Avhandlingen omhandler aktsomhetsnormen for advokater etter hvitvaskingsbestemmelsen i straffeloven. Målet er å kartlegge i hvilket omfang advokater kan straffes for uaktsom hvitvasking i henhold til straffeloven (strl.) § 317 første ledd jf. sjette ledd.
Både nasjonalt og internasjonalt er det stor og stadig økende fokus på å bekjempe økonomisk kriminalitet. Etterspørselen etter heleri og hvitvaskingsmekanismer er stor. Kriminaliteten det er snakk om er i stor grad økonomisk motivert og den kriminelle virksomheten er avhengig av å få vasket utbyttet. Profittmotivert kriminalitet er i stor grad planlagt og gjennomtenkt. Derfor er tilgang på hvitvaskingsmekanismer, og oppdagelsesfaren i denne prosessen, variabler i det rettsøkonomiske regnestykket som danner bakgrunnen for den kriminelle virksomhetens lønnsomhet.
Advokater er en yrkesgruppe som tilbyr tjenester som kan være spesielt godt egnet til hvitvaskingshandlinger. Forholdet mellom advokat og klient er beskyttet av regler om konfidensialitet. Dette gjør det mulig å skjule at penger forflyttes mellom ulike aktører og hindre at det vekkes mistanke hos myndighetene. Videre har advokater taushetsplikt om informasjon de mottar vedrørende klienten. Et spørsmål som oppstår er hvor langt man skal trekke advokatens plikt til å hindre at hvitvasking forekommer. Når advokatens tjenester er ettertraktet som hvitvaskingsverktøy for kriminelle, vil det fort oppstå situasjoner der advokaten gjennom sin bistand oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i strl.§ 317. Dette kan være bevisst eller ubevisst. Spørsmålet er om advokaten da skal straffes etter strl. § 317.
Last ned hele masteroppgaven