Høring

Forslag til endringer i energiloven og ulike forskrifter – Tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked

Adressat
Olje- og energidepartementet
Skrevet av
Energirett, vannkraft, olje og gass
Sendt 3. januar 2024

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2  Sakens bakgrunn

Advokatforeningen viser til høringsbrev og høringsnotat fra Olje- og energidepartementet og Barne- og familiedepartementet av 3. november 2023 med forslag til endringer i energiloven, samt endringer i prisopplysningsforskriften, forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr og forskrift om kraftomsetning og nettjenester. I høringsnotatet foreslås en rekke tiltak som har som intensjon å legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig strømmarked. Det foreslås blant annet tiltak for å gi forbrukerne bedre tilgang på informasjon samt tiltak som skal gjøre det lettere å bytte strømavtale. 

Dette høringsinnspillet er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for energirett, vannkraft, olje og gass. Lovutvalget for energirett, vannkraft, olje og gass består av Jan Birger Jansen (leder), Aksel Sebastian Tannum, Hallvard Gilje Aarseth, Uzma Sadaf Bhatti, Cathrine Bjørge Hetland, Christian Poulsson, Anne Elisabeth Wedum og Anders Rødland.

3  Advokatforeningens merknader 

3.1  Generelle merknader

Advokatforeningen støtter departementenes uttalte mål om å ville gjøre sluttbrukermarkedet for strøm mer oversiktlig og forståelig for forbrukerkundene. Advokatforeningen vil likevel understreke at det er viktig at reguleringen av kraftleverandørene ikke blir så omfattende og inngripende at aktørenes forutsetninger og muligheter for innovasjon og utvikling hemmes unødig. Advokatforeningen registrerer at resultatet etter Forbrukertilsynets siste kontrollrunde våren 2023 var at kraftleverandørene i større grad enn tidligere hadde satt seg inn i gjeldende regelverk og hadde gjort tiltak for å overholde gjeldende krav, jf. høringsnotatet side 6. Den oppfølging som har funnet sted på grunnlag av dagens regelverk, synes dermed i seg selv å ha hatt positiv effekt.

Advokatforeningen støtter departementenes vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å etablere forbud mot bestemte typer strømavtaler. Å forby bestemte avtaleformer vil blant annet være reguleringsteknisk utfordrende. Det vil både være vanskelig å skulle definere hva som kan sies å utgjøre en "avtaleform" på en hensiktsmessig og treffende måte, og en slik reguleringsmåte vil også kunne føre til uønsket markedstilpasning og forsøk på omgåelse. Slik Advokatforeningen ser det, er det derfor bedre og en mer effektiv reguleringsteknikk å utforme reguleringen som konkrete krav til alle strømavtaler, slik som bestemmelsene om opplysningsplikt, angrerett mv. allerede er utformet.   

I tillegg viser vi til vårt forslag inntatt i vårt høringssvar til Strømprisutvalgets rapport datert 15. desember 2023, som innebærer at det utarbeides en enkel standardavtale for strømleveranser som alle strømleverandører plikter å gi en pris på. Avtalen kan ha et begrenset antall valg slik at kundene kan tilpasse avtalen til sine behov, som for eksempel spot eller en viss grad av fastpris. Et slikt obligatorisk pristilbud vil bedre konkurransen i markedet, og redusere kostnader med liten nytte.

3.2  Merknader til forslag om endringer i energiloven

3.2.1  Forslag til endringer i energiloven § 1-3 (definisjoner) og forslag til ny § 4

A1 om virkeområde for kapittel 4A
I tilknytning til departementenes forslag om regulering av strømavtaler til forbrukerkunder, foreslår departementene å innta definisjoner av begrepene kraftleverandør og forbruker i energilovens definisjonsbestemmelse. 

Advokatforeningen støtter forslaget om å definere sentrale begrep som er tenkt benyttet i den foreslåtte reguleringen. Advokatforeningen vil bemerke at begrepet "kraftleverandør" allerede benyttes i flere andre lover, herunder forbrukerkjøpsloven § 2, strømstønadsloven og i en rekke av energilovens forskrifter. Det bør tilstrebes at definisjonene så langt mulig er sammenfallende. I høringsnotatet er det påpekt at den foreslåtte definisjonen av kraftleverandør "sammenfaller" med definisjonen i forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3 første ledd. Den foreslåtte definisjonen og forskriftens definisjon er imidlertid ikke helt lik. Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3 første ledd fastslår at "omsetningskonsesjonær som selger elektrisk energi til sluttbruker" skal regnes som kraftleverandører. I den samme bestemmelsen heter det imidlertid også at "sluttbrukere som handler i organiserte markeder" er å regnes som "kraftleverandører". Forarbeidene bør klargjøre om det er noen materiell forskjell mellom det foreslåtte forbrukerbegrepet i energiloven §1-3 og i forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3 første ledd. 

3.2.2 Forslag om plikt til å informere om gebyr ved oppsigelse av kraftavtale (ny § 4A-2 i energiloven)

I forslag til ny § 4A-2 i energiloven er det foreslått at kraftavtaler som inneholder vilkår om gebyr ved oppsigelse skal gi "et regneeksempel i avtalevilkårene som viser hvordan et slikt gebyr beregnes". 

Etter Advokatforeningens syn er det en lite heldig reguleringsteknikk at man her tar sikte på å detaljregulere plikt til å inkludere et regneeksempel i avtalevilkårene mens det i kapittelet for øvrig – som har den generelle overskriften "Omsetning av elektrisk kraft til forbrukere" – ikke sies noe generelt om hvilken opplysningsplikt en kraftleverandør har ved omsetning av kraft. Etter Advokatforeningens syn hører den type detaljregulering av enkeltelementer ved kraftleverandørenes opplysningsplikt som her foreslås lovfestet mer naturlig sammen med den øvrige reguleringen av opplysningsplikten som er gitt i prisopplysningsforskriften kapittel 6. 

Det samme gjelder for innholdet i forslag til ny § 4A-2 om informasjon om gebyrets størrelse. En fragmentert regulering av kraftleverandørenes opplysningsplikt, hvor enkelte detaljbestemmelser er gitt i energiloven og andre i prisopplysningsforskrifte er verken hensiktsmessig for forbrukerne eller for kraftleverandørene. 

3.2.3 Tilsyn og håndheving (forslag om ny § 4A-5 i energiloven)

Departementene foreslår å innføre hjemmel for Forbrukertilsynet og Markedsrådet til å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av de foreslåtte bestemmelsene om opplysningsplikt, nedkjølingsperiode og oppsigelsesrett. 

Advokatforeningen har ingen innvendinger mot at Forbrukertilsynet og Markedsrådet gis kompetanse til å føre tilsyn med disse forbrukervernreglene. For brudd på energiloven for øvrig er det gitt en generell bestemmelse om muligheten for ileggelse av overtredelsesgebyr i energiloven § 10-7. 

I energiloven § 10-7 tredje ledd er det blant annet spesifisert at "[v]ed avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved individuell utmåling av gebyret, skal det særlig legges vekt på momentene i forvaltningsloven § 44 tredje ledd og om det foreligger gjentagelse. Det skal også tas hensyn til om det er truffet vedtak om inndragning av utbytte fra samme forhold". Den foreslåtte bestemmelsen i forslaget til ny § 4A-5 inneholder derimot ingen tilsvarende regulering. Etter Advokatforeningens syn er det naturlig at også eventuell ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på energiloven kapittel 4A reguleres på samme måte med nærmere føringer for vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og hvordan utmålingen eventuelt skal foretas. 

3.3 Merknader til forslag om endring i forskrift om kraftomsetning og nettjenester

Departementene foreslår å innføre et nytt femte ledd i § 22 i forskrift om kraftomsetning og nettjenester hvor det stilles krav om at kraftleverandøren skal autentisere sluttbrukeren gjennom en sikker påloggingsløsning ved leverandørskifte og anleggsovertakelse. Advokatforeningen har ingen innvendinger til forslaget. Departementene har stilt spørsmål ved om tilsvarende autentiseringskrav bør stilles også ved bytte av strømavtale innad hos samme kraftleverandør. Advokatforeningen har forståelse for ønsket om å sikre at forbrukerne er informert om vesentlige endring av vilkår. Etter Advokatforeningens syn vil likevel et slikt krav være å gå for langt så lenge orientering om endring av vilkår ellers er gitt på en tydelig og klar måte. Det kan også være tvilsomt hvorvidt et slik krav vil være et hensiktsmessig og effektivt virkemiddel. Grensen mellom endring av vilkår innenfor rammen av samme avtale og bytte av avtaletype er eksempelvis ikke klar. Et autentiseringskrav ved bytte av avtaletype vil derfor bare gi et begrenset "vern" og "kostnaden" i form av tid- og ressursbruk vil derfor kunne stå i misforhold til det som potensielt kan oppnås.


                                                 Vennlig hilsen 

 

Jon Wessel-Aas                                                              Merete Smith
leder                                                                               generalsekretær