Sendt: 15. februar 2008
Adressat: Justisdepartementet
Vi viser til departementets høringsbrev av 14. november 2007 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Harald Stabell (leder), Kristin Barth-Larsen, Sven Crogh, Arild Chr. Dyngeland, Erling O. Lyngtveit, Inger Marie Sunde og Torfinn Svanem.
Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse:
Høringsinstansene er særlig bedt om å uttale seg til spørsmålet om kriminalomsorgen skal ha adgang til å ta stikkprøver av domfelte. Departementet opplyser at det legges opp til at forskriften skal utfylles med retningslinjer.
I høringsbrevet uttales det at straffeloven § 53 første ledd bokstav e nå er endret av Stortinget. Dette formodes å bero på en inkurie ettersom den aktuelle bestemmelse som ble endret ved lov av 29. juni 2007 nr. 84 var § 53 nr. 3 bokstav e, jf. også forskriftsutkastets § 1.
Hjemmel for å regulere program mot upåvirket kjøring gjennom forskrift er gitt i straffeloven § 53 nr. 6, som ble endret samtidig med § 53 nr. 3 bokstav e.
Advokatforeningen anser det ønskelig og nødvendig med en nærmere forskriftsregulering. Ved en slik regulering bør det tilsiktes gitt klare retningslinjer som gir minst mulig rom for tolkingstvil, samtidig som det tilrettelegges for en smidig praktisering av ordningen.
Til utkastets § 4. Saksbehandlingsregler:
Det uttales her at:
Forvaltningsloven gjelder med følgende unntak:
a) Domfelte eller tilsatte i kriminalomsorgen kan ikke være fullmektig for en person som er under gjennomføring av program mot ruspåvirket kjøring.
..........
Hva som her menes med Domfelte fremstår som uklart. Formodentlig er tanken ikke å ekskludere enhver som er domfelt for straffbart forhold uavhengig av når slik domfellelse måtte ha skjedd og hva vedkommende måtte ha blitt domfelt for. Hvorvidt unntaket er ment å gjelde for personer som er domfelt i samme sak/sakskompleks eller for personer som tidligere er domfelt for likeartede/tilsvarende forhold, kan ikke leses ut av den foreslåtte formulering. Utkastets § 4 vil etter sin ordlyd rekke atskillig lengre enn det kan være saklig grunnlag for. I fall den advokat som har bistått som forsvarer tidligere har blitt domfelt i straffesak, vil således ordbruken kunne oppfattes å være til hinder for at vedkommende kan bistå sin klient i forbindelse med programgjennomføringen. Dette kan neppe være tilsiktet, og bør heller ikke være det.
§ 4 bør klargjøres og omformuleres på dette punkt.
Til utkastets § 5. Rekvirering av personundersøkelse :
Bestemmelsens annet pkt. er i utkastet gitt slik ordlyd:
I rekvisisjonen skal påtalemyndigheten opplyse om den ønsker en vurdering av siktede med tanke på program mot ruspåvirket kjøring.
Den valgte formulering etterlater inntrykk av at påtalemyndigheten skal gi uttrykk for hvorvidt påtalemyndigheten selv ønsker - eller evnt. ikke ønsker - en slik vurdering. Poenget er formodentlig at påtalemyndigheten i rekvisisjonen skal opplyse at det ønskes en slik vurdering.
Det fremgår av straffeprosessloven § 162, første punktum, at beslutning om å innhente personundersøkelse prinsipalt treffes av påtalemyndigheten. Ellers treffes beslutningen av retten, heter det i § 162, annet punktum. Om dette vises til Justis- og politidepartementets Rundskriv G-2000-23 av 23.02.2002 , pkt. 3.2. Rekvirering av personundersøkelser :
Etter strpl. §162 er det påtalemyndigheten eller retten som rekvirerer personundersøkelse. Dersom kriminalomsorg i frihet mottar forespørsel om personundersøkelse med egnethetsvurdering for samfunnstjeneste fra den siktede, hans forsvarer eller andre, skal man henvise vedkommende til påtalemyndigheten eller retten.
Justis- og politidepartementet fremhever i høringsbrevet at utkastet innebærer at dagens egnethetsvurdering i personundersøkelsen ikke videreføres. Advokatforeningen er enig i dette. Hvorvidt siktede kan anses egnet, bør vurderes av den domstol som tar stilling til reaksjonsspørsmålet.
Når dette er situasjonen, blir annet punktum i utkastet til § 5 misvisende for så vidt som tema for rekvisisjonen her angis som en vurdering av siktede med tanke på program mot ruspåvirket kjøring. Formålet med undersøkelsen bør være som angitt i straffeprosessloven § 162, annet ledd, men med en tilføyelse som synliggjør at undersøkelsen skal benyttes ved rettens vurdering av om siktede bør idømmes program mot ruspåvirket kjøring som straffereaksjon.
Advokatforeningen vil foreslå at forskriftens § 6 gis slik ordlyd:
Personundersøkelse skal alltid rekvireres fra kriminalomsorgen når det kan være aktuelt å idømme program mot ruspåvirket kjøring etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e.
Rekvisisjon om personundersøkelse fremsettes av påtalemyndigheten, eventuelt av retten ,jf. straffeprosessloven § 162. I rekvisisjonen skal opplyses at det ønskes fremskaffet opplysninger om den siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter med tanke på idømmelse av program mot ruspåvirket kjøring.
Til utkastets § 6. Innholdet i personundersøkelsen:
Siden utkastet til forskrift innebærer at dagens egnethetsvurdering i personundersøkelsen ikke videreføres, jf. ovenfor, finner Advokatforeningen grunn til å reise spørsmål ved om utkastets annet ledd, siste punktum, bør utgå.
Til utkastets § 8. Innhold i programmet :
Programmet skal tilrettelegges av kriminalomsorgen. Dette bør fremgå av første ledd, som i første punktum kan gis følgende ordlyd:
Kriminalomsorgen skal tilrettelegge innholdet i programmet ut fra den enkeltes forutsetninger og behov.
Av utkastets § 8, annet ledd, fremgår blant annet at programmet skal inneholde kartlegging av et eventuelt behandlingsbehov. Samtidig heter det i femte ledd at Domfelte skal kontakte helsetjenesten for kartlegging av behandlingsbehov. Innholdet av utkastets femte ledd fremstår som et absolutt krav til domfelte, men samtidig noe uklart. Advokatforeningen foreslår følgende alternative formulering:
Kriminalomsorgen kan pålegge domfelte å kontakte lege eller annen nærmere angitt helsetjeneste for kartlegging av behandlingsbehov.
Advokatforeningen har ikke merknader til forslaget om at gjennomføringstiden settes til ti måneder og at dette regnes fra det tidspunktet domfelte møter første gang hos kriminalomsorgen. Dette bør fremgå av forskriften. § 8 siste ledd foreslås gitt følgende ordlyd:
Gjennomføringstiden, som beregnes fra det tidspunkt domfelte første gang møter hos kriminalomsorgen, er ti måneder med mindre retten har bestemt en lengre gjennomføringstid.
Til utkastets § 11. Kontroll :
Advokatforeningen slutter seg til utkastets alternativ 1. Formålet med idømmelse av program tilsier at kriminalomsorgen også bør kunne gjennomføre stikkprøvekontroll uten konkret mistanke. Krav om konkret mistanke vil kunne åpne for diskusjon om påleggets rettmessighet, noe som vil harmonere mindre bra med ønsket om å gi domfelte klarhet og forutsigbarhet om hva som er vilkårene for å delta i programmet, jf. utkastets § 10, tredje ledd, annet punktum.
Til utkastets § 14. Brudd på vilkår :
I utkastets fjerde ledd heter det:
Dersom domfelte bryter vilkårene alvorlig eller gjentatt skal kriminalomsorgen innkalle domfelte til en samtale om bruddet. Deretter oversendes saken regionalt nivå med innstilling om fullbyrding av den subsidiære fengselstraffen.
Det er nærliggende å oppfatte den valgte formulering dit hen at alvorlig eller gjentatte vilkårsbrudd skal medføre innstilling til regionalt nivå om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff. I så fall er det naturlig at domfelte orienteres om at dette vil bli gjort - og om grunnlaget for dette. Ut over dette er det umiddelbart ikke lett å se hva hensikten med en samtale med domfelte skal være - når utfallet uansett er gitt.
Hvis tanken er at domfelte skal gis anledning til å fremkomme med sine kommentarer til spørsmålet om fullbyrding av den subsidiær fengselsstraffen og at slike kommentarer skal nedtegnes, bør dette fremgå av forskriften. I motsatt fall kan fjerde ledd for bedre klargjøring gis følgende utforming:
Dersom domfelte alvorlig eller gjentatt bryter vilkårene, skal kriminalomsorgen oversende saken til regionalt nivå med innstilling om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraffen. Før dette gjøres skal domfelle innkalles til en samtale og gjøres kjent med videre saksgang og om bakgrunnen for dette.
...........
Advokatforeningen har for øvrig ikke merknader til forskriftsutkastet.
Vennlig hilsen
Merete Smith
generalsekretær