Adressat: Domstoladministrasjonen
Sendt: 11. februar 2010
1. INNLEDNING
Vi viser til departementets høringsbrev av 28. september 2009 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av Vidar Strømme (leder), Grethe Gullhaug, Anders Ryssdal, Svein Aage Valen, Brynjar Østgård og Anders Hoff.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
2. SAKENS BAKGRUNN
På bakgrunn av debatten omkring bruk av hijab i politiet besluttet Domstoladministrasjonen å utrede problemstillingene omkring bruk av religiøst og politisk betingede plagg m.v. i domstolene. De relevante problemstillinger er gjennomgått i høringsnotatet av 20. august 2009.
Basert på høringsnotatet er det foreslått en ny § 4 i regler av 23. juni 1995 nr 577 om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen.
Domstoladministrasjonen har særlig bedt om høringsinstansenes syn på følgende spørsmål:
a. Hvor omfattende bør reguleringen være, hva er det som ikke bør tillates
b. Bør reguleringen omfatte lekdommere
c. Bør reguleringen omfatte jordskifterettene
d. Bør reguleringen omfatte lagrettemedlemmer
e. Hvor omfattende bør domstolleders instruksjonsmyndighet være i disse spørsmål
3. KOMMENTARER TIL FORSLAGET
3.1 Bakgrunn for ønsket om regulering
Advokatforeningen er enig med Domstoladministrasjonen i at det er grunn til å gi generelle regler om bruk av religiøst og politisk betingede plagg og symboler i domstolene. Advokatforeningen er også enig i at hensynet til den enkeltes ønske om å bære slike plagg og symboler må vike for det grunnleggende hensynet til at domstolene fremtrer objektivt og nøytralt.
3.2 Hvem bør underkastes regulering
3.2.1 Fagdommere m.v.
Advokatforeningen er enig med Domstoladministrasjonen i at fagdommere (så vel fast utnevnte, konstituerte og ekstraordinære fagdommere som dommerfullmektiger), protokollførere og saksbehandlere bør underkastes en regulering. Det vises til den nærmere redegjørelse i punkt 8.2.1 til 8.2.3 i høringsnotatet av 20. august 2009, som tiltres av Advokatforeningen.
3.2.2 Lekdommere og lagrettemedlemmer
Advokatforeningen er enig med Domstoladministrasjonen i at lekdommere og lagrettemedlemmer ikke bør underkastes regulering. Som fremhevet i høringsnotatet punkt 8.2.4, skal utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommer ha en allsidig sammensetning slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Det må legges til grunn at de som velger å bære ulike religiøst og politisk betingede plagg og symboler, ser dette som viktig for seg og den gruppen de tilhører. I lys av ønsket om at lekfolk i domstolene også skal hentes blant personer med innvandrer- og minoritetsbakgrunn, samt at man etter valg har en straffebelagt plikt til å gjøre tjeneste, er det ikke naturlig å innføre regulering. At det ikke innføres regulering er også naturlig når man ser hen til at lekdommere og lagrettemedlemmer bærer alminnelig sivilt antrekk i domstolene.
3.2.3 Øvrige
Rettsvitner må etter Advokatforeningens syn behandles på samme måte som lekdommere og lagrettemedlemmer, det vil si at det ikke innføres noen regulering.
Advokatforeningen tiltrer Domstoladministrasjonens syn på regulering av vigslere og rettsbetjenter. Det vises til høringsnotatet punkt 8.2.6 og 8.2.7.
For øvrig mener Advokatforeningen at advokater skal ha tilsvarende frihet til å benytte religiøse kjennetegn under utførelse av oppdraget. Det er klienten som velger sin advokat, hvis klienten syns det er i orden at advokaten bruker religiøse eller politisk betingede klær eller symboler mener Advokatforeningen at dette bør være tillatt.
Advokatforeningen mener reguleringen bør gjelde tilsvarende for jordskifterettene.
3.3 Hvor omfattende bør reguleringen være
Advokatforeningen deler Domstoladministrasjonens syn på at reguleringen bør være generell, i den forstand at den gjelder alle rettsmøter og lignende, og ikke er knyttet til saker som har religiøse eller politiske aspekter, eller hvor noen av partene har en slik religiøs, kulturell eller politisk tilknytning at de kan tenkes å reagere på at slike symboler som dette gjelder brukes. Reguleringen bør rette seg mot alle former for religiøs og politisk symbolbruk, og det bør etter Advokatforeningens syn ikke gjøres noe unntak for plagg eller symboler knyttet til statsreligionen. Advokatforeningen er videre enig i at reguleringen prinsipielt sett må omfatte også mindre symboler så som halssmykker eller armbånd. Også bruk av samekofte bør omfattes.
3.4 Brudd på forbudet
Advokatforeningen slutter seg også til Domstoladministrasjonens vurderinger hva gjelder brudd på forbudet, jf høringsnotatet punkt 10.
3.5 Forslag til ny § 4 i regler om bruk av rettskapper
Som også beskrevet i høringsnotatet, må samekoften ses på mer som et kulturelt enn et politisk (eventuelt religiøst) symbol. Ettersom bestemmelsen utelukkende refererer til religiøs eller politisk tilhørighet, er det tvilsomt om man (ut i fra en alminnelig forståelse) kan si at bruk av samekofte vil bli omfattet av det nåværende forslaget til ny § 4 i regler av 23. juni 1995 nr 577 om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen. Det bør derfor tas inn en eksplisitt angivelse av at bestemmelsen også omfatter bruk av samekofte.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen
leder