3)

Advokaten har plikt til å holde de frister som gis av retten, og til å holde det tempo i saksforberedelsen som følger av det som anses som god prosesskikk. Dette innebærer at det er uttillatelig å trenere en sak ved stadige fristoversittelser, manglende vilje til å beramme rettsmøter mv., enten dette er ledd i en strategi av hensyn til klienten eller det er på grunn av egen arbeidsbyrde.

Utsettelsesbegjæringer som skjer til berettiget ivaretakelse av klientens interesse, f.eks. utsettelse for å fremskaffe nødvendige opplysninger, vil vanskelig kunne sies å være i strid med god prosesskikk. Derimot vil det ikke være i samsvar med god advokatskikk å fremsette begjæring om utsettelse når det ikke foreligger noen foranledning til dette knyttet til sakens forberedelse eller advokatens egen arbeidssituasjon, jfr. Wilhelmsen og Woxholth s. 68 og Halvorsen s. 211. Men også når det gjelder utsettelsesbegjæringer som er begrunnet i advokatens egen arbeidssituasjon, går det en grense for hva som kan aksepteres. Illustrerende er avgjørelsen i U bind II (Oslo krets 1976) s. 115, hvor kretsstyret uttalte følgende:

«Det er alltid problemfylt for en sterkt opptatt advokat å få sitt eget berammelsesprogram innpasset i så vel sine kollegers som i domstolenes. Utsettelser og omberammelser må man derfor i en viss utstrekning regne med mulighet for. Men utsettelser og omberammelser må være unntak fra den hovedregel at berammede saker skal avvikles etter programmet. Ved avveiing av de interesser som er involvert ved spørsmålet om utsettelse av berammede hoved- og/eller ankeforhandlinger, må en advokat ta i betraktning den uleilighet som påføres sakens parter, domstolene og kolleger. Alle er avhengig av et lojalt samarbeide om vår prosessordning skal fungere tilfredsstillende.»