Sendt: 13. mars 2008
Adressat: Norsk regnskapsstiftelse
1. Innledning
Vi viser til presentasjon som ble gitt til Bokføringsstandardstyret 25. februar 2008 vedrørende bokføringsregelverket.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som berørt bransjeorganisasjon.
Vi er anmodet om å gi skriftlig begrunnelse av våre endringsforslag tatt opp under høringsmøtet, og at det også gis en vurdering av kostnader og nytte ved endringene.
2. Merverdiavgift og salær mottatt fra det offentlige
Advokatforeningen legger til grunn, som opplyst under høringsmøtet, at det i dag arbeides med å innarbeide merverdiavgiftsforskriftens bestemmelser om salær mottatt fra det offentlige i bokføringsforskriften. Vi går derfor ikke nærmere inn på dette forholdet.
Vi vil konsentrere oss om de to forholdene som ble presentert fra vår side under høringsmøtet. Det ene forholdet gjelder hva som skal inngå i begrepet "intern tid", og det andre forholdet tar for seg ansatte som kun unntaksvis har timer som debiteres klienter.
3. Omfanget av "intern tid"
Når det gjelder spørsmålet om hva som skal omfattes av intern tid, har vi følgende ønske om et tillegg til bokføringsforskriften § 8 4 1:
Med intern tid menes arbeidsrelaterte oppgaver, som for eksempel personalarbeid, faglig oppdatering eller liknende og annet administrativt arbeid. Fravær ved ferie og fritid føres ikke.
Skattedirektoratet har gitt uttrykk for hva som må antas å være intern tid, jfr. § 8-4-1. Forståelsen har fått tilslutning fra Finansdepartementet. I oppregningen tar direktoratet med "fravær som ferie, permisjoner og sykdom". Direktoratet mener således at slikt fravær skal registreres som intern tid.
Denne forståelsen av hva som regnes som intern tid, er svært byrdefull for advokater som er selvstendig næringsdrivende. Kravet innebærer arbeid som oppfattes som helt unødvendig.
Registrering av intern tid etter Skattedirektoratets forståelse er også lite egnet til å hindre advokater i å utføre svart arbeid i og med at den selvstendige advokatens arbeidstid ikke er regulert. Det hjelper således lite å måle advokatens tidsregistrering opp mot en normalarbeidstid fra 8-16. Mange advokater arbeider mer, noen mindre, og den daglige arbeidstiden vil som regel være svært varierende. For mange advokater er det glidende overgang mellom ferie/fritid og arbeid. Mange arbeider noe hver dag i ferien eller i helgene. Hvordan skal dette "fraværet" i tilfelle registreres? Skattedirektoratets fortolkning kan medføre at advokater må registrere all tid 365 dager i året.
Mange advokater har også anledning til å utføre private gjøremål i "arbeidstiden". Dette er noe av den frihet som er viktig for privatpraktiserende advokater. Det blir unødig byråkratisk dersom det skal føres at man er ute 30 minutter i et privat gjøremål. Et annet eksempel på det samme er om man som advokat tar fri etter lunsj en dag. Hvordan skal dette "fraværet" i tilfellet føres? Skal det da føres timer for en normalarbeidsdag, som antakelig ikke er advokatens normale arbeidsdag?
Det sentrale må være at intern tid må fortolkes til å gjelde tid som benyttes til arbeidsrelaterte oppgaver som kursvirksomhet, personalmøter og administrative arbeidsoppgaver (slik som nevnt av Skattedirektoratet), veiledning av yngre advokater og egen faglig oppdatering på kurs og seminar. Den enkelte virksomhet kan ut over dette ha behov for å registrere tid utenom klientrelatert tid og "intern tid". Dette må imidlertid være opp til det enkelte firma selv å bestemme ut fra bedriftens behov for intern oversikt og kontroll.
Advokatforeningen mener at det også må kunne spørres om slik omfattende registrering er i strid med personopplysningsloven.
For øvrig vil Advokatforeningen hevde at Skattedirektoratets fortolkning hvor ferie og fritid inngår i begrepet "intern tid", er tvilsom. Hva som menes med begrepet intern tid bør derfor avklares med et tillegg som foreslått fra vår side.
Advokatforeningens forslag vil ikke medføre økte kostnader, snarere tvert imot kan et slikt tillegg føre til mer effektive og dermed billigere advokattjenester.
4. Ansatte hvis arbeid bare unntaksvis debiteres klienter
Når det gjelder forholdet knyttet til ansatte som kun unntaksvis har timer som debiteres klienter, mener Advokatforeningen at det bør foretas følgende endring:
§ 8-4-1, 2. ledd endres fra
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke eiere og ansatte som kun utfører interne administrative oppgaver
til
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke eiere og ansatte som i all hovedsak utfører interne administrative oppgaver.
Ut i fra en ren kost-nytte vurdering er Advokatforeningen av den oppfatning at det ikke bør være et krav om føring av intern tid for ansatte med få fakturerbare timer.
For det første vil det som regel være en relativt liten del av deres arbeid som vil være fakturerbart. Det å kreve føring av intern tid blir derfor svært uforholdsmessig i forhold til hvilken nytte et slikt krav kan gi.
For det andre vet man ikke ved begynnelsen av året om ansatte med vanligvis få fakturerbare timer vil kunne ha fakturerbare timer i det hele tatt gjennom året. Det vil være svært uforholdsmessig dersom man først i september har enkelte timer som kan faktureres klient og man dermed må føre timer for hele året.
Dette brev er også sendt per e-post til Rune Tystad i Den Norske Revisorforening.
Vennlig hilsen
Merete Smith
generalsekretær