Sendt: 12. januar 2010
Adressat: Nærings- og handelsdepartementet
I Innledning
Vi viser til departementets høringsbrev av 2. november 2009 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for nærings- og forbrukerrett. Lovutvalget består av Kristin Veierød (leder) og Henrik Jensen.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
II Sakens bakgrunn
Nærings- og handelsdepartementet har lagt ut på høring utkast til endringer i forskrift av 22.12.1999 nr. 1379 om handel med brukte og kasserte ting (brukshandelforskriften).
III Kommentarer til høringsutkastet
Departementet foreslår endringer i forhold til saksbehandlingsfrist samt rettsvirkninger ved fristoversittelse. Videre foreslås endringer i forbindelse med oppfyllelse av krav i tjenestedirektivet om offentliggjøring av kriterier for bevilling.
Forslag til ny § 3a lyder som følger:
”3a Saksbehandlingsreglar til utfylling av tenestelova
For søknad om løyve etter brukthandellova § 2, jf. §3 i brukthandelsforskrift skal saksbehandlingsfristen, som nevnt i tenestelova § 11 første ledd første punktum, være åtte veker.
Tenestelova § 11 andre ledd om at løyve vert rekna for gitt når saksbehandlingsfristen er gått ut, gjeld ikkje for søknad om løyve til å drive brukhandelsverksemd”.
Etter Advokatforeningens oppfatning bør forslaget slik det fremkommer i første ledd angående alminnelig saksbehandlingsfrist opprettholdes. Fristen anses som innenfor rammene av det som er rimelig og er også godt tilpasset øvrig gjeldende lovverk. Advokatforeningen kan her i det alt vesentligste slutte seg til det som fremkommer i veiledningen utarbeidet av Lovavdelingen.
Når det gjelder annet ledd har Advokatforeningen innvendinger i forhold til utformingen av forslaget. Utgangspunktet er at det i tjenesteloven er nedfelt et prinsipp om at det ved utløp av saksbehandlingsfrister skal gis bevilling automatisk. Dette synes som et fornuftig prinsipp, hvoretter en søker ikke skal lide ved offentlige myndigheters manglende evne til å holde lovpålagte frister. Samtidig må det likevel åpnes for at ikke enhver fristoversittelse skal kunne medføre at bevilling gis. I helt spesielle tilfeller må hensynet til samfunnssikkerhet, risiko ved virksomheten det søkes bevilling for m.v. tilsi at bevilling da likevel ikke automatisk skal gis. Det naturlige i slike tilfeller vil være et det gis en tilleggsfrist.
I dette tilfellet er det likevel foreslått et generelt unntak fra 8 ukers fristen begrunnet i at departementet på generelt grunnlag ikke finner det tilrådelig å drive brukthandelsvirksomhet uten tillatelse fra politiet. Det vises her til hensynene rundt økonomisk kriminalitet m.v. og departementet uttaler at dette er viktige allmenne og samfunnsmessige hensyn som må ivaretas. Realiteten blir likevel at departementet skyver konsekvensene av at den offentlige myndighet ikke klarer å holde sine egne frister over på enhver som søker om bevilling. Dette synes lite rimelig, og virker, slik vi ser det, vilkårlig for den som søker om bevilling for brukthandelsvirksomhet. Det er Advokatforeningens oppfatning at brukthandelsvirksomhet ikke er en virksomhet av en slik art at det er påkrevd med et generelt unntak fra den alminnelige saksbehandlingsfrist. Dette fordi virksomheten som sådan ikke kan sies å innebære noe særegen fare for samfunnet. Det er kun for det tilfelle at den offentlige bevillingsmyndighet ikke klarer å holde de lovpålage frister at det er en risiko for at en søker som ellers ikke ville fått bevilling likevel automatisk blir gitt bevilling. Denne risikoen må likevel antas å være svært liten. På denne bakgrunn er det Advokatforeningens oppfatning at det generelle unntaket tas ut av forslaget til endret forskrift. Eventuelt kan unntaket utformes på den måten at det i spesielle tilfeller kan gis en tilleggsfrist på et bestemt tidsrom.
I tillegg til overnevnte drøftelse er det også slik at forslaget til ny § 3, 2. ledd mest sannsynlig vil redusere saksbehandlingsmengden, slik at den offentlige myndighet bør ha enda større mulighet til å holde seg innenfor de alminnelige saksbehandlingsfrister.
Forslag til ny § 3, 2. ledd lyder som følger:
”Ved behandlinga av søknaden kan det leggjast vekt på tidlegare domfellinger eller bøteleggingar. Domfelling eller bøtelegging for ran, tjuveri, heleri e.l. dei siste to åra, vil under alle omstende føre til avslag på søknad om løyve. Politiet vil kunne gi ei førehandsvurdering av vandelen til søkjaren.”
Advokatforeningen har ingen innsigelser i forhold til forslaget til nytt annet ledd. På generelt grunnlag synes det formålstjenelig å innta direkte i forskriften de vilkår som er sentrale for om det skal gis bevilling eller ikke. Tilsvarende gjelder for de utelukkelsesgrunner som nevnes direkte i forskriften, som gir en forutberegnelighet for søkere og dessuten kan gi mindre saksbehandling ved at søknader som åpenbart ikke vil føre frem ikke blir sendt inn.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen Merete Smith
leder generalsekretær