Forslag til endringer i lov om register over reelle rettighetshavere § 11

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2  Sakens bakgrunn

Det vises til høringsnotat om endringer i lov om register over reelle rettighetshavere, med høringsfrist den 19. januar 2024. Høringen gjelder forslag til endring av § 11 i lov om register over reelle rettighetshavere hva gjelder hvem som skal kunne få tilgang til informasjon i registeret.
 
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansering og valuta og Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget for bank, finansering og valuta består av Carine Lindman-Johannesen (leder), Jan Bjørnsen, Elisabeth Eriksson, Hilde Høksnes, Hillevi Torngren Myhre, Hanne Ringnes Sanne og Eirik Solem. Lovutvalget for IKT og personvern består av Malin Tønseth (leder), Christopher Sparre-Enger Clausen, Kari Gimmingsrud, Eirin Helen Hauvik, Gry Cathrine Steen Hvidsten og, Knut-Erik Jakhelln. 

3  Advokatforeningens kommentarer

Advokatforeningen støtter forslaget om å revurdere gjeldende regler om tilgang til informasjon i registeret for "enhver" sett i lys av den rettslige tvilen som har oppstått etter EU-domstolens avgjørelse av 22. november 2022 (forente saker C-37/20 og C-601/20), herunder at tilgang først og fremst gis til rapporteringspliktige og myndigheter, med hjemmel til å forskriftsfeste tilgang til øvrige. 

I tillegg vil Advokatforeningen påpeke at det absolutt burde utredes i et hurtigspor hvorvidt andre aktører, som eksempelvis presse, bør gis tilgang ettersom en del av formålet bak registeret er å skape transparens rundt eierskap og blant annet forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, hvor presse er en viktig aktør. Det vises i den forbindelse til at lovgiver i personopplysningsloven § 3 har innført et skille mellom på den ene side medier som er omfattet av medieansvarsloven og på den annen side andre aktører, når det av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten gjelder unntak fra personvernforordningen (GDPR) ved behandling av personopplysninger til journalistiske formål, jf. GDPR artikkel 85. Også ved spørsmål om tilgang til registeret over reelle rettighetshavere bør det kunne opereres med et slikt kriterium, ved å gi tilgang til medier som er omfattet av medieansvarsloven.

Advokatforeningen støtter at det gis en hjemmel til å gi forskrift om innsyn for øvrige og er enig i at dette vil effektivisere arbeidet. Imidlertid mener Advokatforeningen at forslaget til unntakshjemmel i § 11 (3) er for vid og upresis. Det er blant annet foreslått at den skal dekke «hvilke rapporteringspliktige» som skal gis innsyn i registeret. Etter Advokatforeningen bør dette ikke være gjenstand for forskriftsregulering, da alle rapporteringspliktige bør ha innsynsrett. Dette følger direkte av direktivteksten i fjerde hvitvaskingsdirektiv Art. 30 nr. 5 bokstav b, samt fortalens avsnitt 14, som begge viser til «obliged entities» uten unntak. Direktivet er et minimumsdirektiv og alle rapporteringspliktige skal da ha innsynsrett. Det fremstår heller ikke som at det er behov for å begrense denne. Det bør da ikke være mulig for departementet til å gjøre unntak i forskrift for dette.

I tillegg vil ordlyden «Det kan i forskrift gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen» gi departementet nærmest blancofullmakt til å endre lovteksten. Dette er lovmessig uheldig, og Advokatforeningen ser heller ikke behov for dette. Forskriftshjemmelen i tredje ledd er tilstrekkelig vid til å fastsette nærmere regler og det er da ikke nødvendig med en generell unntaksfullmakt. Det bør heller presiseres i første ledd bokstav b at hvilke offentlige myndigheter som skal ha innsynsrett skal fastsettes i forskrift. 

På denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen følgende endringer i forslagets § 11:

(1) Registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere skal være tilgjengelige for:
a. rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven
b. offentlige myndigheter nærmere fastsatt i forskrift.
(2) Departementet kan gi forskrift om at andre fysiske eller juridiske personer skal eller kan gis tilgang til registrerte opplysninger. 
(3) Departementet kan gi forskrift om tilgang etter første og andre ledd, blant annet om hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige, hvilke rapporteringspliktige, offentlige myndigheter og andre som skal gis tilgang til registeret, samt i hvilket omfang og på hvilken måte. Det kan i forskrift gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.

Avslutningsvis ønsker Advokatforeningen å påpeke at når det gjelder foreslått hjemmel til å gi forskrift om innsyn for øvrige, så må utredning av behovet for tilgang, og eventuelle kriterier for slik tilgang, skje i tråd med og innenfor grunnleggende personvernprinsipper.

                                                Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                 Merete Smith
leder                                                                                  generalsekretær