Trippeldrapet på Orderud gård, som står som en av Norges mest omtalte og innfløkte drapssaker gjennom tidene, skulle vise seg å by på etiske utfordringer for landets forsvarerelite. En av de tiltalte, Lars Grønnerød, ønsket Morten Kjensli oppnevnt som sin medforsvarer. Morten Kjensli var i kontorfellesskap med Tor Kjærvik som var Kristin Kirkemos forsvarer. Det forelå ingen motstridende interesser mellom de berørte tiltalte, og Kirkemo kom heller ikke med innvendinger mot oppnevnelsen.
Opptrådte Morten Kjensli i overensstemmelse med de advokatetiske regler da han påtok seg forsvareroppdraget?
Utgangspunktet etter Regler for God Advokatskikk (heretter ”RGA”) er at advokaten ikke skal påta seg oppdrag der det kan oppstå risiko for brudd på plikten til lojalitet, fortrolighet eller advokatens plikt til uavhengighet.1 Klienten(e) kan imidlertid samtykke i at advokaten likevel påtar seg oppdraget.2 Ikke alle rettstradisjoner har en slik mulighet. Til sammenligning har ikke det etiske regelverket til den europeiske advokatorganisasjon, CCBE3 Code of Conduct, en bestemmelse om klientsamtykke.
Problemstillingen for avhandlingen er å fastlegge hvilke krav som stilles til, og hva som er rekkevidden av, klientsamtykke i interessekonflikttilfelle i norsk intern rett. Jeg vil i tillegg foreta en vurdering av reglene.
Last ned hele masteroppgaven