Det har i lengre tid vært behov for en kommentarutgave til Regler for god advokatskikk. En kortfattet kommentar ble utarbeidet av Frode Ringdal i 1994 og utgitt av Advokatforeningen som småskrift nr. 60. Siden den gang har det skjedd vesentlige endringer, bl.a. har reglene vært gjenstand for en betydelig revisjon.
Advokatforeningens etikkutvalg ble opprinnelig anmodet om å utarbeide en kommentarutgave, som kunne erstatte Ringdals kommentar. Utvalget har imidlertid valgt å utarbeide en mer omfattende kommentar. I de senere år har man fått flere fremstillinger som dekker behovet for en innføring i reglene for god advokatskikk. Derimot har det aldri blitt utarbeidet en fullstendig og mer utførlig kommentar til reglene, som i praksis vil kunne tjene som en oppslagsbok i tilfeller hvor etiske spørsmål oppstår. Utvalget har sett det som viktig å imøtekomme behovet for en slik håndbok.
Arbeidet med kommentarutgaven har vært et fellesprosjekt, hvor etikkutvalgets medlemmer de tre siste år har deltatt og gitt verdifulle bidrag. Hovedtyngden av arbeidet har falt på utvalgets leder, Haakon I. Haraldsen, som også har stått for det meste av skrivearbeidet. Utvalgets leder er derfor angitt som hovedforfatter og de øvrige utvalgsmedlemmer, Marit Eggen, Just Finne, Helge Tveit, Tore Welde og Odd Wisløff, som medarbeidere.
Vi har ved utarbeidelsen av kommentarene benyttet oss av en rekke forskjellige kilder. Først og fremst må nevnes disiplinærorganenes rikholdige praksis gjennom mange år. Ved den nærmere fastlegging av hvilket innhold reglene for god advokatskikk har, er denne praksis av stor betydning, og den har derfor fått bred plass i kommentarutgaven. De generelle retningslinjer, som kan utledes av praksis, er det gjort nærmere rede for i kommentaren til den enkelte regel. Det foreligger etter hvert også atskillig litteratur på området, som det i stor utstrekning er vist til og referert fra i kommentarene.
Det foreligger ikke forarbeider til Regler for god advokatskikk, bortsett fra den utvalgsinnstilling som lå til grunn for revisjonen i 2001. Reglene i CCBE Code of Conduct, som langt på vei har vært mønster for utformingen av de norske regler, vil imidlertid kunne gi en viss veiledning ved tolkningen av våre regler. Det er i kommentaren til hver bestemmelse gjort rede for forholdet til eventuell tilsvarende regel i CCBE Code of Conduct (inntatt bakerst som vedlegg 3).
En rekke retningslinjer og veiledninger som Advokatforeningens organer har vedtatt som gjeldende for sine medlemmer, gjelder eller berører advokatetiske forhold. I den grad disse har betydning for tolkningen eller praktiseringen av reglene for god advokatskikk, er de omtalt i kommentaren til den enkelte bestemmelse. Av særlig viktighet er Retningslinjer for forsvarere (inntatt som vedlegg 2) og foreningens Salærveiledning.
I tillegg til at avgjørelser fra disiplinærorganenes praksis er omtalt i selve kommentarteksten, er det i tilknytning til den enkelte bestemmelse gitt kortfattede referater av avgjørelser som gjelder vedkommende bestemmelse. Avgjørelsene er hentet fra de samlinger som Advokatforeningen og Disiplinærnemnden har utgitt.
Advokatforeningens samling er utgitt i 7 bind og omfatter beslutninger truffet av foreningens disiplinærorganer i perioden 1969-1997. Klagesakene ble frem til 1987 avgjort av det enkelte kretsstyre i første instans. Fra 1987 fikk foreningens kretser egne disiplinærutvalg som behandlet klagene. Avgjørelsene kunne påklages til foreningens klageinstans som var Disiplinærnemnden, og som i 1988 skiftet navn til Disiplinærnemnda. Advokatforeningens samling inneholder et utvalg av beslutninger truffet av Disiplinærnemnden/Disiplinærnemnda og av kretsstyrene og disiplinærutvalgene i nevnte periode.
Med virkning fra 1. januar 1997 ble det gjennomført en vesentlig endring i disiplinærordningen, idet foreningens Disiplinærnemnd ble erstattet av et offentlig oppnevnt organ, Disiplinærnemnden. Disiplinærnemnden er i dag klageinstans i forhold til beslutninger som treffes av Advokatforeningens disiplinærutvalg. Klager rettet mot advokater som ikke er medlem av Advokatforeningen og som ikke ønsker klagen behandlet av foreningens disiplinærutvalg, behandles av Disiplinærnemnden om første instans. Disiplinærnemndens samling (bind I), som utkommer med et nytt hefte hvert år, omfatter pr. i dag et utvalg av Disiplinærnemndens og disiplinærutvalgenes beslutninger i perioden 1997- 2003.
I kommentarutgaven har vi tatt med et utvalg av de beslutninger som er inntatt i ovennevnte samlinger. Fra tiden etter 1991, da man fikk en gjennomgripende revisjon av reglene for god advokatskikk, er de fleste avgjørelser tatt med. Når det gjelder tiden før 1991, har vi vært mer selektive og særlig konsentrert oss om avgjørelser som gjelder regler som ble videreført ved revisjonen i 1991. Vi har forsøkt å få med alle avgjørelser, som har betydning for forståelsen av de gjeldende etiske regler. Referatene er forsøkt gjort så vidt fyldige at de kan leses med utbytte uten at det er nødvendig å lese selve avgjørelsen. Bortsett fra i de tilfelle hvor man ønsker å få en rask oversikt over disiplinærorganenes praksis på et område, vil vi imidlertid anbefale at man leser avgjørelsene i sin helhet. De referater som er utarbeidet, er først og fremt ment som hjelp til å finne frem til avgjørelser av betydning for det spørsmål som søkes klarlagt.
Det er vårt håp at kommentarutgaven vil gi veiledning for advokatene når etiske spørsmål oppstår i den daglige praksis. Vi har i høy grad også hatt disiplinærorganenes medlemmer i tankene under utarbeidelsen. Vi tror at kommentarutgaven vil være et nyttig hjelpemiddel i disiplinærorganenes arbeid og at den vil kunne bidra til å sikre en enhetlig praksis. Kommentarutgaven er ikke bare ment som en oppslagsbok. Den inneholder grundige drøftelser av grunnleggende og sentrale advokatetiske temaer som f.eks. uavhengighet, fortrolighet og interessekonflikter, som vi håper enhver med interesse for advokatetikk vil ha utbytte av å lese.
Mars 2005
Haakon I. Haraldsen