Tall og fakta om rettshjelpssatsen
Kort om rettshjelpssatsen
For å opprettholde likhet for loven, har alle krav på en advokat som kan tale sin sak i gitte situasjoner. Offer og tiltalte i straffesaker, foreldre som står i fare for å miste omsorgen for barna sine til barnevernet, asylsøkere med fare for å bli utvist, personer som står ovenfor tvangsbruk fra helsevesenet, samt folk som faller under inntektsgrensene for fri rettshjelp – dette er noen av de som kan ha krav på en advokat betalt av det offentlige. I slike tilfeller får personene dekt sin advokatregning av det offentlige, men med strenge begrensinger på tidsbruk, og med rettshjelpssatsen som timespris. Størrelsen på rettshjelpssatsen bestemmes av regjeringen.
Nedgang over to tiår
De siste 20 årene har rettshjelpssatsen opplevd en realnedgang. Over samme periode har en gjennomsnittlig norsk årslønn opplevd en realoppgang på 30 prosent.
Bare de siste 10 årene har rettshjelpssatsen opplevd en realnedgang på 9 prosent. Over samme periode har prisene til advokater som jobber for egenbetalende privatpersoner hatt en realøkning på 17 prosent. Det blir altså stadig mindre attraktivt for advokater å velge å ta saker for folk med krav på advokat betalt av det offentlige.
Lavere enn sammenlignbare satser
Rettshjelpssatsen i Norge er langt lavere enn i Sverige og Danmark. Den er også langt lavere enn det staten betaler sin egen advokat, Regjeringsadvokaten.
Regjeringsadvokaten oppgir i 2024 at de har en timekostnad for egen drift på 1850 kroner. Dersom du er statens motpart, med lovfestet krav på advokatbistand, må din advokat ta til takke med rettshjelpssatsen, altså 1215 kroner.
I tillegg hender det at Regjeringsadvokaten benytter seg av innleide advokater til markedspris. Advokatforeningen har fått innsyn i pågående rammeavtaler hvor Regjeringsadvokaten har en avtalt timepris for kjøp av enkelte advokattimer til 5700 kroner timen. Altså fem ganger så mye som de er villige til å betale din advokat.
Hvem er advokatene som tar saker på rettshjelpssatsen?
Når man tenker på advokater er det fort gjort å tenke på forretningsadvokater med flotte kontorer sentralt i en storby. Gruppen advokater som tar saker på rettshjelpssatsen ser imidlertid ganske annerledes ut. De utgjør er en relativt liten gruppe av landets advokater. På grunn av den lave betalingen består den stort sett av idealister og unge advokater som ønsker å bygge erfaring. Dette er dyktige advokater, men våre undersøkelser viser at stadig flere søker seg bort fra slike oppdrag, og at rekruteringen svikter.
Ikke bare er betalingen i slike saker lavere, men sakene er ofte svært krevende på et personlig plan. I tillegg ser vi at advokater som tar slike saker må jobbe langt flere timer enn andre advokater for å opprettholde sin inntjening. I figuren under ser vi hvordan advokater med en stor andel saker på rettshjelpssatsen i snitt jobber langt mer enn det til og med forretningsadvokater gjør.
Blant advokater som tar oppdrag på rettshjelpssatsen oppgir over halvparten at de ønsker å ta færre slike saker, hvorav så og si alle oppgir den lave betalingen som grunnen. Kun 9 prosent oppgir at de ønsker å ta flere slike saker.
Rettshjelpssatsen er ikke advokatens lønn
Rettshjelpssatsen skal dekke alle utgiftene til et advokatfirma, inkludert kontorleie, skatter og avgifter, pensjon og forsikringer, IT-kostnader, tid brukt på administrasjon, samt tilgang på lovverk og andre ressurser. Ser man på hva ansatte advokater som jobber på rettshjelpssatsen tjener, ligger de naturlig nok langt under rettshjelpssatsen i timelønn. Ansatte advokater som i hovedsak jobber på rettshjelpssatsen tjener 28 prosent mindre enn advokater som ikke tar slike saker, og 14 prosent mindre enn en gjennomsnittlig jurist.
Ansatte advokater med over halvparten av sine oppdrag på rettshjelpssatsen, har altså en årslønn på 838 tusen kroner. Det er imidlertid viktig å huske at denne lønnen er ikke kun stammer fra arbeid på satsen. De fleste har andre, bedre betalte oppdrag i tillegg til oppdragene på rettshjelpssatsen. Dessuten oppgir gruppen i snitt å jobbe 47,4 timer i uken. Dersom de skulle jobbet en normal arbeidsuke på 37,5 timer, ville lønnen vært 21 prosent lavere, tilsvarende en årslønn på 662 tusen kroner. Dette er omtrent på nivå med gjennomsnittslønnen i Norge, men langt under snittet for andre grupper med tilsvarende utdanning.
Når det gjelder de som ikke er ansatte, men selvstendig næringsdrivende, er situasjonen litt annerledes. Disse har ikke en inntekt som inngår i lønnsstatistikken, men tar hovedsaklig ut overskudd. De mest profilerte advokatene i denne gruppen kan ha en mengde ansatte i sitt firma, og har gjerne godt betalte privatoppdrag i sin portefølje, noe som gjør at de kan ta ut overskudd som er tildels vesentlig høyere enn det denne statistikken viser. Dette gjelder imidlertid kun en håndfull advokatfirma. Hovedvekten av oppdragene på rettshjelpssats tas av enten av advokater i mindre firma, eller av advokater som driver mer eller mindre alene.
Figuren under viser utviklingen i omsetningen til alle advokatfirma som hadde oppdrag på rettshjelpssatsen i 2021, og som også eksisterte i 2014 (det første året vi har statistikk fra). Jo flere av et firmas saker som går på rettshjelpssatsen, jo mer har omsetningen falt gjennom perioden. Firma med så og si ingen omsetning på rettshjelpssatsen har på sin side opplevd en kraftig vekst.
Ikke bare har inntektene til advokatfirma som tar slike oppdrag gått ned, utgiftene har også økt. Både husleie, IKT-kostnader og prisen på nødvendige tilganger og juridiske verktøy har økt mer enn inflasjonen de siste 20 årene – samtidig som rettshjelpssatsen har sett en realnedgang. Over den samme perioden har lønnen til advokater som velger å jobbe andre steder økt betydelig. Det å holde på, og rekrutere ny, kvalifisert arbeidskraft blir derfor stadig mer krevende. Som vist over ønsker over halvparten av advokatene som tar saker på rettshjelpssatsen å ta færre slike saker, og advokater som spesialiserer seg på rettshjelpssaker har nå i snitt fem års mindre erfaring enn øvrige advokater i landet.
Omtrent en tredjedel av timene på rettshjelpssatsen er levert av advokater som driver advokatvirksomhet alene. Advokatforeningens beregninger viser at slike advokater i 2022 hadde sittet igjen med 670 000 kroner i inntekt før skatt, dersom de hadde jobbet normal arbeidstid og utelukkende tatt oppdrag på rettshjelpssatsen.
Advokater som driver alene hadde i snitt 556 000 kroner i rene driftsutgifter i 2022.1 Over en halv million kroner i året i driftsutgifter kan høres mye ut, men det er etter hvert svært mange krav til driften av advokatvirksomhet. Man er helt avhengig av digitale abonnementstjenester for å ha tilgang på statens lovverk, rettsavgjørelser og lovkommentarer. Man er påkrevd profesjonsansvarsforsikring og bidrag til Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden. Man kan ikke klare seg uten leie og drift av IT-utstyr, nødvendige lisenser, bredbånd og telefon. Man må betale kursavgift for obligatorisk etterutdanning, kjøpe inn arkivtjenester, regnskapstjenester og verktøy for sjekk av kunder for å overholde hvitvaskingsreglene. I tillegg kommer kontorleie. Når advokater som driver alene og jobber på rettshjelpssatsen har såpass høye driftsutgifter handler ikke det om sløseri, men at man skal ha det absolutt nødvendigste for å kunne drive en forsvarlig advokatvirksomhet.
Advokater som jobber utelukkende på rettshjelpssatsen, ville med en normal arbeidstid (1695 timer i året) og en gjennomsnittlig faktureringsgrad (73 prosent), hatt en årlig omsetning på 1,39 millioner i 2022. Da gjenstår det, med gjennomsnittlige driftskostnader, 831 000 kroner til lønnsutgifter. Men dette tilsvarer fortsatt ikke advokatens inntekt. Av denne summen må det betales arbeidsgiveravgift på eventuell lønn, pensjonssparing, samt sykeavbruddsforsikring og andre forsikringer og mer personlige ytelser. Dersom man ikke tar ut lønn er det mindre direkte avgifter (arbeidsgiveravgiften frafaller), men da er man avhengig av å kjøpe flere forsikringsordninger og høyere pensjonssparing, fordi man ikke opparbeider seg samme rettigheter i folketrygden. Om man antar omtrent samme utgifter som for en vanlig arbeidstaker, vil man ifølge altinns lønnskalkulator2 sitte igjen med 670 000 kroner i skattbar inntekt i 2022.
Når enkelte sitter igjen med mer, handler det om at de tar andre oppdrag i tillegg til oppdragene på rettshjelpssatsen, samt at de arbeider langt mer 37,5 timer i uken.
Andre begrensninger i advokatenes betaling
Staten bestemmer ikke bare hvor mye advokatene som jobber for personer med krav på rettshjelp skal få betalt for hver time de jobber, de bestemmer også hvor mange timer de kan jobbe. Eksempelvis får en utlending som står ovenfor en utvisning fra landet 3 timer advokatbistand, en person som står ovenfor varetektsfengsling får 5 timer advokatbistand.
I 2017 ble det i tillegg kuttet i hvor mye advokatene får betalt for å reise til klient. Formålet med kuttet var å få ned antallet "unødvendige reiser". Justis- og beredskapsdepartementet bestilte en evaluering av reformen fra Vista Analyse. Evaluering viste hvordan kuttet ikke fikk det ønskede resultatet, men gikk hardt ut over inntektene til advokater i distriktene. Advokater tilknyttet Indre Finnmark Tingrett fikk sin gjennomsnittlige godtgjørelse i saker på rettshjelpssatsen redusert med hele 20 prosent, snittet nasjonalt var en reduksjon på 7 prosent. Kuttet fra 2017 ble delvist reversert i 2022, når reisegodtgjørelsen gikk fra 50 til 70 prosent av rettshjelpssatsen. Figuren under viser hvordan rettshjelpsadvokaters timegodtgjørelse har utviklet seg når man inkluderer reisegodtgjørelse. Den er basert på nedgangen i gjennomsnittlig betaling slik den er beskrevet i Vista Analyses evalueringsrapport.
Salærrådets anbefalinger
For å avslutte Advokatforeningens aksjon mot Høyesterett høsten 2022 inngikk regjeringen og Advokatforeningen en avtale. Avtalen innebar at regjeringen forpliktet seg til å arbeide for en økning av rettshjelpssatsen. Som et ledd i avtalen ble det også opprettet et uavhengig Salærråd, som på faglig grunnlag skulle komme med anbefalinger for satsens størrelse.
Salærrådets anbefaling er at satsen bør ligge 20 prosent over dagens nivå. Siden Salærrådet ble opprettet har regjeringen redusert satsen med ytterligere to prosent justert for inflasjon.
På vår side om Salærrådet kan du lese mer om avtalen med departementet.
[1] Advokatforeningens bransjestatistikk for regnskapsåret 2022 (siste tilgjengelige år i Brønnøysundregistrene). Snitt for alle advokatforetak med én advokat registrert hos tilsynsrådet og minst 400 000 kroner i omsetning.
[2] Antatt 7 prosents pensjonssparing. Kalkulatoren er tilgjengelig her: https://info.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/ansettelse/hva-koster-en-arbeidstaker/