3)

Regelen inneholder et klart forbud mot å opplyse retten om forlikstilbud som er kommet fra motparten, eller i det hele tatt å nevne at motparten har vært villig til å forlike saken, uten at motparten har gitt samtykke til dette.
Etikkutvalget har i en uttalelse av 22.oktober 1999 lagt til grunn at forlikstilbud fremsatt av forsikringsselskap i erstatningsoppgjør etter personskade klart faller inn under pkt. 4.5.

Formålet med bestemmelsen er å unngå at det legges føringer på rettens avgjørelse ved at retten får kjennskap til at motparten har vært villig til å forlike saken. Bestemmelsen medfører også at partene ved sine advokater kan innlede forliksforhandlinger uten å risikere at retten får kjennskap til at en part er villig til å forlike saken. Dette vil som regel være avgjørende for at en part overhodet vil forsøke å ta opp forliksforhandlinger med motparten.

Regelen i pkt. 4.5 inneholder et absolutt forbud. Hvorvidt motparten har tatt forbehold om at tilbudet ikke kan påberopes eller fremlegges for retten eller ikke, er uten betydning. Det har heller ingen betydning at hensikten med å omtale motpartens forlikstilbud ikke er å påberope seg dette overfor retten, jfr. avgjørelsene i U bind IV (Disiplinærnemnden 1985) s. 70 og U bind VI (Oslo krets 1991) s. 170.

Forbudet i pkt. 4.5 første ledd praktiseres strengt av disiplinærorganene. Bare det å antyde at motparten har tilkjennegitt forliksvilje, uten nærmere å forklare hva denne går ut på, anses som en overtredelse av bestemmelsen i pkt. 4.5, ADA-1998-D25 (Disiplinærnemnden). Det er derimot ikke i strid med god advokatskikk å opplyse at motparten avviste forslag om forlik under forutsetning av at man begrenser seg til dette og ikke nevner eventuelle forliksutspill fra motpartens side. Se til illustrasjon avgjørelsen i ADA-1998-D33 (Disiplinærnemnden) og ADA-2003-D64 (Disiplinærnemnden).

Under en hovedforhandling skjer det ikke sjelden at retten tar initiativ til forliksforhandlinger og i den forbindelse spør partene om hvilke anstrengelser som er blitt gjort for å få forlikt saken. Også i slike situasjoner gjelder forbudet i pkt. 4.5, og prosessfullmektigene må i en slik situasjon være påpasselige slik at de ikke uttaler noe om den annen parts forhandlingsvilje. Det forhold at en part under saksforberedelsen eller hovedforhandlingen opplyser at forliksforhandlinger har funnet sted, gir ikke den annen part rett til å redegjøre for innholdet i disse forhandlingene, jfr. U bind VII (Disiplinærnemnda 1996) s. 591.

Rettsmekling er en egen form for forliksforhandling, som finner sted ved domstolene etter at saken er brakt inn for retten. Tvisteloven av 17.juni 2005 nr. 90 har i § 5-4 en bestemmelse om at partene skal undersøke mulighetene for å løse tvisten før sak reises. Etter at sak er reist, kan partene avtale utenrettslig mekling etter bestemmelsene i tvisteloven kapittel 7 eller partene kan bli enige om rettsmekling i henhold til bestemmelsene i kapittel 8. Rettsmekling kan også besluttes mot partenes vilje. Retten er pålagt å vurdere mulighetene for en minnelig løsning på ethvert trinn i saken, og spørsmålet blir tatt opp i det planleggingsmøtet som finner sted under saksforberedelsen. Denne aktive styringen som retten er pålagt, og som utøves, innebærer nødvendigvis at partene må gi saksforberedende dommer opplysninger om hva som er gjort for å løse saken i minnelighet. Dersom saken ikke blir løst i minnelighet er det saksforberedende dommer som skal skrive dom. Derfor bør advokatene vise varsomhet med å gå for mye i detalj når spørsmålet om forlik og rettsmekling blir gjort til tema. Blir det gjennomført rettsmekling, har rettsmekleren, partene og prosessfullmektigene taushetsplikt om det som fremkommer under meklingen med hjemmel i tvistelovens § 8-6.

Mekling ved advokat er en utenrettslig meklingsordning som normalt skjer før et tvistespørsmål bringes inn for domstolene eller voldgift. Ordningen administreres av Advokatforeningen. I reglene som gjelder for mekling ved advokat, er det i pkt. 6 om diskresjon fastsatt at partene plikter å holde meklingen konfidensiell og at det ikke utenfor meklingen kan henvises til noe forslag som motparten har fremsatt med henblikk på å finne en løsning, til den annen parts innrømmelser eller til meklerens eventuelle stillingtaken i tvisten. For øvrig er det i reglenes pkt. 2 fastsatt at Regler for god advokatskikk skal følges så langt de passer.