1)

Bestemmelsene om taushetsplikt og plikt til fortrolighet (diskresjonsplikt) ble flyttet til pkt. 2.3 i Regler for god advokatskikk ved revisjonen i 1991. Ved revisjonen i 2001 ble bestemmelsene vesentlig omarbeidet. Et nytt pkt. 2.3.1 ble føyd til, og ordet «diskresjon» ble erstattet med «fortrolighet». RGA pkt. 2.3.1 har nå en utforming som i hovedsak er i samsvar med den tilsvarende bestemmelse i pkt. 2.3 i CCBE Code of Conduct. 

En bred fremstilling av reglene om taushetsplikt for advokater er gitt av Knut Svalheim i «Advokaters taushetsplikt» (Universitetsforlaget 1996). Problemstillinger knyttet til taushetsplikten er også behandlet i Merete Smith og Øyvind Precht-Jensen (red.): «Advokaters taushetsplikt under press?» (Universitetsforlaget 2010). Av eldre litteratur kan det særlig vises til Georg Lous: «Sakføreres taushetsplikt» (Oslo 1960). Det har de siste årene vært avsagt flere sentrale rettsavgjørelser knyttet til taushetsplikten. Litteraturen må derfor leses med dette for øyet. En mer oppdatert fremstilling er gitt av Jens Edvin A. Skoghøy i «Advokaters taushetsplikt og de korresponderende bevisforbud i tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119», Tidsskrift for Strafferett nr. 2/2013 s. 165.