Sendt 19. april 2010
Adressat: Kommunal- og regionaldepartementet
I INNLEDNING
Vi viser til departementets udaterte brev, mottatt hos oss 25. mars 2010 vedrørende ovennevnte høring. Vi er blitt gitt en høringsfrist til 19. april, dvs. på under fire uker. Tatt i betraktning at påskeferien inngikk i disse fire ukene er dette en frist som er langt kortere enn det regelverket tilsier.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skjønns-, ekspropriasjons- og vassdragsrett. Lovutvalget består av Tallag Andersen (leder), Pål Heldal, Svein Arild Pihlstrøm, Marte Reier og Bjørn Stordrange.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
II GENERELT OM ENDRINGSFORSLAGENE
Endringene gjelder i hovedsak presiseringer som i følge høringsutkastet ikke innebærer realitetsendringer, men er ment å gi klar hjemmel for den lovforståelse som departementet mener følger av gjeldende bestemmelser.
I tillegg til dette er det rettet opp feilhenvisning.
III MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSENE
2.1. Forskriftshjemmel for utbyggingsavtaler
Advokatforeningen tiltrer at forskriftshjemmelen for innholdet av utbyggingsavtaler blir mer presisert.
Lovens bestemmelser om innholdet i utbyggingsavtaler er såpass vage at det i alle fall fremstår som behov for nærmere retningslinjer, – enten dette skjer i forskrifts form eller ved rundskriv / veiledninger.
Advokatforeningen mener ellers at det i forbindelse med forskriften også bør presiseres nærmere regler om sammenhengen mellom utbyggingsavtale og rekkefølgekrav i bestemmelser til reguleringsplan. Mange kommuner tar uten videre for gitt at alle rekkefølgekrav som gjelder infrastruktur skal utføres av utbygger og legger det til grunn for en utbyggingsavtale, helt uavhengig av lovens forutsetning om forholdsmessighet skal være tema for konkret forhandling og klargjøring i utbyggingsavtalen. At den private utbygger automatisk skal oppfylle alle rekkefølgekrav som vilkår for en utbyggingsavtale må antas å stride mot lovens intensjon om forholdsmessighet, og forskriften bør da klargjøre dette.
2.4.1. Mindre frittliggende bygning
Forslaget tiltres som en nødvendig klargjøring av bestemmelsens rekkevidde.
2.71. Unntak fra krav om sluttkontroll og ferdigattest
Forslaget tiltres som en nødvendig begrensning av reglene om ferdigattest.
2.8. Forskrifter om nærmere regler om sentral godkjenning
Advokatforeningen ser som positivt at det gis forskriftshjemmel for innføring av tidsfrist for behandling av søknad om sentral godkjenning.
2.9. Adgang til å unnta fra krav om ansvar
Advokatforeningen tiltrer forslaget om at unntak fra ansvarskravet som en nødvendig begrensning og at dette inntas i selve lovebestemmelsen.
2.11. Bygningers plassering, høyde og avstand fra nabogrense
Endringsforslaget innebærer at det nå gjøres klart at bestemmelsen vil gjelde for alle byggverk, ikke bare bygninger.
Dette betyr at f.eks. støttemurer, veier og alle andre søknadspliktige tiltak omfattes av bestemmelsen. Dermed vil uten videre alle slike anlegg i utgangspunktet måtte ha en avstand til nabogrense på minst 4 meter. Det oppgis at dette er i samsvar med slik gjeldende lovs § 70 forstås.
Selv om dette er tilfellet, hadde det vært ønskelig med en mer prinsipiell drøfting av om det uten videre er ønskelig å la avstandsreglene automatisk få anvendelse på alle slike byggetiltak. Det er advokatforeningens oppfatning at f.eks. avstandsreglene ofte praktiseres mer liberalt for slike byggetiltak som veier, støttemurer og andre byggverk, som faller utenfor bygningsbegrepet. Dette er også ofte nødvendig for funksjonen av slike byggverk. Det hadde vært ønskelig med en grundigere vurdering av problemstillingen før en uten videre lovfestet at alle byggverk skal behandles likt med bygning når det gjelder plassering og avstandstandskrav.
En mulighet er å innta en tilføyelse tillegg i § 29-4, 3.ledd bokstav b, f.eks ..."og byggetiltak hvor avstand til nabogrense er uten betydning."
2.12. Materielle krav til anleggsbrakker
Advokatforeningen tiltrer forslaget om at anleggsbrakker må kunne stå utover 2-årsfristen uten at de derved omfattes av alle krav som gjelder for permanent byggverk. I høringsuttalelsen opplyses at endringsforslaget er en korreksjon av en utilsiktet konsekvens av formuleringen av ny § 30-5. Det fremstår etter Advokatforeningens mening som åpenbart at det kan være grunn til å stille mindre materielle krav til anleggsbrakker så lenge sikkerheten ivaretas, selv om disse på grunn av arbeidets varighet blir stående utover 2-årsfristen.
De øvrige endringsforslag har Advokatforeningen ingen merknader til.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen Merete Smith
leder generalsekretær