Sendt: 17. mars 2010
Adressat: Domstoladministrasjonen
1. Innledning
Vi viser til Domstolsadministrasjonens høringsbrev av 14. desember 2009 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift og lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for sivilprosess og voldgift består av Vidar Strømme (leder), Grethe Gullhaug, Anders Ryssdal, Svein Aage Valen, Brynjar Østgård og Anders Hoff. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Harald Stabell (leder), Sven Crogh, Arild Dyngeland, Erling Lyngtveit, Inger Marie Sunde og Torfinn Svanem.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
2. Sakens bakgrunn
Advokatforeningen bemerker innledningsvis at det er positivt at DA har gjennomgått målsettingene for saksbehandlingstider for domstolene i første- og andreinstans. Det er naturligvis viktig at saker behandles med tilbørlig hurtighet, dog slik at dette ikke må gå på bekostning av en forsvarlig saksforberedelse og saksgang. Advokatforeningen er enig i at revisjonen av saksavviklingstider, av kvalitative årsaker, generelt ikke bør innebære skjerpede krav til saksavviklingstider.
3. Aktuelle problemstillinger
DA har spesielt bedt om høringsinstansenes synspunkter på følgende tre problemstillinger.
3.1 Er det behov for en egen målsetting knyttet til beslutning om hvorvidt konkursbo skal åpnes eller ikke?
Rettsmøte til behandling av spørsmålet om åpning av konkurs skal holdes snarest mulig etter at begjæring er kommet inn til retten og så vidt gjørlig innen én uke. Det foreligger således allerede klare føringer for at spørsmålet om åpning av konkurs skal avgjøres raskt. Det kan derfor spørres om det er nødvendig med ytterligere føringer i så måte. Advokatforeningen tiltrer forslaget om å innføre en målsetning om at spørsmålet bør avgjøres innen én måned. Om ikke annet så vil en slik målsetning uttrykke hva som normalt er å anse som en siste frist hva gjelder avgjørelse av spørsmålet om åpning av konkurs.
3.2 Hvilken målsetting bør settes for sakene som i notatet er kalt ”Spesielle tvistesaker”?
Advokatforeningen tiltrer forslaget om å sette en målsetting for de ”spesielle tvistesakene” om avvikling av minst 75 % av sakene innen 9 måneder.
På bakgrunn av de ulike sakstyper som faller inn under kategoriseringen, og ikke minst på grunn av at det stilles som målsetning at det kun er 75 % av alle de aktuelle sakene som skal avvikles innen den aktuelle fristen, er Advokatforeningen enig i at en målsetning om avvikling innen 12 måneder oppleves som defensivt.
3.3 I notatet er det for tingrettene foreslått en egen målsetting for meddomsrettssaker med strafferamme over seks år. Bør denne kategorien i stedet kalles ”spesielle meddomsrettssaker” og lengde på hovedforhandling trekkes inn som et tilleggskriterium?
Advokatforeningen vil fremheve at de frister som er foreslått for prioriterte saker, alminnelige straffesaker og saker med strafferamme over 6 år, er for knappe. Advokatforeningen er bekymret for at disse fristene vil gå på bekostning av muligheten til å forberede sakene på forsvarlig måte, og mener derfor at disse korte fristene er rettssikkerhetsmessig betenkelig.
Advokatforeningen vil fremheve at innenfor disse fristene skal man først motta oppnevning fra retten. Deretter skal dokumenter sendes fra påtalemyndigheten, og tiltalte skal innkalles for gjennomgang av saken før forsvarets bevisoppgave kan utarbeides og sendes til retten og påtalemyndigheten.
Videre fremheves at det regelmessig settes frist for bevisoppgave senest 3 uker før hovedforhandlingen starter. Dette utgjør en grense for når forsvarers arbeid med saksforberedelsen skal være ferdig.
De foreslåtte frister er så knappe at de ikke etterlater noe slingringsmonn i forhold til den ideelle saksforberedelse. Det finnes mange årsaker til at man får avvik fra dette. Påtalemyndigheten er ikke sjeldent sen med å sende dokumenter. Som illustrasjon kan nevnes at man altfor ofte erfarer at dokumentene ikke er kommet advokatene i hende til klientmøtet også der hvor møtet berammes langt frem i tid av hensyn til påtalemyndighetens saksbehandllingstid, eksempelvis tre-fire uker etter oppnevningen.
Ved gjennomgang av de oversendte dokumentene oppdager man tidvis at noe mangler, og må ta en ny kontakt med politi og påtalemyndighet. Videre skal det etableres kontakt med en klient som man ofte ikke kjenner til fra tidligere, med adresseopplysninger som langt i fra alltid er korrekt. Det er ikke alle tiltalte i straffesaker som er like presise i sin dokumenthåndtering og sin måte å forholde seg til møteinnkallinger på, slik at man regelmessig også ser forsinkelser av denne grunn. Etter samtale med klient og gjennomgang av dokumenter vil det noen ganger være behov for samtaler med vitner og for undersøkelser av sakens rettslige side før man tar stilling til bevisoppgaven.
Tidvis har den tiltalte også andre gjøremål som kan medføre at det er vanskelig å stille både i møter med sin forsvarer, og til hovedforhandling innen de foreslåtte frister. Eksempelvis kan arbeid i turnus medføre at beramming innenfor fristene medføre at tiltalte må ta en ekstra friperiode, med tilhørende økonomisk tap.
Videre fremheves at det frie forsvarervalg er et grunnleggende prinsipp, se eksempelvis
EMK art. 6. Erfaringen er at dette uthules ved at overholdelse av frister gis forrang fremfor det frie forsvarervalget.
Advokatforeningen fremhever videre at erfaringen er at man i liten grad blir hørt med at det foreligger et behov for omberamming, utsettelse og fristoverskridelse. Hensynet til effektivitet er her gitt forrang fremfor hensynet til rettssikkerhet.
Advokatforeningen vil videre fremheve at det formentlig er mer å vinne på å effektivisere etterforskningen og saksbehandlingen i påtalemyndigheten. Av rettspraksis om tidsbruk ser man at liggetid er det vesentligste problemet, herunder at man venter på svar fra rettstoksikologisk institutt eller fra andre sakkyndige. Når saken først er brakt inn for retten har man i større grad mulighet for å balansere de ulike interesser. Det er påfallende at det er på dette stadiet man skal legge de største bindingene på prosessen.
Advokatforeningen finner samlet sett ikke å kunne slutte seg til fristforslagene på dette punkt.
Vennlig hilsen
Berit Reiss-Andersen Merete Smith
leder generalsekretær