Etterlengtede endringer i rettshjelpsloven
- Endelig nærmer vi oss en rettshjelpslov som sikrer at rettshjelp blir et reelt velferdsgode, uttaler Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.
Endringene som regjeringen foreslår gjelder sakstypene med inntekts- og formuesgrenser, og introduserer en ny modell for økonomisk behovsprøving som tar utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne.
Hovedformålet er i tråd med det Advokatforeningen lenge har tatt til orde for, nemlig at flere personer skal få støtte til rettshjelp. Med regjeringens forslag, anslås det at dekningsgraden samlet sett vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent av befolkningen.
Advokatforeningen har lenge ment at det er helt nødvendig at de økonomiske grensene for rettshjelp knyttes opp til folketrygdens grunnbeløp (G), og ikke til et fast beløp, slik det er i dag. Denne endringen er noe av det viktigste i regjeringens forslag. Det vil bidra til at grensen justeres årlig. Inntektsgrensen vil ifølge den nye loven være på 5G (593 100 i juni 2023).
En annen endring er at egenandelen blir tilpasset den enkeltes økonomi. Egenandelen vil da øke med betalingsevnen. De med lavest betalingsevne vil være fritatt fra egenandel, men flere vil få noe dekket. Innkrevingen av egenandelen overføres fra advokatene til staten.
- Advokatforeningen har lenge vært pådriver for disse endringer i rettshjelploven. Tilgang på rettshjelp er grunnleggende i en rettsstat, og vi ønsker disse endringene velkommen, sier Smith.
- Lovforslaget som er lagt fram nå er et viktig og riktig steg på veien. Senere skal også førstelinjeordningen utredes, noe som blir veldig spennende, fortsetter Smith, og viser samtidig til Advokatforeningens utredning som bekrefter at landets advokater er klare til å bidra inn i en slik tjeneste.