Sendt: 15. februar 2010
Adressat: Universitetet i Oslo
Vi viser til høringsbrev av 4. januar 2010 vedrørende ”Innstilling om utvikling av rettstudiet” fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
1. Sakens bakgrunn
Høringen har sin bakgrunn i NOKUTs reakkreditering av rettsstudiet ved Det juridiske fakultet i Oslo, samt de prosessfaglige prioriteringer som startet på fakultetet høsten 2008. Prosessens formål var å bedre kvaliteten på rettsstudiet. Det ble vedtatt å redusere antall studieplasser på Det juridiske fakultet i Oslo fra 600 til 400 i året, mot at fakultetet fikk beholde de samme økonomiske bevilgningene. Dette har ført til at fakultetet har fått økte ressurser til forbedring av rettsstudiet. Dekanus nedsatte i april 2009 en arbeidsgruppe for utvikling av rettstudiet ved fakultetet. Arbeidsgruppen skulle levere forslag til omlegging av studiet. Gruppen har levert to delrapporter til dekanatet, og har deltatt på sensor- og studentkonferanser, allmøter på instituttene og seminar med fakultetsstyret.
Arbeidet har resultert i en innstilling fra Arbeidsgruppen, som er utgangspunktet for denne høringsuttalelsen.
2. Advokatforeningens syn
2.1 Innledning
Det er omkring 16.000 jurister i Norge basert på medlemstall fra Norges Juristforbund, og 7.000 av disse er advokater. Advokatene utgjør således mer en tredjedel av alle jurister. Advokatforeningen representerer, som bransjeorganisasjon, mer enn 90 % av disse advokatene.
Vi vil innledningsvis gjøre rede for en del generelle synspunkter på hva Advokatforeningen mener er sentrale krav til det juridiske studiet, før vi vil kommentere en del av punktene som er tatt opp i Arbeidsgruppens grundige innstilling.
2.2 Generelle betraktninger
Advokatforeningen vil understreke betydningen av at det i jusstudiet er et tydelig fokus på metodelæren. Metoden er den egenskap som gjør advokater i stand til å tilegne seg kunnskap om nye juridiske fagområder, og er det arbeidsredskap advokatene anvender i sitt daglige virke. Det sentrale er kunnskap om norsk metodelære, men også internasjonal metodelære har økende betydning for norske advokater. En advokat bør ha kunnskap om EU/EØS-systemet og den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og advokaten bør kunne hevde sin klients rettigheter i disse systemene.
Videre er Advokatforeningen av den oppfatning at advokatene må ha gode kunnskaper om rettsregler knyttet til grunnleggende samfunnsstrukturer – de fag som må kunne kalles de juridiske basisfagene. Dette er rettsområder som en jurist før eller siden må forholde seg til. Advokatforeningen anser det som mer hensiktsmessig at studentene fordyper seg i disse fagene, enn at studentene tilegner overflatekunnskaper om en rekke fag. Det er viktig at fokuset på disse fagene beholdes, og ikke mister sin betydning ved at det legges for stor vekt på det internasjonale aspektet.
Disse basisfagene er etter vår oppfatning:
- Forvaltningsrett/statsforfatningsrett
- Kontraktsrett/formuesrett
- Erstatningsrett
- Familie- og arverett
- Strafferett
- Selskapsrett
- Prosessrett
Advokatforeningen mener at det er forståelsen av disse grunnleggende fagene er viktig for å skape en god jurist.
Likevel mener Advokatforeningen at det er viktig å beholde et vidt spekter av fagområder, men at disse bør komme inn som spesialisering, enten som valgfag eller som semiobligatoriske fag. Dette vil være fag som for eksempel skatt, trygd, barnerett, forsikringsrett, husleierett, arbeidsrett, konkurranserett, markedsføringsrett osv.
Advokatforeningen er også positiv til økt fokus på skrivetrening gjennom studiet. God skriftlig fremstillingsevne er et viktig arbeidsredskap for jurister. Dette gjelder også evnen til å kunne skrive argumentativt, noe som ikke vektlegges i dagens ordning.
Når det gjelder undervisningsformer stiller Advokatforeningen seg positiv til alle tiltak som innebærer økt kontakt mellom lærer og student. Dette være seg mer arbeid i grupper og reduksjon av forholdstallene mellom lærer og studenter.
I det følgende vil Advokatforeningen kommentere enkelte punkter som er tatt opp i Arbeidsgruppens innstilling, i den grad Advokatforeningen har et synspunkt på emnet.
2.3 Kommentarer til innstillingens enkeltpunkter
2.3.1 Internasjonalisering
Advokatforeningen er positiv til økt fokus på internasjonalisering. Advokatforeningen mener at økt fokus på internasjonalisering er svært viktig, og at det i arbeidslivet er nødvendig med visse grunnleggende kunnskaper på dette området.
Arbeidsgruppen fremhever fire perspektiver av det internasjonale aspektet som er viktige, og som bør omfattes av rettsstudiet. Advokatforeningen er enig i at alle disse perspektivene bør tillegges vekt i den nye studieordningen.
Advokatforeningen mener at det er viktig at studentene får en introduksjon i de ulike internasjonale rettsystemene, slik som EU/EØS-rett og internasjonale menneskerettigheter, men at dybden i det internasjonale bør skje innen for rammen av spesialiseringen. Utover dette bør internasjonaliseringen styrkes ved integrering i de enkelte norske fagene. Dette kan bl.a. gjøres ved å ha større fokus på internasjonal privatrett i tredje studieår da studentene lærer formuesrett. For øvrig bør studentene få trening i å arbeide med juridiske tekster på engelsk.
Advokatforeningen mener at det Arbeidsgruppen fremhever som perspektiv 3. og 4. – studier av fremmed rett og rettstvister av internasjonal karakter – bør komme sterkere inn i den nye studieordningen. Dette bør kunne skje ved at folkeretten tildeles færre studiepoeng.
2.3.2 Undervisningsspråk
Advokatforeningen er, i likhet med Arbeidsgruppen, av den oppfatning at det er svært viktig at studentene i større grad lærer å beherske engelsk juridisk terminologi, både skriftlig og muntlig. Dette henger sammen med våre synspunkter redegjort for under punktet om internasjonalisering. Jurister blir i økende grad stilt ovenfor andre staters rettssystemer og internasjonal jus, og engelsk er i svært mange sammenhenger et nødvendig arbeidsredskap.
Advokatforeningen støtter derfor opp om forslaget om å innføre et obligatorisk valgfag på engelsk for de studentene som ikke har hatt et utenlandsopphold.
2.3.3 Integrering av metode og etikk
Metode:
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det ved en sterkere integrering av metode i undervisningen bør legges særlig vekt på trening i anvendelse av juridisk metode, samt trening i å fremstille juridiske resonnementer skriftlig og muntlig. Advokatforeningen er enig i dette synspunktet. Se nærmere under pkt. 2.2.
Etikk:
Advokatforeningen er positiv til Arbeidsgruppens forslag vedrørende økt fokus på etikk i undervisningen. Advokatforeningen mener det er viktig at undervisning i yrkesetikk styrkes i forhold til dagens ordning. Det er viktig at studentene får en generell forståelse av de etiske problemer som kan oppstå ved utøvelsen av juristyrket, samt at studentene får en innføring i det regelverk som finnes på området. Yrkesetikken bør integreres tidlig på studiet, slik at de etiske prinsippene er i ”ryggmargen” på studentene allerede tidlig i studiegangen. Advokatforeningen er enig i at faget bør tildeles studiepoeng.
Advokatforeningen mener videre at selv om Arbeidsgruppen har et klart formål med hensyn til integrering av etikk i de enkelte emnene, er selve forslagene så vage at det bør fremmes konkrete planer for integrering av etikk i studiet, dersom det faktisk skal få gjennomslag.
Mekling:
Advokatforeningen er positiv til forslaget i Arbeidsgruppens innstilling om at faget konflikthåndtering gjøres obligatorisk i den nye studieordningen.
Tvisteloven peker tydelig mot mekling som en konfliktløsningsmetode. I følge tvistelovens forarbeider skal alle saker mekles med mindre det er behov for rettsavklaring. I forhold til en rettsprosess er mekling en vennligere, raskere og billigere prosess. Denne virkeligheten bør gjenspeiles i utdannelsen av fremtidige jurister og advokater, og det er viktig at studentene tidlig bevisstgjøres på hvor viktig ”arbeidsredskap” dette er i juristers hverdag.
Advokatforeningen er enig i forslaget om at yrkesetikk og konflikthåndtering til sammen tildeles 5 studiepoeng.
2.3.4 Forskerlinje
Advokatforeningen er på lik linje med Arbeidsgruppen av den oppfatning at det ikke er behov for en egen forskerlinje.
2.3.5 Dannelsesperspektiv
Advokatforeningen støtter Arbeidsgruppens synspunkter når det gjelder betydningen av dannelsesfagene. Disse bør tillegges samme vekt som i dagens ordning.
Videre er Advokatforeningen enig i at dannelsesperspektivet bør ivaretas gjennom fagene ExFil og ExFac.
2.3.6 Undervisning
Advokatforeningen er positiv i forhold til Arbeidsgruppens forslag om endrede undervisningsformer.
Advokatforeningen støtter opp om forslaget om obligatoriske innleveringer. Dette vil være med på å styrke studentenes skriftlige fremstillingsevne.
Videre er Advokatforeningen positiv til økt fokus på veiledning. Studentene bør få trening og veiledning i å strukturere juridiske tekster og muntlige fremføringer.
I forlengelse av disse punktene mener Advokatforeningen at prosjektoppgaven på 3. studieår bør gjøres obligatorisk. Denne undervisningsformen gir studentene trening i argumentativ skriving og muntlig fremstillingsevne. Advokatforeningen mener også at rettsakskurset på 4. studieår bør beholdes og gjøres obligatorisk, da denne i likhet med prosjektoppgaven anses som en viktig læringsform.
I forhold til punktet om kliniske emner er Advokatforeningen svært positiv til at studentene deltar på disse. Det må sees på som en fordel at studentene har fått erfaring i arbeidslivet innen de er ferdigutdannede. Advokatforeningen er derfor positiv til et eventuelt forslag om at det skal være obligatorisk praksis for alle studentene, på lik linje med rettsstudiet i Tromsø.
2.3.7 Forbedret vurdering
Arbeidsgruppen mener at man med fordel kan ta i bruk mer varierte oppgaveformer, og derved få testet studentene på et bredere grunnlag. I dag består vurderingen av enten praktikum- eller teorioppgaver. Arbeidsgruppen legger vekt på at eksisterende eksamensformer i liten grad tester studentenes evne til selvstendig å løse rettsspørsmål, til tross for at denne egenskapen er fremhevet i læringsmålene. Studentene prøves i liten grad i anvendelse av juridisk metode.
Advokatforeningen er enig i at økt fokus på vurderingsformer som tester metode, men også skriftlig og muntlig fremstillingsevne, er viktig i forhold til den nye studieordningen.
I tillegg mener Advokatforeningen at studenten må testes i komplekse og sammensatte praktikumsoppgaver. Ytterligere mener Advokatforeningen at det bør vurderes om studentene bør ha tilgang til Lovdata på eksamen, i hvert fall på enkelte eksamener. På den måten vil man få en eksamensform som i større grad ligner en jurists arbeidshverdag.
2.3.8 Moduler og emner
Arbeidsgruppen kommer med to konkrete forslag til hvordan den nye studieordningen skal se ut. Disse kalles henholdsvis Modell 1 og Modell 2.
Advokatforeningen mener Modell 1 ivaretar overnevnte aspekter på best måte. I Modell 2 skyves alle internasjonale fag frem til fortrengsel for de grunnleggende basisfagene. Advokatforeningen mener at dette, bl.a. å utsette avtalerett og formuesrett 1 til tredje studieår, vil gå utover studentenes evne til å få den grunnleggende forståelsen av jusen. Advokatforeningen anser det som viktig at studentene blir introdusert til hverdagsrelevant jus i starten av studiet, da dette gjør det lettere å tilegne seg jusen.
Til slutt vil Advokatforeningen peke på et punkt som Arbeidsgruppen legger frem under delen om moduler og emner. Faget bevislære er nytt i forhold til begge modellene. Advokatforeningen er positiv til innføringen av dette faget. Evnen til å trekke logiske slutninger i forhold til bevisvurderinger anses som en viktig del av en advokats arbeidshverdag.
2.3.9 Annet
Kvalifiserende eksamen (Bar-eksamen)
Advokatforeningen mener at det på sikt vil kunne være hensiktsmessig å vurdere om fordypningen i prosessfagene bør skilles ut fra den generelle juristutdannelsen, slik at det kun blir gitt en innføring i prosessfagene på studiet. Prosessfagene vil da kunne legges til et ekstra halvår/år som studentene eller fullmektigene må ta dersom de i tillegg til jurist ønsker å bli advokat eller påtalejurist. Ved å skille ut fordypningen i prosessfagene på denne måten vil det bli mer plass til materiell jus i utdannelsens fellesdel. Dette er et system som brukes i en del andre land.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen Merete Smith
leder generalsekretær