til å kontrollere fakturaene og advokatens honorarberegning. Salæret ble vesentlig redusert.

ADA-2001-51 (Oppland krets mfl.)
Redusert salær. Advokaten hadde gitt forhåndstilsagn om pris. Uklart om han hadde tatt forbehold i forhold til arbeidets omfang. Når han ikke hadde sørget for at dette fremkom på en tydelig måte, var han bundet av det oppgitte beløp, og salæret ble redusert i samsvar med dette.

ADA-2002-15 (Oslo krets)
Kritisert at advokaten ikke tok opp med klienten på forhånd at saken ville bli overlatt til advokatfullmektig. Salæret ble redusert med det beløp som ble antatt å skyldes merarbeid som følge av at saken ble overført til fullmektig.

ADA-2002-D115 (Disiplinærnemnden)
Advokaten, som hadde sendt to fakturaer, var bundet av den første faktura som var angitt å dekke salær og utgifter for bistand i tvist om naboforhold. Det var ikke tatt forbehold om noen tilleggsfaktura, og det var heller ikke noen omstendigheter som gjorde at mottakeren burde ha forstått at det forelå feil ved salærberegningen. Salæret ble redusert etter en samlet skjønnsmessig vurdering på grunnlag av arbeidets omfang, oppdragets art, resultatet som ble oppnådd og omstendighetene for øvrig.

ADA-2002-D15 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke medtatt i omkostningsoppgaven til retten et salærkrav på kr 8.200,-. Advokaten begrunnet dette med at det gjaldt salær i forbindelse med forliksforhandlinger forut for forliksklagen. Disiplinærnemnden uttalte at advokaten på vegne av klienten må nedlegge påstand om å få tilkjent alle saksomkostninger knyttet til den aktuelle sak, også salær i forbindelse med forutgående forliksforhandlinger. Når advokaten har unnlatt å meddele dette på sin omkostningsoppgave, kan han ikke kreve beløpet dekket av klienten i ettertid når det ikke foreligger avtale eller er tatt forbehold om det på forhånd.

ADA-2002-D101 (Disiplinærnemnden)
Advokaten sendte sin siste faktura i saken i mars 2001. Etter diverse purringer fikk klienten først ved brev av 5. september svar på spørsmål om hvorledes salæret var beregnet. Disiplinærnemnden la til grunn at advokatens sendrektige redegjørelse for beregningen av salæret var å anse som brudd på pkt. 3.3.1 første punktum. Advokaten var ikke i stand til å spesifisere sitt arbeid, og det var umulig å kontrollere advokatens tidsforbruk og betydningen av det utførte arbeidet. Advokaten hadde også gitt forskjellige forklaringer på hvordan salæret var beregnet og hvor mange timer som var brukt. Uttalt at disse forhold må tillegges vesentlig betydning ved den skjønnsmessige vurdering av hva som antas å være rimelig salær i forhold til oppdraget og det arbeid som var utført. Det er advokaten som bærer risikoen for at det kan redegjøres for hvordan salæret er beregnet og at dette gjøres på en slik måte at andre har mulighet til å kontrollere salærberegningen. Etter en samlet skjønnsmessig vurdering ble salæret redusert.

ADA-2003-D8 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde gitt prisestimat ca. 1½ mnd. før hovedforhandling. På bakgrunn av bl.a. dette og sakens art ble salæret redusert fra kr 96.400,- til kr 75.000,- eks. mva. Advokaten burde på et tidligere tidspunkt ha gitt beskjed om at kostnadsoverslaget var for lavt.

ADA-2003-D18 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

ADA-2003-D28 (Disiplinærnemnden)
Timepris på kr 1.550,- eks. mva. syntes noe høy for en relativt enkel og oversiktlig barnefordelingssak. Partene var uenige om et prisestimat på ca. kr 20.000,- inkluderte merverdiavgift eller ikke. Uttalt at når advokaten har oppgitt et estimat med hensyn til omkostningene, og det er uklart om dette beløp inkluderer mva., bør uklarheten gå utover advokaten. Advokatens salær ble etter en samlet vurdering nedsatt.

ADA-2003-D44 (Disiplinærnemnden)
Etter en samlet vurdering av oppdragets art, det utførte arbeid og omstendighetene for øvrig ble salæret redusert fra kr 108.208,- til kr 86.300,- inkl. utlegg. Uttalt at advokatens utgifter til telefon, porto og fotokopiering er nødvendige driftsutgifter for advokatens virksomhet og må anses inkludert i advokatens timepris. Særskilt fakturering vil kun være aktuelt hvor det er tale om spesielt kostnads- og arbeidskrevende kopieringsarbeid, hvor sakens karakter tilsier at det blir svært høye telefonregninger e.l.

ADA-2003-D96 (Disiplinærnemnden)
Advokatens bistand gjaldt en generell orientering om mulighetene for oppholdstillatelse. Disiplinærnemnden fant at den oppgitte timepris på kr 1.400,- eks. mva. var for høy for denne type bistand. Salæret ble nedsatt fra kr 5.364,- til kr 4.092,- inkl. mva. Bemerket at advokatens normale kontorutgifter må anses dekket i advokatens salær. Det er bare ekstraordinære utgifter til porto, kopiering mv. som kan kreves dekket utover det ordinære salæret.

ADA-2003-D106 (Disiplinærnemnden)
Etter en samlet skjønnsmessig vurdering av arbeidets omfang, oppdragets art og omstendighetene for øvrig ble salæret på kr 18.693,- inkl. mva. redusert til kr 8.680,-. Saken gjaldt vurdering av klientens rettsstilling i forhold til en konkurrents parallellimport. Allerede på det første møtet med klienten gjorde advokaten rede for at parallellimporten ikke kunne stoppes, men at han skulle foreta en noe nærmere undersøkelse for å kontrollere at hans standpunkt var riktig. Timelistene viste at det ble foretatt omfattende undersøkelser av EU-retten av to advokater. Nemnden uttalte at timeantallet syntes høyt da advokaten kun skulle foreta en kontroll av det standpunkt han hadde gitt uttrykk for under møtet og at det burde ha vært klarert med klienten på forhånd at det etterarbeid som skulle gjøres, ville medføre et ganske høyt salærkrav.

ADA-2002-29 (Aust-Agder krets mfl.)
Saken gjaldt et krav på kr 44.000,- i en husleiesak. Advokatens salær på kr 80.000,- ble redusert til kr 55.000,-. Påpekt at advokaten har plikt til å styre og regulere tidsbruken slik at denne i småkravssaker ikke flyter ut over rimelige grenser.

ADA-2003-44 (Oslo krets)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved på anmodning ikke å gi spesifikasjon og redegjørelse for det arbeidet som var utført. Uttalt at spesifikasjonen over det utførte arbeid må være såpass utfyllende at fakturaen lar seg etterprøve.

ADA-2003-26 (Oslo krets)
Salær for bistand i forbindelse med skifte av dødsbo redusert fra kr 155.000,- til kr 105.000,- inkl. mva. Vist til at advokatens salær oversteg det som var nødvendig for å skifte et bo med beskjedent økonomisk omfang og liten kompleksitet. Advokaten syntes å mangle tilstrekkelig erfaring og rutine, og timeforbruket var blitt altfor høyt.

ADA-2002-7A (Østfold og Follo krets mfl.)
Salæret for bistand i rettssak ble nedsatt fra kr 61.560,- til kr 50.400,-. Uttalt at selv om advokaten legger frem timelister, må advokaten også foreta en vurdering av det utførte arbeid og tidsforbruket i forhold til sakens omfang og kompleksitet.

ADA-2002-140 (Oslo krets)
Salær for bistand i oppsigelsessak ble redusert fra kr 27.181,- til kr 20.000,- inkl. mva. Uttalt at en timepris på kr 2.108,- inkl. mva. er svært høy overfor privatpersoner (forbrukerforhold). Anvendelse av en så høy sats krever klare holdepunkter i avtale mellom advokat og klient, noe som her ikke var tilfelle. Advokatens krav om et tillegg til salæret på 3 % for kontorutgifter ble ansett som helt uakseptabelt uten en klar avtale.

ADA-2004-D136 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Salærberegning, opplysning om beregningen. Forholdet mellom tvml § 52 og domstll § 227. Advokaten hadde ikke opptrådt uetisk ettersom det må innrømmes vide rammer for den faglige vurderingen. Salæret ble redusert fra kr 595.460,- til kr 200.000,-, da det ikke ble funnet å foreligge bevis for at oppdragets omfang var av så omfattende art, Regler for god advokatskikk pkt 3.3.1. Nemnden viste til Rt-2004-1764 vedrørende forholdet mellom tvml § 52 og domstll § 227. Nemndens vurdering tar utgangspunkt i domstll § 227 ved spørsmål om salærets størrelse. Irettesettelse.

ADA-2004-D144 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Salærberegning. «No-cure-no-pay». Klienten inngikk forlik, hvilket medførte bortfall av «no-cure-no-pay»-avtalen. Det forelå ikke brudd på god advokatskikk da klienten var gjort kjent med dette. Uttalt at risikoen for uklarhet må pålegges advokaten som den profesjonelle part og derfor bør slike avtaler utarbeides skriftlig.

ADA-2004-83 (Oslo krets)
God advokatskikk. Utlevering av saksdokumenter, e-post. Rettslig klageinteresse. Klagefrist. At e-poster ikke uttrykkelig er behandlet i de advokatetiske regler er ikke til hinder for at disse også er saksdokumenter og kan kreves utlevert, det er således advokatens plikt å forsikre at disse er tilgjengelige. Klagefristene regulerer klageadgangen og er uten betydning for dokumentutlevering. Selv om et selskap er uten tilknytning til saken vil dette kunne ha rettslig klageinteresse når det, slik som her, erverver alle krav fra selskap A som har rettslig klageinteresse. Man har ikke krav på å få utlevert timelister, men det er blitt vanlig å fremlegge timelistene i forbindelse med redegjørelse over hvordan salæret er beregnet, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1. For øvrig forelå ikke brudd på god advokatskikk.

ADA-2005-D23 (Disiplinærnemnden)
Salærberegning. Fastsettelse av rimelig salær. Advokaten hadde krevet for mye salær og dette ble redusert ut fra hva som var rimelig etter oppdragets art, Regler for god advokatskikk pkt 3.3.1. Uttalt at det var klart klanderverdig av advokaten å belaste forsikringsselskapet med utgifter når disse ikke var omfattet av rettshjelpsforsikringen.

ADA-2005-D33 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Oppfølging av henleggelse. Salærberegning. Advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk pkt 3.1.2 ved ikke å følge opp en henlagt anmeldelse uten å ta dette opp med klager når klager forutsatte at dette ville bli gjort. Om salærberegningen uttalte nemnden etter en helhetsvurdering at denne ikke skulle overstige kr 73.949,-.

ADA-2005-D41 (Disiplinærnemnden)
Søknad om fri sakførsel ble sendt feil instans og dette ble ikke rettet i ettertid tiltross for forespørsel fra klienten. Risikoen for ikke innbetalt salær måtte derfor gå utover advokaten, når denne ikke etterkom forespørsel om å sende søknad når klienten var berettiget til fri sakførsel. Advokaten hadde således brutt Regler for god advokatskikk. At en annen advokat bisto med råd under advokatens ferieperiode i forhold til ankefrist utgjorde ikke brudd på god advokatskikk.

ADA-2005-D86 (Disiplinærnemnden)
Uttalt at et avvik fra rettens eller et forvaltningsorgans fastsettelse av saksomkostningene krever en særlig begrunnelse. Tilfredsstillende redegjørelse for salærkrav manglet.

ADA-2005-D93 (Disiplinærnemnden)
Innklagede advokat hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk ved å motregne sitt salær i innestående på klientkonto uten avregning, og ved ikke å ha overført midlene på klientkontoen til klager. Disiplinærnemnden fant også brudd på Regler for god advokatskikk pkt 3.3.1, da advokaten ikke hadde redegjort for salærberegningen. Klagefristen ble utvidet da det ble funnet å foreligge særlige grunner. Advokaten ble ilagt forsterket reaksjon på grunnlag av tidligere avgjørelser.

ADA-2005-D112 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Salær. Rettslig klageinteresse. Klager hadde ikke rett til innsyn i motpartens advokats timelister, selv om han var dømt til å betale motpartens saksomkostninger. Dessuten var salærkravet rettskraftig avgjort, og klageren hadde derfor ikke rettslig interesse i saken.

ADA-2005-D119 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk og salær. 6-månedersfristen regnes i forhold til salær fra endelig oversendelse av salærkrav. Uttalt at selv om det er inngått en nedbetalingsordning og nedbetaling har startet, har klienten likevel rett til å få prøvd salærets størrelse for disiplinærorganene. Advokaten hadde ikke brutt Regler for god advokatskikk, og salæret ble ansett rimelig og nødvendig for oppdragets gjennomføring.

ADA-2005-25 (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland, Haugesund kretser)
Advokaten hadde ikke brutt Regler for god advokatskikk, og salæret ble ansett passende. Uttalt at alminnelig kvalitetsvurdering av en advokats arbeid faller utenfor disiplinærmyndighetenes område.

ADA-2005-4 (Oslo krets)
Advokaten hadde ikke handlet i strid Regler for god advokatskikk pkt 3.1.2, da det må foreligge klanderverdige forhold og etter en helhetsvurdering kunne man heller ikke finne at det var brukt unødvendig lang tid på behandlingen, jfr. Regler for god advokatskikk pkt 3.1.2 og 3.1.4. Advokaten hadde informert klienten tilstrekkelig om hans betalingsplikt, til tross for klientens feilaktige oppfatning av avtale om at han ikke var ansvarlig for kostnader.

ADA-2005-204 (Oslo krets)
Advokatens salærsats sto i rimelig forhold til oppdraget og det utførte arbeid. Dette sett i sammenheng med at man må forvente en høyere timepris fra en mer erfaren advokat, men at arbeidet til gjengjeld vil ta kortere tid. Imidlertid forelå brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1 da det må forventes at redegjørelsen fra advokaten spesifiserer konkret hvilket arbeid som er utført og hvor lang tid dette har tatt, slik at det blir mulig både å vurdere om dette arbeidet var nødvendig og om omfanget er rimelig.

ADA-2005-37 (Østfold og Follo, Romerike og Hedmark kretser)
Klagerne måtte bære risikoen for at de ikke i større grad hadde gjort det klart hvor mange timer de var villige til å betale for. Uttalt at dersom innklagede advokat beviselig hadde bannet under telefonsamtale med klager, ville dette vært i strid med Regler for god advokatskikk, men dette ble ikke funnet bevist. En advokats språkbruk må være anstendig og sømmelig. Videre uttalt at det etter hvert har blitt alminnelig kjent at det siden 2001 tilkommer merverdiavgift på advokattjenester.

ADA-2006-D4 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde benyttet klientmidlene og avregnet dette i salær til en annen advokat, uten avtale med klienten. Det er kun anledning til å avregne eget salærkrav i klientmidlene. Advokaten kunne ikke inngå forlik om at partene selv skulle dekke sine saksomkostninger når ikke klienten hadde samtykket til dette. Advokaten måtte derfor tilbakebetale kr 60.195,- slik at salæret ikke overstiger kr 197.657,-.

ADA-2006-D23 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bistod klager i forbindelse med en boligsak før han etter en tid frasa seg oppdraget. Disiplinærnemndens flertall mente at advokaten hadde frasagt seg oppdraget uten at det var gitt noen begrunnelse og at heller ikke advokatens etterfølgende begrunnelse var tilstrekkelig. Det forelå dermed brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.1.6. Flertallet reduserte advokatens salær med kr 10.000,- inkl. mva slik at det totale salæret ikke skulle overstige kr 21.635,-.

ADA-2006-D30 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2.

ADA-2006-D32 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2 og pkt. 3.1.4 ved ikke å ivareta sin klients interesse på en tilfredsstillende måte, da han ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i regelverket på området. Salæret ble funnet å være for høyt og ble satt ned fra kr 9.548,- inkl. mva. til kr 3.500,- inkl. mva.

ADA-2006-D67 (Disiplinærnemnden)
Oppgjør ved eiendomssalg. I strid med Regler for god advokatskikk at oppgjøret etter et eiendomssalg skjedde to-tre uker senere enn avtalt. Disiplinærnemnden fant det imidlertid ikke nødvendig å nedsette salæret da forsinkelsene ikke hadde forårsaket vesentlige problemer for oppdragsgiveren.

ADA-2006-D73 (Disiplinærnemnden)
Oppdraget var rimelig konkret og enkelt, og hadde en velkjent og alminnelig problemstilling. Selv om advokaten finner det ønskelig å oppdatere seg på rettsområdet, må det være klart at dette i hovedsak får skje for egen regning og ikke belastes klienten. Nemnden fant på dette grunnlag at advokaten hadde brukt et unødvendig høyt antall timer. Salæret ble derfor satt ned fra kr 57.750,- til kr 40.000,-.

ADA-2006-D102 (Disiplinærnemnden)
Flertallet pekte på at det ikke foreligger noen krav til hvordan en timeliste skal fylles ut. Derfor må det være tilstrekkelig at advokaten utdyper denne når det kreves av klienten. Detaljeringsbehovet vil avhenge av hvor nært samarbeidsforholdet mellom advokaten og klienten har vært. Her hadde det foreligget et nært samarbeidsforhold og advokaten ble funnet å ikke ha brutt Regler for god advokatskikk. Advokaten hadde imidlertid fakturert for et svært høyt timetall og salæret ble redusert fra kr 330.000,- til kr 250.000,-.

ADA-2006-8 (Møre- og Romsdal og Trøndelag kretser)
Advokaten ble oppsøkt for å hjelpe til med å sette opp to skjøter i forbindelse med overdragelse fra et uskiftebo. Oppdraget ble trukket tilbake før det var ferdig, men klienten ble allikevel fakturert for arbeidet samt et brev som klienten ikke hadde bedt om. Utvalget fant at salæret var berettiget, da arbeidet var utført før oppdraget ble trukket tilbake. Brevet var nødvendig for å utføre oppdraget.

ADA-2006-21 (Møre- og Romsdal og Trøndelag kretser)
God advokatskikk. Salær. Ivaretagelse av klientens interesser, fremdrift, underretning. Timelister. Gjennomgang og rekonstruksjon av selskap. Besøk hos selskapet. Klienten hadde ikke tatt opp misnøyen med advokatens besøk tidligere tiltross for at klager hadde hatt alle muligheter til dette. Advokatens besøk til selskapet burde gi klager tilstrekkelig tilgang til sakens fremdrift. Klager hadde kjent til advokatens besøk og omfanget av disse og akseptert det arbeidet advokaten utførte. At besøkene var av sosial karakter fordi man nøt alkohol har ikke disiplinærutvalget noen forutsetninger for å vurdere. Det kan se ut som om klager på dette tidspunktet var fornøyd med det arbeidet advokaten utførte. Kr 11 500,- for papirarbeidet utenom gjennomgang-/rekonstruksjon av selskapet ser ut til å stå i riktig samsvar med utført arbeid. Det vektlegges at klager betalte denne fakturaen uten innsigelser og var da kjent med advokatens arbeid. Disiplinærutvalget fant det likevel kritikkverdig at advokaten ikke sendte klienten en timeliste eller redegjorde for arbeidet. Advokaten hadde dermed brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1. For øvrig hadde advokaten ikke brutt Regler for god advokatskikk.

ADA-2006-5 (Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark kretser)
Selv om klient og advokat ikke hadde hatt noe møte og oppdragsbekreftelse ikke var gitt, hadde det vært en hyppig kontakt mellom klienten og advokaten. Det ble lagt til grunn at advokaten har brukt tid på å snakke med klienten, sette seg inn i saken, ta de nødvendige kontakter ellers etc. Advokatens salær på kr 2.500,- ble funnet å stå i rimelig forhold til det arbeidet som er ytet.

ADA-2007-D45 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1.

ADA-2007-D118 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde inngått en megleravtale med klager om salg av eiendom hvor meglerhonoraret skulle beregnes ut fra salgssummen. Advokaten ble funnet å ha beregnet seg et høyere honorar enn det avtalen forespeilte, og ble heller ikke funnet å gi en tilfredsstillende forklaring på beregningen. Advokaten ble følgelig funnet å ha overtrådt Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1, 1 og 2. setning. For disse overtredelser ble advokaten meddelt en irettesettelse.

ADA-2007-D142 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2 ved å ignorere at hans klient hadde fått oppnevnt hjelpeverge og forholdt seg kun til sin klient selv om han hadde fått vite at hjelpeverge var oppnevnt. Hjelpevergen hadde rett til å få opplyst hvorledes innklagede har beregnet sitt salær, og innklagede hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1 ved ikke å gjøre dette. Disiplinærnemnden mente advokatens opptreden var så kritikkverdig at han ble ilagt en irettesettelse.

ADA-2007-D208 (Disiplinærnemnden)
Regler for god advokatskikk gjelder også for advokater som driver eiendomsmegling. Advokatens salær ble nedsatt da det ble antatt at advokatens kostnader oversteg det som syntes å være rimelig i forhold til oppdraget, det arbeid som ble utført og det klageren hadde grunn til å forvente, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

ADA-2007-9 (Hordaland og Sogn- og Fjordane krets)
Advokaten var berettiget til reisegodtgjørelse. Klagers tro på at reiseutgifter ikke skulle belastes han var ikke tilstrekkelig da han ikke protesterte på den første fakturaen hvor dette fremkom. Advokaten måtte betale tilbake kr 1.962,- som var feilberegnet salær.

ADA-2007-12 (Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark kretser)
Advokaten hadde ikke brutt god advokatskikk, men hadde ikke informert klienten når advokatens innledende kostnadsoverslag sprakk betydelig. Videre fikk heller ikke klienten informasjon om telefonsamtalene på timelisten når han etterspurte dette. Advokaten måtte tilbakebetale kr 11.250,-, slik at det totale salæret ble kr 38.125,-.

ADA-2007-63 (Oslo krets)
Utvalget fant at klagen tiltross for at den oversteg 6-månedersfristen, bare var noen få dager over fristen, og tok klagen til behandling. Advokaten har opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å undersøke om utgiftene til rettsoppnevnt sakkyndig kunne dekkes under klientens rettshjelpsforsikring. Timesatsen kunne synes høy, men tatt i betraktning at advokaten hadde gjort en del etterarbeid uten å fakturere dette, fant utvalget ingen anledning til å sette ned salæret. Oppdragsbekreftelsen oppga ikke advokatens timestats, men var ufyllende. Unnlatelse av å gi oppdragsbekreftelse er i seg selv ikke brudd på Regler for god advokatskikk, men et pålegg fra Advokatforeningen. Advokaten trakk seg som prosessfullmektig for klager og begrunnet i meddelelse til retten dette med at bevissituasjonen etter advokatens vurdering tilsa at klager ville tape saken. Disiplinærutvalget fant at dette var i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 1. 2 om at advokaten innenfor lovens ramme og etter beste evne plikter å ivareta sine klienters interesser. Uttalt at det ikke var i klientens interesse at advokaten tilkjennega sitt syn på bevisene ettersom det lett kunne oppfattes som lite lojalt og egnet til å svekke saken.

ADA-2007-87 (Oslo krets)
Uttalt at det må kunne forventes at en advokat bidrar med opplysninger om salær og salærberegning, som er av vesentlig betydning for bobehandlingen etter en konkurs. Advokaten ble funnet å ha tilbakeholdt opplysninger, og således overtrådt Regler for god advokatskikk pkt 3.3.1. Advokaten var sendrektig med å besvare klagers rettmessige spørsmål om fremleggelse av dokumentasjon for avregning. Advokaten skapte dermed uklarhet om grunnlaget for de foretatte avregninger og ble således funnet å ha opptrådt i strid med saklighetskravet i pkt 1.3 i Regler for god advokatskikk.

ADA-2009-D122 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk punkt 1.2.

ADA-2009-12 (Hordaland og Sogn og Fjordane krets)
Innklagedes salærkrav stod ikke i forhold til oppraget og det arbeid som var utført.

ADA-2009-17 (Hordaland og Sogn og Fjordane krets)
Utvalget fant at advokaten hadde krav på fullt vederlag etter eiendomsmeglingsloven, da bindende avtale var kommet i stand etter advokatens mellomkomst.

ADA-2009-28 (Nord-Norge kretsene)
Advokat krevet salær for 3,5 timer for å ha vurdert sak som ikke prosedabel. Utvalget frifant advokaten.

ADA-2010-D18 (Disiplinærnemnden)
Klagen gikk for det første ut på innklagedes utførelse av oppdraget som testamentsfullbyrder for dødsboet etter klagernes mor. For det andre gjaldt klagen advokatens manglende vilje til å etterkomme klagernes ønske om skifte av testamentsfullbyrder. Til slutt gjaldt klagen salærets størrelse. Disiplinærnemnden kom til at advokaten hadde handlet i strid med reglene om advokaters taushets- og fortrolighetsplikt i punkt 2.3.2 jfr. punkt 2.3.1. Videre fant nemnden at advokaten hadde handlet i strid med punkt 1.3 ved å la være å føye seg etter klagernes tilbakekall av fullmakten på tross av gjentatte purringer fra klagerne. Nemnden fant også brudd på punkt 1.3 om saklig og korrekt opptreden ved at advokaten hadde fremsatt personlige karakteristikker av klagerne som ikke var nødvendig for hennes oppdrag. Når det gjaldt punkt 5.3 om direkte henvendelse til motparten, konkluderte nemnden med at advokaten også her hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk. Nemnden satt ned salæret til den nytteverdien bobehandlingen hadde hatt av advokatens arbeid, og tilkjente klagerne et skjønnsomt beløp for saksomkostninger for Disiplinærnemnden.

ADA-2010-D77 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjelder advokatens rådgivning, forberedelse av klagers sak, advokatens sykdom og overtakelse av saken av hans fullmektig, samt fullmektigens kompetanse og opptreden i forbindelse med hovedforhandling. Som utvalget fant nemnden at advokaten og hans fullmektig ikke har handlet i strid med Regler for god advokatskikk. Disiplinærnemnden bemerket at for å anse en advokats faglige utførelse av et oppdrag for å stride mot Regler for god advokatskikk, må det foreligge klare feil eller forsømmelser fra advokatens side. Disiplinærnemnden fant her at det ikke var noe som tydet på at advokaten eller hans fullmektig hadde handlet i strid med Regler for god advokatskikk, og salæret ble funnet å være rimelig sett ut i fra sakens omfang og karakter. Når salæret var blitt noe høyt, bemerket nemnden at dette til dels skyldtes klager selv.

ADA-2010-D101 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto klager i forbindelse med en tvist knyttet til opparbeidelse av snuplass for bil. Både utvalget og nemnden kom til at advokaten ikke handlet i strid med Regler for god advokatskikk. Disiplinærnemnden bemerket at den kun i begrenset grad kan ta stilling til og overprøve den faglige kvaliteten av advokaters arbeid. Disiplinærnemnden kunne ikke se at det utgjorde brudd på punkt 3.1.6 at advokaten trakk seg fra oppdraget etter at klager sendte inn klage på advokaten til Advokatforeningen. Videre bemerket nemnden at advokater har rett på salær for utført arbeid før rettmessig fratredelse. Således konkluderte nemnden med at salæret sto i rimelig forhold til oppdraget og det arbeid som var utført av advokaten.

ADA-2010-29 (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser)
Advokat mottok forskudd på salær, og avregnet salær på hele forskuddet etter at klienten (et rederi) var gått konkurs. Bostyrer klaget med grunnlag i at for mange timer var brukt. Utvalget la betydelig vekt på uttalelse fra konkursdebitor og frifant advokaten.

3.3.2 1)
En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at han skal motta et salær på prosent- eller andelsbasis 2) i forhold til sakens resultat eller gjenstand 3) enten dette gjelder et pengebeløp eller annen form for vederlag.
Unntak fra denne regel kan bare finne sted i de tilfeller der lovgivningen eller offentlige forskrifter hjemler 4) slik adgang.

1) Bestemmelsen fikk sin nåværende utforming ved revisjonen i 1991. Men også i de tidligere Regler for god advokatskikk var det et tilsvarende forbud mot salær på prosentbasis.
Prisdirektoratet krevde i 1988 at forbudet mot prosentbasert salær skulle oppheves som stridende mot prisloven. Etter klage fra Advokatforeningen besluttet imidlertid Arbeids- og administrasjonsdepartementet at man skulle avvente Michelsen-utvalgets innstilling om behandling av klager på advokater. Utvalget skulle også vurdere forbudet mot salær på prosentbasis. Utvalget konkluderte i sin innstilling med at prosentbaserte salærer ikke bør tillates, jfr. NOU 1992:24 s. 17. Spørsmålet ble også vurdert av Advokatkonkurranseutvalget, som i sin utredning kom til den samme konklusjon, jfr. NOU 2002:18 s. 201.

2) Bestemmelsen fastsetter at det ikke er tillatt å inngå avtaler om salær som utgjør en andel i forhold til sakens resultat eller gjenstand. Andelen kan være fastsatt i prosent eller på en annen måte, jfr. avgjørelsen i ADA-2001-D3 (Disiplinærnemnden).

Begrunnelsen for forbudet har sammenheng med kravet til advokatens frie og uavhengige stilling, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.2. Får advokaten en egen økonomisk interesse i utfallet av saken, kan det påvirke hans evne til å opptre som en objektiv rådgiver for klienten. Dessuten vil faren for at advokater ikke holder seg innenfor lovens og de yrkesetiske rammer være større hvis advokaten får en personlig økonomisk interesse i utfallet av saken. Uansett vil det kunne oppstå mistanke om dette, noe som over tid vil kunne føre til svekkelse av den tillit og anseelse som advokatene har i samfunnet. Advokatkonkurranseutvalget påpeker i sin utredning at prosentbaserte salærer vil kunne virke støtende i erstatningssaker. Klienten vil som hovedregel kun bli tilkjent erstatning for det faktiske økonomiske tap som er lidt, og det vil kunne virke støtende og undergrave tilliten til advokatstanden hvis advokaten etterpå hever et salær som utgjør en vesentlig del av den erstatningen som var ment å sette klienten i samme stilling som før skaden, jfr. NOU 2002:18 side 201.
I sak ADA-2003-15 (Nord-Norge kretsene) hadde innklagede advokat krevd et tilleggssalær basert på en avtale som klageren bestred. Disiplinærutvalget la til grunn at det ikke var inngått noen slik avtale og at en avtale med det innhold advokaten påberopte seg uansett var i strid med pkt. 3.3.2.
I sak ADA-2007-D145 (Disiplinærnemnden), som også gjaldt en prosentbasert honoraravtale uttaler disiplinærnemnden:
”I hvilken grad en annen kalkuleringsform ville ha gitt samme resultat, og om innklagede kunne ha forbeholdt seg en høyere timepris enn vanlig som kompensasjon for at han har tatt risikoen med hensyn til om erstatning ville bli tilkjent, finner Disiplinærnemnden ikke grunn til å gå nærmere inn på, men vil nøye seg med å vise til at dette måtte i så fall vært tuftet på en klar avtale med klientene. I mangel av slik klar avtale, vil Disiplinærnemnden falle tilbake på en alminnelig vurdering av om salæret er rimelig i forhold til oppdraget og det arbeid som er utført.”

Etikkutvalget har i en uttalelse av 10. april 2003 drøftet problemstillinger knyttet til resultatavhengig salær.

3) Forbudet er ikke begrenset til å gjelde rettssaker eller rettslige konflikter. «Sakens resultat» kan f.eks. være utfallet av en forhandling eller en søknad som advokaten har sendt til offentlig myndighet på vegne av klienten. Sakens «gjenstand» kan være tvistegjenstanden i en rettstvist, men det kan også være det krav eller den formuesgjenstand, eller verdien av denne, som det forhandles om eller som oppdraget for øvrig gjelder. Det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at forbudet gjelder uavhengig av om salæret er et pengebeløp eller annen form for vederlag.

Bestemmelsen har for øvrig nær sammenheng med forbudet i Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.2 annet ledd mot å overta klientens krav eller en del av dette. Bestemmelsen inneholder intet forbud mot avtaler med klienten om at salær bare vil bli krevd hvis saken får et positivt resultat for klienten (såkalte «no cure no pay»-avtaler). Det er først når en «no cure no pay»-avtale kombineres med et vilkår om andelsbasert salær, slik det er vanlig i USA («contingency fee»), at pkt. 3.3.2 får anvendelse. Se nærmere om «no cure no pay»-avtaler under kommentaren til pkt. 3.3.1.

Med mindre prisen fastsettes som en andel av sakens gjenstand, medfører bestemmelsen heller intet forbud mot at det inngås avtale om salær i form av en fast pris. Også dette reguleres av Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

Før 1991 inneholdt Regler for god advokatskikk en bestemmelse som ga advokaten anledning til å avtale salær overfor utenlandsk oppdragsgiver etter de regler som gjaldt i oppdragsgiverens hjemland. Denne bestemmelse ble ikke videreført ved revisjonen i 1991. At advokatene ikke lenger har en slik adgang, er også fastslått i avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 369.

4) Avtale om prosent- eller andelsbasert salær kan finne sted i de tilfeller hvor det er hjemmel for dette i lov eller forskrift. Slike bestemmelser har man i forbindelse med eiendomsmegling og inkasso, samt innenfor forretningsførsel og finansieringsvirksomhet.

Etter reglene som gjaldt før 1991 kunne man også avtale prosentbasert salær hvis dette fulgte av sedvanemessige regler. Denne adgangen ble avskaffet i 1991, slik at det nå bare kan gjøres unntak fra forbudet der hvor lov eller offentlig forskrift gir anledning til det.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind I (Oslo krets 1974) s. 342
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å inngå avtale med et sameie i en eiendom om på «no cure no pay»-basis å forestå forprosjekt og dekke omkostningene ved dette mot en prosentandel (10 % av brutto salgssum) ved salg av andeler i prosjektet. Det ble ansett klart at advokaten hadde opptrådt som advokat ved inngåelsen av samarbeidsavtalen, og det var nettopp i egenskap av praktiserende advokat at han hadde fått oppdraget.

U bind IV (Disiplinærnemnden 1986) s. 214
Advokaten hadde i oppdrag å bistå ved kjøp av en hotelleiendom og finansieringen av dette. Oppdraget ble ikke gjennomført. Advokaten hadde avtalt med klienten at bistanden ved kjøpet skulle betales som meglerprovisjon. Megleroppdrag forelå ikke. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å avtale meglersalær uten at det forelå grunnlag for dette.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 369
Fastslått at når en norsk advokat påtar seg oppdrag for klienter i forbindelse med erstatningsoppgjør i USA, vil han være underlagt de norske prinsipper for salærberegning, slik at det ikke kan avtales prosentbasert honorar slik det er vanlig i USA.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-2001-D3 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk å avtale en bonus på kr 10.000,- for godt resultat i et skifteoppgjør; dette på tross av at forslaget kom fra klienten for å initiere bedre arbeid i saken. Uttalt at en advokat har et selvstendig ansvar for å følge de advokatetiske regler. Det kunne ikke tillegges betydning at salæret var kalt bonus. Det sentrale var formålet med regelen i pkt. 3.3.2, og det fremgikk av saksdokumentene at bonusen skulle stå i forhold til hvilket resultat advokaten oppnådde.

ADA-2001-140 (Oslo krets)
En advokat hadde ved et megleroppdrag inngått avtale om 2,5 % meglerprovisjon for en salgssum inntil kr 3.000.000,- og 10 % av oppnådd salgssum utover dette. Taksten for boligen var på kr 3.200.000,-, noe som også ble salgssummen. Uttalt at slike avtaler kan være problematiske i forhold til de advokatetiske regler selv om prosentbasert salær er vanlig ved eiendomsmegling og også hjemlet/forutsatt i eiendomsmeglingsloven. Utvalget tok ikke standpunkt da salæret ble nedsatt uansett pga. mangelfull utførelse.

ADA-2002-43 (Oslo krets)
Advokaten hadde inngått avtale med sin klient om at advokaten skulle motta 50 % av utkommet i rekke forskjellige saker. Salæravtalen var klart i strid med pkt. 3.3.2. Uttalt at forbudet i pkt. 3.3.2 gjelder uavhengig av om det er advokaten eller klienten som tar initiativ til inngåelse av en slik avtale.

ADA-2007-D145 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde avkrevd sine klienter for prosentbasert salær, hvilket ble sett på som et bevisst brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.2. Disiplinærnemnden ila advokaten en irettesettelse for dette. Uavhengig av om andre ordninger ville gitt advokaten et like stort salær, ble passende salær nedsatt til kr 64.000,- for den ene klager og advokaten ble tilpliktet å tilbakebetale kr 261.000,-. Til en av de andre klagerne fant Disiplinærnemnden at kr 70.000,- var et passende salær, og advokaten måtte dermed tilbakebetale kr 295.000,- til klager.

ADA-2009-37 (Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark kretser)
Klagen gjaldt spørsmålet om innklagede hadde brutt prinsippet om advokaters uavhengighet i forhold til klient, og om det var inngått en avtale om «no cure no pay» i strid med Reglene for god advokatskikk. De aktuelle bestemmelsene var 2.1.1 og 3.3.2 første ledd. Disiplinærutvalget frifant advokaten på alle punkter.

3.3.3 1)
En advokat må ikke inngå 2) avtale med klienter eller andre om at han skal motta salær i form av aksjer eller andre eierandeler i selskap 3) hvor aksjenes eller andelenes verdi vil bli påvirket 4) av resultatet i saken 5). Heller ikke i andre tilfeller må det inngås avtale om en slik oppgjørsform hvis dette vil kunne påvirke advokatens frie og uavhengige stilling 6) under utførelsen av oppdraget.

1) Bestemmelsen kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 2001. CCBE Code of Conduct har ingen tilsvarende regel. Det fremgår av den utvalgsinnstilling som lå til grunn for revisjonen i 2001 (Etikkutvalget, Innstilling s. 14), at bakgrunnen for bestemmelsen var utviklingstrekk som man i den senere tid hadde sett innen advokatbransjen og deler av næringslivet, og man anså det som viktig at kravet til advokatens uavhengighet ikke ble svekket. Det er videre presisert i innstillingen (s. 45) at bestemmelsen er i samsvar med og et utslag av Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.2 første ledd hvor det er fastsatt at en advokat ikke må påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat. Bestemmelsen bygger på og er i samsvar med retningslinjer om advokatsalær i form av aksjer og aksjeopsjoner i skriv av 23.10.2000 fra Advokatforeningen, som hovedstyret har vedtatt som veiledende for foreningens medlemmer.

2) Det er avtaler som inngås før eller under oppdragets utførelse, som bestemmelsen regulerer. Advokaten må kunne inngå avtale om oppgjør av salær i form av aksjer eller andre eierandeler etter at oppdraget er utført, f.eks. har selskapet ikke likvide midler til å dekke advokatens salærkrav, og det avtales med selskapet og dets eiere at salærkravet skal konverteres til aksjekapital.

3) Pkt. 3.3.3 gjelder oppgjør i form av aksjer eller eierandeler i andre selskaper enn aksjeselskaper. Aksjer må i denne forbindelse også omfatte aksjeopsjoner.

4) Bestemmelsen forutsetter at det i utgangspunktet er anledning til for advokater som for andre næringsdrivende å kunne ta seg betalt for sine tjenester i form av aksjer eller andre eierandeler i selskaper. Dette er i forhold til reglene om advokatens uavhengighet uproblematisk så lenge det dreier seg om aksjer i et selskap som advokaten ikke har noe klientforhold til. Spørsmålene reiser seg når oppgjøret finner sted i aksjer eller eierandeler i det selskap som har mottatt den juridiske bistand som det betales for eller i et selskap i samme konsern. Det er disse forhold som pkt. 3.3.3 regulerer.

5) Første punktum i bestemmelsen har en klar parallell i forbudet i Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.2 mot å inngå avtale om prosent- eller andelsbasert salær. I likhet med pkt. 3.3.2 gjelder første punktum «resultatet i saken». Dette behøver som nevnt ikke bare være utfallet av en rettstvist, men kan f.eks. være utfallet av en forhandling eller resultatet av behandlingen av en søknad som er sendt på vegne av klienten.

6) Annet punktum i bestemmelsen fanger opp andre tilfelle hvor det avtales salær i form av aksjer eller andre eierandeler og hvor dette vil kunne ha innflytelse på advokatens frie og uavhengige stilling. Eksempler her vil kunne være bistand i forbindelse med «due diligence», børsintroduksjon eller prospektutarbeidelse overfor potensielle investorer. I slike tilfelle hvor oppdraget innebærer at advokaten skal foreta en vurdering av forhold knyttet til selskapet og på grunnlag av vurderingen avgi en uttalelse som utad ville bli tillagt betydning, vil det kunne være vanskelig for advokaten å utøve et objektivt skjønn hvis han samtidig har eller vil få en eierinteresse i selskapet. Uansett vil advokatens tillit hos publikum og andre kunne bli skadelidende.

Ved mer rutinepreget juridisk arbeid, f.eks. i forbindelse med selskapsstiftelse og utarbeidelse av ordinære forretningsavtaler o.l., vil det som regel ikke foreligge noen risiko for at advokatens opptreden under utførelsen av oppdraget vil bli påvirket. Det kan imidlertid i enkelte tilfelle være usikkert om en slik risiko foreligger eller ikke, og vanskelige grensespørsmål kan oppstå. I ovennevnte retningslinjer anbefales det derfor at det generelt bør utvises varsomhet med å inngå avtaler om betaling av salær i form av aksjer eller andre eierandeler.

Det skal også nevnes at betaling i form av aksjer eller andre eierandeler vil kunne få betydning for advokatens fremtidige forhold til selskapet som klient og for hvilke oppdrag han vil kunne påta seg som advokat for selskapet uten å komme i konflikt med prinsippet om advokatens uavhengighet, jfr. nærmere om dette kommentaren til pkt. 2.1.1 note 2 ovenfor.

3.3.4 1)
Hvis en advokat krever forskuddsbetaling 2) av salær og/eller utlegg, må slik betaling ikke overstige det beløpet som etter rimelig skjønn vil kunne medgå 3) til å dekke salær og utlegg.

1) Bestemmelsen kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991. Ved revisjonen i 2001 skjedde det en mindre endring ved at formuleringen «à konto betaling» ble erstattet av «forskuddsbetaling». CCBE Code of Conduct har en tilvarende regel i pkt. 3.5.

2) I praksis skjer det ikke sjelden at advokater ber om forskuddsbetaling. Det kan være flere grunner til dette. Advokaten er f.eks. i tvil om klientens betalingsdyktighet eller det vil allerede ved oppdragets påbegynnelse eller kort tid deretter påløpe betydelige utlegg. Hvis forskudd ikke betales, har advokaten anledning til å trekke seg fra oppdraget, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6 note 7.

Beløp som betales som forskudd, skal etter advokatforskriften § 3-1 behandles som klientmidler og skal settes inn på klientkonto. Ved senere avregning av påløpt salær, skal advokaten senest samtidig med at han foretar dekning gjennom innestående beløp på klientkontoen, sende melding om avregningen til klienten, jfr. advokatforskriften § 3-2.

3) Pkt. 3.3.4 fastslår at det beløp som advokaten krever som forskudd, ikke må være større enn det som man på det daværende tidspunkt må kunne regne med vil være nødvendig for å dekke fremtidig salær og utlegg. Beløpet som kreves som forskudd på salær, må selvfølgelig være rimelig i henhold til regelen om salærberegning i pkt. 3.3.1. Også ellers må bestemmelsen i pkt. 3.3.4 suppleres med andre Regler for god advokatskikk, f.eks. pkt. 3.1.5, jfr. avgjørelsen i ADA-2000-116 (Oslo krets).

Praksis
Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1998-31 (Oslo krets)
Ikke i strid med god advokatskikk å avtale forskudd på kr 10.000,- som kunne heves hvis det ble utført arbeid tilsvarende et slikt beløp. Hvis resultatet for klienten ble negativt, skulle det ikke betales noe mer uansett hvor mange timer advokaten hadde arbeidet med saken. Det ble samtidig avtalt at hvis saken fikk et positivt utfall, skulle klienten betale kr 30.000,- dersom det var arbeidet for et så stort beløp.

ADA-2000-116 (Oslo krets)
Advokaten hadde fakturert klienten for utført arbeid med kr 64.680,-, som var blitt betalt. I tillegg fremsatte advokaten krav om forskuddsbetaling på kr 100.000,- til dekning av resterende salær og omkostninger inntil ferdig behandling av saken i første instans. Kort tid deretter ble det dessuten krevd innbetalt ytterligere kr 20.000,- i forskudd under henvisning til at retten hadde pålagt utarbeidelse av faktisk utdrag. Kravet om innbetaling av forskudd kom meget brått på klienten og med et uventet høyt beløp. Disiplinærutvalget var i tvil om forskuddsbeløpet representerte et rimelig salær, men fant det ikke nødvendig å ta stilling til dette da det måtte konstateres at advokaten i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.5 ikke hadde gitt klienten noe forvarsel om hvilket nivå for omkostninger det kunne bli tale om. Utvalget uttalte at i den foreliggende situasjon burde advokaten ha utvist større smidighet, ved bl.a. å varsle bedre og f.eks. nøye seg med flere delbetalinger og lengre frister. Advokatens opptreden var ikke i samsvar med reglene om rett til forskuddsbetaling, da denne regelen må suppleres med andre prinsipper, herunder Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 annet ledd og pkt. 1.3. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.6.)

 

3.4 Rettshjelpordninger 1)
En advokat plikter 2) å opplyse 3) sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp 4) og rettshjelpforsikring 5).

1) Bestemmelsen ble inntatt i Regler for god advokatskikk i 1991. Selv om man ikke hadde noen uttrykkelig bestemmelse, ble det også tidligere ansett for å være i strid med god advokatskikk ikke å undersøke og opplyse klienten om mulighetene for dekning av omkostningene gjennom rettshjelpordningene, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 8.

2) Når det gjelder offentlig rettshjelp, er det for øvrig fastsatt i rettshjelploven (lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr. 35) § 2 annet ledd at «praktiserende advokat har plikt til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand».

CCBE Code of Conduct har en tilsvarende regel i pkt. 3.7.2. Denne bestemmelsen viser imidlertid bare til vilkårene for fri rettshjelp og uttaler intet om rettshjelpforsikring.

Retningslinjer for forsvarere har en beslektet bestemmelse i pkt. 1.8. Det er her fastsatt at advokaten bl.a. skal gjøre klienten kjent med reglene om oppnevning av offentlig forsvarer og godtgjøring til slik forsvarer.

Regler for god advokatskikk pkt. 3.4 har sammenheng med og er et utslag av den generelle regel i pkt. 1.2 annet ledd om advokatens plikt til etter beste evne å ivareta sine klienters interesser, jfr. også regelen i pkt. 3.1.2 om advokatens plikt til å rådgi klienten og ivareta dennes interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Pkt. 3.4 forutsetter at advokaten har oversikt over de eksisterende rettshjelpordninger. Det er imidlertid ikke nok at advokaten kjenner til ordningene og orienterer klienten om hvilke ordninger som generelt gjelder. Advokaten må også kunne opplyse om ordningene i det enkelte tilfelle vil gi klienten rettshjelpdekning. I mange tilfelle vil advokaten ikke kunne svare på dette uten å foreta nærmere undersøkelser. Slike undersøkelser er advokaten pliktig til å foreta, f.eks. innhente og gjennomgå de vilkår som gjelder for rettshjelpforsikring i henhold til den forsikringspolise som klienten har.

Bestemmelsen i pkt. 3.4 tolkes strengt. Advokaten må selv foreta de nødvendige undersøkelser. Han kan ikke overlate dette til klienten, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 286, ADA-2005-102 (Oslo krets) og ADA-2005-49 (Aust-Agder krets mfl.). Advokaten må også i rimelig grad kontrollere de opplysninger som klienten selv gir om rettshjelpdekning, jfr. avgjørelsene i U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 49, og U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 349.

3) Det er ikke tilstrekkelig at advokaten opplyser at klienten har rettshjelpdekning. Det følger av opplysningsplikten etter pkt. 3.4 at advokaten også må orientere klienten om de vilkår som gjelder i henhold til vedkommende rettshjelpordning, herunder omfanget av rettshjelpdekningen. Ved prosessoppdrag er det viktig at klienten får et fullstendig bilde av de kostnader vedkommende personlig kan risikere, bl.a. ansvaret for idømte saksomkostninger til motparten, jfr. avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 473 og U bind VII (Nord-Norge kretsene 1995) s. 334.

Hvis oppdraget består av forskjellige oppgaver hvor bare deler er omfattet av rettshjelpordningen, må advokaten gjøre oppmerksom på dette. Hvis advokaten unnlater dette og klienten er i den tro at alt dekkes under rettshjelpordningen, får dette konsekvenser for det salær som advokaten kan kreve, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 478.

Som utgangspunkt har advokaten ingen plikt til å informere om at eksisterende rettshjelpordninger ikke kommer til anvendelse, med mindre klienten reiser spørsmål om dette. Men har advokaten noen som helst grunn til å anta at klienten er i den tro at det foreligger rettshjelpdekning, må advokaten gjøre det klart for klienten at slik dekning ikke vil foreligge. Hvis dette ikke gjøres, vil det kunne få følger for det salær som advokaten kan kreve, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 284.

En advokat har heller ingen plikt til å påta seg oppdrag med rettshjelpdekning av noen art, jfr. pkt. 1.2 femte ledd og kan stille som vilkår overfor klienten at denne fullt ut må dekke salæret selv. Men har advokaten først påtatt seg oppdraget uten noe slikt forbehold, har han plikt til å søke om rettshjelpdekning for klienten og bistå klienten på best mulig måte slik at klienten kan få den rettshjelpdekning som vedkommende er berettiget til. Det samme gjelder hvis advokaten ikke er klar over dekningsmuligheten når han påtar seg oppdraget og først senere blir klar over dette. Han kan da ikke si fra seg oppdraget, jfr. pkt. 3.1.6, eller true med å gjøre det.

Er advokaten, selv etter nærmere undersøkelser, i tvil om vilkårene for rettshjelpdekning foreligger eller om klienten vil kunne bli innvilget fri rettshjelp i henhold til de skjønnsmessige unntaksreglene i rettshjelploven, må advokaten orientere klienten om dette og søke om rettshjelpdekning med mindre klienten ikke ønsker dette. Unnlater advokaten å gjøre dette og det er rimelig grad av sannsynlighet for at rettshjelpdekning ville bli gitt, vil det kunne få den konsekvens at advokatens salær blir redusert til det beløp som klienten ville ha vært pliktig til å betale som egenandel. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind VI (Oslo krets 1993) s. 662, U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1995) s. 293, ADA-1997-D16 (Disiplinærnemnden) og ADA-1997-D56 (Disiplinærnemnden).

Ofte vil det være en forutsetning for oppdraget fra klientens side at det foreligger rettshjelpdekning. Igangsetter advokaten arbeidet med saken før spørsmålet om rettshjelpdekning er avklart og uten å ha avtalt dette med klienten, kan advokaten ikke ta seg betalt for det utførte arbeidet hvis rettshjelpdekning avslås jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 453 og U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 532.

4) Etter rettshjelploven § 3 annet ledd kan advokaten for arbeid som betales av det offentlige, ikke kreve eller motta ytterligere vederlag av klienten. Advokaten kan således ved oppdragets begynnelse ikke ta forbehold om eller kreve noe tilleggssalær for arbeid som honoreres av det offentlige. Hvis advokaten likevel i strid med § 3 annet ledd krever tilleggssalær fra klienten, anses det som et grovt brudd på god advokatskikk og medfører regelmessig en streng reaksjon, jfr. avgjørelsene i ADA-1997-40 (Aust-Agder krets mfl.) og ADA-2000-2 (Aust-Agder krets mfl.).

Rettshjelploven § 3 annet ledd gjelder bare det arbeid som dekkes gjennom rettshjelpordningen. Annet arbeid som advokaten utfører i forbindelse med oppdraget, kan advokaten kreve betaling for av klienten. Advokaten kan da også beregne sitt salær etter vanlige normer. Forutsetningen er imidlertid at advokaten har tatt klart forbehold om slikt tilleggssalær overfor klienten. Det samme
gjelder hvis rettshjelpbevilgningen er begrenset til et bestemt timeantall, og advokaten har arbeidet utover dette. Se til illustrasjon U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 449, ADA-1999-1A (Oppland krets mfl.) og ADA-2001-5 (Møre og Romsdal krets mfl.). Honoreres oppdraget etter stykkprisforskriften, kan advokaten ikke ta seg betalt for de timer som overstiger stykkprisnormen, jfr. rettshjelpsloven § 3 annet ledd. Overstiger det faktiske timetallet i stykkprissaken det dobbelte av normen, plikter advokaten å søke utvidet rettsråd etter § 5 fjerde ledd i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker av 12.12.2005 nr. 1442 (stykkprisforskriften). Det samme gjelder hvis det på et senere tidspunkt blir behov for ytterligere bistand i samme sak. Hvis søknaden ikke innvilges eller det er klart at klienten ikke lenger fyller vilkårene for fri rettshjelp, kan advokaten ta seg betalt av klienten for det antall timer som overstiger det dobbelte av grunnlaget for stykkprissatsen. Forutsetningen er imidlertid at klienten har vært innforstått med dette, jfr. avgjørelsen i ADA-1998-11 (Møre og Romsdal krets mfl.).

5) I relasjon til et forsikringsselskap som har innvilget rettshjelpdekning under rettshjelpforsikringen, er det i praksis fastslått at advokater på egen hånd ikke er berettiget til å frafalle klientens egenandel. Bakgrunnen for dette er at det ellers vil kunne åpne for misbruk ved at salærregningen til selskapet settes så vidt høy at den i realiteten også dekker klientens egenandel, jfr. avgjørelsene i U bind V (Disiplinærnemnda 1988) s. 89, U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 413 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 328. I sistnevnte avgjørelse foretok Disiplinærnemnda følgende presisering av når frafall av egenandelen kan finne sted:

a. Frafall avtales før eller samtidig med at avregning sendes selskapet. I disse tilfellene må det
åpenbart foreligge en klar plikt til å informere selskapet og søke godkjennelse av frafallet. Unnlatelse av å underrette selskapet om frafallet må betraktes som en svikaktig fortielse av opplysninger.

b. Frafall avtales/innrømmes etter at avregning er sendt selskapet. Også i disse tilfellene må det foreligge en klar plikt til å varsle selskapet og søke om selskapets uttrykkelige godkjennelse før frafall skjer. 

c. Klienten nekter eller unnlater å betale. Dersom advokaten har krevet klienten for betaling og denne enten har svart at betaling ikke vil finne sted eller eventuelt ikke har svart, må advokaten være berettiget til å unnlate videre forfølgning av kravet. Dette bør imidlertid ikke få form av noen formell frafallelse overfor klienten, og også i disse tilfelle må det kreves at advokaten underretter selskapet om at egenandelen ikke er betalt.»

Det anses som et grovt brudd på god advokatskikk hvis advokaten gir feilaktige opplysninger eller ikke opptrer lojalt overfor forsikringsselskapet, jfr. ADA-2002-D8 (Disiplinærnemnden).

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind V (Disiplinærnemnda 1988) s. 89
Det ble ansett å være i strid med god advokatskikk å ettergi egenandel i forbindelse med rettshjelpforsikring uten å innhente forsikringsselskapets samtykke. Som begrunnelse uttalte Disiplinærnemnda: «En advokat må på forhånd bestemme seg for hvilket krav han vil rette mot klienten. Hvilken forsikringsdekning klienten har skal prinsipielt ikke angå advokaten. Det må være en forutsetning for ordningen med rettshjelpforsikring at det er full åpenhet mellom advokaten og selskapet om salærberegningen, og en ettergivelse av egenandelen uten samtykke fra selskapet ville være uvanlig og lett føre til et misbruk av ordningen ved at kravene mot selskapene justeres opp, slik at de også inkluderer det som ellers skulle vært klientens egenandel».

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 413
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved manglende oppfølging av oppdraget og manglende underretning til klienten om mottatte opplysninger. Salæret skulle dekkes under rettshjelpforsikring. Disiplinærutvalget hadde uttalt at advokaten på grunn av den manglende oppfølging og orientering burde frafalle egenandelen. Disiplinærnemnda uttalte at en slik reduksjon i salæret ville berøre forsikringsselskapets interesser. Det var ingen hjemmel for at disiplinærorganene grep inn i fordelingen mellom egenandel og forsikringsbeløp. Også i dette tilfelle måtte det kreves samtykke fra forsikringsselskapet før egenandelen kunne frafalles.

U bind VI (Oslo krets 1991) s. 163
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha gitt riktig informasjon om maksimumsbeløpet under rettshjelpforsikringen. Forholdet fikk ikke konsekvenser for salærberegningen.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 179
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 317
Lagt til grunn at det er advokatens risiko å påbegynne en sak før søknaden om fritt rettsråd er avklart. I tilfelle dette skal unngåes, må advokaten på forhånd forsikre seg om at klienten er innforstått med å betale salæret selv dersom søknaden avslås. Eventuelle uklarheter på dette punkt må bæres av advokaten.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 328
Advokaten hadde frafalt kravet på egenandel uten på forhånd å ha innhentet forsikringsselskapets samtykke. I etterhånd meddelte forsikringsselskapet at man ikke hadde innvendinger mot at egenandelen var ettergitt. Disiplinærnemnda fant likevel at advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å innhente selskapets samtykke på forhånd. Uttalt at man her sto overfor et område hvor mulighetene for misbruk klart var til stede og hvor det var vesentlig å bevare tilliten til at advokatene spilte med fullstendig åpne kort. Nemnda foretok en nærmere presisering av sitt syn i forhold til når frafall kunne finne sted (referert i kommentaren ovenfor).

U bind VI (Møre og Romsdal krets mfl. 1992) s. 364
Ansett å være i strid med god advokatskikk ikke å underrette klienten om avslag på søknad om fri rettshjelp. Klageadgangen ble derved avskåret.

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 384
Advokat hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha undersøkt om klienten hadde dekning under rettshjelpforsikringen. Uttalt at det er advokaten som har det primære ansvaret for å klarlegge dette, selv om klienten selv ikke tar opp spørsmålet.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 410
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 473
Advokat ansett for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha informert klienten om at rettshjelpforsikringen ikke ga dekning for ilagte saksomkostninger. Uttalt at pkt. 3.4 må tillegges det innhold at det ligger innenfor advokatens oppgave å bringe på det rene hva forsikringen dekker. Det er av stor betydning for klienten å få vite den samlede økonomiske risiko i saken. Advokaten ansett for å ha ansvaret for å klarlegge dette.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 532
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å informere om muligheten for dekning av salær over rettshjelpforsikringen. Han ble ikke hørt med at klienten hadde vært advokat og selv burde ha tenkt på dette.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 662
Da klienten befant seg i grenseland med hensyn til inntekts- og formuesgrensen for å få fri rettshjelp, var det grunn til å søke. Uttalt at når det er en rimelig god mulighet for å få innvilget fri rettshjelp, er det i strid med god advokatskikk ikke å søke.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 8
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å orientere klienten om muligheten for dekning under rettshjelpforsikring. At dette skjedde før vedtakelsen av bestemmelsen i Regler for god advokatskikk pkt. 3.4, var uten betydning da det tidligere var lagt til grunn at en slik plikt som omhandlet i pkt. 3.4, eksisterte i kraft av uskrevne regler og at brudd på denne var i strid med god advokatskikk.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 49
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha klarlagt om klienten hadde rettshjelpforsikring. Advokaten ble ikke hørt med at klienten skulle ha uttalt at forsikringen var gått ut. Uttalt at advokaten er den sakkyndige, som må ha plikt til å undersøke om de konklusjoner klienten selv trekker med hensyn til rettshjelpdekning, er korrekte.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 64
Ansett i strid med god advokatskikk at advokaten ikke innen rimelig tid etter at søknaden om fritt rettsråd var undertegnet av klienten, sendte denne til fylkesmannen. Det ble tillagt vekt at dersom det på et tidligere tidspunkt var blitt avklart at fritt rettsråd ikke ble gitt, kunne klienten ha begrenset advokatens arbeid ved å søke hjelp annet sted. Da eventuell innvilgelse av fritt rettsråd ville bero på unntaksregelen, hadde advokaten all oppfordring til å få spørsmålet avklart så fort som mulig.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 237
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke omgående å ha innhentet ligningsattest til bruk for fylkesmannen.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 245
Fastslått at plikten etter pkt. 3.4 til å opplyse klienten om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring også omfatter muligheten for å bli oppnevnt som forsvarer på det offentliges bekostning i en straffesak, forutsatt at det fremstår som noenlunde realistisk at søknaden vil bli innvilget. Unnlatelsen av å søke medførte at advokaten ikke hadde krav på salær fra klienten.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 261
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha søkt om fritt rettsråd. Klienten var blitt bedt om å innhente nødvendige opplysninger for søknaden både under oppdraget og i ettertid uten at anmodningen var blitt etterkommet.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 284
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å opplyse at bistand ikke var dekket av fri rettshjelp. Advokaten måtte forstå at klienten som tidligere hadde fått fri rettshjelp, trodde at det var slik dekning. Salær på kr 70.000,- ble nedsatt til kr 35.000,-.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 286
Det er ikke tilstrekkelig at advokaten ber klienten selv undersøke om det er dekning under rettshjelpforsikringen. Advokaten plikter selv å orientere klienten om de eksisterende muligheter og følge opp overfor selskapet innen ett-årsfristen.

U bind VII (Møre og Romsdal krets mfl. 1995) s. 293
Advokaten plikter å sende søknad om fri rettshjelp, herunder også søke fritak fra inntektsgrensen, hvis det er rimelige muligheter for at en slik søknad vil bli innvilget. Advokaten hadde unnlatt dette og hadde ikke krav på salær.

U bind VII (Nord-Norge kretsene 1995) s. 334
Advokatens salær ble redusert fra kr 34.500,- til kr 17.150,- fordi han ikke hadde gjort klienten oppmerksom på at rettshjelpforsikringen ikke dekker idømte saksomkostninger. Uttalt at dette burde advokaten ha visst eller skaffet seg rede på.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 349
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å undersøke muligheten for rettshjelpdekning selv om klienten selv hadde opplyst å ha gjort dette med negativt resultat. Uttalt at etter pkt. 3.4 plikter advokaten å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for rettshjelpforsikring. Disiplinærmyndighetene har tolket dette strengt og lagt til grunn at advokaten også plikter å bistå klienten på en slik måte at klienten oppnår den hjelp som er mulig.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 449
I rettssak som endte med forlik, hadde advokaten beregnet kr 20.000,- i salær i tillegg til det som ble dekket av den offentlige rettshjelpordning. Uttalt at forbudet mot tilleggssalær i rettshjelploven § 3 annet ledd gjelder det arbeid som rettshjelpen dekker. For arbeid som ikke betales av det offentlige, kan advokaten beregne seg salær på vanlig måte. Advokatens tilleggssalær var ikke omfattet av rettshjelploven § 3 annet ledd da det dreide seg om arbeid forut for stevning og i forbindelse med forliksforhandlingene.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 453
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha klarlagt på forhånd om bistand skulle gis uavhengig av om fri rettshjelp ble innvilget, men advokaten hadde ikke krav på salær for arbeidet. Uttalt at advokaten må sørge for at det blir avklart på forhånd om klienten vil at arbeidet med saken skal igangsettes før spørsmålet om fri rettshjelp er avklart. Advokaten bør dessuten sørge for at det partene er blitt enige om, kommer skriftlig til uttrykk.

U bind VII ( Disiplinærnemnda 1996) s. 478
Uttalt som en generell bemerkning at dersom klienten har fri rettshjelp for det vesentlige av den bistand som ytes, må advokaten være påpasselig med å understreke overfor klienten hvilke oppgaver som faller utenfor rettshjelpdekningen. Er det den minste fare for at klienten kan tro at den frie rettshjelp favner videre enn det den faktisk gjør, må advokaten uttrykkelig presisere at dekning ikke kan påregnes. Hvis dette ikke er gjort, må advokaten bære risikoen for mulige misforståelser. Advokaten hadde som følge av dette ikke krav på salær fra klienten.

U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 532
Advokaten må selv bære risikoen for ikke straks å ha sendt søknad om fritt rettsråd og ha avklart eventuell dekning av omkostningene etter andre ordninger. Klienten hadde meddelt at hun var ubemidlet. Advokaten ble ikke ansett berettiget til salær for sitt arbeid.

U bind VII (Østfold krets mfl. 1996) s. 557
Lagt til grunn at advokatens informasjonsplikt etter pkt. 3.4 også omfatter orientering til klienten om at endringer i klientens økonomiske situasjon kan medføre at retten til fri rettshjelp tapes. Muntlig orientering i klientsamtale ansett tilfredsstillende selv om skriftlig redegjørelse hadde vært ønskelig.

U bind VII (Nord-Norge kretsene 1996) s. 674
Ansett i strid med god advokatskikk ikke å ha informert klienten om at klage til Sivilombudsmannen ikke dekkes av rettshjelpforsikringen.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D12 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

ADA-1997-D16 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opplyst sin klient om muligheten for offentlig rettshjelp og hadde heller ikke undersøkt dette nærmere. Da klienten anmodet advokaten om å søke fri rettshjelp, unnlot advokaten å gjøre dette da inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp var overskredet. Uttalt at advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved ikke å søke om fri rettshjelp da klienten anmodet om dette. Det ble vist til at fylkesmannen i henhold til rettshjelploven i slike tilfelle har en skjønnsmessig adgang til å innvilge fri rettshjelp. Advokaten hadde heller ikke søkt fritt rettsråd for bistand i forbindelse med en skiftesak, og Disiplinærnemnden kom til at advokaten ikke kunne kreve noe salær for bistand i forbindelse med denne saken utover det som ville ha vært egenandelen hvis fritt rettsråd hadde blitt innvilget.

ADA-1997-D56 (Disiplinærnemnden)
Advokaten plikter å informere klienten om muligheten for omkostningsdekning gjennom forsikringen, selv om han mener det ikke foreligger en tvist som er dekningsberettiget etter vilkårene. Nemnden var heller ikke enig med advokaten i at salæret i det foreliggende tilfelle ikke ville ha vært dekningsberettiget. Uttalt at når det er overveiende sannsynlig at rettshjelp ville ha blitt innvilget og advokaten unnlater å informere om muligheten for omkostningsdekning gjennom forsikringen, må advokaten bære konsekvensene av at forholdet ikke ble tatt opp med forsikringsselskapet. Advokatens salær ble etter dette redusert til forsikringens egenandel.

ADA-1997-D84 (Disiplinærnemnden)
Fri sakførsel ble først avslått og senere innvilget etter endt sak og etter at salær var betalt. Det forelå ikke opplysninger som tydet på at klienten hadde hatt innsigelser mot advokatens salærberegning. Advokaten var ikke forpliktet til å tilbakebetale differansen. Vist til avgjørelsen i Rt. 1984 s. 1469.

ADA-1997-40 (Aust-Agder krets mfl.)
Advokaten ble meddelt irettesettelse. Han hadde i strid med rettshjelploven § 3 annet ledd krevd betalt differansen mellom sin salærberegning og fylkesmannens bevilgning.

ADA-1998-D81 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

ADA-1999-D43 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk å frafalle egenandel ved rettshjelpforsikring uten selskapets samtykke.

ADA-1999-1A (Oppland krets mfl.)
Hvis rettshjelpbevilgningen er begrenset til et visst antall timer, er det anledning til å ta seg betalt av klienten i tillegg hvis denne ønsker bistand ut over det innvilgede timetall. Hvis derimot rettshjelpen er innvilget etter stykkprissatsen, er det ikke anledning til å ta seg betalt for de timer som overstiger stykkprisnormen, jfr. forskriftens § 5 annet ledd.

ADA-1998-11(Møre og Romsdal krets mfl.)
Når advokaten ser at det faktiske timetallet i en stykkprissak vil overstige det dobbelte, plikter han å søke utvidet rettsråd etter stykkprisforskriften. Hvis søknaden ikke innvilges eller det er klart at klienten ikke lenger fyller vilkårene for fri rettshjelp, kan advokaten ta seg betalt av klienten for det antall timer som overstiger det dobbelte av grunnlaget for stykkprissatsen. Dette forutsetter imidlertid at advokaten har tatt opp spørsmålet med klienten og denne har sagt seg villig til å betale tilleggssalæret. Nødvendig informasjon om dette var ikke gitt av advokaten, og advokaten hadde ikke krav på noe tilleggssalær.

ADA-2000-2 (Aust-Agder krets mfl.)
Advokaten ble meddelt irettesettelse. Det var i strid med god advokatskikk å sende regning etter daværende § 5 nr. 2 i stykkprisforskriften (7 x offentlig sats) når rettsrådet var kortere enn 2 timer. Uttalt at det burde ha vært åpenbart for advokaten at det ikke var grunnlag for å kreve salær etter stykkprisforskriften § 5 nr. 2. Påpekt at det er av stor viktighet at advokater opptrer lojalt og aktsomt i forhold til regelverket om fri rettshjelp/fritt rettsråd og at systemet med advokatens egen innvilgelse av fritt rettsråd er basert på myndighetenes tillit til advokatstanden.

ADA-2001-D22 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 3.4 ved ikke å ha undersøkt om og i hvilken grad rettshjelpdekning kunne oppnås. Salæret ble redusert til salær for innledende arbeid inntil spørsmålet om forsikringsdekning burde ha vært avklart. Klienten hadde presisert overfor advokaten at det var en betingelse for oppdraget at det forelå rettshjelpdekning.

ADA-2001-5 (Møre og Romsdal krets mfl.)
Advokaten hadde krevd salær for den tid som gikk utover de timer fritt rettsråd som fylkesmannen hadde bevilget. Advokatens tilleggssalær var beregnet etter en høyere timesats enn den som gjaldt for fritt rettsråd. Utvalget uttalte at når rettshjelpbevilgningen er begrenset til et bestemt timeantall, har advokaten anledning til å kreve tilleggssalær fra klienten under forutsetning av at advokaten uttrykkelig har tatt forbehold om å kreve dette overfor klienten. Utvalget kom til at det forelå et slikt tilstrekkelig forbehold fra advokatens side, og advokaten ble ansett berettiget til tilleggssalær. Når det gjaldt tilleggssalæret, var advokaten ikke bundet av timesatsen for fri rettshjelp, og salærets størrelse måtte vurderes i forhold til vanlige normer for salærberegning. I dette tilfelle fant utvalget at salæret var rimelig i forhold til disse normene.

ADA-2002-D8 (Disiplinærnemnden)
Irettesettelse. I strid med god advokatskikk ikke å kreve inn egenandel ved rettshjelpforsikring. Totalsalær oppgitt overfor forsikringsselskapet var øket uten bakgrunn i timeliste. Salæret redusert til det som var i overensstemmelse med timelisten. Uttalt at skal ordningen med rettshjelpforsikring fungere tilfredsstillende, forutsetter det at advokaten oppfører seg lojalt og gir forsikringsselskapet fyldige opplysninger om grunnlaget for salærberegningen og fordelingen av dette mellom klient og forsikringsselskap.

ADA-2002-D122 (Disiplinærnemnden)
Advokaten sendte regning til forsikringsselskapet under henvisning til rettshjelpforsikring uten klientens vitende. Dette var i strid med §§ 5-1 og 5-2 i regnskapsforskriften av 6.5.1999 nr. 544 og følgelig også med god advokatskikk. Advokaten hadde også ensidig ettergitt egenandelen uten å underrette forsikringsselskapet. Advokaten ble meddelt irettesettelse.

ADA-2002-D98 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto i forbindelse med krav om erstatning etter personskade. Som følge av at forsikringsselskapet ikke erkjente ansvar, søkte advokaten om etterbevilgning av fritt rettsråd for arbeid som var utført forut for stevningen og fikk etterbevilget fritt rettsråd med 7 timer. Advokaten krevde at klienten skulle betale for arbeid utført forut for stevningen utover det som ble dekket av etterbevilgningen av fritt rettsråd. Disiplinærnemnden uttalte under henvisning til Rt. 1984 s. 1469 at rettshjelploven § 3 annet ledd ikke får anvendelse for det tilfelle at det er gitt etterbevilgning til fri rettshjelp for timetall som er lavere enn det som allerede var påløpt da bevilgningen ble gitt. Advokaten ble likevel ikke ansett berettiget til å kreve et salær utover det som var dekket av bevilgningen, da han ikke hadde overholdt sin informasjonsplikt etter de advokatetiske regler og rettshjelploven § 2. Det var heller ikke innhentet samtykke fra klienten om at salær utover bevilget fritt rettsråd kunne kreves dekket av klienten. Advokaten ble ikke hørt med at han gikk ut fra at forsikringsselskapet ville dekke utgiftene til juridisk bistand. Uttalt at det må være advokatens plikt å sørge for at forsikringsselskapet påtar seg forpliktelsen til å dekke utgifter til juridisk bistand på en slik måte at dette senere ikke kan frafalles og at det umiddelbart bør søkes om fritt rettsråd hvis slik bekreftelse ikke blir gitt. Klienten fikk også innvilget fri sakførsel for herredsrettens behandling av saken. Herredsretten reduserte imidlertid advokatens salærkrav idet retten satte ned timeantallet fra det oppgitte 96 til 70 timer. Advokaten var ikke berettiget til salær utover det salær som herredsretten fastsatte, jfr. rettshjelploven § 3 annet ledd. Herredsretten godtok heller ikke at utgifter til en reise i anledning saken som advokatens fullmektig foretok forut for hovedforhandlingen, ble dekket av det offentlige. Advokaten kunne ikke kreve disse utgiftene dekket av klienten da det ikke kunne ses godtgjort at klienten hadde akseptert å dekke utgiftene utenom den fri sakførsel han var innvilget.

ADA-2002-17 (Oslo krets)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å undersøke om det var dekning under rettshjelpforsikringen. At dette ikke var gjort, måtte gå ut over advokaten. Salæret ble redusert til den egenandel som ville ha påløpt dersom rettshjelpdekning hadde blitt innvilget.

ADA-2005-D41 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

ADA-2005-49 (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland, Haugesund kretser)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

ADA-2005-102 (Oslo krets)
Så lenge påstand står mot påstand har advokaten bevisbyrden og i utgangspunktet vil tvil om eller mangel på bevis være i advokatens disfavør. Advokatens veiledningsplikt om rettshjelpsordninger skal etter praksis tolkes strengt. Veiledningsplikten var ikke oppfylt og dette var i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.4. Advokaten må kunne informere konkret om rettshjelpsmulighetene i det enkelte tilfelle, og foreta de nødvendige undersøkelser i den anledning. Videre må advokaten også gi informasjon om kostnadsutviklingen.

ADA-2005-36 (Østfold og Follo, Romerike og Hedmark kretser)
Advokaten hadde ikke brutt Regler for god advokatskikk ved at det gikk lang tid å videresende post til klienten, og heller ikke ved å ha kontakt med motpart. Uttalt at Regler om god advokatskikk pkt. 3.4 om plikt til å opplyse om rettshjelpsforsikring skal fortolkes trengt. Her kom rettshjelpsforsikring ikke til anvendelse, og advokaten hadde derfor ikke plikt til å undersøke/informere om ordningen.

ADA-2006-11A (Hordaland og Sogn og Fjordane krets)
Advokaten lot det gå et år før han sendte klienten en betalingspåminnelse for restbeløpet på kr 35.939,18,- som ikke var blitt dekket av klientens rettshjelpforsikring. Med dette hadde ikke advokaten ivaretatt sin klients interesse i henhold til Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.2 og 3.4, da det nå var for sent for klienten å klage på manglende dekning under rettshjelpforsikringen. Dessuten var salæret for høyt da advokatens arbeid med saken var blitt uforholdsmessig omfattende og målrettet i forhold til klagers behov og ønsker da oppdraget ble mottatt. Arbeidet sto ikke i rimelig forhold til salæret da saken forble uløst. Salæret ble satt ned fra kr 101.984,- til kr 66.500,-.

ADA-2008-D23 (Disiplinærnemnden)
Salæret ble redusert fordi advokaten ikke hadde informert om muligheter for fri rettshjelp, jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 3.4. At det skulle foreligge en avtale om at utestående salær skulle avregnes mot en eventuell erstatningsutbetaling kunne ikke dokumenteres og dette måtte gå ut over advokaten. Advokaten ble også pålagt å betale klagers saksomkostninger for nemnden.

ADA-2009-16 (Østfold og Follo, Romerike og Hedemark kretser)
Advokaten bisto klager i forbindelse med mangler ved en boligeiendom, og i en grensetvist. Disiplinærutvalget fant at advokaten på en bedre måte burde fulgt opp klagers sak fortløpende, i stedet for i perioder å legge denne til side og overlate fremdriften til egen klient. Etter en helhetsvurdering kom utvalget til at advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2. Advokaten hadde ikke undersøkt om det forelå dekning av salær gjennom rettshjelpforsikringen. Dette utgjorde etter utvalgets oppfatning et brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.4. Utvalget mente at salæret på kr 39.650,- ekskl. mva. måtte reduseres til forsikringens egenandel på kr 11.130,- ekskl. mva, da det var overveiende sannsynlig at salærkravet ville ha blitt innvilget under forsikringen dersom det hadde blitt søkt.

ADA-2009-22B (Hordaland og Sogn og Fjordane krets)
Disiplinærutvalget bemerket at det ikke kan ta stilling til et eventuelt erstatningsansvar for klagers økonomiske tap, og at dette eventuelt må fremmes for de alminnelige domstoler. Videre kom utvalget til at advokaten har handlet i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2 gjennom at han ikke har fulgt opp de relevante frister, slik at klientens sak ble avvist fra behandling. Disiplinærutvalget konstaterte også at advokaten har brutt punkt 3.4 om plikt til å opplyse klienten om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpsforsikring. Av de 17.25 timene som advokaten har fakturert klager, fant utvalget at kun 10 av disse står i rimelig forhold til sakens omfang. Siden utvalget fant at advokaten hadde brutt punkt 3.4, satt utvalget salæret ytterligere ned til det som tilsvarer egenandelen på forsikringen.

ADA-2009-27 (Møre og Romsdal og Trøndelag kretser)
Advokaten bisto klager med en sak mot et selskap. Klager gjorde blant annet gjeldende at advokaten ikke hadde utført et tilfredstillende arbeide, og at advokatens salær var for høyt. Disiplinærutvalget kunne ikke se at det forlå klare feil eller forsømmelser i saken, eller at det var valgt noen fremgangsmåte som måtte anses som brudd på advokatetiske regler. Videre kom utvalget ut fra en samlet vurdering fram til at salæret fremsto som rimelig og nødvendig. I sin begrunnelse viste utvalget til at saken var omfattende, med en rekke møter mellom advokat og klient, omfattende saksdokumentasjon og flere forhandlingsmøter med reisetid. Det ble også lagt vekt på tvistegjenstandens verdi, og at klager var en profesjonell aktør.

ADA-2010-D24 (Disiplinærnemnden)
Klagen gjelder manglende utlevering av dokumenter til ny advokat, manglende underrettelse om rettshjelpsforsikringer, samt salærets størrelse. Disiplinærnemnden kom til et noe annet resultat enn utvalget. Nemnden kom til at den ikke kan behandle påstanden om manglende overlevering av saksdokumenter til ny advokat, da denne rammes av Advokatforskriften § 5-3 sjette ledd. Videre fant Disiplinærnemnden at advokaten opptrådte i strid med Regler for god advokatskikk punkt 3.4 vedrørende plikten til å opplyse om eksisterende rettshjelpsforsikringer. Nemnden fant likevel at dette forholdet ikke har påført klager ekstra kostnader i saken, og at salæret står i rimelig sammenheng med sakens omfang og karakter. Nemnden avviste klagers krav om å få utlevert underlagsmateriale og faktureringer innklagede har gjort overfor klager de siste ti årene.

 

3.5 Klientmidler 1)
Klientmidler skal behandles 2) i henhold til Justisdepartementets forskrift om behandling av betrodde midler 3).
En advokat som blir bedt om å forvalte midler, skal ikke motta eller håndtere midler som ikke har en navngitt kilde 4).

1) I perioden 1977-1991 hadde Regler for god advokatskikk bare en bestemmelse som gjaldt behandling av klientmidler. Det var i de daværende reglers § 12 A fastsatt at klientmidler skulle anbringes rentebærende hvis hensynet til klienten og forholdet for øvrig gjorde det rimelig. Ved revisjonen i 1991 fikk Regler for god advokatskikk detaljerte regler om behandlingen av klientmidler. Ved en endring av reglene i 1993 ble disse detaljerte reglene erstattet av en henvisning til Justisdepartementets forskrift om behandling av betrodde midler og bestemmelsen fikk den utforming som pkt. 3.5 første ledd har i dag.

2) Midler innestående på klientkonto tilhører klienten. Advokaten kan ikke disponere over disse midlene uten etter instruks eller avtale med klienten, jfr. U bind VII (Oslo krets 1995) s. 389, ADA-2005-D93 (Disiplinærnemnden) og ADA-2006-D4 (Disiplinærnemnden). Advokaten kan heller ikke nekte å følge klientens instrukser om utbetaling, med mindre det foreligger spesielle forhold, f.eks. at midlene er båndlagt som følge av allerede inngåtte avtaler, jfr. ADA-2000-19 (Østfold og Follo krets mfl.). Advokaten må ellers kunne holde tilbake beløp til dekning av opparbeidet salær i de tilfellene hvor det vil foreligge motregningsrett, jfr. nedenfor.

Mange disiplinæravgjørelser gjelder advokatens rett til å ta dekning for sitt salær i innestående beløp på klientkonto. Her er utgangspunktet at vanlige motregningsregler gjelder. Dette er nå etter forskriftsendringen av 4. februar 2005 fastslått i advokatforskriften § 3-2 fjerde ledd. Advokaten kan uten klientens samtykke motregne sitt salærkrav i innestående midler på klientkonto. Dette er også i samsvar med disiplinærorganenes praksis før forskriftsendringen i 2005, jfr. avgjørelsene i U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 173, U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 347 og ADA-1998-D57 (Disiplinærnemnden). Motregningsretten forutsetter imidlertid at klientmidlene ikke er blitt innbetalt til advokatens klientkonto for å bli benyttet til et bestemt formål eller at det er klart forutsatt ved innbetalingen at beløpet skal utbetales til klienten uavkortet, jfr. advokatforskriften § 3-2 fjerde ledd. Se også til illustrasjon avgjørelsene i U bind VII (Oslo krets 1995) s. 398, U bind VII (Oslo krets 1996) s. 538, ADA-1997-D45 (Disiplinærnemnden) og ADA-1999-D117 (Disiplinærnemnden). Advokatens rett til å motregne i midler innestående på klientkonto ble også fastslått av Høyesterett i dommen gjengitt i Rt. 1998 s. 1306, hvor det på s. 1312 er uttalt følgende:

«Jeg finner at en advokat normalt må ha rett til å motregne forfalte krav på honorar og utlegg i vedkommende klients innskudd på klientkonto når ikke annet er bestemt i lov eller forskrift, eller avtalt eller forutsatt. Dersom et innskudd på klientkonto må anses å være øremerket for et bestemt formål, eller av betaleren er positivt forutsatt videreført til klienten uavkortet, må motregning som hovedregel være avskåret.»

Som det fremgår er ordlyden i den nye bestemmelsen i advokatforskriften § 3-2 fjerde ledd identisk med Høyesteretts formulering når det gjelder unntaket fra motregningsretten.

Det er videre fastsatt i advokatforskriften § 3-2 fjerde ledd at advokaten senest samtidig med at han motregner sitt salærkrav i klientmidlene, skal sende klienten salærregning eller tilsvarende underretning om avregningen. Ordet «senest» er føyd til ved forskriftsendringen i 2005. Men også før denne endringen ble bestemmelsen praktisert strengt av disiplinærorganene, jfr. avgjørelsene i ADA-1999-D9 (Disiplinærnemnden) og ADA-2001-D13 (Disiplinærnemnden).

3) Som følge av at domstollovens regler om advokatvirksomhet ble endret i 1995, ble Justisdepartementets forskrift om behandling av betrodde midler inkorporert i advokatforskriften. De bestemmelser i forskriften som omhandler behandlingen av klientmidler, er inntatt i forskriftens kapittel 3 Her skal særskilt nevnes §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 og 3-6, som etter forskriftsendring av 4. februar 2005 lyder:

§ 3-1 Oppbevaring og forvaltning av betrodde midler (klientmidler)
En advokat plikter å holde betrodde midler (klientmidler) atskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. Som klientmidler regnes alle penger som betros advokaten, herunder mottatt forskudd på utlegg og salær. Som klientmidler regnes også verdipapirer av enhver art herunder aksjer, obligasjoner, pantobligasjoner, bankbøker, gjeldsbrev og andre verdigjenstander som advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning.

Klientmidler kan bare utbetales eller utleveres til vedkommende klient eller for vedkommendes regning.

§ 3-2 Klientbankkonto
Mottar en advokat penger for andres regning, skal advokaten straks enten gi oppgjør eller sette
klientens tilgodehavende på en særskilt rentebærende bankkonto benevnt «klientbankkonto». Slik konto kan bare opprettes i de bankene som skriftlig har forpliktet seg til ikke å gjøre motregning gjeldende i klientbankkontoen for de krav banken måtte ha overfor advokaten.

En felles klientbankkonto for klientene skal opprettes i advokatens navn. Eventuelle særskilte klientbankkonti for de enkelte klienter skal i tillegg lyde på klientens navn. Klientmidler i forbindelse med eiendomsmeglingsvirksomhet skal ikke blandes sammen med de øvrige klientmidlene, men må settes inn på særskilt klientbankkonto.

Klientbankkonto kan bare disponeres av advokaten eller den han gir skriftlig fullmakt. Advokaten er ansvarlig for enhver transaksjon med klientmidlene.

Uttak fra klientbankkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til klienten eller for klientens regning og for advokatens tilgodehavende hos vedkommende klient hvor det er adgang til motregning etter de alminnelige regler om motregning. Dersom et innskudd på en klientbankkonto må anses for å være øremerket for et bestemt formål, eller av betaleren er positivt forutsatt videreført til klienten uavkortet, må motregning som hovedregel være avskåret. Dersom beløpet gjelder advokatens salær, skal klienten senest samtidig tilstiles salærregningen eller tilsvarende melding om avregning. Beløp som tas ut fra en klientbankkonto, skal ikke overstige vedkommende klients innestående midler på klientbankkontoen.

Kontoutskrifter vedrørende klientbankkonto skal oppbevares som regnskapsmateriale.

§ 3-3 Renter på klientbankkonto
Renter som opptjenes på klientbankkontoen, skal tilfalle klientene med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt. Advokaten plikter likevel ikke å avregne rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger et halvt rettsgebyr.

Rentene utbetales til klienten ved avregning av saken. Klienten kan likevel ikke kreve å få rentene utbetalt før disse er kreditert klientbankkontoen.

§ 3-4 Verdipapirer og andre verdigjenstander som klientmidler
For verdipapir føres en protokoll hvor det fortløpende registreres mottakelse og utlevering av verdipapirer for klienter.

Klienters verdipapirer skal oppbevares trygt, fortrinnsvis i bank. Under enhver omstendighet må de oppbevares avlåst og brannsikkert.

Med mindre annet er avtalt, må salg og kjøp av verdipapirer tilhørende klienter ikke skje uten at salget eller kjøpet på forhånd er godkjent av klienten. Det samme gjelder fornying av pantobligasjoner.

Klienten skal snarest gis melding om salg eller kjøp av verdipapirer med nøyaktige opplysninger om verdipapirets art, forfall, rentefot, nummer og andre opplysninger som er nødvendige for identifikasjon av verdipapiret.

Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for andre verdigjenstander.

§ 3-5 Opplysninger om klientmidler ved avleggelse av årsregnskap
Ved avleggelse av årsregnskap skal klienten ha utskrift av klientansvarskontoen. Utskriften skal sendes klienten innen utgangen av januar. Det skal også leveres utskrift av klientens konto i verdipapirprotokollen som føres i henhold til § 3-4 første ledd. Sammen med utskriftene skal det leveres en redegjørelse for forvaltningen av klientmidlene det foreløpne år.

Første ledd gjelder ikke klientmidler som er forskudd på salær og omkostninger.

§ 3-6 Bokføring for klientansvar og klientmidler
Det skal opprettes egne konti for klientansvar og klientmidler som til enhver tid viser behandlingen av klientmidlene.

Bokføringen skal vise klientansvaret for den enkelte klient.

Klientansvar fra eiendomsmeglingsvirksomhet, fra inkassovirksomhet og den øvrige advokatvirksomhet skal regnskapsmessig holdes atskilt.

Saldo på klientbankkonto skal hver måned avstemmes mot bokført saldo for klientmidler i regnskapet. Likeledes skal bokført saldo for klientmidler avstemmes mot bokført klientansvar (klientgjeld) hver måned. Avvik skal forklares.

Avstemmingene skal dokumenteres og oppbevares som regnskapsmateriale.

I sitt innhold er advokatforskriftens bestemmelser stort sett i samsvar med pkt. 3.8 i CCBE-reglene. I rundskriv G-3/97 om forskrift til domstolloven kapittel 11 (advokatforskriften) har Justisdepartementet kommentert de enkelte bestemmelser i forskriften, herunder de bestemmelser som regulerer håndteringen av klientmidler (se rundskrivet s. 27 flg).
Et betydelig antall disiplinærsaker gjelder advokatens håndtering av klientmidler. Brudd på reglene i advokatforskriften anses regelmessig som grove overtredelser av Regler for god advokatskikk. Eksempler på slike overtredelser er manglende orden i klientregnskapet, unnlatelse av å holde klientmidler atskilt fra advokatens midler, unnlatelse av å sette klientmidlene på rentebærende konto og unnlatelse av å godskrive klienten rentene som påløper. Manglende underretning til klienten om disposisjoner som foretas og unnlatelse av å gi kontoutskrift som fastsatt i forskriften er andre eksempler på overtredelser som ofte forekommer i disiplinærorganenes praksis.

4) I likhet med pkt. 3.1.1 annet ledd og pkt. 3.1.8 ble bestemmelsen i pkt. 3.5 annet ledd innført ved revisjonen i 2001 etter anbefaling fra CCBE. Bakgrunnen for dette var ønsket om å forhindre medvirkning til hvitvasking av penger.

Som nevnt i kommentaren til pkt 3.1.1 annet ledd, har vi siden 2001 fått hvitvaskingsloven med regler som i mange henseende er mer vidtrekkende enn bestemmelsene i Regler for god advokatskikk.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VI (Bergen krets mfl. 1991) s. 150
Advokat ansett å ha opptrådt i strid med daværende § 12 A ved ikke å anbringe mottatte klientmidler på rentebærende konto på tross av at det var klart at pengene kunne bli stående inne i lang tid.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 173
Uttalt at advokaten har anledning til å trekke salær i midler som står på klientkonto. Advokaten hadde handlet i strid med god advokatskikk ved ikke å ha gitt utskrifter og avregning med oversikt over transaksjoner foretatt over klientkontoen.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 215
Advokat ilagt bot på kr 3.000,- for ikke å ha godskrevet dødsbo for opptjente renter på klientkonto beregnet til kr 26.318,-. Ansett som en alvorlig overtredelse da påløpte renteinntekter også har betydning for størrelsen på salæret.

U bind VI (Oppland krets mfl. 1992) s. 284
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 3.5 ved ikke å ha avgitt nøyaktig avregning for renter av innestående beløp på klientkonto. Uttalt at renter av klientmidler i sin helhet er klientens penger og at klienten har krav på både dokumentasjon for rentebeløpet og fullt oppgjør.

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 375
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å foreta utbetaling fra klientkonto av kjøpesum til selger uten å kontrollere hos kjøperen at varen var levert.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 453
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk og i strid med regnskapsreglene ved ikke å ha godskrevet klienten renter av midler på klientkontoen. Forholdet ble ansett alvorlig selv om det dreide seg om beløp av beskjeden størrelse. Advokaten ble ilagt bot på kr 2.000,-.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 247
I strid med god advokatskikk at advokaten hadde hevet salær à konto uten å melde fra til klienten og ikke sendt skriftlig sluttavregning. Advokaten ilagt bot på kr 5.000,-.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 347
Advokaten hadde fra sin klient, som hadde solgt en hytteeiendom, mottatt midler som skulle utbetales til kjøperen i forbindelse med at denne hadde hevet kjøpet. Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten motregnet til dekning av sitt salær da det ikke var stilt særlige vilkår fra klienten ved innbetalingen til advokatens klientkonto. Uttalt at retten til å avregne salær i klientmidler ikke er avhengig av klientens samtykke hvis vilkårene for motregning foreligger.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 389
I strid med god advokatskikk å foreta utbetaling til privat etterforsker av klientmidler uten å ha innhentet klientens samtykke på forhånd.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 398
Disiplinærutvalget var enig med Tilsynsrådet i at det ikke var anledning til å motregne salær i beløp som var innbetalt på klientkonto og øremerket for registreringsavgift til Foretaksregisteret.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 486
I henhold til kjøpekontrakt om timeshare-enhet skulle kjøpesummen utbetales til advokatens klientkonto. Advokaten hadde ellers ikke noe oppdrag i forbindelse med salget. Deler av kjøpesummen ble overført selger. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å presisere overfor kjøper at innbetaling til klientkonto ikke ga noen sikkerhet for riktig oppfyllelse av kontrakten mellom partene eller sikring av kjøpesummen inntil motytelsen var levert. Uttalt at advokaten burde ha forstått at en innbetaling til advokatens klientkonto ville fremstå utad som en sikkerhet for at kjøperen får den avtalte motytelse. I motsatt fall var det vanskelig å se noen grunn til å la betalingen gå omveien om advokatens klientkonto. Advokaten hadde derfor opptrådt i strid med god advokatskikk.

U bind VII (Oslo krets 1996) s. 538
I forbindelse med erstatningsoppgjør fikk klienten utbetalt et à konto-oppgjør på kr 20.000.- begrunnet med nødvendige livsomkostninger i forbindelse med avslutning av studier. Utbetalingen som gikk over advokatens klientkonto, måtte anses som «øremerket ». Advokaten ble ikke ansett berettiget til motregning for sitt salær.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1996) s. 644
Advokaten plikter i utgangspunktet å plassere klientmidler på best mulige betingelser, men dette innebærer ikke automatisk at plassering på høyrentekonto totalt sett alltid vil være det gunstigste pga. uttaksgebyrer og merarbeid. Advokaten må derfor i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er den mest hensiktsmessige plasseringsform.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D45 (Disiplinærnemnden)
Beløp innbetalt av klientens sønn til advokatens klientkonto kunne ikke gjøres til gjenstand for motregning av salær. Nemnden la til grunn at det var enighet mellom partene om at beløpet var innbetalt for å dekke fremtidige omkostninger og ikke var ment til dekning av advokatens opparbeidede tilgodehavende.

ADA-1998-D57 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ved motregningen av salæret i klientmidlene opptrådt korrekt. Kravet var forfalt, og klienten ble underrettet om motregningen ved brev samme dag. Uttalt at motregning i klientmidler kan skje med mindre annet er avtalt eller utvilsomt forutsatt.

ADA-1997-32 (Hordaland krets mfl.)
En advokat var engasjert som bobestyrer for et dødsbo. Bokonto var ikke benevnt som klientkonto og lød ikke på advokaten, men på dødsboet med c/o-adresse til et begravelsesbyrå som disponerte kontoen. Dette var i strid med advokatforskriften.

ADA-1999-D9 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk ikke å underrette klienten samtidig med at det motregnes i klientmidler. Melding tre uker etter var for sent, jfr. advokatforskriften.

ADA-1999-1A (Oppland krets mfl.)
I strid med god advokatskikk ikke å ha gitt utskrift av klientansvarskonto ved årsoppgjøret, jfr. advokatforskriften.

ADA-1999-D117 (Disiplinærnemnden)
En advokat hadde ved sin opptreden akseptert at innbetalte midler på hans klientkonto skulle stå som sikkerhet for et senere oppgjør etter et pågående byggeprosjekt. Beløpet måtte da anses som båndlagte midler som advokaten ikke kunne motregne sitt salær i.

ADA-1999-D140 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde på vegne av selger mottatt oppgjør fra kjøper til sin klientkonto. Det var i strid med god advokatskikk at advokaten utbetalte beløpet til selger uten å kontrollere om forutsetningen for innbetalingen var tilstede. Advokaten meddelt irettesettelse.

ADA-2000-D39 (Disiplinærnemnden)
Kritikkverdig av advokaten å ta seg dekket fullt ut av innestående på klientkonto når klienten protesterer og det er reell tvist om salærets størrelse. Salæret ble etter klagen nedsatt, og advokaten ble pålagt å tilbakebetale.

ADA-2001-D23 (Disiplinærnemnden)
Etter advokatforskriften plikter en advokat uoppfordret å sende utskrift av klientansvarskontoen ved årsskiftet. Også ellers må en advokat ha plikt til straks å etterkomme en anmodning om en oversikt over de foretatte transaksjoner, eventuelt sende kopi av kontoutskriften.

ADA-2001-D13 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk og advokatforskriften ikke å varsle klient omgående når salær avregnes mot klientkonto.

ADA-2000-19 (Østfold og Follo krets mfl.)
Advokaten hadde fått i oppdrag av enearving å bistå med skifte av dødsbo. Boets midler ble innbetalt til advokatens klientkonto, og advokaten skulle bl.a. sørge for dekning av begravelsesutgifter og oppgjør til legatarer. Klienten ba om at et beløp av de arvede midler ble utbetalt som forskudd. Advokaten motsatte seg dette, bl.a. under henvisning til at det ikke var vanlig å utbetale «forskudd» før boet var sluttet. Det ble ansett for å være i strid med god advokatskikk at advokaten nektet å respektere klientens pålegg om utbetaling av klientmidler. Uttalt at penger på klientkonto er klientens og at advokater ikke har noe med å holde slike midler tilbake utover en viss tilbakeholdsrett på grunn av opparbeidet salær eller eventuelle spesielle forhold. I dette tilfelle forelå det også omstendigheter som tydet på at advokatens klientkonto ikke var i orden.

ADA-2001-7A (Aust-Agder krets mfl.)
Advokatens klient ble dømt til å betale saksomkostninger til motparten med kr 37.000,-. Beløpet ble etter avtale med advokaten innbetalt hans klientkonto for videre forsendelse. Av det innbetalte beløp trakk imidlertid advokaten sitt salær på kr 12.000,-, som han ble tilpliktet å tilbakebetale fordi motregningsadgang ikke ble ansett å foreligge. Vist til Rt. 1998 s. 1306.

ADA-2001-D124 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk at advokaten uten å føre regnskap foretok alle utbetalinger som bestyrer for dødsbo. Også i strid med god advokatskikk at advokaten hevet honorar uten å varsle arvingene. Advokaten ble meddelt advarsel.

ADA-2002-D35 (Disiplinærnemnden)
I strid med god advokatskikk at advokaten hadde inntektsført salær fra klientkonto uten samtidig å varsle klienten. Advokaten meddelt irettesettelse.

ADA-2002-D113 (Disiplinærnemnden)
Advokaten var ikke berettiget til å motregne sitt salær i innestående på klientkonto da advokaten tidligere hadde bekreftet at klienten ville få utbetalt hele erstatningsbeløpet som var blitt innbetalt til advokatens klientkonto.

ADA-2003-10 (Nord-Norge kretsene)
Motregning i innbetalt forskudd til klientkonto i en annen sak var ikke i strid med god advokatskikk da det innbetalte beløpet ikke lenger kunne anses som øremerket.

ADA-2005-D93 (Disiplinærnemnden)
Referert under regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1.

ADA-2007-D140 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å motregne et innestående beløp mot sitt salær. Uttalt at det er vanlig at krav på salær/egenandeler avregnes i innbetalte beløp, noe som er en praktisk oppgjørsform for alle parter.

ADA-2008-D3 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde handlet i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.1 og 3.5 på grunn av manglende redegjørelse for hvordan salæret hadde blitt beregnet, særlig fordi advokaten ikke hadde godtgjort hvordan motregning i innestående på klientkonto hadde blitt foretatt. For dette ble advokaten meddelt kritikk, og nytt salær ble fastsatt.

ADA-2008-D155 (Disiplinærnemnden)
En kvinne engasjerte innklagede til å bistå to av hennes barnebarn som hadde mistet sin far i en trafikkulykke med å kreve erstatning for tap av forsørger. Saken endte med at forsikringsselskapet utbetalte en samlet erstatning til barna på kr 125.000,-. Advokaten overførte summen til barnas bestemor sin konto hvoretter han motregnet salærkravet i erstatningssummen. Disiplinærnemnden kom til samme resultat som utvalget idet det ble funnet at advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1 ved å påta seg et oppdrag fra andre enn direkte fra klienten, som i dette tilfelle var barna ved deres verger. Videre ble Reglenes pkt. 3.1.2 ansett som overtrådt i det advokaten ikke hadde underrettet barna om sakens gang og utbetalingen av erstatningen. Dessuten var det i strid med pkt 3.5 at erstatningsbeløpet ble overført til barnas bestemor da det isteden skulle vært overført til vergene, eller overformynderiet. Advokaten hadde også opptrådt i strid med pkt. 3.5 ved å avregne sitt salær i erstatningen til barna uten at alminnelig motregningsrett forelå. For disse overtredelsene ble advokaten meddelt kritikk.

ADA-2009-D90 (Disiplinærnemnden)
Advokaten bisto i behandlingen av et dødsbo. Klager mente at det forlå flere mangler ved advokatens utførelse av oppdraget. Disiplinærnemnden kom til et noe annet resultat enn utvalget, og mente at advokatens opptreden og utførelse av oppdraget var i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3 om at en advokat i sitt virke skal opptre saklig og korrekt, punkt 3.1.2 om at en advokat skal ivareta klientens interesser rask, samvittighetsfullt og påpasselig og holde klienten underrettet om sakens gang, samt punkt 3.5 om behandling av klientmidler. Ettersom saken omhandlet ansvar for klientmidler fant nemnden det riktig å reagere med en irettesettelse overfor advokaten.

ADA-2009-15A (Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser)
Disiplinærutvalget fant at klagen var fremsatt etter den ordinære klagefristen på seks måneder. Alvorlighetsgraden i saken gjorde at disiplinærutvalget likevel behandlet saken. Disiplinærutvalget kom frem til at advokaten har handlet i strid med Regler for god advokatskikk punktene 1.3, 2.2 og 3.5 annet ledd. Advokaten hadde ikke handlet i strid med punkt 3.2 om interessekonflikter.

ADA-2009-42 (Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark kretser)
Advokaten var prosessfullmektig for klager i en sak i 2004, hvor klager vant. Advokaten begjærte utlegg hos en av motpartene for saksomkostninger. Dette beløpet ble overført til advokatens klientkonto i 2005, men grunnet sykdom forholdt advokaten seg passiv frem til 2007. Midlene ble overført til klienten i 2009. Klager vil ha det hele beløpet, uten fradrag for utestående salær, samt forsinkelsesrenter, og ytterligere rentegodtgjørelser fra den tiden beløpet har befunnet seg på klientkonto. Disiplinærutvalget kom til at innklagede klart var uberettiget til å motta beløpet, og at hun uansett burde ha sørget for videreforsendelse av beløpet snarest. Videre fant utvalget at advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk punkt 3.5 ved ikke å ha levert utskrift av klientkonto i samsvar med advokatforskriften § 3-5. Hun hadde også brutt § 3-3 ved ikke å opplyse om rentekrav ved oppgjør.

ADA-2010-D132 (Disiplinærnemnden)
Advokaten krevde at klager innbetalte NOK 781 250,- til et aksjeselskap eid av advokaten. Beløpet ble betalt som advokatsalær. Disiplinærutvalget for Aust- og Vest- Agder, Sør- Rogaland og Haugesund kretser fant at advokaten hadde handlet i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3 og 3.5 ved uberettiget å kreve, motta og forføye over midler som tilhørte klager. Advokaten måtte tilbakebetale beløpet i sin helhet, og ble i tillegg ilagt en disiplinærbot på NOK 15. 000,-. Nemnden kom til samme resultat, men bemerket at den ikke har myndighet til å behandle bøter ilagt til Støtteforeningen.

3.6 Ansvarsforsikring for advokaten 1)
Advokaten skal 2) til en hver tid være ansvarsforsikret 3) mot erstatningskrav som retter seg mot hans yrkesutøvelse under hensyn til hans virksomhets art og omfang 4).

1) Pkt. 3.6 kom inn i de etiske regler ved revisjonen i 1991. Før dette hadde man
ingen bestemmelse om ansvarsforsikring i de etiske regler, men det var en bestemmelse
om dette i Advokatforeningens vedtekter fra 1975. Regler for god advokatskikk pkt. 3.6 samsvarer i sitt innhold med pkt 3.9.1 i CCBE-reglene.

2) Den som utøver advokatvirksomhet i eget navn, har i henhold til domstolloven § 220 plikt til å stille sikkerhet som nærmere bestemt i advokatforskriftens kap. 2 for det erstatningsansvar vedkommende vil kunne pådra seg under utøvelsen av advokatvirksomheten.

3) Sikkerheten gis i form av en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet godkjent finansieringsforetak, som deponeres i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Sikkerheten pr. advokat skal være på minst 5 mill. kr. For advokater som har advokatfullmektiger, må det tegnes en tilleggssikkerhet på 3 mill. kr. Denne sikkerhetsstillelsen er en form for «solvensgaranti». Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette kravet mot advokaten. Sikkerhetsstilleren har ubetinget regress overfor advokaten.

I tillegg er det særlige krav om sikkerhetsstillelse for advokater som driver inkassovirksomhet og eiendomsmeglingsvirksomhet. For eiendomsmeglingsvirksomhet er kravet til sikkerhet minst 10 mill. kr, som stilles overfor Kredittilsynet.

Regler for god advokatskikk pkt. 3.6 pålegger en plikt til å tegne ansvarsforsikring i tillegg til den lovbestemte sikkerhetsstillelsen. For skadelidte vil det ikke ha noen praktisk betydning om vedkommende får dekning gjennom den lovbestemte sikkerhetsstillelsen eller gjennom en ansvarsforsikring. For advokaten vil det derimot ha stor betydning at det er tegnet en ansvarsforsikring da regresskravet fra sikkerhetsstilleren regelmessig vil være dekket av ansvarsforsikringen med unntak av egenandelen.

4) Advokatforeningen tilbyr sine medlemmer deltakelse i en kollektiv ordning som omfatter både sikkerhetsstillelse og formuesskadeforsikring (ansvarsforsikring). Grunndekningen for vanlig advokatvirksomhet er basert på en sikkerhetsstillelse på 5 mill. kr kombinert med en formuesskadeforsikring på samme beløp. For advokatfullmektiger er grunndekningen den tilleggssikkerhet som er fastsatt i advokatforskriften, kombinert med en formuesskadeforsikring på 5 mill. kr pr. fullmektig. For eiendomsmeglingsvirksomhet er grunndekningen sikkerhet på minimum 10 mill. kr pr. advokat og formuesskadeforsikring pr. advokat og pr. fullmektig på samme beløp.

For vanlig advokatvirksomhet må det antas at den grunndekning under formuesskadeforsikringen som Advokatforeningen tilbyr gjennom den kollektive ordning, tilfredsstiller det krav til ansvarsforsikring som følger av Regler for god advokatskikk pkt. 3.6. Driver imidlertid advokaten en virksomhet som ut fra oppdragenes art og omfang innebærer en risiko for å bli ansvarlig for større beløp enn det som gjelder for advokater flest, følger det av pkt 3.6 at advokaten må tegne ansvarsforsikring for et høyere beløp enn det som følger av grunndekningen.