Advokat i Norge

Livet som advokat er variert og innholdsrikt. Det finnes flere ulike advokatroller, og arbeidsoppgavene og arbeidsdagen kan være svært ulik fra rolle til rolle. Mange advokater jobber innenfor flere roller, mens andre spesialiserer seg innenfor ett felt. Det advokater gjerne har felles, er at de trives veldig godt i jobben sin. De føler at de gjør en meningsfull og viktig jobb, at de har varierte arbeidsoppgaver og at de har stor innflytelse over sin egen arbeidsdag.

Slik blir du advokat


Grunnskole og videregående skole
Skaff deg gode studievaner og få gode karakterer på grunnskole og videregående skole. Du må gjennomføre en lang og krevende utdannelse for å bli advokat. Jo bedre studievaner du lærer deg, og jo bedre karakterer du får på grunnskole og videregående skole, desto større sannsynlighet er det for å lykkes. 
For å bli en god advokat kan du ha nytte av mange ulike erfaringer – som å diskutere, vurdere ulike argumenter mot hverandre, utføre tillitsverv, gjennomføre organisatorisk arbeid, lese et regnskap, omgås ulike mennesketyper etc. Mange advokater er glade for alle de forskjellige erfaringer de har skaffet seg gjennom interesser og hobbyer i skole- og studieårene, som å engasjere seg i skolepolitikk, ta på seg tillitsverv etc. 

Universitetet
For å bli advokat kreves det at du har en mastergrad i rettsvitenskap. Dette er en utdannelse som vanligvis tar fem år, og som tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Inntakskravene kan være ulike ved de forskjellige universitetene.

Karakteren på din mastergrad kan bety mye for din videre karriere, også når det gjelder for å få jobb i advokatfirmaer. Det vil derfor være lurt å prioritere studiene høyt; gå på forelesningene, ta gode notater, lese pensum skikkelig og levere gjennomarbeidete oppgaver underveis. 

For å lykkes på studiet anbefaler vi å finne en god kollokviegruppe med ambisiøse medstudenter, og forsøke å opparbeide et sosialt fellesskap som du kan ha glede av under og etter studiet. Å knytte gode kontakter til professorer og veileder, mentorer og andre som kan gi gode råd og veiledning under studiet, er også sterkt å anbefale. 

Et godt råd er det også å forsøke å jobbe minst mulig ved siden av. Studiet vil i de fleste tilfeller være krevende nok i seg selv, så det vil være mer lønnsomt for deg å prioritere dette. Mange har erfart at det hjelper å sette opp et budsjett for bruk av studielån og stipend. Det er viktig å sette seg godt inn i reglene for lån og stipend hos Lånekassen. 

Mange har opplevd at det både ga glede og nytte å engasjere seg i et studentdrevet rettshjelpstiltak i løpet av studietiden, som Juss-Buss, Jurk, Jusshjelpa i Nord-Norge etc. Her kan du få faglige erfaringer, et sosialt fellesskap og et godt nettverk. Alt dette kan bety mye både under og etter studiet. 

Advokatbevilling
For å få tittelen advokat, må du ha advokatbevilling. Dette krever at du har gjennomført to års godkjent juridisk praksis. For de fleste innebærer det at man jobber som advokatfullmektig, men man kan innfri kravet også ved å jobbe som dommer eller dommerfullmektig, har en stilling ved påtalemyndigheten eller jobber som universitetslærer i rettsvitenskap. 

En advokatfullmektig utfører mange av de samme arbeidsoppgavene som advokater gjør, men da under veiledning av en godkjent advokat som tar rollen som din prinsipal. Det advokatfirmaet og den prinsipalen du arbeider for som advokatfullmektig, vil legge viktige premisser for din videre karriere. I god tid før du kommer så langt, bør du altså ha tenkt ordentlig igjennom hva du ønsker å jobbe med som advokat. Jobber du som advokatfullmektig for en forsvarsadvokat, kan det bli vanskelig å få jobb som forretningsadvokat. Og vice versa.

I løpet av tiden som fullmektig kreves det i at man har fått relevant praksis, for eksempel igjennom å ha ført minst tre rettssaker for domstolene.
Avslutningsvis må du gjennomføre og bestå et advokatkurs og ha hederlig vandel. Selv om du har begått straffbare handlinger, innebærer ikke det automatisk at vandelskravet ikke er oppfylt. Det skal nemlig foretas en konkret vurdering.
 

Livet som advokat


Det finnes ca. 8.000 praktiserende advokater i Norge. 
Det finnes flere ulike advokatroller. Den arbeidserfaringen du skaffer deg som advokatfullmektig vil ofte legge viktige føringer for din videre karriere, da det kan være vanskelig å jobbe som advokat innenfor et område du ikke har erfaring fra som advokatfullmektig. 

Mange advokater jobber med ulike roller; det er for eksempel ikke uvanlig å jobbe både noe som forsvarsadvokat, noe som forretningsadvokat. En såkalt allmennadvokat utfører også ofte svært forskjellige oppgaver for ulike typer klienter. 

Mange advokater jobber i offentlig forvaltning, i organisasjonslivet eller jobber som bedriftsadvokat i store firmaer som DNB og Telenor. De fleste advokater jobber imidlertid i et advokatfirma, og også her er ulikhetene store. Noen advokatfirmaer har flere hundre advokater, som da gjerne er spesialisert innenfor ulike juridiske områder. Mange advokater jobber i mellomstore og små advokatfirmaer, og noen jobber i kontorfellesskap eller alene. 
Advokatforeningens undersøkelser viser at norske advokater trives godt i sitt arbeid, de føler at de gjør en meningsfull og viktig jobb, og at de har varierte arbeidsoppgaver og at de har stor innflytelse over sin egen arbeidsdag.
Over 90 % av alle norske advokater er medlem i Advokatforeningen. Her finner de en arena for sosialt fellesskap og faglig engasjement, og de forplikter seg til å etterleve foreningens regler for etterutdanning og advokatetikk. 

Advokater i og utenfor rettssalen
Det er først og fremst forsvarsadvokatene og bistandsadvokatene som jobber i retten, hvor de ivaretar rettighetene til sine klienter i møte med aktorat, dommere, juryer etc. De andre advokatrollene utfører i hovedsak sine arbeidsoppgaver utenfor retten - i møter, ved å skrive utredninger og betenkninger, utføre rådgivning med mer. 

Ulike advokatroller

Bedriftsadvokat
Mange store selskaper har egne juridiske avdelinger, med ansatte bedriftsadvokater. Disse advokatene jobber med juridiske spørsmål i bedriften, og advokaten er dermed ansatt hos «sin klient». Vanlige arbeidsoppgaver er rådgiving, kontraktsutforming, forhandlinger og rettssaker.  I en slik stilling møter man spørsmål innen diverse områder og jobber med forskjellige yrkesgrupper. 

Organisasjonsadvokat
Noen organisasjoner har egne ansatte advokater, som utfører oppdrag for organisasjonens medlemmer. Hvilke typer oppdrag du får vil være avhengig av hvilken organisasjon vi prater om. Noen organisasjoner tilbyr for eksempel hjelp innenfor et avgrenset felt, mens andre tilbyr sine medlemmer rettshjelp innenfor de mange ulike rettsområder.

Forretningsadvokat
Selskaper er omgitt at et omfattende lovverk, både i Norge, i EU og i resten av verden, for hvordan man skal organisere sitt eierskap, utføre sitt arbeid, hva man skal betale i skatt og så videre. I tillegg er det viktig å utforme gode kontrakter når to eller flere selskaper samarbeider eller handler med hverandre, når et selskap kjøper et annet, når et selskap vil beskytte et produkt med patent etc. Forretningsadvokater har selskaper som klienter, som de hjelper med slike spørsmål med mere. 

Forsvarsadvokat og bistandsadvokat
En forsvarer rådgir og representerer tiltalte i straffesaker. Den tiltalte har rett på bistand fra forsvarsadvokat fra men er siktet, under en eventuell rettssak, og videre til domfellelse og. Sentrale oppgaver er å passe på klientens rettigheter og interesser, holde seg og klienten orientert om etterforskingen, fremføre klientens syn i retten etc.
I noen saker har også den som er offer for en straffbar handling, krav på bistand fra advokat – nærmere bestemt en bistandsadvokat. Naturlige oppgaver for en bistandsadvokat kan være å bistå ved anmeldelse av forholdet, sørge for at fornærmede får god informasjon underveis og ivareta fornærmedes interesser under en rettssak etc.

Forsvarsadvokater og bistandsadvokater oppnevnes og lønnes som hovedregel av det offentlige. Mange advokater jobber som både forsvarsadvokater i noen saker, og som bistandsadvokater i andre. 

Allmennadvokat
Mange advokater har en bred allmenn kompetanse, og kalles gjerne allmennadvokater. Allmennadvokater bistår ofte både privatpersoner og selskaper innenfor et bredt spekter av juridiske områder, og særlig utenfor de store byene har mange allmennadvokater en sentral rolle i forretnings- og samfunnsliv. 

Arbeidsmarkedet for advokater

Det jobber i dag ca. 8.000 advokater i Norge. Fremtidig arbeidsmarked for høykompetansegrupper som jurister og advokater, antas å være godt. 
Under kan du få et innblikk i advokatprofesjonen de siste årene. Tallene er hentet fra Advokatforeningens bransjeundersøkelse for 2011.