Forslag om lov om informasjonstilgang mm. for det eksterne utvalget som skal granske utenlandsadopsjoner til Norge
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Barne- og familiedepartementets høring av 23. august 2023, med høringsfrist den 4. oktober 2023
Høringen gjelder forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for det eksterne utvalget som skal granske utenlandsadopsjoner til Norge.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett. Lovutvalget består av Kristian Brandt (leder), Fredric Holen Bjørdal, Knut Erik Marthinussen Harjang, Siv Myrvold-Torsnes og Jørgen Aandal Vangsnes, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens merknader
Formålet med lovforslaget er å gi granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner tilgang til informasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte. Det overordnede formålet med granskingen er å gi svar på om det har forekommet ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge.
Advokatforeningen nevner for ordens skyld at det de siste årene er gitt flere særlover om opplysningsplikt til offentlig oppnevnte granskingsutvalg. Advokatforeningen finner grunn til å gjenta sine synspunkter i denne sammenheng.
Høringsuttalelsen er begrenset til lovforslaget § 2. Bestemmelsen innebærer at enhver uhindret av taushetsplikt kan gi utvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid. Loven hjemler et fritak for taushetsplikt, men ingen forklaringsplikt for granskingsutvalget.
Departementet legger til grunn at fritak fra forvaltningsmessig taushetsplikt ofte også kan begrunnes i forvaltningslovens unntaksbestemmelser (høringsnotatet side 8). Bestemmelsen er dermed særlig aktuell for personer med yrkesmessig/kallsmessig taushetsplikt, slik som leger, advokater, etc.
Forslaget oppstiller som nevnt ingen forklaringsplikt, heller ikke for de som er underlagt yrkesmessig/kalls-messig taushetsplikt. Advokatforeningen vil imidlertid peke på at andre regelsett kan være til hinder for at opplysningene gis. For det første kan taushetsplikten følge av relevante yrkesetiske regler, slik som Regler for god advokatskikk punkt 2.3 og Etiske regler for leger § 4. For det andre kan det følge av Norges internasjonale forpliktelser, slik som EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav b og c (jf. Rt-2012-1601 avsnitt 30) og EMK artikkel 8.
Høringsnotatet inneholder en kort drøftelse av forholdet til EMK artikkel 8 (se side 19) hva gjelder taushetsplikt for advokater. Advokatforeningen slutter seg til at utlevering av slike opplysninger er "særlig inngripende". Noen nærmere konkret vurdering av forholdet til EMK artikkel 8, og hvilke krav bestemmelsen stiller, følger imidlertid ikke av høringsnotatet. Advokatforeningen viser i denne sammenheng til HR-2018-104-A avsnitt 29 flg. I dette tilfellet er formålet med fritaket å redusere risikoen for ulovlige eller uetiske adopsjoner i fremtiden. Selv om dette er et legitimt formål etter konvensjonen, har Advokatforeningen vanskelig for å si at denne type generelle interesser skal være tilstrekkelig tungtveiende til å oppheve den kallsmessige taushetsplikten uten samtykke fra den det gjelder. Det må i hvert fall gjelde når departementet fremhever dette som et generelt synspunkt, uten å vise til at det må skje en avveining i det enkelte tilfelle.
Det ligger i dette at EMK i en rekke tilfeller vil kunne være til hinder for at opplysninger gis uhindret av taushetsplikt. Loven må i så måte tolkes innskrenkende, noe som det ville vært en fordel om fremgikk direkte av lovteksten, heller enn gjennom de generelle bestemmelsene i menneskerettsloven §§ 2 og 3.
Det er derfor av betydning at opplysningsadgangen som nå lovhjemles ikke etterlater et inntrykk av at opplysninger skal eller bør gis. På bakgrunn av gjennomgangen over vil flere av de yrkesgruppene som er nevnt, slik som advokater og leger, på annet grunnlag uansett være avskåret fra å gi opplysninger.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær