4)

Bestemmelsen i annet ledd er i samsvar med kravet i første ledd om at reklamen skal være korrekt og ikke villedende. Bestemmelsen imøtekommer advokatens behov for å gjøre kjent sin kompetanse på bestemte områder og imøtekommer også publikums behov for denne type informasjon.

Det er ingen begrensninger med hensyn til hvilke formuleringer som benyttes, såfremt det er faktisk dekning for ordbruken, jfr. avgjørelsen ADA-1997-D3 (Disiplinærnemnden) vedrørende formuleringen «spisskompetanse». Å reklamere med at man har bedre kompetanse eller kan utføre oppdrag bedre enn andre, bør man imidlertid avstå fra da slike formuleringer som regel vil bli ansett som stridende mot pkt. 2.4.1 første ledd.

Som følge av at Advokatforeningen ikke har etablert noen spesialistordning og det tidligere forbud mot å benevne seg som spesialist er fjernet, er det ingen bestemmelse som direkte regulerer advokatens rett til å benytte betegnelsen spesialist i markedsføringen. Ringdal (s. 19) fastslår på denne bakgrunn «at en advokat som virkelig er spesialist på et rettsfelt, trygt kan tilkjennegi det i sin reklame.» Dette kan nok ikke gjelde reservasjonsløst. Betegnelsen spesialist kan ikke benyttes på en måte som gir inntrykk av at advokaten er «autorisert spesialist» i henhold til en etablert spesialistordning (f.eks. slik legene benytter spesialistbetegnelsen). Dette vil være villedende og i strid med første ledd i pkt. 2.4.1.

Advokatkonkurranseutvalget viser i sin utredning til at det i dag ikke foreligger formelle restriksjoner eller reguleringer av advokaters markedsføringsvirksomhet utover det som gjelder for andre næringer, og utvalget ser derfor ikke at det av hensyn til konkurransen er behov for endringer i reglene om advokaters adgang til å drive markedsføring, jfr. NOU 2002:18, s. 202-03.