Høring

Strømprisutvalgets rapport

Adressat
Olje- og energidepartementet
Skrevet av
Energirett, vannkraft, olje og gass
Sendt 15. desember 2023

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2 Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Olje- og energidepartementet, publisert den 12. oktober 2023, med høringsfrist den 15. desember 2023. Høringen gjelder rapport fra Strømprisutvalget. 

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for energirett, vannkraft, olje og gass. Lovutvalget for energirett, vannkraft, olje og gass består av Jan Birger Jansen (leder), Aksel Sebastian Tannum, Hallvard Gilje Aarseth, Uzma Sadaf Bhatti, Cathrine Bjørge Hetland, Christian Poulsson, Anne Elisabeth Wedum og Anders Rødland.

3 Innledende bemerkninger 

Strømprisutvalget har avgitt en grundig og instruktiv rapport om markedene og prisfastsettelse på strøm. Advokatforeningen kan i hovedtrekk slutte seg til de vurderinger og forslag som kommer frem i rapporten, men vil komme med enkelte merknader nedenfor.

En analyse av strømmarkedene har to komponenter som begge er viktige for den prisen for strøm som belastes brukerne. Det første elementet er en vurdering av om markedet fungerer effektivt, det vil si at markedet kan håndtere tilfeller av svikt i balansen i markedet, og at aktørene i markedet ikke påføres unødige kostnader.

Det andre elementet er fordelingsvirkningene av prisendringer. Selv om markedet kan levere strøm kostnadseffektivt, og dermed til lavest mulig pris i et fritt marked, vil endringer i priser kunne lede til omfattende diskusjoner om rettferdige priser og fordelingstiltak. Fordelingsvirkningene er i første rekke et spørsmål om politiske prioriteringer. Tiltak for å møte misnøye mot høye strømpriser, som for eksempel den norske strømstøtteordningen, vil kunne påvirke markedet noe, for eksempel ved at tiltakene reduserer incentivene til strømsparing. Denne virkningen må imidlertid antas å være beskjeden. 

Rapporten er inne på dette temaet bl.a. i punkt 2.5 der det uttales:

Et ekspertutvalg kan vurdere sammenhenger og konsekvenser, men det skal ikke foreta verdibaserte valg som bestemmer hvordan byrder og goder fordeles. Dette er en politisk oppgave. Derfor kommer ikke utvalget med mange konklusjoner om hva som bør gjøres. 

Advokatforeningen er enig i at de to elementene i utviklingen av strømprisen må drøftes atskilt.

4  Engrosmarked og sluttbrukermarked

4.1 Engrosmarkedet

Utvalget vurderer det norske engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet hver for seg. I rapporten punkt 7.6 drøfter utvalget om det norske engrosmarkedet fungerer, og konkluderer: 

Samlet sett tyder dette på et veldesignet markedet, men med et visst potensiale for forbedringer.

Konklusjonen tilsier at endringer i markedsreguleringen, med unntak av et visst potensiale for forbedringer, vil ha liten betydning for å skape et mer effektivt marked. Advokatforeningen støtter denne vurderingen.

4.2 Sluttbrukermarkedet

I drøftelsen av sluttbrukermarkedet peker utvalget i punkt 2.7.2 på at:

Strømleverandørene har fått et dårlig omdømme i Norge. Markedet har høy grad av konkurranse, men det er likevel klare informasjonsproblemer og enkelte leverandører har tilsynelatende svært høy fortjeneste. Det er krevende å finne effektive tiltak mot at kunder kjøper eller blir fakturert for tilleggstjenester de ikke trenger, eller at de ikke forstår avtalevilkårene i strømavtalen, slik det stadig kommer eksempler på. Dette er en risiko spesielt for sårbare forbrukere. Det er i de siste årene gjennomført en rekke tiltak, og nye er varslet. Styrket håndheving av regelverket for forbrukervern og økt bruk av sanksjonering er aktuelle tiltak.

Tilsvarende er pekt på i punkt 8.7.2.

Advokatforeningen støtter utvalgets vurderinger, og vil særlig peke på at strømleveranse i utgangspunktet er et enkelt produkt i kraft av en homogen vare. Der produktet utvides med andre elementer som prissikring over tid og forskjellige prisvarianter med avtaleregulerte endrings- og oppsigelsesregler, samt kombinasjonselementer i markedsføringen, blir transaksjonsavtalene i markedet kompliserte og svekker effektiviteten i markedet. Som eksempel vil strømavtaler kunne inkludere tilleggselementer som forbruker ikke har behov for, men som øker prisen for strømleveransen.

Advokatforeningen støtter utvalget i at det er behov for endringer i sluttbrukermarkedet som vil kunne gi økt tilgjengelighet og bevissthet rundt produktet og de tilleggstjenester som tilbys, og gi en bedre forståelse av den reelle strømkostnaden. Et bedre informasjonsgrunnlag vil også øke bevisstheten rundt sparetiltak som kan effektivisere og redusere det samlede forbruk.

5 Informasjon og rammebetingelser

Utvalget drøfter i punkt 16.4.1 en del tiltak rettet mot å bedre informasjonsgrunnlaget for kundene. Utvalget peker på at en av utfordringene er vanskelighetene med å sammenligne påslag og dermed kostnader ved ulike typer avtaler. Advokatforeningen kan i hovedtrekk støtte de forsalgene utvalget drøfter, men vil særlig kommentere punkt 16.4.2.1 om pålegg om tilbud av fastprisavtaler. Det fremholdes der:

Et tilbud om fastprisavtale kan utformes på ulike måter, men et hovedpoeng må være at informasjon om fastprisavtale kommuniseres sammen med informasjon om spotprisavtale slik at kunden tar stilling til hvilken type avtale kunden ønsker.

Lignende synspunkter fremholdes in punkt 16.4.2.3 om påbud om tilbud av standardiserte avtaletyper.

Advokatforeningen støtter tiltak som kan gi bedre grunnlag for kundens valg, og mer klarhet i avtaleforholdet.  

Et mulig tiltak som kunne bidra i så måte er å gi påbud om at alle strømleverandører plikter løpende å stille pris til kunde basert på en enkel standardavtale som utarbeides og oppdateres for eksempel av Forbrukerombudet. Avtalen kan inneholde enkelte valg, som for eksempel spot pris, eller en eller seks måneders fastpris slik at kunden kan ivareta sine behov. Men produktet må være enkelt å forstå og sammenligne. Ved at alle leverandører plikter å gi pris basert på en standardavtale, vil det være enkelt for strømkundene å foreta informerte valg.

Et slik tiltak vil gjøre markedet mer oversiktlig, og redusere kostnader til markedsføring og til kjøp av unyttig tilleggsytelser. Det vil være enkelt for strømkundene å hente inn pris basert på standardavtalen hos flere leverandører. I og med at det er mange strømleverandører i markedet, må det også forventes en reell konkurranse om å tilby de beste prisene basert på avtalen.

Et slik tiltak vil ikke kreve ytterligere inngrep i strømleverandørenes markedsføring og konkurranse om kundene. Det er godt mulig både leverandører og kunder kan finne andre produkter mer hensiktsmessige eller rimeligere, og det vil de fritt kunne forholde seg til.

Advokatforeningen mener at et slik tiltak ville gi et godt bidrag til å forenkle markedet, gjøre det mer transparent og sette strømkunder i bedre stand til å foreta informerte valg.

6 Avslutning

Advokatforeningen finner Strømprisutvalgets rapport grundig og instruktiv. Advokatforeningen støtter at engrosmarkedet i Norge ser ut til å fungere effektivt, mens det er grunn til å anta at forbrukermarkedet er lite oversiktlig og vanskelig å orientere seg i for kundene. Advokatforeningen støtter i hovedsak de tiltakene utvalget har vurdert som kan bidra til økt transparens og bedre kundenes grunnlag for valg av avtaler.

Et forslag fra Advokatforeningen i den retning er at det utarbeides en enkel standardavtale for strømleveranser som alle strømleverandører plikter å gi en pris på. Avtalen kan ha et begrenset antall valg slik at kundene kan tilpasse avtalen til sine behov, som for eksempel spot eller en viss grad av fastpris. Et slikt obligatorisk pristilbud vil bedre konkurransen i markedet, og redusere kostnader med liten nytte.


                                                   Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                   Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær