Forslag til EU-regelverk om miljøpåstander og miljømerker
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet om EU-kommisjonens forslag til direktiv om miljøpåstander og miljømerker publisert 22. juni 2023, med høringsfrist den 1. september 2023.
Advokatforeningen legger til grunn at direktivforslaget er EØS-relevant og at Norge i utgangspunktet har en folkerettslig forpliktelse til å gjennomføre direktivet, men finner likevel grunn til å komme med noen prinsipielle innvendinger til selve direktivforslaget og dets materielle innhold.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft. Lovutvalget består av Arne Oftedal (leder), Cathrine Aulie, Einar Bratteng, Cathrine Hambro, Liv Monica Stubholt og Camilla Meland Madsen som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til de enkelte forslagene
Advokatforeningen er i utgangspunktet positive til at virksomheter som reelt sett er «bærekraftige/grønne» og markedsfører seg som dette bør ha en viss beskyttelse mot andre aktørers uberettigede bruk av bærekraftbegrepet i markedsføringssammenheng. Det er likevel betenkeligheter ved forslaget på et mer overordnet samfunnsmessig plan og knyttet til de materielle reglene og den norske gjennomføringen.
3.1 Demokratihensyn
Advokatforeningen understreker at det ikke er åpenbart hva «bærekraft» er eller hva som er «grønt». FNs bærekraftsmål som presentert i Agenda 2030 etablerer 17 hovedmål og 169 undermål, noe som innebærer at en rekke gode mål og intensjoner vurdert hver for seg vil komme i konflikt med hverandre og gi opphav til en rekke vanskelige dilemmaer. Advokatforeningen påpekte dette også i høringsuttalelsen knyttet til regjeringens forslag om at «miljø» i offentlige innkjøp skulle vektes med 30 %. Spørsmålet om hva «bærekraft» er og hvordan man måler det har vært diskutert over svært lang tid, uten at man har endt opp med en klar løsning. Det vises i denne forbindelse blant annet til NOU 2005: 5 Enkle signaler i en kompleks verden - Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling med videre henvisninger. Spørsmålet om hva som er «bærekraftig» innebærer derfor unektelig en politisk prioritering, noe som i et demokratisk perspektiv bør være gjenstand for offentlig debatt.
Sistnevnte anses som særlig viktig i lys av at det er varslet en «grønn» omstilling av samfunnet, som potensielt kan ha inngripende virkning overfor den enkelte borger. Det er derfor særlig viktig at det sikres en offentlig debatt om «bærekraft» for å sikre en bred forankring av eventuelle nødvendig tiltak og for å sikre legitimiteten av politiske beslutninger. Dette direktivforslaget reduserer spørsmålet om bærekraft ned til et spørsmål om dokumentasjon med den risiko at viktige spørsmål om «bærekraft» unndras den offentlige debatten og med den konsekvens at legitimiteten til politiske beslutninger undergraves. Advokatforeningen påpeker at en rettsliggjøring av slike politiske spørsmål står i et spenningsforhold til overordnede demokratihensyn og kan virke kontraproduktivt på langsikt i forhold til en «grønn» omstilling i den utstrekning dette er politisk ønskelig.
Advokatforeningen påpeker at dette direktivforslaget i lys av det ovennevnte ikke kan ses isolert, men at dette er et av flere regleverksforslag på «miljøområdet» som innebærer en rettsliggjøring av spørsmål knyttet til miljø og bærekraft som bør være gjenstand for offentlig debatt og være bredt forankret i befolkningen. Dette må anses som særlig viktig når Norge reelt sett ikke har noen påvirkningsmulighet på det materielle innhold av de regelverk som utarbeides av EU.
3.2 Direktivets materielle innhold
Advokatforeningen viser til at direktivforslaget må ses i sammenheng med EUs forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet, jf. departementets høring av 29. juni 2022 . Etter Advokatforeningens vurdering kan det reises spørsmål om det foreliggende direktivforslaget om miljøpåstander reelt sett tilfører noe materielt nytt ved siden av forslag til «styrket forbrukervern i det grønne skiftet». Sistnevnte forslag gir allerede et betydelig vern mot ulike typer handelspraksis og markedsføring knyttet til ulike miljøpåstander. Etter Advokatforeningens syn er virkeområdet mellom regelverkene overlappende og til dels vanskelig å håndtere i praksis.
Advokatforeningen viser til at begge regelverk omfatter «miljøpåstander», mens tanken er at «Green Claims»-direktivet skal anses som lex specialis for «direkte» miljøpåstander. Påstander som er «blandede» (eller i alle fall ikke bare gjelder «miljø») omfattes av direktivet om unfair commercial practices som allerede har vært på høring.
Det er på ingen måte åpenbart hvordan dette skillet mellom regelverkene skal trekkes. Reelt sett vender dette til et spørsmål om hva «miljø» er og at bærekraftsbegrepet er svært vidt. En rekke påstander vil derfor kunne dekke «miljø» i vid forstand og direktivet gir heller ikke noen klare holdepunkter for å avgrense slik påstander. Grensesnittet mellom dette regelverket og øvrig EU-regelverk er i det hele tatt komplekst noe som illustreres av direktivets unntaksbestemmelse.
Advokatforeningen påpeker derfor at norsk gjennomføring må se «Green Claims»-direktivet og direktivet om Unfair Commercial Practices i sammenheng, med sikte på å ikke unødig øke kompleksiteten av eksisterende norsk regelverk, jf. nedenfor.
3.3 Norsk gjennomføring
Advokatforeningen påpeker at gjeldende norsk rett har etablert en rekke mekanismer mot uriktig markedsføring og uriktige miljøopplysninger, jf. blant annet markedsføringsloven, kjøps- og forbrukerkjøpsloven. I et rent nasjonalt perspektiv er det derfor rimelig å stille spørsmål ved om det eksisterer et nasjonalt behov for det europeiske regelverket om grønnvasking som nå er på høring. Samtidig er det, som nevnt innledningsvis, tale om et regelverk som er EØS-relevant og hvor Norge har en folkerettslig forpliktelse til å gjennomføre regelverket i nasjonal rett. Advokatforeningen antar at den nasjonale gjennomføringen i dette tilfellet vil være aktiv transformasjon.
I lys av at norsk rett allerede har etablert rettslige mekanismer for villedende markedsføring og opplysninger knyttet til miljø, så påpeker Advokatforeningen at det må være en målsetting å gjennomføre regelverket i nasjonal rett på en måte som ikke unødig øker kompleksiteten i nasjonalt regelverk. I denne forbindelse bør «grønnvaskingsdirektivet» og «Unfair Commercial Practices» ses i sammenheng. I den utstrekning det ikke er tale om fullharmonisering mellom europeisk og nasjonal rett bør det ses nærmere om på om grensedragningen og virkeområdet for de ulike regelverkene kan forenkles eller i større grad klargjøres ved nasjonal gjennomføring.
4 Avslutning
Advokatforeningen er positive til grunntanken om at en produsent som er bærekraftig bør ha et visst vern overfor andre aktører som uberettiget markedsfører seg eller sine produkter som «grønne» eller «bærekraftige». Slike mekanismer eksisterer i allerede i norsk rett. Gitt de overordnede demokratihensyn og behovet for offentlig debatt om hva som er «bærekraft» stiller Advokatforeningen spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten og nødvendigheten av dette regelverksforslaget.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær