5. Forholdet mellom advokater

5.1 Kollegial tillit 1)
Kollegial tillit og samarbeid 2) mellom advokater er nødvendig så vel i klientens interesse som for å unngå unødige tvister.
Overfor kolleger 3) skal en advokat alltid opptre med den hensynsfullhet og imøtekommenhet 4) som er forenlig 5) med klientens interesse.

1) Bestemmelsen i første ledd kom inn i de etiske regler ved revisjonen i 1991 etter mønster av den tilsvarende bestemmelse i CCBE-reglenes pkt. 5.1.1.

2) Bestemmelsen understreker at kollegial tillit og samarbeid er en forutsetning for at advokatene skal kunne ivareta sine klienters interesser på den beste måte. Det er særlig viktig at det motsetningsforhold som består mellom partene i en tvist, ikke smitter over på advokatene. I Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 tredje ledd er det fastsatt at advokaten har krav på å ikke bli identifisert med klientens standpunkter og interesser.

Klientens interesser vil ofte være best tjent med at en tvist forsøkes løst i minnelighet. Skal advokaten kunne lykkes med å oppnå en minnelig løsning som klienten er tjent med (jfr. pkt. 3.1.3), vil det regelmessig være en forutsetning at advokatene har tillit til hverandre og kan samarbeide på en profesjonell og saklig måte.

Kollegial tillit og samarbeid mellom advokatene er viktig ikke bare av hensyn til advokatenes klienter og advokatene selv, men også for andre som advokatene har kontakt med i saken. Særlig for domstolenes og andre konfliktløsende organers arbeid er det av betydning at samarbeidsforholdet mellom advokatene er godt.

3) Advokatenes opptreden overfor hverandre har betydning for omverdenens syn på advokater. Kravet til saklig og korrekt opptreden gjelder også i forhold til kolleger, og advokaten må her som ellers unngå å opptre på en måte som kan skade standens og yrkets anseelse, jfr. pkt. 1.3.

Pkt. 5.1 annet ledd har nær sammenheng med pkt. 5.4 annet punktum, hvor det er fastsatt at kritikk av kollegers arbeid må være saklig og korrekt. Det er en rekke avgjørelser i disiplinærorganenes praksis hvor uttalelser og omtale av kolleger har vært ansett som stridende mot god advokatskikk. At uttalelsene ikke er injurierende eller på annen måte i strid med lovgivningen, medfører ikke at det ikke kan foreligge brudd på de etiske regler. Kravet om hensynsfull opptreden overfor kolleger gjelder uavhengig av og kommer i tillegg til de regler
som ellers måtte gjelde, jfr. U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 305, ADA-2005-D96 (Disiplinærnemnden) og ADA-2007-D100 (Disiplinærnemnden).

Men også overfor kolleger må det være vide grenser for advokatens ytringsfrihet i situasjoner hvor hensynet til klientens interesser tilsier dette, jfr. om den tilsvarende problemstilling i kommentaren til pkt. 1.3 note 2 og 2.4.2 note 2. I avgjørelser hvor advokatens omtale av en kollega anses for å være i strid med god advokatskikk, blir det da også ofte understreket av disiplinærmyndighetene at omtalen ikke har vært nødvendig for å ivareta klientens interesser eller for å belyse faktiske eller rettslige spørsmål i saken, jfr. nærmere om praksis under kommentaren til pkt. 5.4.

Et moment av betydning er også hvordan uttalelsen fremkommer og hvem som gjøres kjent med den. Selv om advokatens uttalelse om en kollega isolert sett ikke kan sies å være i strid med god advokatskikk, kan den være i strid med pkt. 5.1 hvis advokaten gjør uttalelsen kjent for flere personer enn det som er nødvendig for å ivareta klientens interesser. Likeledes kan det være et ytterligere brudd på pkt. 5.1 eller bli ansett som en skjerpende omstendighet at advokaten lar sin omtale av en kollega, som er i strid med pkt. 5.1 eller 5.4, bli gjort kjent for andre enn den uttalelsen er rettet overfor. Se til illustrasjon avgjørelsene i U bind III (Oslo krets 1983) s. 464, U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 488, U bind VI (Oppland krets mfl. 1992) s. 243 og U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 267. I avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 54 er det forutsatt at det vil kunne være i strid med god advokatskikk å innta kritikk av en kollegas opptreden, eventuelt varsle om mulig innbringelse for disiplinærmyndighetene, i et prosesskrift eller i den ordinære korrespondanse i saken, som partene naturlig gjøres kjent med.

I en rekke disiplinæravgjørelser er det understreket at det ikke må fremsettes grove beskyldninger som f.eks. straffbar eller uredelig opptreden uten at det er faktisk grunnlag for dette, jfr. avgjørelsene i U bind I (Oslo krets 1971) s. 173, U bind III (Disiplinærnemnden 1983) s. 316, U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 182, U bind VI (Oppland krets mfl. 1992) s. 243 og ADA-2007-D100 (Disiplinærnemnden). I avgjørelsen i U bind VII (Oslo krets 1996) s. 546 uttalte disiplinærutvalget at en advokat aldri
må stille spørsmål ved «den annen advokats integritet, ærlighet og redelighet med mindre han er på særdeles trygg grunn». Ikke sjelden hevdes det at motpartens advokat har opptrådt «mot bedre vitende». Kan det ikke godtgjøres at det er faktisk dekning for uttalelsen, er den klart i strid med pkt. 5.1 og 5.4, jfr. U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 267, U bind VI (Oslo krets 1993) s. 667 og U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 252.

Kravet til hensynsfull opptreden overfor en kollega gjelder uavhengig av om vedkommendes opptreden har sammenheng med et klientforhold eller ikke, jfr. ADA-1999-1 (Bergen krets mfl.). I U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 305 er det fastslått at plikten til å opptre hensynsfullt også gjelder omtale av en avdød advokat.

Det bør utvises varsomhet med å gripe inn i forholdet mellom en kollega og dennes klient. Av særlig interesse er avgjørelsen i U bind II (Disiplinærnemnden 1979) s. 327, hvor nemnden la til grunn at advokaten som grunnlag for klage til disiplinærmyndighetene ikke kunne påberope seg brev som kollegaen hadde skrevet til sin klient og som ikke var tenkt gjort kjent for andre. Av interesse er også avgjørelsen i U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 438, hvor det forutsettes at en advokat ikke har anledning til å gjøre seg kjent med innholdet i et brev eller en telefaks, som han forstår er blitt feilsendt ham. Vanskeliggjøring av kollegaens arbeid ved bevisst å unnlate å informere kollegaen om skritt som taes, vil etter omstendighetene også kunne anses som brudd på pkt. 5.1, jfr. som eksempel U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 483.

Mottas pengebeløp fra en kollega, som samtidig gjør det klart at det er en forutsetning at beløpet anvendes på en bestemt måte, vil det være i strid med god advokatskikk hvis beløpet blir brukt i strid med kollegaens instrukser. Ønsker advokaten ikke å følge instruksene, må han returnere beløpet eller eventuelt sørge for avklaring hvis han mener at de forutsetninger som er satt, ikke er rettmessige, jfr. avgjørelsene i U bind IV (Disiplinærnemnden 1987) s. 392 og U bind VII (Oslo krets 1995) s. 418. Tilsvarende gjelder hvis et dokument blir oversendt fra en kollega med klart uttrykt forbehold om bruken av dokumentet, jfr. ADA-2000-D24 (Disiplinærnemnden).

Det ligger i kravet til hensynsfullhet og imøtekommenhet at henvendelser som mottas fra kolleger, besvares med rimelig hurtighet. En rekke disiplinæravgjørelser gjelder unnlatelser av eller sommel med å svare på henvendelser fra kollega, se eksempler fra praksis gjengitt nedenfor.

I Regler for god advokatskikk pkt. 5.4 første punktum er det forutsatt at opptreden i strid med god advokatskikk ikke skal påklages til disiplinærmyndighetene av en kollega uten at vedkommende advokat først er blitt varslet om dette. Tilsvarende regel bør gjelde i tilfelle hvor det er aktuelt å gjøre personlig ansvar gjeldende overfor en kollega. I avgjørelsen i U bind III (Disiplinærnemnda 1983) s. 312 er det uttalt at kravet til hensynsfullhet tilsier at kollegaen varsles om krav om personlig ansvar før det formelt fremsettes (i dette tilfellet krav om rettergangsbot). I avgjørelsen gjengitt i U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 173 ble det ansett å være i strid med god advokatskikk å fremme erstatningskrav mot en kollega direkte overfor dennes forsikringsselskap uten at kollegaen var blitt varslet på forhånd.

4) Bestemmelsen som var inntatt i de tidligere reglers § 19, ble videreført ved revisjonen i 1991, men med den endring at ordet «imøtekommenhet» ble føyd til. Det er av stor betydning for trivselen i advokatyrket og dermed også for kvaliteten av det arbeid som utføres, at de kollegiale forhold er gode.

5) Kravet til hensynsfull opptreden overfor kolleger innebærer imidlertid ikke at man skal gå så langt i å ta hensyn til en kollega at det går utover klientens interesser. Det er klientens interesser advokaten skal ivareta, og advokaten må for å kunne gjøre dette på beste måte, være uavhengig av andre hensyn og interesser, jfr. pkt. 1.2 note 4 og pkt. 2.1.1 note 3). At klientens interesser alltid må komme først, er kommet til uttrykk i pkt. 5.1 annet ledd for så vidt som det er fastsatt at kravet til hensynsfull kollegial opptreden bare gjelder så langt det er «forenlig med klientens interesse». I CCBE-reglenes pkt. 5.1.1 er dette uttrykt ved at det er fastsatt at advokatens kollegiale opptreden «aldri (skal) tjene som grunn til å sette yrkets interesser opp mot klientens». Eksempler fra disiplinærorganenes praksis hvor kollegial hensynsfullhet har måttet vike for klientens interesser er avgjørelsene i U bind III (Disiplinærnemnda 1983) s. 312 og U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 438.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind I (Oslo krets 1971) s. 173
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha uttalt under en skiftesamling med adresse blant annet til en advokat og hans part at de hadde stjålet et innbo. Det var ikke noe grunnlag for beskyldningen. Advokaten ble ikke hørt med at dommeren administrerte skiftesamlingen i sin «sedvanlige, humørfylte stil» og at uttrykket «stjålet» ble benyttet i gemyttlig form.

U bind II (Oslo krets 1976) s. 115
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 4.3.

U bind II (Oslo krets 1977) s. 228
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.5.

U bind II (Nordre Nordland krets 1977) s. 276
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind II (Disiplinærnemnden 1979) s. 327
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved bistand i en inkassosak.
Klagen var fremmet av motpartens advokat som av den innklagede advokats klient hadde fått seg overlevert to brev som den innklagede advokat hadde skrevet til klienten. Grunnlaget for klagen var brevenes innhold og den uttrykksform som var benyttet. Nemnden uttalte at disse brevene ikke kunne benyttes uten samtykke fra innklagede advokat og aller minst som grunnlag for en klage til disiplinærmyndighetene. Bemerket at saken var av betydelig prinsipiell interesse idet den gjaldt den grad av integritet en advokat må ha i forhold til en klient. Beskyttelsen av denne integritet er et helt sentralt ledd i advokatyrket, og det er en konsekvens av dette prinsipielle utgangspunkt at innklagede advokat ikke kunne anses å ha opptrådt i strid med god advokatskikk.

U bind II (Bergen krets mfl. 1979) s. 384
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 54
Saken gjaldt gjennomføringen av en utenrettslig separasjons- og skifteavtale. Advokaten kunne ikke anses ansvarlig for riktig oppfyllelse fra klientens side av avtalen selv om advokaten uten forbehold tidligere hadde meddelt at oppfyllelse ville skje. Uttalt at en advokat ikke kan ha noe selvstendig ansvar for at hans klient oppfyller avtaler selv om advokaten har medvirket til at avtalen inngås, med mindre advokaten selv har gitt en selvstendig garanti e.l. for at avtalen skulle oppfylles. Videre uttalt at etterlevelse av bestemmelsene i de etiske regler om forholdet til kolleger tilsier stor varsomhet med å blande kritikk av kollegers opptreden og henvisning til mulig innbringelse for disiplinærmyndighetene inn i den ordinære skriftveksel mellom advokatene i saken, enten det er prosesskrift eller brev som klientene naturlig gjøres kjent med.

U bind III (Bergen krets mfl. 1980) s. 69
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.3

U bind III (Disiplinærnemnden 1983) s. 312
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha varslet kollega om at han ville påstå rettergangsbot. Uttalt at kravet til hensynsfullhet overfor kolleger tilsier at kollegaen varsles om krav om personlig ansvar før de fremsettes. Men i dette tilfellet ble innklagede advokats forklaring om at det ikke var tid til å varsle på forhånd, akseptert, og det ble uttalt at under slike omstendigheter måtte ivaretakelsen av klientinteressene gå foran hensynet til kollegaen.

U bind III (Disiplinærnemnden 1983) s. 316
I en forliksklage hadde advokaten beskyldt kolleger for utroskap. Beskyldningene ble senere trukket tilbake. Advokaten ble funnet å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. Uttalt at det i saken ikke var spørsmål om å identifisere en prosessfullmektig med oppdragsgiveren, men om en prosessfullmektig i ly av sin integritet som advokat kan fremsette grovt injurierende beskyldninger mot en motpart; beskyldninger som han så trekker tilbake når han blir konfrontert med de konsekvenser beskyldningene kan få for ham selv. I tilknytning til dette uttalte nemnden at den ikke aksepterte at en advokat i et prosesskrift beskyldte en kollega for blant annet svik uten at dette var dokumentert, for så å trekke beskyldningene tilbake.

U bind III (Oslo krets 1983) s. 451
Advokaten hadde opptrådt i strid med de etiske regler ved i to tilfeller å ha ventet i ca. ½ år med å besvare henvendelser fra en kollega. Advokaten hadde beklaget forholdet.

U bind III (Oslo krets 1983) s. 464
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind IV (Disiplinærnemnden 1987) s. 392
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha utbetalt kjøpesum for aksjer i strid med motpartens forutsetning om transport av aksjene. Uttalt at en advokat som mottar pengebeløp fra kollega under en klart uttrykt forutsetning, ikke kan disponere pengene i strid med forutsetningene selv om han anser dem som avtalestridige og urettmessige. Normalt vil advokaten, dersom han anser forutsetningene som urettmessige, måtte returnere beløpet, men i hvert fall må han beholde kontrollen over det inntil forutsetningene er oppfylt, bortfalt eller avklart på annen sikker måte.

U bind IV (Oslo krets 1987) s. 409
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind IV (Oslo krets 1987) s. 487
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind V (Oslo krets 1988) s. 59
Referert under Regler for god advokatskikk pkt.1.3.

U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 182
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å beskylde kollega for overtredelse av straffelovens bestemmelser om utroskap. Uttalt at en så alvorlig beskyldning mot en kollega må være meget velfundert før den overhodet bør fremsettes.

U bind V (Oppland krets mfl. 1989) s. 240
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 382
Advokaten ble meddelt irettesettelse for ordbruk overfor kollega. Advokaten ble ikke hørt med at ordbruken var fremprovosert av kollegaens forutgående brev og dermed berettiget.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 401
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.3

U bind V (Møre og Romsdal krets 1990) s. 458
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 483
Det var rettstvist om eierforholdet til eiendommen. Advokaten solgte eiendommen i henhold til oppdrag fra den påståtte eneeier, til tross for at motparten i eiertvisten hadde betinget seg at salg skulle skje ved en frittstående megler. Advokaten var klar over at hans klient i følge en foreliggende, men påanket dom ikke var eneeier av eiendommen. Motpartens advokat ble ikke underrettet før salget var gjennomført. Uttalt at advokaten grovt hadde tilsidesatt en selvfølgelig informasjonsplikt overfor sin kollega.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 488
Advokat som bobestyrer i et konkursbo opptrådte i strid med god advokatskikk ved å ha begjært skriftlig fullmakt fra en annen advokat som på sin klients vegne rettet krav mot boet. Nemnda uttalte at den ikke kunne se at det forelå noe i saksforholdet som begrunnet en slik anmodning. Det ble også uttalt at det var unødvendig og lite hensynsfullt av bobestyreren å meddele dette standpunktet ved å sende kopi av brevet til advokatens klienter og revisor.

U bind V (Oslo krets 1990) s. 525
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved konsekvent å ha unnlatt å besvare henvendelser fra kollega.

U bind VI (Bergen krets mfl. 1991) s. 54
Advokaten ble meddelt irettesettelse for å ha latt det gå flere måneder uten å ha besvart henvendelse og senere purring fra kollega vedrørende eventuelt erstatningsansvar overfor
tidligere klient.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1991) s. 90
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å ha besvart gjentatte henvendelser fra kollega. Ilagte bøter ble ikke opprettholdt i Disiplinærnemnda på grunn av advokatens spesielle situasjon og fremlagt legeerklæring.

U bind VI (Oppland krets mfl. 1992) s. 243
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk og ble ilagt bot for å ha fremmet beskyldning om falsk forklaring for retten og truet med politianmeldelse overfor to kolleger. Kopi av brevet ble sendt skifteretten, og advokaten lot deretter pressen bli kjent med brevet. Uttalt at beskyldningene om falsk forklaring var et klart overspill og at advokaten måtte være klar over at trusselen om politianmeldelse for falsk forklaring var så vidt faktisk og rettslig grunnløs at den ikke var egnet til å tjene egen klients interesser.

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 250
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha uttalt til en avis, som kjente til forholdet, at en kontorfelle hadde begått underslag. Uttalt at de kollegiale hensyn som advokater er pliktige til å ivareta, neppe er myntet på en slik situasjon. Disiplinærutvalget kunne heller ikke se at advokaten hadde foretatt forhåndsdømming av sin kollega.

U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 267
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1992) s. 305
Advokaten ble meddelt irettesettelse for skriftlig uttalelse om bl.a. avdød advokat. Plikten til å opptre med hensynsfullhet overfor en kollega gjelder også omtale av en avdød kollega. Uttalt at de etiske regler blant annet tar sikte på å sikre at advokaten opptrer saklig og korrekt, samt rimelig hensynsfull opptreden mellom kolleger. Formålet er ikke å sikre advokaten full handlefrihet innenfor lovgivningens ytterste grenser. Det vil derfor kunne foreligge brudd på de etiske regler selv om advokatens formuleringer ikke rammes av f.eks. injurielovgivningen.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 438
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.3.2.

U bind VI (Østfold krets mfl. 1993) s. 542
Det var i strid med god advokatskikk at bobestyrer brukte 2½ måned på å utbetale et massekrav til tross for purringer fra kollega. Uttalt at det er avhengig av henvendelsens art og hvilke spørsmål som tas opp, når det gjelder hvor hurtig en bobestyrer skal besvare en henvendelse fra en kollega. Her gjaldt det spørsmål om utbetaling av et relativt lite beløp som var massekrav.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 667
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 173
Advokaten hadde fremmet krav mot en kollega direkte overfor kollegaens forsikringsselskap
uten først å kontakte vedkommende kollega. Dette var i strid med god advokatskikk selv om det etter forsikringsavtaleloven var anledning til å rette kravet direkte mot forsikringsselskapet. Uttalt at advokaten av hensynsfullhet overfor sin kollega burde ha tatt saken direkte opp med denne før det ble rettet henvendelse til forsikringsselskapet. En slik henvendelse til kollegaen ville dessuten kunne ha bidratt til bedre klarlegging av faktum og unngåelse av unødige tvister. Det kunne heller ikke ses bort fra at advokaten kunne ha ønsket å ordne opp i saken selv i stedet for å benytte seg av forsikringen.

U bind VII (Oslo krets 1994) s. 212
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 252
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4 og pkt. 5.5

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 264
En advokat irriterte seg over kollega som satte svarfrister i ordinær korrespondanse med kolleger. Advokaten påpekte dette i brev. Advokaten opptrådte i strid med god advokatskikk ved den form og tone brevet var holdt i. Nemnda påpekte at advokaten var en erfaren advokat med mange års praksis, mens kollegaen nylig hadde etablert seg som advokat. På denne bakgrunn burde advokaten tatt opp forholdet med sin kollega på en annen måte, og det var forståelig at kollegaen reagerte på den insinuerende og nedlatende tone som brevet var holdt i.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 418
Ved oppgjør i forbindelse med eiendomssalg hadde kjøperens advokat gitt instruks til den advokat som foretok oppgjøret. Instruksen ble ikke fulgt. Uttalt at når en advokat oversender pengebeløp, dokumenter e.l. til en kollega med uttrykkelige forbehold, må han kunne stole på at forbeholdene blir respektert. Hvis mottakeren ikke kan godta forbeholdene, må han straks sørge for avklaring. Advokaten handlet i strid med pkt. 5.1 ved å sette seg ut over instruksen uten å ha tatt problemene opp med vedkommende advokat for nærmere avklaring.

U bind VII (Oslo krets 1995) s. 440
Kraftig uttrykksform i klage til departementet var ikke i strid med god advokatskikk. Klageren var advokat, men han hadde i angjeldende sak opptrådt som styreformann. Regler for god advokatskikk pkt. 5.1 om forholdet mellom advokater kom derfor ikke til anvendelse. Innklagedes uttrykksform ble vurdert i forhold til Regler for god advokatskikk pkt. 1.3, og disiplinærutvalget kom til at advokaten ikke hadde opptrådt i strid med god advokatskikk.

U bind VII (Oslo krets 1996) s. 546
Advokatfullmektig hadde opptrådt i strid med pkt. 1.3 og 5.1 ved i telefonsamtale med kollega å påpeke de konsekvenser det ville ha for kollegaen dersom han var «hjernen bak» eller for øvrig involvert i sin klients påståtte rettsstridige virksomhet. Uttalt at en advokat aldri måtte stille spørsmål ved en annen advokats integritet, ærlighet og redelighet uten å være på trygg grunn. Også da må tid og sted velges slik at kravet til kollegialitet tilfredsstilles og den annen advokats mulighet for å ivareta sin klients tarv i minst mulig grad forstyrres.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D99 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.5.

ADA-1999-1 (Bergen krets mfl.)
Det er i strid med god advokatskikk å ikke besvare kollegas henvendelser eller å avklare at henvendelsen skulle gå direkte til parten, selv om advokaten ikke lenger representerte klienten når kollegaen rent faktisk ikke var klar over det.

ADA-2000-D34 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

ADA-2000-D24 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde fra motpartens advokat mottatt et dokument for kontroll av gitte opplysninger, men med beskjed i oversendelsesbrevet om at klienten ikke skulle gjøres kjent med dokumentet. Det ble funnet i strid med god advokatskikk at advokaten sendte kopi av dokumentet til klienten. Uttalt at hvis advokaten på prinsipielt grunnlag ikke ønsket å motta dokumentet, skulle han ha avslått tilbudet om innsyn og returnert dette. En slik fremgangsmåte ville ha vært korrekt opptreden overfor en kollega og ikke representert noe brudd på advokatetiske regler om informasjon overfor egen klient. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.)

ADA-2001-43 (Oppland krets mfl.)
Advokatfullmektig hadde opptrådt i strid med pkt. 5.1 ved i brev å ha karakterisert kollegas fremgangsmåte i saken som en «personlig vendetta» og uttalt at kollegaen hadde presentert «direkte løgnaktigheter». (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.3.)

ADA-2002-D115 (Disiplinærnemnden)
Som følge av advokatbytte tilskrev den nye advokaten klientens tidligere advokat med anmodning om kopi av saksdokumentene. Da henvendelsen ikke ble besvart, ble purring sendt tre uker senere uten resultat. Først etter at purring på nytt var sendt nærmere en måned senere, ble advokatens henvendelse besvart. Selv om advokaten i det aktuelle tidsrom på enkelte tidspunkter skulle ha vært bortreist, var Disiplinærnemnden av den oppfatning at advokatens manglende imøtekommenhet var et brudd på pkt. 5.1, idet det også ble vist til at advokaten i samme periode fant anledning til å tilskrive sin tidligere klient.

ADA-2003-D102 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved i et prosesskrift å ha anført at motpartens advokat hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å fremlegge dokumenter som advokaten ikke hadde anledning til å gjøre etter Regler for god advokatskikk pkt. 2.3. Advokatens uttrykksmåte i prosesskriftet ble kritisert, men ikke funnet så alvorlig at den var i strid med pkt. 5.1.

ADA-2005-D96 (Disiplinærnemnden)
God advokatskikk. Kollegial tillit. Uttalt at et utsagn som i forhold til straffeloven ikke anses som ærekrenkelse, kan være av en slik karakter at det likevel må sies å være i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.1 og 5.4. Dette var tilfellet i foreliggende sak.

ADA-2006-D187 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

ADA-2007-D4 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.2.

ADA-2007-D100 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

ADA-2009-D148 (Disiplinærnemnden)
Klager, som også var advokat, ble innkalt som vitne i en sak der innklagede advokat bisto en av partene i en tvist mellom to tidligere ektefeller. Klager hevdet at advokaten i åpen rett beskyldte han for å ville begå mened dersom klager forklarte seg i saken, og at det ble henvist til at klager tidligere hadde vært dømt av disiplinærutvalget. Disiplinærnemnden kom til samme resultat som disiplinærutvalget og mente at advokaten hadde uttalt seg overfor klager på en måte som var i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.1. Det ble uttalt at det ikke burde fremsettes beskyldninger mot kollegaer i åpen rett.

ADA-2010-D25(Disiplinærnemnden)
Disiplinærutvalget for Hordaland og sogn og Fjordane krets kom til at advokaten hadde handlet i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.1 jf punkt 5.4 ved uten tilstrekkelig grunnlag å anklage en kollega for å medvirke til overtredelse av straffelovens bestemmelser om bedrageri, og politianmelde forholdet uten å ha tilstrekkelig grunnlag for det. Utvalget fant ikke at innklagede hadde handlet i strid med punkt 5.5 om utilbørlig påvirkning. Klagen ble avvist så langt det gjaldt anførselen om brudd på punkt 3.2. Nemnden kom til samme resultat.

5.2 Henvisningshonorar 1)
En advokat skal verken av advokater eller andre kreve eller motta noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale 2) en klient. Advokaten skal heller ikke betale noen form for honorar 3) eller vederlag for å få henvist 4) en klient til seg.

1) Bestemmelsen kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991 etter mønster av den tilsvarende bestemmelse i pkt. 5.4 i CCBE Code of Conduct. Men også tidligere ble slik praksis som pkt. 5.2 omhandler, ansett for å være i strid med god advokatskikk.

Bakgrunnen for bestemmelsen er ønsket om å ivareta klientens interesser når det gjelder valg av advokat. Forbudene som pkt. 5.2 inneholder, ivaretar klientens rett til fritt å velge advokat og hans interesse i å få anbefalt eller henvist den advokat som best kan bistå ham. De samme hensyn ligger også bak reglen i Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.1 om at en advokat ikke må påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten.

2) I pkt. 5.2 første punktum er det fastsatt at en advokat ikke skal kreve noen form for vederlag for å henvise eller anbefale en klient. Dette gjelder ikke bare i forhold til andre advokater, men også i forhold til andre tjenesteytere, f.eks. inkassobyråer, patentkontorer, økonomiske konsulenter eller sakkyndige som advokaten benytter som medhjelper eller «underleverandør» i en tvistesak.
Etikkutvalget har i en uttalelse av 12. desember 2006 vurdert situasjonen der en advokat planla å tre ut av et fellesskap i en periode. Spørsmålet knyttet seg til overføring av løpende saker til kollega og nye oppdragshenvendelser fra det advokaten betegner som ”sine”klienter.

3) Pkt. 5.2 retter seg mot betaling av honorar eller vederlag for henvisning eller anbefaling av en klient. Honorar eller vederlag for arbeid eller tjenester som er utført og som kommer den advokat som overtar saken til gode, rammes ikke av bestemmelsen. Den advokat som har tilrettelagt en sak, må kunne kreve betaling for det arbeid som er utført av den advokat som overtar saken. Forutsetningen er selvfølgelig at klienten ikke blir fakturert for arbeidet av førstnevnte advokat. Et annet og praktisk eksempel er interesseorganisasjoner, f.eks. for trafikkskadde, som henviser medlemmer eller klienter til advokater som antas å ha særlig erfaring eller kyndighet innenfor vedkommende saksområde. Slike organisasjoner krever ofte at advokaten betaler et tilretteleggingshonorar, oftest i form av en fast standardsats, som forutsettes å dekke utgifter og arbeid som har påløpt, f.eks. i forbindelse med å fremskaffe opplysninger eller innhente uttalelser i saken. Å betale et slikt honorar er ikke i strid med god advokatskikk, forutsatt at det er utført et arbeid som står i rimelig forhold til standardhonoraret og at arbeidet er relevant i forbindelse med det videre arbeid som utføres av advokaten i saken.
Etikkutvalget har drøftet denne problemstillingen i en uttalelse av 22. desember 2004.

4) Annet punktum i bestemmelsen inneholder forbud mot å betale noen form for vederlag for å få henvist en klient til seg. Forbudet gjelder uavhengig av hvem det er som henviser klienten til advokaten. En tilsvarende regel er inntatt i pkt. 1.4 i Retningslinjer for forsvarere, hvor det er fastsatt at en advokat ikke «skal yte vederlag for forsvareroppdrag».

Tidligere skjedde det ikke sjelden at det ble avkrevd betaling eller andel av salær for overdragelse av prøvesaker for Høyesterett. Hovedstyret har gjentatte ganger uttalt at det ikke er i overensstemmelse med god advokatskikk å forlange slik betaling eller vederlag, se eksempler på uttalelser om dette i Hovedregister til Uttalelser, s. 75.

Forbudet i pkt. 5.2 gjelder også i forhold mellom advokater som har et organisert samarbeid, f.eks. advokater som arbeider i et kontorfellesskap eller advokatfirmaer som samarbeider i en kjede eller et nettverk. Hva som er formålet med overføringen av oppdraget eller klienten til den advokat eller det firma man samarbeider med, er uten betydning. Noen betaling for overføringen kan uansett ikke kreves, bortsett fra for eventuelt arbeid som måtte være utført, jfr. nedenfor.

Bestemmelsen i pkt. 5.2 innebærer ikke at en advokat ikke kan få henvist saker eller klienter fra foretak som driver med formidling av advokattjenester. Men det følger av annet punktum at det er en forutsetning at advokaten ikke betaler noen form for vederlag eller provisjon for å få henvist saker. Advokatkonkurranseutvalget uttaler om dette følgende (NOU 2000:18, s. 204):

«Denne bestemmelsen har vært forstått slik at advokaten ikke har adgang til å betale penger til et formidlingsbyrå eller en mekler for å få henvist en klient til seg. Bestemmelsen har dermed blitt oppfattet som et forbud mot advokatformidling i sin helhet. Bestemmelsen i pkt. 5.2 kan imidlertid ikke tolkes som et forbud mot at noen formidler kontakt mellom en klient og en advokat og at formidleren tar betalt av klienten for det arbeidet han utfører. Dermed er det, slik utvalget ser det, tillatt med såkalt advokatformidling i Norge».

5.3 Henvendelse til motpart 1)
En advokat skal ikke henvende seg direkte 2) til motparten 3) når denne er representert ved advokat i den sak henvendelsen gjelder, uten at sterke grunner 4) taler for det og det ikke har vært mulig å få kontakt 5) med advokaten, som snarest skal orienteres om henvendelsen og grunnen til den.

1) Bestemmelsen ble videreført fra de tidligere reglers § 4 ved revisjonen i 1991. Den gjennomgikk noen mindre språklige endringer ved revisjonen i 2001.

CCBE Code of Conduct har en tilsvarende bestemmelse i pkt. 5.5.

Etter mønster av CCBE Code of Conduct er bestemmelsen inntatt i kapitlet «Forholdet mellom advokater» (i motsetning til reglene fra før 1991, hvor bestemmelsen var inntatt under kapitlet «Advokatens forhold i sin alminnelighet »). Det er imidlertid ikke hensynet til motpartens advokat som er hovedbegrunnelsen for regelen. Dette er presisert flere ganger av disiplinærorganene, se f.eks. U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 401. I avgjørelsen i ADA-2001-D15 (Disiplinærnemnden) er dette uttrykt slik:

«Pkt. 5.3 er gitt for å beskytte klienten slik at han, etter å ha engasjert advokat for å ivareta sine interesser, ikke skal risikere å bli utsatt for ensidig og skjev påvirkning med hensyn til rettslig og faktisk argumentasjon. Enkelte klienter vil her være mer utsatt enn andre og dermed ha et større beskyttelsesbehov. Regelen er ikke gitt for å beskytte advokaten mot følelsen av å holdes utenfor.»

Når dette er sagt, må det legges til at et sidehensyn ved bestemmelsen er at man selvfølgelig heller ikke skal vanskeliggjøre sin kollegas forsvarlige arbeid med saken. Dette er kommet til uttrykk i «Explanatory Memorandum and Commentary on the CCBE Common Code of Conduct for Lawyers in the EC» (inntatt I Ringdal s. 58 flg.), hvor det er uttalt at bestemmelsen «is designed both to promote the smooth conduct of business between lawyers and to prevent any attempts to take advantage of the client of another lawyer.»

2) Man kan ikke omgå forbudet i pkt. 5.3 ved å sende kopi av det brev som sendes motparten til motpartens advokat, jfr. ADA-2001-43 (Oppland krets mfl.). Derimot vil en slik kopi til motpartens advokat som regel være et krav i de særtilfelle hvor advokaten er berettiget til å henvende seg direkte til motparten, jfr. U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1991) s. 157.

Det er lagt til grunn i disiplinærorganenes praksis at det også er i strid med forbudet i pkt. 5.3 å sende kopi av brev til motpartens advokat direkte til motparten, jfr. avgjørelsen i ADA-2002-D103 (Disiplinærnemnden). Dette er strengt, og etter omstendighetene må det kunne forsvares å sende kopi av den skriftlige henvendelsen direkte til motparten hvis dette er nødvendig for å hindre tidstap av hensyn til egen klients interesser.

En rekke disiplinærsaker gjelder henvendelser til motparten om innbetaling av beløp som motparten av retten er blitt dømt til å betale. Det er gjentatte ganger uttalt av disiplinærorganene at direkte henvendelse om dette før dommen er blitt rettskraftig, er i strid med pkt. 5.3 da oppdraget som prosessfullmektig som motpartens advokat har, må anses å vare til dommen er blitt rettskraftig, jfr. U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 125, U bind III (Hovedstyret 1982) s. 184, U bind IV (Disiplinærnemnden 1984) s. 9 og ADA-1997-D99 (Disiplinærnemnden). Om advokaten etter ankefristens utløp kan sende kravbrev direkte til motparten, vil kunne variere med omstendighetene. Er det grunn til å anta at advokaten fortsatt representerer motparten i de spørsmål saken gjelder, må henvendelsen rettes til motpartens advokat, jfr. U bind III (Buskerud krets 1982) s. 366 og ADA-2002-14 (Oppland krets mfl.). Varsler og begjæringer som etter loven skal sendes motparten, må selvfølgelig advokaten ha anledning til å adressere og sende til motparten, jfr. ADA-2001-37 (Bergen krets mfl.). I disse tilfellene bør imidlertid kopi av varselet eller begjæringen sendes motpartens advokat. Varsler som ikke er lovpålagt, må som hovedregel sendes motpartens advokat, jfr. ADA-2003-D97 (Disiplinærnemnden).

3) Det er ingen forutsetning etter pkt. 5.3 at advokaten opptrer på vegne av en klient, så lenge henvendelsen gjelder en sak hvor motparten er representert ved advokat. Forbudet i pkt. 5.3 gjelder således også når advokaten er selvprosederende, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 150. I avgjørelsen gjengitt i ADA-1998-D49 (Disiplinærnemnden) var oppdraget i ankeinstansen overtatt av en annen advokat. Det var likevel i strid med pkt. 5.5 at den tidligere advokat henvendte seg direkte til motparten. Er imidlertid motparten ikke lenger
part i saken, må advokaten kunne henvende seg direkte til vedkommende. Eksempel på en slik situasjon fremgår av avgjørelsen i ADA-2001-114 (Oslo krets). Her hadde klienten overdratt sitt krav mot forsikringsselskapet på rettshjelpdekning til advokaten, og forsikringsselskapets advokat kunne da ta direkte kontakt med advokatens tidligere klient for å få opplysninger i saken.

Forbudet i pkt. 5.3 gjelder også når det offentlige er motpart, jfr. ADA-2001-D15 (Disiplinærnemnden). Det betyr ikke at vedkommende etat ikke kan kontaktes i andre sammenhenger, herunder også for å få generelle opplysninger om forvaltningspraksis på et område selv om opplysningene vil kunne ha rettskildemessig betydning i den sak tvisten gjelder, se avgjørelsen i ADA-1998-D56 (Disiplinærnemnden).

4) Bestemmelsen håndheves strengt av disiplinærmyndighetene. Det fremgår da også av bestemmelsen selv at det bare er i helt spesielle tilfelle at advokaten kan ta direkte kontakt med motparten. For det første må det foreligge «sterke grunner», dvs. tungtveiende grunner, for en slik direkte henvendelse. Det vil være tilfelle hvis henvendelsen dreier seg om et spørsmål av stor viktighet for advokatens klient og henvendelsen ikke kan utstå til et senere tidspunkt.

5) For det annet kreves det at det ikke har vært mulig å få kontakt med motpartens advokat.
Dette kravet forutsetter at det har vært gjort alvorlige anstrengelser fra advokatens side for å oppnå kontakt.

At motparten aksepterer å snakke med advokaten om saken uten at egen advokat
er til stede, medfører ikke at advokatens opptreden ikke kommer i strid med pkt. 5.3. Dette gjelder også om motparten på forhånd har samtykket, f.eks. direkte til advokatens klient, i å snakke med eller delta på et møte hvor advokaten er til stede, jfr. U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 110.

Bestemmelsen gjelder ikke hvis motparten selv tar kontakt med advokaten. Advokaten må imidlertid i en slik situasjon vise tilbakeholdenhet og ikke selv ta initiativ til å drøfte spørsmål i saken som motpartens henvendelse ikke gjelder, og han bør snarest orientere motpartens advokat om henvendelsen og hva denne gjaldt, jfr. U bind VI (Oslo krets 1993) s. 502 og ADA-1998-D53 (Disiplinærnemnden).

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind I (Oslo krets 1970) s. 95
Kretsstyrets flertall fant det ikke godtgjort at den innklagede advokat var kjent med at fordring var levert til inkasso. Advokaten hadde derved ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å henvende seg direkte til kreditor. Mindretallet mente at advokaten ikke hadde utvist nødvendig aktsomhet da det var blitt varslet i brevs form om at kravet ville bli overlatt advokat til inkasso.

U bind II (Oslo krets 1976) s. 149
Den innklagede advokat representerte skadelidte i forbindelse med et erstatningskrav etter en bilulykke. Forsikringsselskapet var representert ved advokat. Skadelidtes advokat opptrådte i strid med god advokatskikk ved å ta telefonisk kontakt med en av direktørene i forsikringsselskapet for å få endret forsikringsselskapets standpunkt.

U bind II (Bergen krets mfl. 1979) s. 374
Debitor i en inkassosak kontaktet advokat, som fikk utvirket en avdragsordning etter avtale med kreditor. Forliksklage var da allerede uttatt av kreditor med bistand fra advokat. Debitors advokat hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved ikke å underrette kreditors advokat om de forhandlinger han hadde ført og den avtale han hadde inngått med kreditor, straks han ble kjent med at denne var representert ved advokat.

U bind III (Bergen krets mfl. 1980) s. 69
Advokatfullmektig hadde som oppdrag å bistå med å få opphevet et vergemål. I brev til den umyndiggjorte tok han også opp spørsmålet vedrørende et dødsboskifte til tross for at den umyndiggjorte var representert ved egen advokat under skiftet. Kretsstyrets flertall fant at advokatfullmektigen hadde handlet i strid med god advokatskikk. Mindretallet var uenig, men mente at advokatfullmektigen ved ikke å varsle vedkommende advokat om sin henvendelse hadde opptrådt i strid med kravet til hensynsfull opptreden overfor kollega.

U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 125
En advokatfullmektig hadde henvendt seg direkte til motparten vedrørende inndrivelse av tilkjent saksomkostningsbeløp etter en lagmannsrettsdom. Henvendelsen skjedde ved at han om aftenen ringte hjem til motparten før ankefristens utløp. Forholdet ble ansett å være i strid med god advokatskikk. Uttalt at motparten måtte anses å være representert ved den advokat som har opptrådt som prosessfullmektig, så lenge saken ikke var rettskraftig avgjort.

U bind III (Hovedstyret 1982) s. 184
Spørsmål om advokaten for den vinnende part kunne henvende seg direkte til motparten med anmodning om oppgjør av idømt beløp før ankefristens utløp. Hovedstyret uttalte under henvisning til forbudet mot å kontakte motparten i de etiske regler at et oppdrag normalt må anses å vare til den sak man representerer klienten i, er rettskraftig avgjort.

U bind III (Buskerud krets 1982) s. 366
Det var ikke i strid med god advokatskikk at advokaten hadde fremsatt krav om betaling av saksomkostninger direkte overfor motparten etter at dom var rettskraftig.

U bind IV (Disiplinærnemnden 1984) s. 9
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ta ut konkursbegjæring uten på forhånd å ha henvendt seg til motpartens advokat. Kravet som begjæringen gjaldt, var pådømt i byretten, men dommen var ikke rettskraftig.

U bind IV (Trøndelag krets 1987) s. 427
I en separasjonssak hadde advokaten fulgt sin part til fellesboligen der den annen part
var, for å diskutere dennes fraflytting. Advokatens klient var bekymret for voldelig motstand og ønsket bl.a. av den grunn at advokaten var til stede. Kretsstyret uttalte at god skikk tilsa at advokaten i det minste hadde telefonert til motpartens advokat før han oppsøkte boligen. Motparten ringte imidlertid selv sin advokat og etter at han hadde snakket med advokaten, fortsatte telefonsamtalen mellom de to advokater. På denne bakgrunn fant kretsstyret at det ikke forelå noe brudd på Regler for god advokatskikk. Uttalt at formålet med bestemmelsen var oppnådd ved at vedkommende part fikk anledning til å konferere med sin advokat før han tok standpunkt i saken.

U bind V (Disiplinærnemnda 1989) s. 110
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å avtale møte med motparten uten at dennes advokat var til stede. Selv om motparten hadde akseptert dette, burde advokaten ha sørget for utsettelse av møtet slik at forholdet kunne ha blitt avklart med motpartens advokat.

U bind V (Oslo krets 1989) s. 249
Det var i strid med god advokatskikk at en advokat tok direkte telefonkontakt med motparten, selv om han to ganger hadde forsøkt å ringe dennes advokat. Det ble fastslått at det ikke forelå opplysninger som tilsa at det var spesielt viktig eller avgjørende å få svar på dagen eller i løpet av et par dager.

U bind V (Disiplinærnemnda 1990) s. 401
Fast ansatt advokat hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å henvende seg direkte til en ansatt i konsernet vedrørende ansettelsesforholdet etter at den ansattes advokat hadde anmodet om at direkte kontakt ikke skulle tas. Advokaten ble ansett for å ha opptrådt som advokat for selskapet. Uttalt at bakgrunnen for forbudet i de etiske regler mot å kontakte motparten ikke er kollegial hensynsfullhet, med ønsket om å beskytte klienten.

U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1991) s. 157
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å sende telefaks direkte til motparten da det ble ansett å foreligge tilstrekkelig «sterke grunner» for dette. Advokaten hadde imidlertid overtrådt Regler for god advokatskikk ved ikke å sende kopi av telefaksen til motpartens advokat.

U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1993) s. 493
Advokaten hadde i forbindelse med ankesak mot et aksjeselskap tilskrevet styremedlemmene direkte om eventuelt styreansvar. Forholdet ble ikke ansett som stridende mot god advokatskikk da disse ikke var motparter i saken. Kopi av brevet var sendt selskapets advokat, noe som fremgikk av brevet til styremedlemmene.

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 502
Motparten hadde selv tatt kontakt med advokaten, som umiddelbart bekreftet samtalen skriftlig med kopi til motpartens advokat. Advokaten hadde handlet i samsvar med Regler for god advokatskikk.

U bind VII (Aust-Agder krets mfl. 1994) s. 112
Advokaten hadde tilskrevet motparten direkte med anmodning om innbetaling av saksomkostninger idømt av byretten. Som følge av dette betalte motparten saksomkostningene. Ankefristen var ikke utløpt, og dommen ble påanket. Ingen av partene ble tilkjent saksomkostninger, heller ikke for byretten. Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk. Uttalt at det vesentligste hensyn bak bestemmelsen i pkt. 5.3 er å sikre at interessene til den annen advokats klient blir ivaretatt på beste måte. Innbetalingen av saksomkostningene ville ikke ha funnet sted hvis advokaten hadde opptrådt i samsvar med pkt. 5.3.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 150
Advokaten hadde sendt kopi av sitt eget tilsvar direkte til motparten. Advokaten var selvprosederende i en sak hvor han var blitt saksøkt som følge av handlinger foretatt i forbindelse med sin advokatvirksomhet. Uttalt at advokaten også i denne situasjonen må opptre i samsvar med de etiske regler.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1995-7 (Østfold og Follo krets mfl.)
I strid med god advokatskikk å sende telefaks direkte til motparten. Advokaten ble ikke hørt med at motparten hadde bedt om at henvendelser skulle bli sendt til ham, da dette var uttalt før motparten hadde engasjert advokat i saken. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 2.3.)

ADA-1997-D99 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.3 ved å kontakte motparten direkte med krav om oppgjør for tilkjente saksomkostninger før ankefristens utløp.

ADA-1998-D56 (Disiplinærnemnden)
I en skattesak mot Staten ved fylkesskattekontoret hadde skatteyters advokat henvendt seg direkte til Skattedirektoratet for avklaring av et rettsspørsmål. Nemnden uttalte at det ikke i enhver sak reist mot det offentlige kan være fritt frem for saksøkers prosessfullmektig å henvende seg direkte til ulike etater. Advokaten må imidlertid fritt kunne gjøre bruk av tilgjengelige rettskilder uten at dette må klareres eller gå gjennom motpartens prosessfullmektig. Innenfor skatteretten er ligningspraksis av stor rettskildemessig betydning, og dette må enhver advokat kunne benytte seg av. Forutsetningen må være at det er selve rettsregelen som søkes avklart og ikke rettsanvendelsen på et konkret faktum i saken.

ADA-1998-D49 (Disiplinærnemnden)
Selv om oppdraget i ankeinstansen var overtatt av en annen advokat, var det i strid med god advokatskikk at den tidligere advokat i saken henvendte seg direkte til motparten.

ADA-1998-D53 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde ikke opptrådt i strid med god advokatskikk ved å delta i møte som partene selv hadde tatt initiativ til. Motparten hadde selv tatt initiativ til forliksdrøftelsene og hadde uten forbehold akseptert å møte den annen part på advokatens kontor uten å protestere mot at advokaten var til stede. Uttalt at pkt. 5.3 først og fremst tar sikte på å forhindre at advokaten selv tar initiativet og henvender seg direkte til motparten utenom dennes advokat.

ADA-2001-D15 (Disiplinærnemnden)
Det ble ansett å være i strid med god advokatskikk at advokaten hadde sendt brev direkte til Oslo havnevesen i en tvist hvor kommuneadvokaten var engasjert på vegne av kommunen. At partene hadde hatt direkte kontakt seg imellom og at havnevesenet hadde vært aktiv i forliksforhandlinger hvor både toppledelse, styre og egen juridisk rådgiver hadde vært involvert, kunne ikke føre til et annet resultat, men ble tillagt vekt ved vurderingen av reaksjonsform.

ADA-2001-D80 (Disiplinærnemnden)
Motparten var et aksjeselskap. Få dager før hovedforhandlingen sendte advokaten brev til styret i aksjeselskapet v/styrets leder og varslet om at styreansvar ville bli gjort gjeldende mot styremedlemmene dersom selskapet ikke hadde midler til å dekke idømte saksomkostninger i den forestående sak. Dette ble ansett for å være i strid med pkt. 5.3 da brevet måtte anses å være sendt til motparten. At brevet gjaldt styremedlemmenes personlige ansvar, var ikke avgjørende da henvendelsen var rettet til styret, som i egenskap av selskapets øverste styringsorgan måtte likestilles med selskapet selv. Saken skilte seg derfor fra klagesaken gjengitt i U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1993) s. 493.

ADA-2000-56 (Oslo krets)
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å tilskrive motparten direkte med krav om innbetaling av idømte saksomkostninger. Ankefristen var ikke utløpt, og motparten var representert ved advokat i saken.

ADA-2001-D110 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde handlet i strid med god advokatskikk ved å tilskrive motparten direkte. Advokaten var blitt gjort kjent med at motparten hadde overlatt den videre behandling av saken til sin ansvarsassurandør og at dette ble ivaretatt av ansvarsassurandørens advokat. Motparten var således representert ved advokat.

ADA-2002-D103 (Disiplinærnemnden)
Advokaten hadde sendt kopi av brev til motpartens advokat direkte til motparten. Disiplinærnemnden uttalte at dette måtte anses som en direkte henvendelse til motparten og
at advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk da verken tidsfaktoren eller andre omstendigheter tilsa at det forelå «sterke grunner» for en slik direkte henvendelse.

ADA-2001-37 (Bergen krets mfl.)
Varsel om tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 ble sendt direkte til motparten. Dette var ikke i strid med pkt. 5.3 da det fulgte av loven at varselet skulle sendes direkte til saksøkte. Det ble heller ikke ansett å være i strid med god advokatskikk at kopi av varselet ikke ble sendt advokaten, men uttalt at dette med fordel kunne ha vært gjort.

ADA-2001-114 (Oslo krets)
Klienten hadde overdratt sitt krav mot forsikringsselskapet på dekning av saksomkostninger under rettshjelpforsikringen til sin advokat. Vedkommende var deretter ikke lenger part i saken og kunne kontaktes direkte av forsikringsselskapets advokat. Utvalget uttalte at heller ikke Regler for god advokatskikk pkt. 4.6 kom til anvendelse i dette tilfelle.

ADA-2002-14 (Oppland krets mfl.)
Etter omstendighetene var det i strid med god advokatskikk å sende brev om innbetaling av saksomkostninger direkte til motparten. Brevet ble sendt etter ankefristens utløp. Uttalt at i det minste burde kopi av brevet ha vært sendt til motpartens advokat. Betalingskrav med varsel om begjæring om utlegg var tidligere sendt motparten direkte. Dette var ikke i strid med god advokatskikk.

ADA-2001-43 (Oppland krets mfl.)
Advokatfullmektig hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å sende brev direkte til motpartene mens saken fortsatt verserte for domstolene. Det var ikke noe i den konkrete situasjonen som nødvendiggjorde den direkte henvendelsen. Det forhold at motpartenes advokat også ble tilsendt et eksemplar av brevet, kunne ikke føre til noe annet resultat.

ADA-2003-D35 (Disiplinærnemnden)
Advokaten sendte brev direkte til motparten med varsel om tvangsfullbyrdelse dersom samværsrett ikke ble respektert. Varselet ble sendt under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 med kopi til motpartens advokat. Disiplinærnemnden kom under tvil til at advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.3 ved å sende varselet direkte til motparten. Det ble tillagt vekt at varselet ikke var påkrevd etter loven da det dreide seg om tvangsmulkt etter barneloven § 48 og at man kunne ha gått direkte til tvangsfullbyrdelse uten varsel. Varselet som ble sendt til motparten, var en konkret faktaopplysning om at tvangsfullbyrdelse ville bli krevd hvis samværsretten ikke ble respektert, og et slikt varsel måtte sendes til motpartens advokat. Det forelå heller ikke andre særlige forhold i saken som gjorde det påkrevd for advokaten å sende varsel direkte til motparten.

ADA-2003-D97 (Disiplinærnemnden)
Advokaten tok direkte telefonkontakt med motparten lørdag 21. desember om gjennomføring av avtalt samværsordning i julen. Advokaten hadde ikke oppnådd kontakt med motpartens advokat over telefon. Advokaten hadde også sendt telefaks til motpartens advokat 18. desember og bedt om tilbakemelding innen 21. desember vedrørende samværet. Disiplinærnemnden kom til at advokaten ikke hadde opptrådt i strid med god advokatskikk da det forelå en tvangssituasjon, hvor det var et sterkt behov for avklaring om muligheten for gjennomføring av samværsretten. I den forbindelse ble det også lagt vekt på at motparten meget enkelt kunne ha tilkjennegitt sitt standpunkt etter å ha mottatt advokatens telefaks av 18. desember.

ADA-2003-31 (Oslo krets)
Advokaten hadde sendt brev direkte til motparten om gjennomføring av en samværsordning med varsel om rettslige skritt hvis ordningen ikke ble etterlevd. Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.3. At motpartens advokat tidligere hadde gitt uttrykk for som sin mening at det måtte være opp til partene selv å ordne de praktiske forhold i forbindelse med samværet, ga ikke innklagede advokat grunn til å tro at motpartens advokat ikke ville bistå hvis konflikt skulle oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværet.

ADA-2004-36 (Møre- og Romsdal og Trøndelag kretser)
Advokaten hadde opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 5.3 ved å henvende seg direkte til motparten på tross av at denne var representert ved advokat. Det stilles særlige strenge krav til advokaters aktsomhet når henvendelsen gjelder sluttføring av en avtale.

ADA-2005-D47 (Disiplinærnemnden)
Ikke i strid med Regler for god advokatskikk at advokaten kontaktet motparten direkte i et spørsmål der vedkommende ikke var representert ved advokat. Ved ivaretakelse av egen klients interesser må advokaten innrømmes vide rammer i vurderingen av hvordan denne best kan bistå sin klient. Det forelå ikke brudd på Regler for god advokatskikk pkt 1.2.

ADA-2006-D149 (Disiplinærnemnden)
Disiplinærnemnden kom i motsetning til disiplinærutvalget til at advokaten ikke hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 5.3. At advokaten hadde sendt en e-post direkte til motparten rammes i utgangspunktet av Regler for god advokatskikk pkt. 5.3. Advokaten hadde i dette tilfelle ikke foranledning til å tro at motparten var representert ved advokat og han hadde således ikke brutt Regler for god advokatskikk pkt. 5.3.

ADA-2007-D101 (Disiplinærnemnden)
Det hadde vært omfattende direkte kontakt partene imellom selv om begge parter hadde benyttet advokat for juridisk rådgivning. Disiplinærnemnden la til grunn at begge parter var kjent med at den andre var bistått av advokat, men at dette ikke i dette tilfellet var tilstrekkelig til å si at vedkommende var representert av advokat. Advokaten hadde derfor ikke handlet i strid med Regler for god advokatskikk ved å henvende seg til motparten.

ADA-2007-D111 (Disiplinærnemnden)
Advokaten opptrådte ikke i strid med Regler for god advokatskikk ved å ta direkte kontakt med motparten etter saken var avsluttet.

ADA-2007-27 (Hordaland og Sogn- og Fjordane krets)
Disiplinærutvalget kom til at advokaten hadde brutt Regler for god advokatskikk pkt. 5.3 ved å ta direkte kontakt med motparten når han måtte legge til grunn at denne var representert ved advokat.

5.4 Tvist mellom advokater 1)
Hvis en advokat finner at en kollega har handlet i strid med Regler for god advokatskikk, skal han gjøre kollegaen oppmerksom 2) på dette. Kritikk av kollegers arbeid må være saklig og korrekt 3). Tvister mellom advokater 4) av yrkesmessig 5) karakter bør søkes løst i minnelighet 6). Rettssak om forhold som nevnt ovenfor mot utenlandsk kollega bør ikke innledes før de respektive advokatorganisasjonene er blitt orientert og har hatt mulighet for å bidra til en løsning av tvisten 7).

1) Pkt. 5.4 ble innført i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991. Bestemmelsen ble noe endret og utvidet ved revisjonen i 2001, jfr. nedenfor. Den tilsvarende bestemmelse i CCBEs regler (pkt 5.9) omhandler tvist mellom advokater i forskjellige medlemsland, men er ellers ganske lik.

Bestemmelsen dekker flere uensartede forhold. Hvert punktum inneholder en egen regel. Det som er felles, er at de alle gjelder konflikter i forhold til advokater.

2) Bestemmelsen i første punktum kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991. Det følger av bestemmelsen at en kollega skal varsles om opptreden i strid med god advokatskikk før saken bringes inn for disiplinærmyndighetene.

Formålet med regelen er dels å gi den advokat det gjelder, mulighet til å reagere eller rette opp feil i situasjoner hvor dette lar seg gjøre og dels å skape grunnlag for løsninger i minnelighet, slik at klagebehandling unngås.

Plikten til å varsle en kollega om opptreden i strid med god advokatskikk følger også av kravet til hensynsfull opptreden i pkt. 5.1. Med utgangspunkt i denne bestemmelsen har disiplinærmyndighetene også uttalt at det vil være i strid med god advokatskikk å unnlate å varsle en kollega om krav om personlig ansvar før dette fremsettes, jfr. kommentaren til pkt. 5.1 note 3.

3) Bestemmelsen var også inntatt i de etiske regler slik disse lød før revisjonen i 1991 (daværende § 19). Ved revisjonen i 1991 ble ordet «nøktern» erstattet av «korrekt» uten at dette kan sies å representere noen realitetsendring. Ordlyden er nå i samsvar med den tilsvarende formulering i Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

Bestemmelsen har sammenheng med og er et utslag av kravet til hensynsfull opptreden i pkt. 5.1. Overtredelse av pkt. 5.4 annet punktum vil derfor også normalt innebære en overtredelse av pkt. 5.1, og i disiplinærorganenes avgjørelser vises det ofte til begge bestemmelser.

Når det gjelder grensene for advokatens ytringsfrihet i forhold til kolleger, vises det til kommentaren til pkt. 5.1 note 4) og 5) hvor dette er nærmere omhandlet. Som det fremgår, vil det ved vurderingen av om kritikken er saklig og korrekt, være et viktig moment om den uttrykksform som er benyttet, har vært nødvendig for å ivareta klientens interesser eller å belyse faktiske eller rettslige spørsmål i saken, jfr. U bind IV (Oslo krets 1987) s. 409, U bind IV (Oslo krets 1987) s. 487, U bind V (Oppland krets mfl. 1989) s. 240 og ADA-2000-D24 (Disiplinærnemnden). Som det er redegjort for, er det også et moment av betydning hvordan uttalelsen har fremkommet og hvem som er blitt gjort kjent med den, jfr. nærmere om praksis under kommentaren til pkt. 5.1.

4) Bestemmelsen gjelder tvister mellom advokater og ikke hvor advokater opptrer på vegne av en klient. Det er det formelle partsforhold som er avgjørende, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 238.

5) Presiseringen «av yrkesmessig karakter» ble tatt inn i bestemmelsen ved revisjonen i 2001 etter mønster av den tilsvarende bestemmelse i CCBE-reglenes pkt. 5.9. En tvist av yrkesmessig karakter kan f.eks. være uenighet ved oppløsning av et advokatfellesskap.

Regelen kommer også til anvendelse hvor tvisten gjelder spørsmål om opptreden i strid med god advokatskikk. Også slike tvister bør forsøkes løst i minnelighet, slik at disiplinærbehandling unngås.

6) Også under en pågående klagebehandling har advokatene plikt til å bidra til å finne en minnelig løsning hvis forholdene ligger til rette for dette, jfr. U bind VI (Aust-Agder krets mfl. 1993) s. 493.

7) Regelen, som har nær sammenheng med bestemmelsen i tredje punktum, kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 2001. Regelen er i samsvar med regelen i pkt. 5.9.3 i CCBE Code of Conduct.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind II (Nordre Nordland krets 1977) s. 276
Advokaten hadde i brev kritisert motpartens advokat for ikke å ha «... foretatt en realistisk vurdering av tvistegjenstanden…». Kretsstyret fant ikke at denne uttalelse var i strid med god advokatskikk da den ikke var fremsatt på en slik måte at den var egnet til å støte advokaten.

U bind II (Bergen krets mfl. 1979) s. 384
Advokaten ble ansett for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk da den form og de uttrykk han hadde anvendt i brev, ikke var saklige og nøkterne.

U bind III (Disiplinærnemnden 1981) s. 54
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.1.

U bind III (Oslo krets 1983) s. 464
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved sine uttalelser om en kollega i brevs form. Ett av brevene var til kollegaen, et annet til Oslo prisnemnd, som ikke var part i saken. Uttalt at det overfor en utenforstående offentlig etat er spesielt viktig at kritikk av en kollega gis en saklig og nøktern form.

U bind IV (Oslo krets 1987) s. 409
Advokaten hadde handlet i strid med god advokatskikk ved i stevning til retten å ha karakterisert saksøkte advokats tidligere disposisjoner i saken som «åpenbar vannvittig ». Bemerket at karakteristikken var usakelig og uegnet til belysning av saken.

U bind IV (Oslo krets 1987) s. 487
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved omtale av kollegas opptreden i brev til aksjonærene i et borettslag hvor kollegaen hadde vært forretningsfører. Det var ikke grunnlag for å karakterisere kollegaens oppførsel som uhørt, smakløs og uetisk. Det var heller ikke nødvendig å ta i bruk slike utrykk for å ivareta klientens interesser.

U bind V (Oppland krets mfl. 1989) s. 240
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha karakterisert kollegas uttalelser som «hyklerisk». Ordbruken var unødvendig ut fra klientens interesser og innebar ikke saklig og nøktern kritikk av kollegas arbeid.

U bind V (Bergen krets mfl. 1989) s. 253
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved i brev å ha kritisert kollegas rådgivning og ved å påstå at han egget til strid. Påpekt at kritikk av kollegers saksbehandling skal være saklig og nøktern.

U bind V (Møre og Romsdal krets 1990) s. 458
Advokaten ble meddelt irettesettelse for under en befaring å ha brukt utrykket «juridisk prostitusjon» i forbindelse med at det var forskjell mellom motpartens tidligere utsagn og uttalelse under befaringen.

U bind VI (Bergen krets mfl. 1992) s. 267
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.1 og 5.4 ved i anketilsvar å ha karakterisert kollegas protest mot innlevert omkostningsoppgave, ved uttalelser om kollegaens omkostningsoppgave og ved å påstå at kollegaens beskrivelse av advokatens utførte arbeid var ukorrekt og mot bedre vitende. Det ble særlig bemerket at uttalelsene var fremkommet i prosesskrift, slik at partene på begge sider nødvendigvis måtte bli kjent med omtalen.

U bind VI (Oslo krets 1992) s. 390
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.4 ved sin uttrykksform i skriftlig redegjørelse om felleseieskifte, hvor motpartens advokats behandling av saken ble omtalt. Utvalget tok ikke stilling til de tvistepunkter som forelå i felleseieskiftet, men fant at advokatens form verken var saklig eller nøktern. Det ble spesielt bemerket at selv om flere av uttalelsene var upresise eller uklare, var noen av dem insinuante overfor klagerens integritet på en slik måte at de iallfall samlet representerte et brudd på reglene om forholdet mellom kolleger. (Også referert under Regler for god adokatskikk pkt. 4.1.)

U bind VI (Aust Agder krets mfl. 1993) s. 493
Klagende advokat hadde ikke overholdt regelen i pkt. 5.4 første punktum om å varsle innklagede advokat før det ble fremsatt klage til disiplinærutvalget. Han hadde heller ikke under utvalgets behandling bidratt til en minnelig løsning til tross for at utvalgets formann hadde oppfordret til dette, jfr. pkt. 5.4 tredje punktum. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.3.)

U bind VI (Oslo krets 1993) s. 667
Uttalelse fra advokat som representerte arbeidsgiver, til pressen om forhandlingene vedrørende en tidligere leders krav på bl.a. etterlønn ble ikke funnet i strid med god advokatskikk. Motpartens advokat opptrådte i strid med pkt. 5.1 og 5.4 ved å oversende til pressen sitt brev der det bl.a. var uttalt at advokaten ved ovennevnte avisintervju hadde uttalt seg mot bedre vitende. Ut fra de foreliggende opplysninger anså utvalget det som åpenbart at advokaten ikke hadde dekning for sin anførsel om at uttalelsen var gitt mot bedre vitende.

U bind VII (Oslo krets 1994) s. 212
I forbindelse med behandlingen av en gjenopptakelsesbegjæring i en straffesak uttalte domfeltes advokat følgende i et avisintervju: «Enten er statsadvokaten en særlig dårlig jurist, eller så rir han et rent prestisjeløp, ene og alene opptatt av å forsvare påtalemyndighetens ære». Gjenopptakelsen av straffesaken var omfattet av stor medieinteresse, og utvalget fant det forenelig med god advokatskikk at advokaten avga en uttalelse til pressen om sitt syn på gjenopptakelsessaken. Advokaten hadde derimot opptrådt i strid med de etiske reglers pkt. 5.1 og 5.4 når det gjaldt den form uttalelsen hadde fått. Uttalt at den negative personkarakteristikken om en kollega også var egnet til å skade standens og yrkets anseelse. Den innklagede advokat hadde beklaget den personlige form uttalelsen hadde fått, men fastholdt sin rett til å uttale sitt syn på påtalemyndighetens motiver. Disiplinærutvalget var ikke enig og uttalte som sin prinsipielle oppfatning at en advokat bør avholde seg fra uttalelser om en kollegas motiver for sine standpunkter.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 238
Pkt. 5.4 tredje punktum var ikke overtrådt da klagesaken i utgangspunktet gjaldt et selskaps klage mot to advokater, slik at det formelt ikke forelå en tvist mellom advokater. Nemnda uttalte at det reelt sett var meget som tydet på at det var advokatene tilknyttet selskapet, som stod bak tvisten og ikke selskapet selv, slik at det hadde vært i samsvar med reglenes formål at tvisten hadde blitt søkt løst i minnelighet. Nemnda beklaget at dette ikke var gjort. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 3.2.4.)

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 252
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.1 og 5.4 ved i prosessvarsel å ha uttalt at hans kollega hadde uttalt seg mot bedre vitende. (Også referert under pkt. 5.5.)

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-2000-D24 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.1. I samme sak ble klagende advokat funnet å ha opptrådt i strid med pkt. 1.3 og 5.1 ved å benytte uttrykk som «grovt taushetsbrudd», «tillitsbrudd» og at innklagede advokat «ikke er til å stole på i slike sammenhenger» i prosesskrift til retten. Påpekt at tema i disiplinærsaken ikke hadde noen rettslig betydning i tvisten for retten.

ADA-2001-2 (Aust-Agder krets mfl.)
En advokat hadde på vegne av sin klient saksøkt både motparten og motpartens advokat vedrørende krav på utbetaling av klientmidler. Det var ikke i strid med første punktum i pkt. 5.4 at advokaten ikke hadde varslet sin kollega på forhånd da det ved stevningen ikke på noe punkt var hevdet at saksøkte hadde brutt Regler for god advokatskikk. Ut fra det foreliggende saksforhold ble det heller ikke konstatert at det forelå brudd på regelen i tredje punktum i pkt. 5.4. Advokaten hadde heller ikke opptrådt i strid med pkt. 5.5 da disiplinærutvalget ikke kunne se at advokaten gjennom sitt søksmål hadde tatt sikte på å legge noe ekstra press på sin kollega for at denne skulle frigi klientmidlene mot egen klients interesser og anvisninger. Ut fra de opplysninger som forelå i saken, hadde advokaten etter utvalgets oppfatning et selvstendig grunnlag å anføre i søksmålet mot motpartens advokat.

ADA-2001-43 (Oppland krets mfl.)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.1.

ADA-2005-D96 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.1.

ADA-2006-D26 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

5.5 Utilbørlig påvirkning 1)
En advokat må ikke reise spørsmål 2) om ansvar 3) for en kollega, for derved å søke å influere 4) på hans forsvarlige ivaretakelse 5) av en klients tarv.

1) Bestemmelsen, som har lang tradisjon i våre etiske regler, ble videreført ved revisjonen i 1991. Noen tilsvarende regel finnes ikke i CCBE Code of Conduct.

2) Formålet med forbudet i pkt. 5.5 er ikke å frita advokatene for det normale ansvar for råd og handlinger på vegne av klientene, herunder også ansvaret overfor motparten. Poenget er at en advokat ikke skal søke å påvirke en annen kollegas rådgivning ved å true med eller vise til det personlige ansvar som advokaten har. Regelen har sammenheng med prinsippet om advokatens uavhengighet i Regler for god advokatskikk pkt. 2.1. Advokaten skal gi råd til sin klient ubundet av utenforliggende hensyn og pkt. 5.5 bidrar til å sikre at advokaten har denne uavhengighet.

3) Spørsmål om ansvar for en kollega vil regelmessig dreie seg om erstatningsansvar. Men bestemmelsen er selvfølgelig også anvendelig hvis det dreier seg om straffansvar, f.eks. trussel om politianmeldelse. Særlig praktisk er varsel om at rettergangsbot vil bli begjært ilagt, se ADA-1997-D99 (Disiplinærnemnden). Ordlyden i pkt. 5.5 («ansvar for en kollega») er lite dekkende i forhold til reaksjoner besluttet av disiplinærorganene i klagesaker, jfr. domstolloven § 227 tredje ledd. Prinsippet i pkt. 5.5 bør imidlertid også komme til anvendelse når det gjelder klage til disiplinærorganene da det er de samme hensyn som gjør seg gjeldende, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 150.

4) Forbudet i pkt. 5.5 er begrenset til de tilfelle hvor trusselen om ansvar tar sikte på å påvirke (influere) advokatens opptreden på vegne av klienten. Hvor hensikten med trusselen er en annen, f.eks. å varsle advokaten om eventuelle følger av en handling, foreligger det ingen overtredelse av pkt. 5.5, jfr. ADA-1998-D17 (Disiplinærnemnden). Hensikten med trusselen må være å påvirke den annen advokats råd eller handlinger på vegne av klienten, jfr. ADA-1997-D99 (Disiplinærnemnden) og Wilhelmsen og Woxholth s. 79. Trusselen om ansvar overfor advokat som selv er part i saken, medfører således heller ikke noen overtredelse av pkt. 5.5, jfr. U bind II (Oslo krets 1979) s. 454.

5) Det er imidlertid bare i de tilfelle hvor man forsøker å påvirke kollegaens «forsvarlige ivaretakelse» av klientens interesser at pkt. 5.5 kan påberopes. Er den opptreden som det protesteres mot, så vidt ubegrunnet at den ikke kan anses som forsvarlig ivaretakelse av klientens interesser, foreligger ingen overtredelse av pkt. 5.5. Her kan det oppstå vanskelige avgrensningsspørsmål, hvor det må foretas en avveining av både egen klients og motpartens klients interesser. Et moment vil det være om advokaten har andre alternativer for å få stanset en
uønsket handling enn å true med ansvar for advokaten, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 252. Et illustrerende eksempel på de vanskelige grensespørsmål man her kan stå overfor, er avgjørelsen i U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 471.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind II (Oslo krets 1977) s. 228
Advokaten hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å ha truet kollega med å nedlegge påstand om bot for unødig trette, samt ved å uttale at kollegaen nektet å bøye seg for rettskraftig avgjørelse. Uttalt at en advokat bør utvise atskillig forsiktighet med å true en annen advokat, som ivaretar sin klients interesser, med bot for unødig trette. Slik trussel kan dessuten være egnet til å påvirke den truede advokats ivaretakelse av sin klients interesse. Det var videre i strid med god advokatskikk å tillegge motpartens prosessfullmektig erkjennelser og utsagn som han måtte forstå ikke var riktige.

U bind II (Oslo krets 1979) s. 454
Uttalt at forbudet i de etiske regler mot å reise spørsmål om ansvar overfor en kollega, ikke kommer til anvendelse overfor en kollega som er saksøkt som part.

U bind III (Disiplinærnemnden 1980) s. 13
Advokaten hadde av selskapets kontorsjef fått salgsoppdrag vedrørende en eiendom. Senere fikk en kollega det samme oppdrag av selskapets direktør samtidig med at det ble uttrykkelig bekreftet overfor denne at oppdraget ikke var gitt andre. Advokaten som hadde fått oppdraget av kontorsjefen, opptrådte i strid med god advokatskikk ved å ta forbehold om å kreve erstatning overfor kollegaen som fikk oppdraget av direktøren og som gjennomførte salget.

U bind III (Oslo krets 1981) s. 112
Den innklagede advokat hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å bebude erstatningssøksmål mot motpartens advokat dersom denne anmeldte den innklagede advokats klient til påtalemyndigheten.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1994) s. 150
Advokaten hadde uberettiget foretatt rettelser i et skjøte, noe som han senere ble saksøkt for. Advokaten gjorde gjeldende at motpartens advokat hadde overtrådt Regler for god advokatskikk pkt. 5.5 ved i brev å varsle om at hans klient ville kreve dekket utgiftene for å få skjøtet rettet og at det ville bli vurdert å reise disiplinærsak mot ham. Det forelå ikke noen overtredelse av pkt. 5.5 da nemnda ikke kunne se at advokaten ved å varsle om at erstatnings-og disiplinærsak ville bli reist, forsøkte å påvirke den annen parts advokat til å handle annerledes enn han fant det riktig for sin klient.

U bind VII (Disiplinærnemnda 1995) s. 252
Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.5 ved at han lot forkynne prosessvarsel for kollega med varsel om at det kunne bli aktuelt å gjøre ham personlig ansvarlig for saksomkostninger i rettssaken. Advokaten hadde begrunnet prosessvarselet med at det var nødvendig for å få stoppet «den uforsvarlige vidløftiggjøring av saken» som kollegaen selv sto for. Advokaten ble ikke hørt med at han med prosessvarselet ikke hadde søkt å påvirke den annen advokats forsvarlige ivaretakelse av klientens tarv. Uttalt at bevisførselen under saksforberedelsen i en rettssak har som formål å støtte opp om det krav advokaten har fremmet på vegne av sin klient og at vedkommende advokat selv må vurdere hvilke bevis som skal føres og på hvilken måte det skal skje. Påpekt at advokaten kunne ha benyttet vanlige prosessuelle virkemidler for å begrense den angivelige vidløftiggjøringen. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.)

U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 471
Nemndas flertall kom under tvil til at advokaten ikke hadde opptrådt i strid med pkt. 5.5 ved å foreholde en kollega mulig økonomisk ansvar ved å fastholde at et bevisopptak skulle gjennomføres. Flertallet la vekt på det tilspissede forhold som var oppstått mellom advokatene og at advokaten hadde påpekt at gjennomføringen av bevisopptaket ville medføre kostnader og et betydelig arbeid «som synes for meg helt fånyttes og meningsløst». Uttalt at skulle advokatens oppfatning være riktig, måtte det være adgang til å påpeke at kollegaen ville kunne bli økonomisk ansvarlig for medvirkning til gjennomføring av et slikt rettergangsskritt. Mindretallet påpekte at hensikten med å reise spørsmål om økonomisk ansvar var å søke å påvirke kollegaen til å frafalle bevisopptaket og at det i saken ikke kunne anses å være godtgjort at begjæringen om bevisopptaket var så uforstandig at det ikke kunne anses som forsvarlig ivaretakelse av klientens
interesser.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-25 (Oppland krets mfl.)
Det var ikke i strid med god advokatskikk å bistå i forbindelse med søksmål mot advokat med krav om erstatning fordi advokatens parter ikke kunne dekke idømte saksomkostninger. Uttalt at de etiske regler ikke inneholder noen bestemmelser som direkte omtaler den foreliggende situasjonen. Pkt. 5.5, som gjelder spørsmålet om ansvar i forbindelse med en pågående sak, og de hensyn som der søkes ivaretatt, er av en annen karakter enn det som var aktuelt i det foreliggende tilfelle. Spørsmålet om man bør ha en regel som avskjærer erstatningskrav mot advokater i den situasjon hvor en advokat reiser søksmål på vegne av en økonomisk svak klient, er en rettspolitisk problemstilling som det ligger utenfor disiplinærmyndighetenes kompetanse å ta stilling til.

ADA-1997-D99(Disiplinærnemnden)
Ikke enhver påpekning av at krav om rettergangsbot vil bli fremmet, vil være i strid med pkt. 5.5, men her var varsel om at begjæring om rettergangsbot ville bli fremsatt, gjort i den hensikt å påvirke beslutning om anke og derfor i strid med god advokatskikk.

ADA-1998-D17 (Disiplinærnemnden)
En advokat som ba om at en annen advokats beskyldninger ble trukket tilbake, og meddelte at hans klienter ville ta rettslige skritt om dette ikke skjedde, hadde ikke opptrådt i strid med pkt. 5.5. Meddelelsen skjedde ikke i den hensikt å påvirke den annen advokats ivaretakelse av sin klients interesse.

ADA-2001-2 (Aust-Agder krets mfl.)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 5.4.

ADA-2007-D100 (Disiplinærnemnden)
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

5.6 Opplæring 1)
For å opprettholde og styrke advokatstandens faglige og etiske standard plikter en advokat å sørge for at hans ansatte 2) medhjelpere får nødvendig opplæring og utviklingsmuligheter.

1) Bestemmelsen ble tatt inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991. CCBE Code of Conduct har ingen tilsvarende bestemmelse, men har i pkt. 5.8 en oppfordring om opplæring av unge advokater fra andre medlemsland.

2) Bestemmelsen gjelder alle ansatte, ikke bare de juridiske medhjelperne. Regelen kunne med fordel også ha inkludert advokatens egen etterutdanning, jfr. kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 note 3 om plikten til å holde seg faglig à jour.

5.7 Fullmektig 1)
Mellom advokat og fullmektig uten egen advokatbevilling 2) skal det være et reelt ansettelsesforhold 3). Fullmektigen skal arbeide på prinsipalens kontor 4).
Det skal foreligge et skriftlig kontraktsforhold 5) hvor fullmektigen bl.a. sikres en fast rimelig avlønning 6). Prinsipalen må føre tilsyn med fullmektigens virksomhet, og sørge for at han får en forsvarlig veiledning 7) i sitt arbeid.

1) Bestemmelsen kom inn i de etiske regler i 1987 etter initiativ fra Juristforbundets advokatfullmektiggruppe. Hensikten var å få ryddigere forhold i ansettelses- og lønnsvilkårene mellom advokat og fullmektig, samt å understreke prinsipalens veilednings- og tilsynsplikt. Bestemmelsen ble videreført i uendret form ved revisjonen i 1991. CCBE Code of Conduct har ingen tilsvarende bestemmelse.

2) Pkt 5.7 gjelder fullmektig uten advokatbevilling. Det vil altså si at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse overfor ansatte advokater med egen advokatbevilling, selv om vedkommende er autorisert som fullmektig hos en prinsipal og således ikke stiller egen sikkerhet overfor Tilsynsrådet, jfr. kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt 3.6 note 3.

3) Det er fastsatt i pkt. 5.7. første punktum at det må foreligge et «reelt ansettelsesforhold» mellom advokaten og fullmektigen. Dette medfører at fullmektigen verken kan drive egen næring som advokatfullmektig eller utføre sin advokatvirksomhet i et annet ansettelsesforhold. Som regel vil prinsipalen også være fullmektigens arbeidsgiver. Det formelle ansettelsesforholdet er imidlertid ikke avgjørende. I foretak med egne juridiske avdelinger, vil som regel både advokaten og fullmektigen være ansatt i selskapet og således ha den samme arbeidsgiver. I forhold til pkt. 5.7 er det avgjørende at den stilling som fullmektigen har, er underlagt advokaten, noe som forutsetter at de begge arbeider i samme avdeling i den organisasjonsstruktur foretaket har.

4) Advokatfullmektigen skal utføre sitt arbeid under prinsipalens kontroll og instruksjon. Det er derfor fastsatt i annet punktum at fullmektigen skal arbeide på prinsipalens kontor. Skal reelt tilsyn være mulig, må bestemmelsen i annet punktum forstås slik at fullmektigen og prinsipalen må ha det samme fysiske arbeidssted. Prinsipalen kan således ikke la sin fullmektig forestå driften av et avdelingskontor.

5) At det skal foreligge et skriftlig kontraktsforhold mellom prinsipalen og fullmektigen, følger også av den alminnelige regel i arbeidsmiljøloven (lov av 17. juni 2005 nr. 62 § 14-5). Ansettelseskontrakten må selvfølgelig være i samsvar med lovgivningens krav og de advokatetiske regler. Advokatforeningen har utarbeidet en standardkontrakt for advokatfullmektiger som anbefales brukt.

6) Det er fastsatt i pkt. 5.7 tredje punktum at fullmektigen skal sikres en «fast, rimelig avlønning». Dette innebærer bl.a. at det ikke kan avtales at fullmektigen skal være avhengig av å tjene inn sin egen lønn. Noe forbud mot prosentavlønning kan ikke utledes av bestemmelsen, så fremt fullmektigen er garantert en viss minstelønn. I en utrykt dom fra Bergen byrett av 05.02.2001 (sak nr. 00- 0205 A/03), som gjaldt en arbeidsrettssak mellom en advokatfullmektig og dennes tidligere prinsipal, la retten til grunn som en rimelig avlønning antatt minstelønn for en statsansatt jurist. Dette var i samsvar med en uttalelse i saken fra Tilsynsrådet, som bygget på opplysninger fra Advokatforeningen.

Hovedstyret har i november 2003 vedtatt «Retningslinjer for ansettelse og oppfølging av advokatfullmektiger».

7) Prinsipalen har plikt til å sørge for at fullmektigen får forsvarlig veiledning i sitt arbeid. Dette gjelder alle sider ved fullmektigens arbeid, både av faglig og praktisk art. Det faller også inn under bestemmelsen at fullmektigen får en forsvarlig innføring og veiledning i advokatetiske spørsmål. Det er intet krav at all veiledning skal gis av prinsipalen selv så lenge prinsipalen sørger for at nødvendig opplæring gis av andre, f.eks. av andre advokater ved kontoret eller eksternt ved deltakelse på kurs o.l. Det er etter hvert blitt vanlig at større advokatfirmaer har egne opplæringsprogram for nyansatte jurister.

Praksis
Praksis trykket i Advokatforeningens avgjørelsessamling.

U bind VI (Disiplinærnemnda 1993) s. 419
Referert under Regler for god advokatskikk pkt. 1.3.

U bind VII (Østfold og Follo krets mfl. 1996) s. 552
Advokatfullmektig hadde opptrådt i strid med god advokatskikk ved å unnlate å informere om følgen av inngått rettsforlik. Det var ikke faglig forsvarlig å fortsette behandlingen av saken, som åpenbart var avgjort ved forliket. Uttalt at det ikke kunne kreves salær for arbeidet som var utført etter at rettsforliket var inngått. Advokatfullmektigen hadde to prinsipaler, og begge ble tildelt irettesettelse.

Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-2001-10 (Møre og Romsdal krets mfl.)
Uttalt at pkt 5.7 ikke setter et forbud mot en provisjonsavlønning, men at provisjonsavlønningen i så fall må gis som et tillegg til en fast, rimelig grunnavlønning som sikrer fullmektigen et rimelig sikkerhetsnett ved sviktende oppdragsmengde, samt ved sykdom o.l. Advokaten hadde opptrådt i strid med pkt. 5.7 ved å ha ansatt en fullmektig på vilkår hvor lønnen fullt ut var provisjonsbasert og heller ikke sikret noen utbetaling ved sykdom.

ADA-2006-D56 (Disiplinærnemnden)
Klagen ble tatt til behandling selv om klagefristen var oversittet, da det forelå særlige grunner. Dette ble begrunnet med at det var foretatt megling, samt sakens materielle innhold. Advokatfullmektigen hadde vært ansatt hos advokaten med provisjonslønn. Om dette var i tråd med Regler for god advokatskikk måtte bero på en tolkning av «fast rimelig avlønning», jfr. Regler for god advokatskikk pkt. 5.7. Disiplinærnemnden fant det klart at en slik ordning var i strid med bestemmelsen. Hoveddelen av lønnen må være fast. Imidlertid kan provisjon benyttes som en «motivasjonsfaktor».

5.8 Skifte av advokat 1)
En advokat som engasjeres for å representere en klient til erstatning for en annen advokat i en bestemt sak, skal påse at klienten har underrettet den andre advokaten om dette, eventuelt selv gi slik underretning 2). Dersom klientens interesser krever at det iverksettes hastetiltak, må slik underretning skje snarest mulig etter at slike tiltak er truffet.

1) Regelen ble tatt inn i de etiske regler ved revisjonen i 2001 under henvisning til den tilsvarende bestemmelse i CCBE Code of Conduct (pkt. 5.6). CCBE-reglenes pkt. 5.6 ble opphevet i 2002. Grunnen til dette var at denne bestemmelsen hadde regler om plikt for den nye advokaten til å forvisse seg om at den tidligere advokat fikk oppgjør for sitt salær og sine utgifter, noe man anså å være uforenlig med dagens syn og kravet til effektiv konkurranse. Også de norske regler hadde tidligere en bestemmelse som begrenset adgangen til å overta et oppdrag før den tidligere advokat hadde fått oppgjør fra klienten, men denne bestemmelsen ble fjernet i 1989 etter pålegg fra prismyndighetene.

2) Et advokatskifte kan ofte skyldes misnøye med den første advokaten. Kollegiale hensyn tilsier at underretning gis, slik at den tidligere advokat ikke er i villfarelse om klientforholdet er opphørt eller ikke. Hensynet til klienten skal også her komme først, og det er i annet punktum tatt forbehold for situasjoner der underretning må skje etter at hastetiltak er truffet.
Med bakgrunn i en henvendelse fra Kriminalomsorgen, Ullersmo fengsel avga Etikkutvalget en uttalelse 16.januar 2003 der det ble understreket at den rekrutteringsvirksomheten som var beskrevet var i strid med Regler for god advokatskikk og fengselets egne regler for besøk til innsatte. Utvalget viste til pkt. 5.8 og pkt. 3.1.1 i Regler for god advokatskikk og til pkt. 1.2 og 1.3 i Retningslinjer for forsvarere.

5.9 Ansvar for honorar til utenlandsk advokat 1)
Når en advokat ikke begrenser seg til å anbefale en annen advokat eller til å introdusere ham til klienten, men selv engasjerer en utenlandsk advokat 2) til en bestemt sak eller søker hans råd, blir han personlig forpliktet, selv om klienten er insolvent, til å betale den utenlandske advokats honorar og utlegg. Advokatene kan imidlertid ved engasjementets begynnelse avtale særordninger i slike saker. Dessuten kan den advokat som har engasjert en annen, til enhver tid begrense sitt personlige ansvar til størrelsen av det honorar og utlegg som er påløpt frem til det tidspunkt han meddeler den andre advokat at han ikke lenger påtar seg ansvar.

1) Bestemmelsen kom inn i Regler for god advokatskikk i 2001 og er identisk med tilsvarende bestemmelse i CCBE Code of Conduct (pkt. 5.7).

2) Bestemmelsen har stor praktisk betydning og må iakttas enten man som norsk advokat blir engasjert av en utenlandsk advokat eller selv engasjerer en advokat i utlandet.

Hvis en norsk advokat blir engasjert av en utenlandsk advokat, vil den utenlandske advokaten være ansvarlig i samsvar med pkt. 5.9 hvis advokaten er hjemmehørende i et land i EØS-området. Advokatforeningen i samtlige land i EU og EFTA er medlemmer av CCBE og har forpliktet seg til å innta en regel tilsvarende pkt. 5.9 i sine respektive Regler for god advokatskikk. Er advokaten hjemmehørende utenfor EØS-området, vil spørsmålet om ansvar være avhengig av rettsreglene og eventuelt de etiske reglene i vedkommende land. Hvis en norsk advokat engasjerer en advokat i utlandet, gjelder pkt. 5.9 for den norske advokaten uavhengig av om den utenlandske advokaten er hjemmehørende i EØS-området eller ikke.

Praksis
Praksis etter 1997 tilgjengelig i ADA.

ADA-1997-D69 (Disiplinærnemnden)
Den utenlandske advokats salærkrav ble ikke betalt av den norske advokats klient under henvisning til dårlig advokatarbeid. Den norske advokat, som hadde gitt oppdraget på vegne av sin klient, ble krevd for salæret. Advokaten opptrådte ikke i strid med god advokatskikk ved å nekte å betale salærregningen med den samme begrunnelse som hans klient hadde gitt. Uttalt at den oppdragsgivende advokat må kunne påberope seg de samme innsigelser mot salærkravet som sin klient.