Vedtatt på fellesmøte på Lillehammer den 29. juni 1936.
Endret sist gang 9. juni 2006.
Foreningens formål er å:
- virke for rett og rettssikkerhet
- sikre en uavhengig advokatprofesjon med høy kvalitet i yrkesutøvelsen
- fremme god advokatskikk
- ivareta medlemmenes interesser og utvikle godt samarbeid mellom medlemmene
§ 1-2 Foreningens sete
Foreningens sete og kontorsted er i Oslo.
§ 1-3 Foreningens organer
Foreningens organer er:
Representantskapet
Hovedstyret
Arbeidsutvalget
Valgkomiteen
Kretsmøtene
Kretsstyrene
Generalsekretæren
Faggrupper
Disiplinærutvalg
§ 2-1 Medlemskap
Som medlemmer av Advokatforeningen kan opptas:
- Advokater som stiller sikkerhet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
- Advokater som er ansatt i stat eller kommune, jf domstollovens § 233 første ledd c og Advokatforskriftens § 2-1 tredje ledd
- Advokatfullmektiger hos advokater som nevnt i pkt.1 og 2
- Advokater med norsk advokatbevilling som bare driver advokatvirksomhet i utlandet
- Advokater som har blitt pensjonister etter å ha utøvet advokatvirksomhet.
Ved fravær fra advokatvirksomhet som ikke skyldes overgang til annen stilling eller virksomhet, kan medlemskapet etter søknad opprettholdes i en midlertidig periode.
Hovedstyret vedtar nærmere regler om kontingent mv. for de forskjellige gruppene advokater.
Medlemskap kan nektes dersom faglige, økonomiske eller etiske forhold tilsier at advokaten ikke bør være medlem av Advokatforeningen.
Skriftlig søknad om å bli medlem sendes på fastsatt skjema til Advokatforeningen.
Generalsekretæren avgjør om søknaden skal innvilges. Hvis en søknad avslås, kan avslaget påklages til Hovedstyret, jf. § 6-2 tredje ledd.
Et medlem tilhører den krets hvor det hovedsakelig driver sin advokatvirksomhet. Medlem som ikke driver advokatvirksomhet fra fast kontorsted, tilhører den krets hvor det bor. I tvilstilfeller avgjøres kretstilhørigheten av generalsekretæren. Vedtaket kan påklages til Hovedstyret.
Et medlem som flytter sitt kontor fra en krets til en annen skal varsle Advokatforeningen om dette.
Generalsekretæren holder de berørte kretser orientert om endringer i medlemskap.
Utmeldelse skjer ved skriftlig varsel til Advokatforeningen.
Et medlem kan strykes av medlemslisten dersom det ikke betaler kontingent eller fastsatte avgifter, bøter som endelig er fastsatt av disiplinærutvalget eller gebyr ilagt i h. t. retningslinjene for obligatorisk etterutdanning. Varsel gis med 14 dagers frist. Strykning av medlemslisten besluttes av generalsekretæren.
Medlemmer hvis advokatbevilling er tilbakekalt, skal strykes av foreningens medlemslister. Dersom medlemmet angriper Advokatbevillingsnemndens vedtak straks og begjærer oppsettende virkning, strykes medlemmet først når spørsmålet om oppsettende virkning er endelig avgjort av Advokatbevillingsnemnden i disfavør av medlemmet.
Får et medlem suspendert sin advokatbevilling, tar Hovedstyret stilling til om medlemmet skal strykes av foreningens medlemslister.
Advokat som meddeles advokatbevilling på ny, må søke om nytt medlemskap i henhold til §§ 2-1 og 2-2. Det samme gjelder advokat som av andre grunner har vært strøket av medlemslisten, og ønsker å gjeninntre som medlem. Hovedstyret kan vedta retningslinjer for innvilgelse av søknad fra advokat som har vært strøket av medlemslisten.
Ethvert medlem som opptas i foreningen er forpliktet til å etterleve foreningens vedtekter og de vedtak som blir truffet av foreningens organer med hjemmel i vedtektene, herunder vedtak truffet av Representantskapet etter § 3-3, siste ledd.
Medlemskap i Den Norske Advokatforening (MNA) skal angis ved det enkelte medlems navn på brevark og i andre sammenhenger hvor det finnes naturlig. På brevark kan det gis en felles angivelse av medlemskapet dersom samtlige som omfattes av brevarket er medlemmer av foreningen.
Medlemmer som nevnt i § 2-1 første ledd pkt. 5 kan ikke ha tillitsverv i foreningen. De har ikke stemmerett og regnes ikke med ved beregningen av medlemstallet etter
§ 3-1.
Øvrige medlemmer kan velges til tillitsverv i foreningens organer og har plikt til å ta i mot oppnevnelser med mindre medlemmet tidligere har fungert i samme verv.
Representantskapet består av:
a) lederen i hver krets
b) én representant fra hver av de faggruppene som er oppnevnt i henhold til § 7-1
c) én representant for hver av de kretser som har fra 200 - 400 medlemmer og deretter én representant for hvert påbegynt 400 medlem. Det er medlemstallet per 1. januar samme år valget foretas, som danner grunnlag for beregning av antall representanter fra hver krets.
Medlemmer av Representantskapet med varamedlemmer velges med virkning fra 1. mai til 30. april året etter. Valg av representanter og varamedlemmer etter post a) og d) foretas av kretsen. Valg av representanter og varamedlemmer i henhold til post b) og c) foretas av gruppenes styrer eller i henhold til egne vedtekter for gruppene. Valgene skal gjennomføres i perioden 15. januar til 30. mars det året den valgte representant skal påbegynne sitt verv. Generalsekretæren underrettes straks om valgene.
Medlemmer av Representantskapet kan gjenvelges. Velges en representant som medlem av Hovedstyret, fratrer det som representantskapsmedlem, og varamedlemmet trer i dets sted.
Representantskapet avholder ett ordinært møte hvert år. Møtet holdes i løpet av første halvår hvert år. Hovedstyret kan innkalle til ekstraordinære representantskapsmøter ved behov, og kan også innkalle til møter med kretslederne.
Hovedstyret fastsetter tidspunkt og sted for de enkelte møter.
Det ordinære representantskapsmøtet innkalles av Hovedstyret med minst tre ukers varsel som skal angi møtets dagsorden. Samtidig med dagsorden tilstilles representantene valgkomiteens forslag de år Representantskapet skal foreta valg.
Representantskapsmøtene ledes av foreningens leder. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 2/3 av representantene er til stede. Hovedstyrets medlemmer, foreningens generalsekretær og foreningens revisor har møte- og talerett på representantskapsmøtene, men har ikke stemmerett.
Bortsett fra ved vedtektsendringer etter § 14-1 og beslutninger etter § 3-3, siste ledd og § 12-1, avgjøres alle saker ved alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet har foreningens leder stemmerett, slik at lederens stemme gjør utslaget.
Ekstraordinært representantskapsmøte innkalles når Hovedstyret bestemmer det eller når det kreves av minst halvparten av representantene. Hovedstyret bestemmer tid, sted og varsel for slikt representantskapsmøte. Hovedstyret kan i innkallingen sette frist for forslag etter § 3-3, 1. ledd pkt. 10.
Representantskapet har til oppgave å:
1. trekke opp hovedlinjene for foreningens virksomhet
2. behandle forslag til og vedta vedtektsendringer og Regler for god advokatskikk
3. behandle Hovedstyrets årsberetning og behandle og vedta foreningens regnskaper
4. foreta valg av Hovedstyrets medlemmer, jf. § 4-2
5. velge foreningens leder, nestleder og ett medlem av arbeidsutvalget
6. velge valgkomité
7. velge foreningens revisor, som tjenestegjør inntil annen revisor velges. Revisors godtgjørelse skal godkjennes av Representantskapet.
8. behandle forslag til og vedta rammer for obligatorisk etterutdanning
9. behandle saker som legges fram av Hovedstyret
10. behandle saker, som minst en av representantene skriftlig har krevd behandlet. Forslag må sendes generalsekretæren senest én måned før møtet, med mindre saken også fremmes av Hovedstyret, eller Representantskapet enstemmig vedtar å ta den under behandling.
Representantskapet kan vedta oppfordringer og anbefalinger overfor medlemmene vedrørende deres yrkesutøvelse. Foreningsmessige pålegg overfor medlemmene som ikke er hjemlet i vedtektene, vedtas etter samme regler som for vedtektsendringer.
Kapittel 4 Hovedstyret og arbeidsutvalget
Hovedstyret består av 10 medlemmer, hvorav fire velges fra Oslo krets, to fra de øvrige Østlandskretser, ett fra Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser, ett fra Hordaland og Sogn og Fjordane krets, ett fra Møre og Romsdal og Trøndelag kretser og ett fra Nord-Norge kretsene.
I tillegg består Hovedstyret av foreningens leder dersom lederen ikke velges blant dem som sitter i Hovedstyret, jf. § 4-8.
Hovedstyrets medlemmer velges for fire år og kan ikke gjenvelges. Et medlem av Hovedstyret kan fortsette ut over sin fire års periode, dersom vedkommende er valgt som foreningens leder.
Det velges fem medlemmer til Hovedstyret hvert annet år. I stedet for et hovedstyremedlem som har fått varig forfall, kan det velges et medlem for resten av vedkommendes funksjonstid. Når en leder blir sittende i Hovedstyret utover en fireårs periode, eller ikke sitter i Hovedstyret ved valget, skal det ikke ha innvirkning på valg av de øvrige hovedstyremedlemmer.
§ 4-2 Valg av Hovedstyremedlemmer
Hovedstyremedlemmene velges av Representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen.
Valgkomiteens innstilling skal ta hensyn til at Hovedstyret får en best mulig sammensetning basert på bl.a. personlige kvalifikasjoner, fagområder, praksistilknytning og kjønnsfordeling.
Innenfor de regioner som er nevnt i § 4-1, 1. ledd, bør valgkomiteen velge blant de av kretsene foreslåtte kandidater, når forslag foreligger. Det tas hensyn til at det over tid foretas en forholdsmessig rullering blant kretsene i regionen.
Kretsenes forslag til kandidater skal foreligge innen utgangen av mars måned, og valgkomiteens innstilling skal deretter foreligge senest tre uker før Representantskapets vårmøte det år valg skal foretas. Kretsenes forslag bør ivareta de hensyn som er nevnt i annet ledd.
Hovedstyret sammenkalles så ofte foreningens leder eller minst tre av Hovedstyrets medlemmer finner det nødvendig. Innkallingen og dagsorden skal sendes ut senest én uke før møtet avholdes.
Hovedstyret er beslutningsdyktig når minst seks medlemmer er til stede.
Møtene ledes av foreningens leder, eller nestleder i lederens fravær. Hvor ikke annet er bestemt treffes alle avgjørelser ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.
Hovedstyret skal lede foreningens virksomhet og forvalte dens midler.
Hovedstyret har avgjørelsesmyndighet i alle forenings- og fagpolitiske spørsmål som ikke eksklusivt er lagt til Representantskapet eller andre foreningsorganer.
Hovedstyrets særskilte oppgaver:
1. utarbeide og følge opp en strategisk plan for å fremme foreningens formål
2. fastsette medlemmenes kontingent og avgifter til Advokatforeningen. Kretsene fastsetter selv kontingenter og avgifter til kretsene, jf. § 5-3.
3. vedta foreningens budsjett
4. avgi årsberetning til og fremlegge regnskapet for Representantskapet
5. ansette generalsekretær
6. ansette redaktører av Advokatbladet og foreningens øvrige publikasjoner
7. oppnevne leder og medlemmer/varamedlemmer til disiplinærutvalg, lovutvalg og andre foreningsutvalg, samt utarbeide mandat og retningslinjer for disse utvalg etter behov
8. oppnevne medlemmer, representanter og utsendinger til styrer, råd og
organisasjoner hvor foreningen har oppnevnelsesmyndighet, er representert eller deltar
9. fastsette retningslinjer og avgi uttalelser på foreningens vegne i advokatrelaterte spørsmål
10. holde kontakt med departementene samt yrkes- og næringsorganisasjoner som advokatene gjennom sitt virke har et nært forhold til, herunder å arbeide for et godt samarbeidsmiljø i forhold til domstoler og forvaltningsorganer
11. holde kontakt med kretsene og støtte kretsstyrene i deres arbeid for medlemmene. Gjøre seg kjent med kretsenes årsberetninger.
12. holde kontakt med de utvalg som er oppnevnt samt de faggrupper som etableres, herunder gjøre seg kjent med årsberetninger fra faggruppene
13. treffe avgjørelser i disiplinærforhold der avgjørelsesmyndighet er tillagt
Hovedstyret
14. vedta vedtekter for foreningens fond.
Hovedstyret kan avholde årsmiddag med faglig innhold for representantskaps-medlemmene og andre inviterte gjester.
Videre kan Hovedstyret avholde Advokatmøter etter behov. Formålet for slike møter er ved foredrag, diskusjoner, utstillinger m.v. å presentere emner av interesse for medlemmene, å profilere foreningen overfor omverdenen og å bidra til øket samhold og sosialt samkvem mellom medlemmene. Alle foreningens medlemmer har tilgang til Advokatmøtet.
I Hovedstyrets møter deltar, uten stemmerett men med tale- og forslagsrett,
foreningens generalsekretær og andre ansatte i Advokatforeningen etter Hovedstyrets nærmere beslutning.
Alle Hovedstyrets medlemmer kan fremme saker for Hovedstyret. Saker som skal behandles bør framlegges gjennom generalsekretæren.
Hovedstyrets møter, og de saker som skal behandles der, forberedes av generalsekretæren.
Hovedstyrets arbeidsutvalg består av foreningens leder, nestleder og ytterligere ett av Hovedstyrets medlemmer.
Arbeidsutvalget velges for to år. Valget foretas det år det foretas valg av Hovedstyremedlemmer.
Arbeidsutvalget har møter så ofte som foreningens leder finner det nødvendig. Det er beslutningsdyktig når to medlemmer er til stede. Innkalling skal skje med minst tre dagers varsel.
Møtene ledes av foreningens leder, eller nestlederen i lederens fravær. Hvor ikke annet er bestemt treffes alle avgjørelser med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avgjøres sakene ved møtelederens dobbeltstemme.
Etter lederens beslutning skal arbeidsutvalget forestå representasjonen av foreningen utad og delta i ekstern møtevirksomhet.
Arbeidsutvalget treffer vedtak i saker som må avgjøres mellom Hovedstyrets møter, og i saker hvor Hovedstyret har tillagt arbeidsutvalget vedtaksmyndighet.
Arbeidsutvalget skal, på Hovedstyrets vegne, være et rådgivende organ for generalsekretæren i den daglige drift av foreningen. Det skal, i samarbeid med generalsekretæren, forberede saker for Hovedstyret, og sørge for oppfølging av Hovedstyrets og Representantskapets vedtak.
I den utstrekning generalsekretæren ber om det, treffer arbeidsutvalget vedtak i saker som gjelder foreningens daglige drift.
Generalsekretæren deltar i arbeidsutvalgets møter og forbereder disse. Andre ansatte i sekretariatet kan delta i møtene til arbeidsutvalget.
Protokoll fra arbeidsutvalgets møter fremlegges for Hovedstyret til orientering.
Foreningens leder velges for to år i samsvar med reglene i § 4–5, og kan gjenvelges en gang. Lederen kan velges blant medlemmer utenfor Hovedstyret.
Lederen leder Hovedstyret og arbeidsutvalget og forplikter foreningen med sin
signatur.
Lederen har som særskilt oppgave å opptre utad og profilere foreningen for omverdenen. Lederen skal være orientert om foreningens virksomheter og se til at foreningens øvrige organer fungerer i samsvar med intensjonene i disse vedtekter.
Lederen kan i akutte situasjoner treffe de avgjørelser som finnes nødvendige. Hovedstyret kan gi lederen fullmakt til å treffe avgjørelser innenfor begrensede områder.
Når vedtak treffes i akutte situasjoner skal Hovedstyret deretter orienteres om dette.
§ 4-9 Valgkomiteen
Valgkomiteen består av en leder og fire medlemmer som alle velges av Representantskapet for to år, etter innstilling fra Hovedstyret. Valg foretas det år det er valg på hovedstyremedlemmer. Valgkomiteens medlemmer kan gjenvelges for en periode. Et medlem av valgkomiteen som ikke kan gjenvelges, er likevel valgbar som leder.
Av valgkomiteens medlemmer velges to fra Oslo krets, ett fra de øvrige
Østlandskretser, ett fra Vestlands- og Sørlandskretsene, ett fra Møre og Romsdal og Trøndelag- og Nord-Norgekretsene.
Ingen medlemmer av Hovedstyret kan sitte i valgkomiteen, men minst ett av valgkomiteens medlemmer bør ha vært medlem av Hovedstyret. De øvrige medlemmer bør være, eller ha vært, medlemmer av Representantskapet.
Valgkomiteen skal framlegge innstilling på valg i de tilfeller hvor det er nevnt i disse vedtekter, jf. §§ 4-2 og 4-5.
Valgkomiteen skal senest tre uker før Representantskapets vårmøte de år det skal foretas valg, sende sin innstilling til Representantskapets medlemmer. Valgkomiteen presenterer selv sitt forslag på Representantskapets vårmøte.
Valgkomiteen bestemmer selv sin arbeidsform innenfor de retningslinjer som
fremgår av §§ 4-2, 4-5 og 4-8.
§ 5-1 Kretsinndeling
Foreningen er inndelt i følgende kretser, som hver har sitt kretsstyre:
| Oslo krets: |
Oslo by og Asker og Bærum tingrett av Akershus fylke. |
| Østfold og Follo krets: |
Østfold fylke og Follo tingrett av Akershus fylke.
|
| Romerike krets: |
Øvre Romerike og Nedre Romerike tingretter av Akershus fylke. |
| Hedmark krets: |
Hedmark fylke. |
| Oppland krets: |
Oppland fylke.
|
| Buskerud krets: |
Buskerud fylke.
|
Vestfold krets:
|
Vestfold fylke.
|
Telemark krets:
|
Telemark fylke.
|
| Aust-Agder krets: |
Aust-Agder fylke.
|
| Vest-Agder krets: |
Vest-Agder fylke. |
| Sør-Rogaland krets: |
Stavanger by, Sandnes, Jæren, Ryfylke og Dalane tingretter av Rogaland fylke.
|
| Haugesund krets: |
Haugesund by og Karmsund tingrett av Rogaland fylke. |
| Hordaland og Sogn og Fjordane krets: |
Bergen by, Hordaland, Sogn og Fjordane fylker. |
| Møre og Romsdal krets |
Møre og Romsdal fylke. |
| Trøndelag krets: |
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker.
|
| Helgeland og Salten krets: |
Brønnøy, Alstahaug, Rana og Salten tingretter av Nordland fylke. |
Midt-Hålogaland krets:
|
Lofoten, Vesterålen, Trondenes og Ofoten tingretter av Nordland og Troms fylker.
|
| Troms krets: |
Nord-Troms og Senja tingretter av Troms fylke. |
| Finnmark krets: |
Finnmark fylke.
|
Endringer i kretsinndelingen kan gjøres av Representantskapet når det er innhentet uttalelse om endringsforslaget fra den krets eller de kretser, som forslaget gjelder.
Innkallelse med dagsorden sendes alle medlemmer senest 14 dager før møtet avholdes.
Dersom noen medlemmer ønsker behandlet saker utenfor den oppgitte dagsorden, skal det være meddelt kretsens leder senest en uke før møtet åpnes, og av lederen straks bringes videre til medlemmene. Forslag som fremmes deretter skal avvises om de ikke er presiseringer eller naturlige følger av debatten på kretsmøtet.
Kretsmøter ledes av kretsens leder, eller nestleder i lederens fravær. Alle saker avgjøres ved alminnelig flertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.
På kretsmøter behandles de saker som kretsstyret eller medlemmer legger fram til behandling. Kretsmøter avgir uttalelser om spørsmål som er lagt fram for kretsmøtet av Hovedstyret.
Innen utgangen av mars måned hvert år avholdes kretsenes årsmøter. § 5-2 om kretsmøter gjelder også for kretsenes årsmøter.
Årsmøtene har til særskilt oppgave å:
1. behandle kretsstyrets årsberetning og regnskap, som deretter skal sendes inn til Hovedstyret
2. bestemme medlemskontingent i kretsen
3. velge kretsstyre, herunder leder og nestleder
4. velge kretsens eventuelle tilleggsrepresentanter og kretsens varamedlemmer til Representantskapet
5. det år det skal velges inn et hovedstyremedlem fra den region kretsen tilhører bør årsmøtet foreslå en kandidat fra kretsen som hovedstyremedlem
6. velge eventuell valgkomite i kretsen etter innstilling fra kretsstyret
7. velge kretsens revisor
Kretsstyret består av tre til syv medlemmer, etter beslutning av kretsens årsmøte. For styremedlemmene velges tre varamedlemmer.
Styrets medlemmer velges for to år. Ved valgene skal det tilstrebes kontinuitet slik at tilnærmet halvparten av styremedlemmene er på valg det enkelte år. Herunder kan det ved suppleringsvalg fastsettes kortere funksjonstid. Melding om valget sendes generalsekretæren.
Blir et medlem av kretsstyret valgt inn i Hovedstyret, trer medlemmet ut av kretsstyret.
Kretsstyret holder møte når styret finner det ønskelig. Lederen bestemmer møtested. Kretsstyret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av dets medlemmer er til stede. Intet vedtak kan gjøres med mindre enn to stemmer. Møtet ledes av lederen, eller nestlederen i lederens fravær. I tilfelle av stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.
Kretsstyret har til oppgave å:
1. lede kretsenes virksomhet
2. forvalte dens midler
3. innkalle til kretsmøter
4. avgi årsberetning og legge frem regnskap for årsmøtet
5. forestå den lokale kursvirksomhet innenfor den obligatoriske etterutdanningen,
6. virke for korrekt opptreden av kretsens medlemmer både overfor hverandre og overfor publikum, herunder legge forholdene til rette for sosiale og faglige kontakter mellom medlemmene
7. bistå kretsens medlemmer hvor de trenger råd og støtte, herunder å utvirke et godt samarbeidsmiljø med domstoler og forvaltningsorganer i kretsen
8. være et bindeledd mellom kretsens medlemmer og foreningens sentrale organer
9. gi uttalelser i de saker som er lagt frem av Hovedstyret eller Representantskapet,
10. gi de uttalelser og treffe de avgjørelser som er nevnt i vedtektenes §§ 13-3 og 14-1, og ellers søke å fremme foreningens formål
§ 6-1 Generalsekretæren
Generalsekretæren ansettes av Hovedstyret.
Generalsekretæren kan ikke drive advokatpraksis, men Hovedstyret kan gi tillatelse til at generalsekretæren påtar seg annet lønnet arbeid eller verv utenfor foreningen, i den utstrekning Hovedstyret til enhver tid finner det forenlig med foreningens interesser.
Generalsekretæren representerer foreningen utad i de saker som hører til den daglig drift eller som ellers ligger under generalsekretærens arbeidsområde, og har signatur for foreningen.
Hovedstyret kan utarbeide instruks for stillingen.
Generalsekretæren forestår den daglige drift av foreningen. Saker som er av uvanlig art eller av stor betydning skal forelegges for Hovedstyret eller arbeidsutvalget.
Generalsekretæren skal sørge for at foreningen har et sekretariat som er kvalitativt og kvantitativt tilstrekkelig bemannet til å kunne forestå den daglige drift av foreningens virksomheter samt følge opp de vedtak som treffes av foreningens organer.
Generalsekretæren skal treffe vedtak som vedrører enkeltmedlemmenes rettigheter og plikter i forhold til foreningen og dens aktiviteter, når slik myndighet er lagt til generalsekretæren. Vedtakene kan av medlemmene påklages til Hovedstyret, eller til arbeidsutvalget når Hovedstyret har delegert kompetansen til dette.
Hovedstyret kan vedta retningslinjer for generalsekretærens virksomhet i saker som gjelder medlemmenes rettigheter og plikter i forhold til foreningen.
Hovedstyret holdes orientert om generalsekretærens arbeid.
Generalsekretæren plikter å følge med i alle lovgivningsarbeider og administrative ordninger som har interesse for advokatstanden.
Generalsekretæren forbereder saker som skal behandles i arbeidsutvalget,
Hovedstyret og Representantskapet. Generalsekretæren har forslags- og talerett, men ikke stemmerett i disse organer.
Generalsekretæren har særskilt ansvar for:
1. arbeidet i sekretariatet. Generalsekretæren har ansettelses-, instruksjons- og oppsigelsesmyndighet i forhold til de ansatte i sekretariatet
2. at vedtak truffet av foreningens organer blir gjennomført og at Hovedstyret holdes orientert om dette
3. å holde Hovedstyret orientert om virksomheten i nasjonale og internasjonale org-aner som foreningen er representert i eller har et samarbeid med, og som har be-tydning for foreningens eller medlemmenes virksomhet
4. at Hovedstyret blir forelagt de saker som er av betydning for medlemmene, foreningens virksomhet og dens profilering
5. å fremme årlige budsjettforslag for Hovedstyret og holde Hovedstyret orientert om den kvartalsmessige utvikling av regnskapet i forhold til budsjettet
6. en tilfredsstillende regnskapsførsel i henhold til vedtatte budsjetter og forsvarlig forvaltning av foreningens midler
7. å utøve foreningens initiativrett i disiplinærsaker
8. at det blir avgitt høringsuttalelser fra foreningen i lovsaker og andre saker hvor foreningen er høringsinstans
Generalsekretæren kan treffe beslutning i saker som hører under Hovedstyret eller arbeidsutvalget dersom beslutning i disse organer ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foreningen. I slike tilfeller skal leder eller nestleder i størst mulig grad konsulteres. Lederen skal snarest deretter orienteres om beslutningen.
Dersom det blant foreningens medlemmer er, eller blir, dannet grupper innenfor avgrensede fag-, profesjons- eller interesseområder, kan gruppen, med 2/3 flertall, godkjennes av Representantskapet som faggruppe innenfor foreningen.
Godkjennelse kan gis dersom gruppen:
− er åpen for alle medlemmer av foreningen, uansett kretstilhørighet, som driver innenfor et bestemt profesjonsområde eller har interesse for det fagområde gruppen dekker
− omfatter et fag- eller profesjonsområde som har noe omfang og gruppen har en forholdsmessig bred tilslutning blant foreningens medlemmer.
En godkjent faggruppe skal:
- ha egne vedtekter
- ha et ansvarlig styre
- kunne fastsette en særskilt kontingent til gruppen
- etter nærmere avtale med foreningens generalsekretær kunne få sekretariatsbistand
- velge en representant til Representantskapet
- arbeide aktivt for gruppens særinteresser innenfor foreningens formål og de generelle vedtak som treffes av foreningens organer
- i samarbeid med foreningens øvrige organer og Juristenes Utdanningssenter kunne ta et ansvar for etterutdanning og utvikling innen fagområdet
- etter vedtak av Hovedstyret, kunne overta de oppgaver som et lovutvalg eller annet utvalg har.
Representantskapet kan, gjennom flertallsvedtak, trekke godkjennelsen tilbake, dersom faggruppen ikke lenger tilfredsstiller ovenstående vilkår.
Medlemmer av faggruppen må være medlemmer av Advokatforeningen. Gruppen kan ha støttemedlemskap av personer som ikke er medlemmer av foreningen og samarbeide med sammenslutninger eller interessegrupper utenfor foreningen. Medlemmer av Advokatforeningen kan være medlem av flere faggrupper.
Hovedstyret i Advokatforeningen skal holdes orientert om gruppens virksomhet gjennom oversendelse av årsberetning og årsregnskap. Hovedstyret kan oppnevne en representant som tiltrer faggruppens styre.
§ 7-2 Utvalg
Hovedstyret kan opprette utvalg til å bistå Hovedstyret i dets arbeid.
I tillegg til utvalgenes ordinære medlemmer kan et av Hovedstyrets medlemmer tiltre de permanente utvalgene.
1. Permanente utvalg
Permanente utvalg kan gis ansvar for særlige områder av foreningens virksomhet.
2. Lovutvalg
Lovutvalgene skal være fagkyndige utvalg som utarbeider forslag til høringsuttalelser, følger med i lovgivningsarbeidet og avgir andre uttalelser og yter råd innenfor sitt fagområde.
3. Ad hoc utvalg
Ad hoc utvalg oppnevnes midlertidig til å utrede særskilte saksområder eller forestå en avgrenset virksomhet.
Foreningens disiplinærmyndighet utøves av disiplinærutvalgene og Hovedstyret.
Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves også av Disiplinærnemnden jf.
domstolslovens § 227.
Foreningens disiplinærutvalg oppnevnes av Hovedstyret. Det skal være syv utvalg:
- ett for Oslo krets
- ett for Østfold og Follo, Romerike og Hedmark kretser
- ett for Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark kretser
- ett for Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland og Haugesund kretser
- ett for Hordaland og Sogn og Fjordane krets
- ett for Møre og Romsdal og Trøndelag kretser
- ett for kretsene i Nord-Norge
Et disiplinærutvalg kan organiseres i flere underutvalg.
Disiplinærutvalgene består av minst fem medlemmer, hvorav ett medlem oppnevnes som utvalgets leder. Funksjonstiden i utvalgene er to år med adgang til gjenoppnevnelse hver gang for to år. Gjenoppnevnelse kan skje fire ganger. Det kan gjøres unntak fra begrensningen i gjenoppnevnelser dersom særlige forhold gjør det nødvendig av hensyn til kontinuitet eller faglige kvalifikasjoner.
Hovedstyret vedtar behandlingsregler for disiplinærutvalgene.
Hvor ikke annet er bestemt i disse vedtektene, foretar Hovedstyret oppnevnelser etter § 4-4, pkt. 7 og 8, for fire år, med mindre funksjonstiden for vedkommende er kortere i henhold til særskilte bestemmelser for det organ vedkommende oppnevnes til. De oppnevnte kan gjenoppnevnes én gang. Et utvalgsmedlem kan gjenoppnevnes for ytterligere én periode, som leder av utvalget.
Hvor funksjonstiden for den oppnevnte er kortere enn fire år, skal gjenoppnevnelse kunne skje to ganger, med mindre annet fremgår av særskilte bestemmelser for det organ vedkommende oppnevnes til.
Det kan gjøres unntak fra begrensningen i gjenoppnevnelser dersom særlige forhold gjør det nødvendig av hensyn til kontinuitet eller faglige kvalifikasjoner. Likeledes kan en oppnevningsperiode settes kortere eller lenger enn funksjonstiden for vedkommende utvalg dersom dette er nødvendig for å harmonisere oppnevningstidspunktene for medlemmer til utvalget.
Et medlem av Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet eller Advokatbevillingsnemnden kan ikke samtidig være medlem av et kretsstyre eller Hovedstyret.
Et medlem av Hovedstyret kan ikke samtidig være medlem av Representantskapet eller et kretsstyre.
For øvrig gjelder domstolslovens regler om inhabilitet for foreningens tillitsvalgte.
Foreningens tillitsvalgte har krav på å få dekket sine direkte utgifter i forbindelse med utførelse av oppdrag og arbeid for foreningen. Dette gjelder ikke bidrag til dekning av vanlige kontorholdsutgifter eller andre indirekte kostnader.
Utgiftene til hovedstyremøter og representantskapsmøter betales av foreningen. Utgiftene til kretsstyremøtene betales av kretsen. Kretsene dekker forholdsmessig utgiftene til sekretariatsfunksjon for disiplinærutvalgene.
Foreningens leder og de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget tilstås en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid for foreningen. Godtgjørelsen fastsettes av Hovedstyret.
Representantskapet kan vedta at andre tillitsvalgte som har en særlig arbeidsbelastning for foreningen, kan tilstås godtgjørelse. Godtgjørelsen fastsettes av Hovedstyret.
I den utstrekning foreningen ber medlemmer bistå foreningen gjennom særskilt utredningsarbeid eller som advokat, inngås det særskilt avtale om vederlag for dette.
Foreningens medlemmer betaler en årlig kontingent og avgifter fastsatt etter
§§ 2-1, 4-4, 5-3, 7-1 og 11-1.
Når omstendighetene tilsier det, kan Hovedstyret samtykke i at et medlem betaler en nedsatt kontingent, fritas for betaling av kontingent eller ettergis skyldig kontingent.
Hovedstyret vedtar egne vedtekter eller retningslinjer for Advokatforeningens fond, og fastsetter eventuelle kontingenter.
Ved behov kan Hovedstyret opprette nye fond og endre vedtektene for eksisterende fond.
Dersom det ikke ansees hensiktsmessig å opprettholde fondene, og vedtektene ikke bestemmer noe annet, kan Hovedstyret beslutte at fondsmidlene overføres til andre langsiktige foreningsmessige formål.
Aktive medlemmer kan pålegges å oppfylle krav til obligatorisk etterutdanning.
Hovedvekten av slik etterutdanning skal legges på juridisk ajourføring og fordypning samt emner knyttet til utøvelse av advokatvirksomhet. Foreningen skal arbeide for en landsomfattende og rimelig kursvirksomhet.
Representantskapet fastsetter rammene for obligatorisk etterutdanning, jf. § 3-3, pkt. 8, herunder hvilke reaksjoner som kan benyttes ved manglende oppfyllelse. Reaksjonene iverksettes av generalsekretæren. Generalsekretærens avgjørelser kan påklages til Hovedstyret.
Hovedstyret fører, gjennom Godkjenningsutvalget for etterutdanning, tilsyn med ordningen.
Klager over at en advokat, som er medlem av Advokatforeningen, skal ha opptrådt i strid med god advokatskikk eller skal ha krevd for høyt salær, kan bringes inn for disiplinærutvalget. Disiplinærutvalget kan også behandle klage mot advokat som ikke er medlem av foreningen, jf. advokatforskriftens § 5-3, 4. ledd. For slik behandling kan det kreves et gebyr som fastsettes av Hovedstyret.
Klager som kan behandles av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, skal avvises og henvises til slik behandling.
Klagesakene behandles i de former og på den måte som er fastsatt i de til enhver tid gjeldende behandlingsregler, jf. § 8-1 siste ledd.
Dersom en klage fører frem, kan saksomkostninger tilkjennes klager, innklagede advokat i kollegiale saker og Advokatforeningen.
Disiplinærstraffer kan også gis utmeldte medlemmer for forhold oppstått i
medlemstiden.
Dersom Hovedstyret, et kretsstyre eller et disiplinærutvalg får mistanke om at det foreligger kritikkverdige forhold vedrørende advokatens forvaltning av klientmidler eller forhold for øvrig som tilsier at det bør treffes vedtak etter advokatforskriftens kap. 4, skal det gis rapport til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Når slik rapport sendes, skal underretning samtidig sendes de øvrige av de forannevnte organer.
Har et medlem opptrådt slik at det ikke bør være medlem av foreningen, kan
Hovedstyret med minst seks stemmer ekskludere medlemmet. Før det blir gjort slikt vedtak, skal det medlem det gjelder ha adgang til å uttale seg, og uttalelser skal innhentes fra disiplinærutvalget og kretsstyret der medlemmet har sitt forretningssted.
Etter henstilling fra kretsstyret kan Hovedstyret med minst seks stemmer oppheve eksklusjonen etter tre år eller - om det er enstemmig - også tidligere.
Eksklusjon av et medlem skal meddeles Disiplinærnemnden med mindre Hovedstyret beslutter noe annet. Disiplinærnemnden skal alltid ha melding om opphevelse av en eksklusjon som er meddelt Disiplinærnemnden.
Det faktum at et medlem er ekskludert, er offentlig tilgjengelig.
§ 13-4 Andre reaksjoner
Hvis et medlem ikke etterlever de vedtak som blir truffet av foreningens organer med hjemmel i vedtektene, jf. § 2-4, kan Hovedstyret meddele medlemmet en irettesettelse og ved alvorligere tilfeller en advarsel. Meddeles advarsel, kan Hovedstyret i tillegg ilegge medlemmet et gebyr oppad begrenset til ¼ av Folketrygdens grunnbeløp. Gebyret tilfaller Støtteforeningen.
Har medlemmet opptrådt slik at det ikke bør være medlem av foreningen, forholdes som nevnt i § 13-3.
I en tvist mellom advokater, kan det avtales at tvisten avgjøres ved voldgift.
Gjelder tvistespørsmålet forståelsen av regler om god advokatskikk, kan spørsmålet voldgis Advokatforeningens etikkutvalg.
Er partene ikke enige om noe annet, skal foreningens leder oppnevne voldgiftsrettens tre medlemmer som skal avgjøre tvisten mellom advokatene.
En voldgiftsavgjørelse etter denne paragraf er bindende for foreningens medlemmer.
Ethvert medlem av foreningen kan fremme forslag til vedtektsendringer. Forslaget fremmes gjennom den krets medlemmet tilhører. Sitter medlemmet i Hovedstyret eller Representantskapet, fremmes forslaget gjennom de organene.
Forslag om vedtektsendringer kan også fremmes av generalsekretæren gjennom
Hovedstyret.
Forslag om vedtektsendringer skal sendes kretsene til høring og behandles av Hovedstyret før det fremlegges for Representantskapet til vedtak. For å bli vedtatt må 2/3 av de tilstedeværende representanter stemme for vedtaket.
Hovedstyret bestemmer når vedtektsendringer skal tre i kraft, og kan vedta overgangsbestemmelser.