Adressat: Justisdepartementet
Sendt: 21. januar 2010
Vi viser til departementets høringsbrev av 16. november 2009 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Harald Stabell (leder), Sven Crogh, Arild Dyngeland, Erling Lyngtveit, Inger Marie Sunde og Torfinn Svanem.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
Justis- og politidepartementet har iverksatt arbeid med endringer i kriminalomsorgens regelverk i forbindelse med at kompetansen til å innkalle til straffullbyrdelse og behandling av søknader om utsettelse av fullbyrdelsen skal overføres fra politiet til kriminalomsorgen. Advokatforeningen avgir i denne forbindelse følgende høringsuttalelse:
Punkt 2.1 Overføring av varetektsfengslede til fullbyrdelse av gammel dom
Advokatforeningen antar at problemstillingen er meget praktisk, uten at man også har kjennskap til i hvilket omfang dette skjer.
Advokatforeningen er enig i at spørsmålet dreier seg om en avveining av interessene for, på den ene side, politi og kriminalomsorg i effektiv fullbyrdelse av straffer, og, på den annen side, domfeltes interesser i å forberede seg selv og sine omgivelser på fullbyrdelsen som for dette spørsmålet vil være en frihetsberøvelse.
Etter Advokatforeningens syn bør denne avveiningen slå ut i den domfeltes favør. Selv om problemstillingen er praktisk er dette ikke ensbetydende med at den er hyppig forekommende. Det antas derfor at innkalling med frist der domfelte får anledning til å forberede soningen ikke vil innebære et merarbeid av betydning for kriminalomsorgen, særlig ikke i forhold til at man uansett etter forslaget vil måtte gjøre en interesseavveining og saksbehandling i den forbindelse. Frihetsberøvelse er i seg selv et meget sterkt inngrep, og man bør tilstrebe ordninger som ikke legger ytterligere byrder eller vanskeligheter for den domfelte enn det som er strengt nødvendig. Ulempene for domfelte i forhold til å planlegge soningen og betydningen for familie, arbeid, bolig, økonomi og liknende forhold bør gå foran den marginale interesse i effektivisering.
Eventuelt kan man tenke seg en ordning basert på at domfelte selv ønsker slik overføring, eventuelt supplert med at han tidligere bevisst har vanskeliggjort innkalling til soning.
Punkt 2.2 Bør innkallingen sendes rekommandert?
Advokatforeningen ser at innkalling i vanlig brev er effektivt og tidsbesparende.
Det er ingen betenkeligheter med å ha dette som normalordningen, forutsatt at man bruker svarslipp der domfelte skal bekrefte at innkallingen er mottatt, og forutsatt at man følger opp med andre innkallingsmåter dersom svarslipp ikke mottas.
Advokatforeningen vil her fremheve den problemstilling at brevet ikke har kommet frem til domfelte. Dette vil skje i en del tilfeller. Blant de domfelte er det mange personer som ikke har tilstrekkelige evner til å strukturere livet sitt. Disse kan ha hyppig skifte av bosted, eller midlertidige bosted som hospits eller liknende, og får ikke alltid posten sendt til sitt oppholdssted. Innkalling i vanlig brev uten oppfølgning med bekreftelse på at denne er mottatt, vil særlig i forhold til denne gruppen kunne medføre at de ikke er kjent med innkallingen. Etter Advokatforeningens syn bør innkalling i vanlig brev derfor forutsette et system for bekreftelse på at innkallingen er mottatt.
Punkt 2.4 Utsettelse for gravide
Advokatforeningen er av den oppfatning at dagens regelverk bør videreføres, og at departementets forslag bygger på en for snever oppfatning av hvilke vansker en soning er forbundet med for gravide. Det er ikke utelukkende et spørsmål om fysisk helse, men også om å bli ivaretatt følelsesmessig i en situasjon som for mange kan være krevende uten at det er naturlig å karakterisere tilstanden som sykdom.
Advokatforeningen slutter seg til de øvrige forslag i høringsnotatet.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen Merete Smith
leder generalsekretær