3)

Grunnen til regelen er først og fremst at man har ansett kombinasjonen prosessfullmektig/ vitne som uheldig fordi den kan berøre advokatens uavhengige stilling, jfr. pkt. 2.1.1 note 2), 3), 4) og 6) ovenfor. Det kan dessuten, som påpekt av Halvorsen (s. 104), i praksis være vanskelig å skille mellom hva advokaten uttaler som prosessfullmektig og som vitne.

Ved vurderingen av om man skal påta seg prosessoppdraget, må det erindres at advokaten vil ha vitneplikt når det gjelder alle opplysninger som faller utenfor det som omfattes av taushetsplikten etter tvisteloven § 22-5. Vitneplikten kan også gjelde opplysninger som ellers skal behandles fortrolig etter Regler for god advokatskikk pkt. 2.3.2 annet ledd. Svalheim (s. 93) nevner som eksempel en advokat som er gårdsbestyrer for en klient og hvor det oppstår tvist mellom klienten og en leietaker. I et slikt tilfelle vil de opplysninger som advokaten har mottatt som gårdsbestyrer, ikke være omfattet av advokatens taushetsplikt etter tvisteloven § 22-5 da det her ikke dreier seg om opplysninger som er betrodd advokaten i «stillingen» som advokat, jfr. pkt. 2.3.2 note 2).