U bind V (Bergen krets mfl. 1988) s. 38

Det var ikke i strid med god advokatskikk forut for rettssak om samværsrett å fremlegge utskrift av lydbåndopptak av barna som bevis. Disiplinærutvalget presiserte at man ikke vurderte spørsmålet i forbindelse med tvistemålslovens regler, men utelukkende da det gjaldt Regler for god advokatskikk. Selv om det var store betenkeligheter med hensyn til bevisverdien av båndopptak av barns uttalelser, kunne utvalget ikke se bort fra at opptaket kunne ha en viss bevisverdi, og det ble lagt vekt på at advokatens klient vurderte bevisverdien som betydelig og sterkt ønsket lydbåndet fremlagt. Det ble også lagt vekt på at fremleggelsen hadde skjedd åpent og at advokaten nøye hadde begrunnet hvorfor opptaket etter hans mening hadde verdi som bevis. Selv om argumentasjonen kunne bestrides, hadde fremleggelsen et klart saklig grunnlag. (Også referert under Regler for god advokatskikk pkt. 4.6.)