Sendt 02.02.2009
Adressat: Barne- og likestillingsdepartementet
I. INNLEDNING
Vi viser til departementets høringsbrev av 21. november 2008 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for velferdsrett og lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for velferdsrett består av Kristel Heyerdahl (leder), Rita Aase, Hanna Fossen, Helge Hjort, Knut Lidboe og Kari Paulsrud. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Harald Stabell (leder), Kristin Barth-Larsen, Sven Crogh, Arild Dyngeland, Erling Lyngtveit, Inger Marie Sunde og Torfinn Svanem.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
II. SAKENS BAKGRUNN
I høringsnotat av 21. november 2008 foreslås en tilføyelse i barneloven § 30 tredje ledd slik at det går tydelig frem av ordlyden at all form for fysisk og psykisk avstraffelse av barn i oppdragelsesøyemed er forbudt.
III. KOMMENTAR TIL FORSLAGET
1.1 Gjeldende rett
Det følger av barnloven § 30 tredje ledd at barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen utsettes for skade eller fare. Det er ikke knyttet sanksjoner til overtredelse av denne bestemmelsen i barneloven, slik at skal overtredelse føre til straff, må staffelovens regler være overtrådt. I forbindelse med at forbudet i barneloven § 30 tredje ledd ble inntatt i barneloven i 1987, ble det i lovforarbeidene gitt uttalelser om hva bestemmelsen var ment å dekke. Uttalelsene i lovforarbeidene og senere rettspraksis, særlig Høyesteretts kjennelse fra 2005, Rt. 2005 s. 1567, har ført til en uklar rettstilstand med hensyn til hvor grensen for refselsesretten går.
1.2 Bakgrunnen for forslaget
Departementet er av den oppfatning at all fysisk avstraffelse av barn er ulovlig etter barneloven § 30 og at det ikke er tillatt med noen form for fysisk avstraffelse av barn selv om det skjer i oppdragelsesøyemed. Departementet mener likevel at uttalelser i nevnte kjennelse fra Høyesterett sammenholdt med lovforarbeidene kan være egnet til å skape uklarhet i hvor grensen for fysisk maktanvendelse mot barn går.
Departementet gir uttrykk for at det er behov for en klargjøring og at det ved en presisering i barneloven kommer tydelig fram at all form for vold mot barn – både fysisk og psykisk – er forbudt i Norge, også om det skjer i oppdragelsesøyemed.
1.3 Departementets forslag
Departementet foreslår en tilføyelse i barneloven § 30 tredje ledd med et nytt annet og tredje punktum, hvoretter all bruk av vold mot barn, både fysisk og psykisk, er forbudt, også om dette skjer som straff av barn i oppdragelsesøyemed.
1.4 Advokatforeningens syn
Advokatforeningen vil gi følgende kommentarer til lovforslaget.
Selv om ordlyden i barneloven § 30 tredje ledd, slik den lyder etter lovendring i 1987, burde gi barn tilstrekkelig vern, har både rettspraksis og debatt i mediene vist at dette ikke er tilfelle.
En presisering i loven vil kunne ha en positiv holdningsskapende og forebyggende effekt i samfunnet, og vise at Norge ønsker å være et foregangsland når det gjelder å fremme barns rettigheter.
Selv om overtredelse av barneloven § 30 ikke er staffessanksjonert, vil presiseringen måtte få betydning ved vurdering om en handling er en overtredelse av straffeloven
§ 228, eller andre straffebestemmelser om skal verne barns fysiske og psykiske helse.
Ordlyden ”psykisk vold” innfører et helt nytt voldsbegrep uten at departementet har foretatt en prinsipiell drøftelse av denne utvidelsen. Dette vil reise et spørsmål om hvordan bl.a. straffeloven § 228 skal tolkes i lys av barneloven § 30, og kan innebære en utvidende tolkning av voldsbegrepet i § 228. En slik utvikling ville være meget betenkelig uten en grundig vurdering av hva som omfattes av begrepet psykisk vold.
VI. AVSLUTNING
Advokatforeningen kan ikke gi sin ubetingede støtte til lovforsalget slik det foreligger,
uten at man foretar en nærmere drøftelse av om man ønsker en utvidelse av voldsbegrepet.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen Merete Smith
leder generalsekretær