4)

Bestemmelsen kom inn i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 2001. CCBE Code of Conduct har en tilsvarende bestemmelse i pkt. 4.4.

At en advokat mot bedre vitende ikke skal gi retten opplysninger som er uriktige eller villedende, synes selvsagt. Villedende opplysninger kan også bestå i at de opplysninger man gir er riktige, men ufullstendige slik at det inntrykk som skapes, blir misvisende. Det følger av pkt. 4.2 annet ledd at advokaten må gi så vidt fullstendige opplysninger at de opplysninger som gis, ikke blir villedende. I hvilken grad advokaten ellers kan holde tilbake opplysninger, er et omdiskutert og vanskelig spørsmål, hvor svaret vil avhenge av flere faktorer, bl.a. hvilken betydning opplysningene har i saken. I straffesaker, hvor det ikke gjelder noen edisjonsplikt, blir vurderingen en helt annen enn i sivile saker. Dessuten kan forholdet til advokatens taushetsplikt komme inn i bildet hvis klienten motsetter seg at opplysninger gis til retten. Se nærmere om disse spørsmål under kommentaren til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 note 2.

Avgjørelsen i DNM-094-2012 er et eksempel på at en advokat fikk kritikk ved ikke å ha fremlagt et bevis som kunne ha betydning for sakens utfall.

Pkt. 4.2 annet ledd gjelder også opplysninger av rettslig art. Det kan være i strid med god advokatskikk å gi en beskrivelse av rettstilstanden som advokaten vet er uriktig eller villedende. Det betyr imidlertid ikke at advokaten må nevne alle juridiske synspunkter eller vise til enhver dom som går mot den rettsoppfatning som klientens sak er basert på. Advokaten er ikke dommer. Han skal tale klientens sak og må kunne anføre argumenter som rettslig sett kan være omstridte eller tvilsomme. Se nærmere om disse problemstillingene Wilhelmsen og Woxholth s. 70-71.

Retningslinjer for forsvarere er det i pkt. 4.3 fastsatt at forsvarerens redegjørelse for rettsspørsmål skal være redelig.