Sendt 25. januar 2008
Adressat: Domstoladministrasjonen
Vi viser til Domstoladministrasjonens høringsbrev av 26. oktober 2007 vedrørende ovennevnte høring.
1. Innledning
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess og lovutvalget for sivilprosess og voldgift.
Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Harald Stabell (leder), Kristin Barth-Larsen, Sven Crogh, Arild Dyngeland, Erling Lyngtveit, Inger Marie Sunde og Torfinn Svanem. Lovutvalget for sivilprosess og voldgift består av Vidar Strømme (leder), Finn Magne Prydz, Grethe Gullhaug, Svein Aage Valen og Brynjar Østgård.
2. Bakgrunn
Advokatforeningen er positiv til at det fastsettes etiske regler for dommere. Advokatforeningen vil særlig fremheve behovet for slike normer når det gjelder samhandlingen mellom dommeren på den ene side, og det rettssøkende publikum og øvrige aktører på den annen side.
Reglene vektlegger en effektiv, vennlig og bestemt opptreden fra dommerens side. Dette idealet samsvarer etter Advokatforeningens syn også godt med ånden i den nye tvisteloven. De etiske reglene vil også kunne medføre en økt opplevelse av rimelighet og rettferd, samt bidra til å øke trivselen for de øvrige aktørene som har sin arbeidsplass i retten.
Arbeidsgruppen har, på side 18 i utkastet, påpekt at dommernes yrkesutøvelse i betydelig utstrekning er regulert gjennom reglene i prosesslovgivningen. Advokatforeningen er likevel av den oppfatningen at det vil være en fordel om man supplerer den regulering som er gitt i prosesslovene med mer generelle atferdsregler, både i forhold til andre situasjoner, i forhold til andre persongrupper, og ved at det fører til bevisstgjøring rundt hva som er ønsket dommeratferd.
Advokatforeningen er videre enig i at det også for dommerne vil være en fordel å ha klare retningslinjer å forholde seg til. Skrevne retningslinjer gir bedret rettssikkerhet for dommerne. Advokatforeningen peker på at det vil måtte foretas en avveining mellom forutberegnelighetshensyn på den ene side og hensynet til at retningslinjene skal kunne utvikle seg i praksis i tråd med samfunnsutviklingen og de forventninger publikum og aktørene i rettsvesenet har til dommere. I denne forbindelse vises til regler for god advokatskikk punkt 1.3 som regulerer advokaters opptreden. Bestemmelsen lyder:
"En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse."
Bestemmelsen er forholdsvis åpen og etterlater rom for en utvikling med hensyn til hva som til enhver tid skal anses som god advokatskikk. Bestemmelsen er formentlig den hyppigst anvendte ved vurderingen av hva som er god advokatskikk. Disiplinærorganenes anvendelse av denne synes ikke å fremby store rettssikkerhetsmessige vansker. Etter Advokatforeningens syn er det ikke grunn til å vurdere dette vesentlig annerledes i forhold til dommere.
3. Spørsmålet om hvilken form reglene bør gis
Arbeidsgruppen har foreslått at reglene vedtas som forskrift, på samme måte som reglene om god advokatskikk.
Advokatforeningen er enig i dette forslaget.
Det er naturlig at de etiske regler for dommere gis samme status som de tilsvarende regler for advokater. Til dette kommer at det heller ikke synes å foreligge hensiktsmessige alternativer til dette. Med det preg av retningslinjer som normer har, er det ikke naturlig å fastlegge disse i lovs form. På den annen side er normene såpass viktige at det ikke er naturlig å fastslå dem i en form for uforpliktende "Vær varsom- plakat".
De etiske reglene får riktignok etter dette et noe uavklart forhold til de regelsett som kan medføre konsekvenser for dommere. Det er ikke meningen at overtredelse av de etiske reglene automatisk skal medføre konsekvenser etter domstollovens regler om ansvar i § 201 flg, disiplinærreaksjoner etter § 235 flg, eller for eksempel overføring av saker etter tvml § 11-7 jf. 11-6.
Advokatforeningen anser imidlertid ikke dette forholdet som problematisk. Relasjonen mellom disse etiske reglene og sanksjonsbestemmelser som de nevnte, er ikke annerledes enn det man ellers ser hvor lovgivningen oppstiller en "god skikk" standard som kobles til skrevne eller uskrevne atferdsnormer som har preg av å være retningslinjer.
De etiske reglene, og den praksis som etter hvert vil følge disse, vil uansett kunne medføre en sterkere bevisstgjøring omkring dommerens rolle, høyere grad av forutberegnelighet for det rettssøkende publikum m.v. og en høyere kvalitet på samhandlingen mellom aktørene.
Advokatforeningen vil videre fremheve viktigheten av at adressatene for reglene skal oppleve et eierforhold til bestemmelsene. Advokatforeningen antar at dommere, på samme måte som andre yrkesgrupper, ønsker å opptre etisk. Et slikt eierforhold kan bedre sikres gjennom at reglene endres av dommerne selv, for eksempel gjennom et organ som Den norske Dommerforening. En slik ordning vil være bedre i samsvar med den ordning som er etablert for enkelte andre yrkesgrupper og deres bransjeorganisasjoner. Eksempelvis gjelder dette for leger, hvor Landsstyret endrer reglene, for eiendomsmeglere, hvor Årsmøtet endrer reglene, og for advokater, hvor Representantskapet endrer reglene. Regler for god advokatskikk kan deretter stadfestes eller forkastes av Kongen (justisdepartementet).
4. Reglenes materielle innhold
Advokatforeningen ser særlig reglene om dommerens opptreden under rettssaker, og forholdet til advokatene og representantene for påtalemyndigheten, som viktige. Advokatforeningen har heller ikke innsigelser til utformingen av de konkrete prinsippene, eller merknadene som utdyper disse.
Grunnregel for opptreden
Advokatforeningen deler Arbeidsutvalgets syn på at det bør fastsettes en grunnregel om dommeres atferd. Utkastets § 4 er etter Advokatforeningens syn prinsipielt viktig.
Prosessuelle grunnprinsipper
Når det gjelder de øvrige reglene fremstår det som litt tilfeldig at enkelte prinsipper som allerede er nedfelt i prosesslovgivningen har kommet med i de etiske regler, mens andre tydeligvis har falt utenfor. F eks har det prosessuelle kontradiksjonsprinsippet fått en plass i reglenes § 9, mens det grunnleggende proporsjonalitetsprinsippet i den nye tvisteloven ikke er direkte uttalt på samme måte. Dette medfører imidlertid ikke konkrete forslag om endringer fra Advokatforeningens side.
Ytringsfrihet og politisk virksomhet
Dommeres ytringsfrihet er behandlet i § 25 i utkastet, og adgangen til politisk virksomhet i § 33. Etter Advokatforeningens syn er det ønskelig at den erfaring og innsikt som dommere besitter, også kommer samfunnet til gode gjennom dommeres deltagelse i debatter og annen virksomhet. Advokatforeningen er selvsagt enig i at den enkelte dommer bør utvise en viss forsiktighet og omtanke m.v., av hensyn til domstolenes anseelse. Når denne plikten til forsiktighet og omtanke nedfelles i forskrifts form, er det imidlertid viktig å påse at dette ikke medfører noen svekkelse dommeres reelle ytringsfrihet. Ved denne vurderingen må det også ses hen til dommernes uavhengighet. Allerede det forhold at utsagn i debatter mv. kan bli møtt med anførsler om at dommeren forgår seg mot etiske regler, kan medføre en uønsket tilbakeholdenhet fra dommerhold. Vi antar at dette er hensyntatt ved at disse bestemmelsene er utformet som "bør - regler". Etter Advokatforeningens syn bør det understrekes ytterligere, for eksempel i kommentarene, at dette er hensyn dommeren selv bør vektlegge - det er ikke meningen at dommerens vurdering skal være gjenstand for overprøving av andre.
Forholdet til media
Dommerens forhold til media er behandlet i § 24 i utkastet. Bestemmelsen foreskriver at dommeren skal foreta en "balansert avveining mellom hensynet til offentlighet og hensynet til sakens opplysning og til personvern". I kommentarene er det vist til heftet Dommerne og mediene fra 2006.
På dette punkt vil Advokatforeningen peke på at en slik konkret avveining vil kunne være i strid med prinsipper om offentlighet og informasjonskrav, slik dette er nedfelt i EMK og i den nye tvisteloven. I en rekke tilfeller, som det fører for langt å komme inn på her, har offentligheten krav på informasjon uten at dette skal underkastes noen forutgående avveining. Vi viser til tvisteloven § 14-1 og EMK artikkel 6. Det bør klargjøres at bestemmelsen gjelder praktiseringen av "meroffentlighet" i de tilfeller hvor det ikke allerede foreligger et informasjonskrav.
Forholdet til advokater
Advokatforeningen er positiv til at man har en regulering av dommerens forhold til advokater. Det er godt samsvar mellom den regulering som er foreslått i utkastets
§ 23 på den ene side, og regler for god advokatskikk punkt 4.1. på den annen.
Advokatforeningen vil fremheve viktigheten av at dommerne har respekt for advokatenes oppgaver i rettspleien. Dette har flere sider. Her nevnes at advokaten har en etisk plikt til å ivareta klientens interesser. I dette ligger også at klienten skal ha en opplevelse av at hans interesser ivaretas. Videre fremheves at advokaten vil være forberedt til saken på en annen måte enn dommeren. Advokatens spørsmål til parter og vitner kan relatere seg til sammenhenger som dommeren ikke har oppfattet på det aktuelle stadiet av saken.
Forslagene som ikke er nærmere kommentert ovenfor støttes av Advokatforeningen
Vennlig hilsen
Anders Ryssdal Merete Smith
leder generalsekretær